Plasma-

ADAMTS13-aktivitet

Indikasjoner

Diagnostikk og oppfølging ved trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP).

Prøvetaking

Ved diagnostikk i forbindelse med akutt anfall bør prøver tas før første plasmainfusjon eller plasmaferese. Hos pasienter i remisjon bør prøver tas minst 1 uke etter avsluttede plasmainfusjoner eller plasmafereser.
Tapp 3 citratrør (blå kork) og sentrifuger disse umiddelbart etter prøvetaking i 10 minutter ved 2200 g. Avpipettér plasma og la 3 mm bli igjen over blodcellene for å unngå å få med trombocytter. Sentrifuger i 10 minutter ved 2200 g, avpipettér plasma og la 3 mm bli igjen. Frys avpipettert plasma umiddelbart ved -20 °C eller kaldere og send prøven frosset til laboratoriet.
Forventet svartid
Analysen utføres ved behov. Inntil 2 ukers svartid må påregnes. Ved behov for raskere svar må eventuelt laboratoriet kontaktes per telefon.

Referanseområde

> 77 %
Referansegrensen er laveste resultat i prøver analysert ved St. Olavs Hospital i prøver fra 40 blodgivere i alderen 21-71 år hvorav halvparten var kvinner.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Lave verdier: Hos pasienter med trombotisk mikroangiopati tyder verdier under 10 % (alvorlig mangel) på at pasienten har trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP), enten ervervet eller medfødt (1,2). Resultater over 30 % medfører lav sannsynlighet for TTP (2). Moderat lave verdier kan sees ved en del andre tilstander, som for eksempel sepsis med disseminert intravaskulær koagulasjon (3), levercirrhose og kronisk nyresvikt (4). Nyfødte og gravide i 2. og 3. trimester har normalt litt lavere verdier enn friske kontrollpersoner (4). Høye verdier: Ingen kjent klinisk betydning.

Analysemetode

Immunologisk metode: Enzym-linked immunosorbent assay (ELISA) der et peptid som ligner von Willebrand-faktor fikseres i brønnveggen i mikrotiterplater. Pasientens plasma tilsettes og ADAMTS13 i prøven spalter peptidet. Enzymmerket monoklonalt antistoff tilsettes og binder det spaltede produktet. Mengden bundet enzym måles ved å undersøke absorbansøkning ved 450 nm etter tilsetting av et fargereagens. Absorbansøkningen er proporsjonal med ADAMTS13-aktiviteten i prøven. Analysemetode: TECHNOZYM® ADAMTS13 Activity ELISA. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Masias C, Cataland SR. The role of ADAMTS13 testing in the diagnosis and management of thrombotic microangiopathies and thrombosis. Blood 2018;132:903-910. PMID: 30006329.
2. Joly B, Stepanian A, Hajage D, Thouzeau S, Capdenat S, Coppo P, Veyradier A. Evaluation of a chromogenic commercial assay using VWF-73 peptide for ADAMTS13 activity measurement. Thromb Res 2014;134:1074-80. PMID: 25262108.
3. Ono T, Mimuro J, Madoiwa S, Soejima K, Kashiwakura Y, Ishiwata A, Takano K, Ohmori T, Sakata Y. Severe secondary deficiency of von Willebrand factor-cleaving protease (ADAMTS13) in patients with sepsis-induced disseminated intravascular coagulation: its correlation with development of renal failure. Blood 2006;107:528-34. PMID: 16189276.
4. Mannucci PM, Canciani MT, Forza I, Lussana F, Lattuada A, Rossi E. Changes in health and disease of the metalloprotease that cleaves von Willebrand factor. Blood 2001;98:2730-5. PMID: 11675345.
Plasma-

Adrenokortikotropt hormon

ACTH

Indikasjoner

Skille mellom primær og sekundær binyrebarkdysfunksjon. Bør rekvireres sammen med s-kortisol.

Prøvetaking

1 mL EDTA-plasma. Plasma avpipetteres og fryses raskt. Må ikke tine underveis til laboratoriet. Prøven taes om morgenen ca. kl 08 eller om kvelden ca. kl. 20. Fysisk og psykisk stress under prøvetaking vil i seg selv gi høye verdier.
Forventet svartid
Analysen utføres 2 ganger per uke.

Referanseområde

Morgen
  1,1 - 10,2 pmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom, lav s-kortisol), ACTH-produserende svulster i hypofysen (Cushings sykdom, høy s-kortisol, manglende døgnvariasjon for p-ACTH og s-kortisol), ektopisk ACTH-produksjon (enkelte kreftformer, høy s-kortisol), stress. Lave verdier: Sekundær binyrebarksvikt pga. hypofysesvikt (lav s-kortisol), Cushings syndrom pga. adenom eller karsinom i binyrene (høy s-kortisol).

Analysemetode

Immunologisk metode: ACTH fra prøven bindes til immobliserbare kuler dekket med monoklonalt anti-ACTH-antistoff. Det tilsettes enzymmerket polyklonalt anti-ACTH-antistoff, slik at man får et kompleks av kuler, ACTH og enzym. Etter inkubering vaskes ubundne komponenter bort. I det siste analysetrinnet reagerer enzymdelen av komplekset med et substrat og danner et stoff som gir kjemiluminescens. Lysintensiteten er proporsjonal med konsentrasjonen av ACTH i prøven. Analyseinstrument: Siemens DPC Immulite 2000. Analysemetoden er akkreditert.
Plasma-

Aktivert partiell tromboplastintid

APTT

Indikasjoner

Kontroll av behandling med ufraksjonert (intravenøs) heparin. Utredning av blødningstilstander.

Prøvetaking

0,5 mL citratplasma. Usentrifugerte prøver og sentrifugerte prøver hvor plasma ikke er avpipettert er holdbare i 1 time for hepariniserte pasienter og i 4 timer for andre pasienter. Sentrifugert og avpipettert plasma er holdbart i 4 timer i romtemperatur og kjøleskap. Platefritt plasma er holdbart i 2 uker ved -20°C.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

   25 - 36 sekunder
Referansepopulasjonen var 120 av sykehusets blodgivere, hvorav 51 kvinner. Prøver fra disse blodgiverne ble undersøkt ved eget laboratorium i 2015. I forbindelse med skifte av reagens i august 2017 ble begge referansegrensene nedjustert 3 sekunder etter undersøkelse av 40 nye blodgivere. Gjennomsnittsresultatet hos de 40 blodgiverne var 30,6 sekunder med det nye regenset, 3 sekunder lavere enn gjennomsnittet for de 120 blodgiverne undersøkt med det gamle reagenset i 2015.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Lav konsentrasjon av faktor VIII eller faktor IX, noe som forekommer ved henholdsvis hemofili A og B. Dessuten sees høye verdier hos mange pasienter med lupusantikoagulant, hos noen med von Willebrands sykdom, ved disseminert intravaskulær koagulasjon, ved leversvikt, vitamin K-mangel, warfarinbehandling, ved sterkt redusert fibrinogenkonsentrasjon og ved noen sjeldne, medfødte koagulasjonsdefekter (men ikke ved faktor VII-mangel). Høye verdier sees også ved heparinbehandling, behandling med dabigatran og ved høy konsentrasjon/overdosering av rivaroksaban eller, i mindre grad, apixaban. Resultatet påvirkes i liten grad av behandling med lavmoleklyært heparin.
Lave verdier: Ingen klinisk betydning.

Varsling

Resultater > 200 sekunder vil bli forsøkt varslet til rekvirent.

Analysemetode

APTT uttrykker samlet funksjon av koagulasjonsfaktorene XII, XI, IX, VIII, X, V, II og fibrinogen. Plasma inkuberes i en kuvette med APTT-reagens, som inneholder et syntetisk fosfolipid og aktivator (silika). Koagulasjonsreaksjonen startes ved tilsetting av kalsiumklorid og dannelse av koagel detekteres optisk ved 671 nm. Resultatet rapporteres som tid i sekunder til dannelse av koagel. Analysemetode SynthASil HemosIL®. Analyseinstrument: ACL Top 750 LAS. Den 5.10.2015 ble metoden endret fra STA-PTT STAGO på STA-R Evolution, som gav noe høyere verdier. Analysemetoden er akkreditert.
Plasma- og serum-

Alanin aminotransferase

ALAT

Indikasjoner

Diagnostikk og kontroll av parenkymatøs leversykdom.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Holdbarhet av serum: 5 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Barn
  0-1 år:   7 - 36 U/L
  1-6 år:   8 - 19 U/L
  6-18 år:  8 - 31 U/L

Voksne
  Kvinner: 10 - 45 U/L 
  Menn:    10 - 70 U/L
Referansegrensene for barn 0-1 år er fra en kanadisk populasjon (1) og kan være 7-8% for lave i forhold til vår analysemetode. Referansegrensene for barn 1-18 år er fra en skandinavisk populasjon (2). Referansegrensene for voksne er fra en referansepopulasjon av 3225 tilsynelatende friske, nordiske personer (3).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Hepatitt; men lett til moderat økt aktivitet sees ved gallevegsobstruksjon, primær levercancer, større skader og sykdommer i skjelettmuskulatur, hjerteinfarkt (som uttrykk for leverstuvning), medikamentbruk (f.eks. p-piller, opiater, salicylater, ampicillin).
Lave verdier: Ingen klinisk betydning.
Feilkilder: Behandling med sulfasalazin (Salazopyrin) kan gi falskt for lave resultater.

Analysemetode

IFCC-forenlig metode: ALAT fra prøven katalyserer omdanning av L-alanin og alfa-ketoglutarat til L-glutamat og pyruvat. Koenzymet pyridoksal-5'-fosfat er tilsatt i reaksjonsblandingen. Ved en påfølgende reaksjon blir pyruvat redusert til laktat samtidig som NADH oksyderes til NAD. Hastigheten i reduksjonen av NADH-konsentrasjonen, målt ved 340 nm, er proporsjonal med ALAT-aktiviteten i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 23.05.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Higgins V, Chan MK, Nieuwesteeg M, Hoffman BR, Bromberg IL, Gornall D, Randell E, Adeli K. Transference of CALIPER pediatric reference intervals to biochemical assays on the Roche cobas 6000 and the Roche Modular P. Clin Biochem 2016;49:139-49. PubMed PMID: 26297116.
2. Ridefelt P, Hilsted L, Juul A, Hellberg D, Rustad P. Pediatric reference intervals for general clinical chemistry components - merging of studies from Denmark and Sweden. Scand J Clin Lab Invest 2018;78:365-372. PubMed PMID: 29806781.
3. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
Plasma- og serum-

Albumin

Indikasjoner

Vurdering av kolloidosmotisk trykk og hydreringsgrad. Kontroll av tilstander med forstyrret proteinsyntese eller unormale proteintap. Ødem av ukjent årsak.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Holdbarhet av serum: 5 måneder i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Jenter
  0-14 dager:    33 – 45 g/L  
  15 dager-1 år: 31 – 50 g/L 
  1-8 år:        40 – 49 g/L 
  8-15 år:       42 – 51 g/L 
  15-18 år:      40 – 53 g/L 

Gutter
  0-14 dager:    33 – 45 g/L  
  15 dager-1 år: 31 – 50 g/L 
  1-8 år:        40 – 49 g/L 
  8-15 år:       42 – 51 g/L 
  15-18 år:      43 – 53 g/L 

Voksne kvinner og menn
  18–39 år:      36 – 48 g/L
  40–69 år:      36 – 45 g/L
  >70 år:        34 – 45 g/L
Referansegrensene for voksne er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-albumin i en referansepopulasjon bestående av 3993 tilsynelatende friske, nordiske personer (1). Referanseområder for barn er fra en kanadisk populasjon (2).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Dehydrering. Lave verdier: Inflammasjoner, levercelleskade, malnutrisjon, malabsorpsjon, brannskader, sjokk, ascites, nefrose, proteintapende gastroenteropati.

Analysemetode

Albumin fra prøven bindes relativt spesifikt til fargestoffet bromkresolgrønt ved pH 4,2. Dette gir en absorbansøkning ved 596 nm, som er proporsjonal med albuminkonsentrasjonen. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 30.08.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
2. Higgins V, Chan MK, Nieuwesteeg M, Hoffman BR, Bromberg IL, Gornall D, Randell E, Adeli K. Transference of CALIPER pediatric reference intervals to biochemical assays on the Roche cobas 6000 and the Roche Modular P. Clin Biochem 2016;49:139-49. PubMed PMID: 26297116.
Spinalvæske-

Albumin

Indikasjoner

Utføres som enkeltanalyse ved mistanke om nedsatt blod-hjernebarriere eller som ledd i IgG-indeks ved spørsmål om intratekal immunglobulinproduksjon.

Prøvetaking

0,3 mL spinalvæske. Analyseresultatet påvirkes ikke av mindre stikkblødning.
Forventet svartid
Analysen utføres 3 ganger per uke.

Referanseområde

0,10 - 0,30 g/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Albumin produseres ikke i CNS og alt albumin i spinalvæsken har derfor diffundert over blod-hjernebarrieren. Det finnes to prinsipielt ulike årsaker til øket albumin: 1. Blod-hjernebarriereskade. Sees ved en rekke tilstander med øket kapillærpermeabilitet, f.eks. infeksjon, tumor, traume og cerebrovaskulære sykdommer. 2. Avløpshinder, f.eks. spinale tumores eller inflammatoriske sykdommer i ryggmargen eller nerverøtter.

Analysemetode

Immunologisk metode: Albumin fra prøven danner komplekser med et spesifikt antistoff. Konsentrasjonen av komplekser måles nefelometrisk, ved å registrere hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec).
Urin-

Albumin

Albumin/kreatinin-ratio

Indikasjoner

Utredning av mistenkt nyresykdom, også hvis eGFR er normal, samt jevnlig monitorering (vanligvis årlig) av pasienter med kjent diabetes, hypertensjon eller redusert eGFR (<60 ml/min/1,72m2) (1).

Prøvetaking

Pasienten må være i non-ketotisk tilstand, skal ikke ha symptomer på urinveisinfeksjon eller feber og unngå sterk fysisk aktivitet dagen før prøvetakingen. Instruer pasienten om hvordan prøven skal tas.

5 mL morgenurin ("spotprøve") til bestemmelse av albumin/kreatinin-ratio anbefales.

I særskilte tilfeller kan utskilt mengde per tidsenhet måles:

  1. Urin samlet over natten: Pasienten skal late urin rett før sengetid, kaste urinen og notere tidspunktet. Urin som eventuelt blir latt om natten og rett etter at pasienten har stått opp, skal samles. Urinen blandes godt, volumet måles og noteres på rekvisisjonen, og det tas ut 2 mL som sendes laboratoriet for analyse.
  2. Døgnurinsamling: Første dags morgenurin kastes. Deretter samles all urin i en beholder, til og med morgenurinen dagen etter. Beholderen må stå kjølig under urinsamlingen. Døgnmengden blandes godt, volume og samletid måles og noteres på rekvisisjonen, og det tas ut 2 mL som sendes laboratoriet for analyse.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområder

Morgenurin: <  2,5 mg/mmol kreatinin (2)
Natturin:   < 20   µg/minutt
Døgnurin:   < 30   mg/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder. Merk at angivelsene gjelder kun for konsentrasjonen av albumin (i mg/L).

Tolking

Albumin/kreatinin-ratioAlbuminutskillelse (5)
< 3 mg/mmolNormal
3-29 mg/mmolModerat albuminurin ("mikroalbuminuri")
30-299 mg/mmolBetydelig albuminurin ("makroalbuminuri")
≥300 mg/mmolNefrotisk albuminurin

Økt mengde albumin utskilt i urin er den viktigste biomarkør for påvising av glomerulær nyreskade og også den viktigste prognostiske markør for progresjon av nyresykdom. Albuminuri i lavt til moderat nivå sees i tidlige stadier av diabetisk nyresykdom, mens tilstanden enda ofte er reversibel. Albuminuri i høyt nivå (mer enn 30 mg/mmol kreatinin, 200 µg/minutt eller 300 mg/døgn) er forenelig med diagnosen "manifest proteinuri" dvs. irreversibel nyreskade (2,4). Albuminuri i lavt nivå kan sees ved en rekke kliniske tilstander uten at det samtidig foreligger nyreskade, for eksempel ved feber, hypertensjon, urinveisinfeksjon, ketoacidose og etter fysisk anstrengelse. Utskillelsen av albumin i urin varierer mye fra dag til dag hos samme person. For vurdering av risiko for diabetisk nyresykdom bør derfor minst 3 ulike urinprøver tas i løpet av minst 1 og maksimalt 6 måneder. Dersom minst to prøver viser albuminutskillelse over referansegrensene, er det forenelig med diagnosen albuminuri (3,4). Anbefalt algoritme for oppfølging av pasienter med diabetes mellitus og albuminuri (5) finner du her.

Analysemetode

Albumin: Immunologisk metode, der albumin fra prøven reagerer med et spesifikt albumin-antistoff og gir en blakket (turbid) løsning. Turbiditeten som måles ved 340 nm er proporsjonal med albumin-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 24.10.2017 byttet vi metode fra Dade-Behring Nephelometer ProSpec. U-kreatinin: Se p/s-kreatinin. Begge analysemetodene er akkrediterte.

Referanser

1.KDIGO CKD Work Group. KDIGO 2012 clinical practice guideline for the evaluation and management of chronic kidney disease. Kidney Int Suppl 2013;3:1–150.
2. Hallan H, Romundstad S, Kvenild K, Holmen J. Microalbuminuria in diabetic and hypertensive patients and the general population--consequences of various diagnostic criteria--the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT). Scand J Urol Nephrol 2003;37:151-8. PubMed PMID: 12745725..
3. Aakre KM. Use and Interpretation of Urinary Albumin and Estimated Glomerular Filtration Rate Findings in Primary Health Care (doctoral thesis). Bergen Open Research Archive 2011
4. Miller WG, Bruns DE, Hortin GL, Sandberg S, Aakre KM, McQueen MJ, Itoh Y, Lieske JC, Seccombe DW, Jones G, Bunk DM, Curhan GC, Narva AS; National Kidney Disease Education Program-IFCC Working Group on Standardization of Albumin in Urine. Current issues in measurement and reporting of urinary albumin excretion. Clin Chem 2009;55:24-38. PubMed PMID: 19028824..
5. Nasjonal faglig retningslinje for diabetes, Helsedirektoratet 2016.
Urin-

Albumin, stiks

Analysen rekvireres som Stiksundersøkelse i urin.

Indikasjoner

Screening for sykdommer i nyrer og urinveger.

Prøvetaking

10 mL nylatt og velblandet urin. Hvis prøven ikke kan analyseres innen 2 timer, skal den lagres kjølig. Holdbarhet fra vannlating til undersøkelse er 4 timer.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Negativ

Tolking

Positiv test sees hvis u-albumin er minst 120-180 mg/L. Årsakene kan være prerenale (feber, hjertesvikt, nyrevenetrombose, ortostatisk proteinuri), renale (en rekke ulike nyresykdommer) eller postrenale (urinvegsinfeksjoner, blødninger).
Feilkilder: Rester av klorhexidin eller cetylpyridin i prøvebeholder kan gi falskt for høye resultater.

Analysemetode

Teststrimmelmetode som bygger på prinsippet om pH-indikatorers proteinfeil: Ved konstant pH vil fargeforandring skyldes påvirkning av protein. Den brukte indikator er særlig følsom for albumin, som gir fargeforandring fra gul via lysegrønn til grønn. Reaksjonen avleses reflektrometrisk ved 620 nm. Analyseinstrument: Roche Urisys 1800.
Serum-

Aldosteron

Indikasjoner

Mistanke om primær hyperaldosteronisme. Bør rekvireres sammen med p-renin, eventuelt som aldosteron/renin-ratio.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.
Prøven taes om morgenen før pasienten har stått opp, eller etter at pasienten har vært oppegående i 2 timer. Diuretikaindusert hypokalemi bør være korrigert. En rekke medikamenter påvirker s-aldosteron og bør seponeres 2-4 uker før prøvetaking (se under tolking). Informasjon om medikamenter og andre faktorer som påvirker s-aldosteron finner du også i Nasjonal Veileder i Endokrinologi.
Forventet svartid
Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Liggende
  19 - 303 pmol/L

Oppegående
  76 - 588 pmol/L
Referansegrensene er omregnet fra de referansegrensene som ble brukt med den tidligere RIA-metoden Coat-A-Count Aldosteron fra Siemens.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Primær og sekundær hyperaldosteronisme. Ved primær hyperaldosteronisme er p-renin lav, ved sekundær er p-renin høy. Se egen analyseomtale for tolking av aldosteron/renin-ratio i screening for primær hyperaldosteronisme. Medikamenter som gir høye verdier: Diuretika, spironolakton, hydralazin, klonidin, amilorid, klortalidon, østrogener, laksantia, metoklopramid, kalium. Lave verdier: Primær binyrebarksvikt. Medikamenter som gir lave verdier: Heparin, metyldopa, betablokkere, kalsiumantagonister, ACE-hemmere, steroider med mineralokortikoid effekt, aminoglutetimid, indometacin.

Analysemetode

Etter 1. november 2014
Etter væske/væske-ekstraksjon analyseres aldosteron med høytrykksvæskekromatografi (HPLC) og detekteres masseselektivt med hovedion på massetall 361,2. Som intern standard brukes deuterert aldosteron som detekteres med hovedion på massetall 368,5. Kvantitering utføres ved hjelp av en 8-punkts standardkurve med responsratio som funksjon av mengderatio mellom analytt og intern standard. Analyseinstrument: Agilent 1290 høytrykksvæskekromatograf med Agilent 6490A Triple Quad LC/MS-MS detektor. Denne metoden er mer spesifikk enn den tidligere brukte RIA-metoden og gir gjennomsnittlig noe lavere verdier, ca. 0,68 ganger verdiene av RIA-metoden. Omregning på individnivå er usikkert. Analysemetoden er akkreditert.

Før 1. november 2014
Radioimmunanalyse (RIA), der aldosteron fra prøven konkurrerer med 125Jod-merket aldosteron om binding til spesifikke antistoffer festet på innsiden av inkubasjonsrør. Etter inkubering tømmes rørene for å skille bunden fra ubunden fraksjon. Gjenværende radioaktivitet i rørene måles i gammateller. Telletallet er omvendt proporsjonalt med konsentrasjonen av aldosteron i prøven. Reagenser: Coat-A-Count Aldosterone fra Siemens (DPC).


Plasma-

Aldosteron/renin-ratio

ARR

Indikasjoner

Screening for primær hyperaldosteronisme.

Prøvetaking

Se under prøvetaking til analyse av s-aldosteron og p-renin. Informasjon om medikamenter og andre faktorer som påvirker s-aldosteron og p-renin finner du bl.a. i Nasjonal Veileder i Endokrinologi.
Forventet svartid
Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Kvinner
  25-54 år, uten tilskudd av østrogen: 1,2 - 34 pmol/L per ng/L
  25-54 år, med tilskudd av østrogen:  1,7 - 45 pmol/L per ng/L
  55-74 år:                            1,0 - 48 pmol/L per ng/L

Menn
  25-54 år:                            2,3 - 27 pmol/L per ng/L
  55-74 år:                            1,3 - 42 pmol/L per ng/L
Referansegrensene er 2,5- og 97,5-persentilene i fordelingen av ARR i 1347 tyske individer (801 kvinner og 546 menn) i alderen 25-74 år. De var friske, med normalt blodtrykk og brukte ingen legemidler som er kjent for å påvirke ARR. Blodprøvene ble tatt sittende, etter at de hadde hvilt i 10 minutter. Analysemetoden for renin var den samme som brukes i vårt laboratorium, mens aldosteronmetoden var en RIA-metode (1). Referansegrensene er justert til vår aldosteron-metode.

Analytisk og biologisk variasjon

Ikke etablert

Tolking

Høye verdier: Sannsynligheten for at pasienten har primær hyperaldosteronisme øker med økende verdier av ARR. Noen måler renin som aktivitet og bruker 750 pmol/L per ng/mL per time som en beslutningsgrense ved screening for primær hyperaldosteronisme (2, 3). I tabellen under er det angitt hvilke verdier den beslutningsgrensen tilsvarer med vår nåværende og tidligere analysemetode for s-aldosteron. Denne grensen, 100 pmol/L per ng/L med våre analysemetoder, er relativt høyt satt (4), og vil derfor prioritere spesifisitet framfor sensitivitet.
Likeverdige beslutningsgrenser
------------------------------------------------------------------------
Aldosteronmetode    Vår reninmetode        Renin målt som aktivitet
----------------    -------------------    -----------------------------								 
Vår nåværende       100 pmol/L per ng/L

Før 1.11.2014       150 pmol/L per ng/L    750 pmol/L per ng/mL per time
                    =  54 ng/L per ng/L    = 270 ng/L per ng/mL per time
------------------------------------------------------------------------

Analysemetode

Se under analysemetode for s-aldosteron og p-renin.

Referanser

1. Hannemann A, Friedrich N, Lüdemann J, Völzke H, Rettig R, Peters J, Reincke M, Döring A, Nauck M, Wallaschofski H. Reference intervals for aldosterone, renin, and the aldosterone-to-renin ratio in the population-based Study of Health in Pomerania (SHIP-1). Horm Metab Res 2010;42:392-9. PubMed PMID: 20157876.
2. Ferrari P, Shaw SG, Nicod J, Saner E, Nussberger J. Active renin versus plasma renin activity to define aldosterone-to-renin ratio for primary aldosteronism. J Hypertens 2004;22:377-81. PubMed PMID: 15076197.
3. Gordon RD. The challenge of more robust and reproducible methodology in screening for primary aldosteronism. J Hypertens 2004;22:251-5. Review. PubMed PMID: 15076180.
4. Li X, Goswami R, Yang S, Li Q. Aldosterone/direct renin concentration ratio as a screening test for primary aldosteronism: A meta-analysis. J Renin Angiotensin Aldosterone Syst 2016;17(3). PubMed PMID: 27534428.
Serum-

Alfa1-Antitrypsin

Indikasjoner

Diagnostikk av medfødt lav konsentrasjon av alfa1-antitrypsin, dvs. tidlig utvikling av lungeemfysem eller kronisk obstruktiv lungesykdom, neonatal hepatitt, juvenil cirrhose. Eventuelt ved diagnostikk av inflammatoriske tilstander.

Prøvetaking

1 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet av serum: 7 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres 2 ganger per uke.

Referanseområde

1,0 - 1,7 g/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Akutte og kroniske inflammasjoner. Normalt høye verdier hos gravide og ved bruk av østrogener. Lave verdier: Medfødt mangel på alfa1-antitrypsin (en rekke genetiske varianter), stort proteintap.

Analysemetode

Immunologisk metode: Alfa1-antitrypsin fra prøven danner uløselige komplekser med et spesifikt antistoff. Mengde kompleks måles nefelometrisk, ved å måle hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec). Analysemetoden er akkreditert.
Blod-

Alfa1-Antitrypsin (AAT/A1AT), gentest

Gen: SERPINA1

Sekvensvarianter:
Pi*Z-allel: c.1096G>A; p.Glu366Lys (p.E366K); rs28929474; OMIM107400.0011
Pi*S-allel: c.863A>T; p.Glu288Val (p.E288V); rs17580; OMIM107400.0013

Indikasjoner

Mistanke om arvelig alfa1-antitrypsin-mangel, f. eks. ved tidlig utvikling av lungeemfysem eller kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), neonatal leversykdom, juvenil cirrhose eller hepatocellulært karsinom.
Bioteknologiloven setter særlige krav til samtykke og genetisk veiledning ved genetiske presymptomatiske og prediktive undersøkelser samt ved kartlegging av bærertilstand for arvelige sykdommer. Se her for mer informasjon.

Prøvetaking

Materiale: 1 mL EDTA-fullblod (minimum 0,5 mL). Oppbevaring: Kjøleskap, men tåler flere døgn i romtemperatur. Forsendelse: Ordinær postforsendelse.
Forventet svartid
Inntil 2 ukers svartid må påregnes, men i perioder med få prøver og ferieavvikling kan det gå inntil 4 uker før prøven besvares. Ta kontakt med analyseseksjonen (telefon 725 73157) hvis det haster.

Tolking

Allelene Pi*Z og Pi*S er de to allelene som hyppigst er assosiert med sykdomsutvikling. Fra 10 til 20 % av Pi*ZZ homozygote får varierende grad av leversykdom i nyfødt- og småbarnsperioden. Dødeligheten blant Pi*ZZ homozygote er omlag 2 %. Med årene normaliseres leveraffeksjonen hos mange, men en del utvikler levercirrhose og/eller hepatocellulært carcinom. De fleste Pi*ZZ homozygote utvikler kronisk obstruktiv lungesykdom i voksen alder. Pi*SZ dobbelt heterozygote og heterozygote variantene av Pi*Z gir økt risiko for utvikling av lungeemfysem/KOLS dersom pasienten i tillegg røyker. Dobbelt heterozygot mutasjon (Pi*SZ) er i tillegg rapportert å kunne gi økt risiko for blant annet kronisk leversykdom. Heterozygot Pi*S og homozygote Pi*SS gir ingen økt sykelighet (1). Feilkilder og usikkerhet: Det finnes mange genvarianter som ikke kan detekteres med bruk av vår metode og dersom serum-AAT er lav, kan pasienten eventuelt ha en annen meget sjelden mutasjon i genet for AAT. Metoden gir en indikasjon på om Pi*00 er tilstede, men funnet bør i så fall verifiseres med alternativ analysemetode (2).

Analysemetode

Reagenskit: LightMix® Kit Alpha1-Antitrypsin (AAT) Pi*S og Pi*Z produsert av TIB Molbiol. Metodikk: Realtime, allelspesifikk PCR med amplifisering av fragment i codon 288 (Pi*S) og 366 (Pi*Z) i AAT-genet. Deteksjon skjer med bruk av merkede hybridiseringsprober og smeltepunktsanalyse i LightCycler 2.0 fra Roche Diagnostics (2). Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Silverman EK, Sandhaus RA. Clinical practice. Alpha1-antitrypsin deficiency. N Engl J Med 2009;360:2749-57. PubMed PMID: 19553648.
2. Pakningsvedlegg til "LightMix® in-vitro diagnostics Kit Alpha1-Antitrypsin (AAT) Pi*S and Pi*Z"
Serum-

Alfa1-Føtoprotein

AFP

Indikasjoner

Diagnostikk og kontroll ved primær levercancer. Diagnostikk og kontroll ved testiscancer og ved embryonale svulster i ovariet (sammen med beta-hCG). Mistanke om patologisk svangerskap, spesielt nevralrørsdefekter.

Prøvetaking

1 mL serum. Holdbarhet av serum: 7 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< 6 kIE/L
Referansegrensen er oppgitt av reagensprodusenten og svarer til 95 percentilen i en populasjon bestående av 646 friske personer. Normalt høyere verdier hos barn under ett år (spesielt høye verdier første måned) og hos gravide.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Primær levercancer, kronisk hepatitt, cirrhose, visse testis- og ovarialcancere. Høye verdier hos gravide: Sykdom hos fosteret, bl.a. nevralrørsdefekter, spina bifida, myelomeningocele, anencefali, placentaløsning og preeklampsi. Lave verdier hos gravide: Trisomi 21 og trisomi 18.

Analysemetode

Immunologisk metode: AFP fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder AFP med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av AFP i prøven. Analyseinstrument: Roche cobas 8000. Analysemetoden er akkreditert.
Plasma- og serum-

Alkalisk fosfatase

ALP

Indikasjoner

Utredning og kontroll av leversykdommer, særlig ved mistanke om kolestase. Mistanke om skjelettsykdommer med økt osteoblastaktivitet.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Jenter og gutter
  0-14 dager:     90 - 273 U/L
  14 dager-1 år: 134 - 518 U/L
  1-10 år:       156 - 369 U/L
  10-13 år:      141 - 460 U/L

Jenter
  13-15 år:       62 - 280 U/L
  15-17 år:       54 - 128 U/L
  17-19 år:       48 -  95 U/L

Gutter
  13-15 år:      127 - 517 U/L
  15-17 år:       89 - 365 U/L
  17-19 år:       59 - 164 U/L

Voksne:           35 - 105 U/L
Referansegrensene for voksne er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-alkalisk fosfatase en referansepopulasjon bestående av 1095 tilsynelatende friske, nordiske personer (1). Referansegrensene for barn er fra det kanadiske CALIPER-prosjektet, der man ikke fant etniske forskjeller for alkalisk fosfatase (2).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Kolestase, utbredte osteoblastiske metastaser, Pagets disease of bone, rakitt, osteomalaci, primære beintumores, levertumores, frakturer under tilheling, primær hyperparatyreoidisme, hepatitt, inflammatoriske tarmsykdommer. Forbigående, betydelig hyperfosfatasemi er sett hos små barn. Hvis årsaken til høy s-ALP er uklar, kan det være nyttig å rekvirere s-GT, som er høy ved leversykdommer og normal ved skjelettlidelser. Lave verdier er et typisk funn hos pasienter med familiær hypofosfatasi (en sjelden, metabolisk defekt med hemmet mineralisering av bein, dvergvekst og prematur felling av melketenner), men kan også sees ved andre former for vekstretardasjon, er sett hos pasienter med underernæring, sink- og magnesiummangel, hos postmenopausale kvinner som får østrogenbehandling for osteoporose, hos pasienter med vitamin B12-mangel, hos pasienter med Wilsons sykdom og hos noen få pasienter med hypotyreose.

Analysemetode

IFCC-forenlig metode: ALP fra prøven katalyserer spalting av fosfatesteren p-nitrofenylfosfat til p-nitrofenol og fosfat. Dannelse av p-nitrofenol gir absorbansøkning ved 410 nm, som er proporsjonal med ALP-aktiviteten i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 30.08.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
2. Colantonio DA, Kyriakopoulou L, Chan MK, Daly CH, Brinc D, Venner AA, Pasic MD, Armbruster D, Adeli K. Closing the gaps in pediatric laboratory reference intervals: a CALIPER database of 40 biochemical markers in a healthy and multiethnic population of children. Clin Chem 2012;58:854-68. PubMed PMID: 22371482.
Plasma-

Aluminium

Indikasjoner

Begrunnet mistanke om aluminiumoverskudd i kroppen, som opptrer meget sjelden, men som eventuelt kan forekomme hos pasienter med alvorlig nyresvikt (spesielt pasienter i dialyse), pasienter som har brukt aluminiumholdige medikamenter over lengre tid og personer som er spesielt eksponert for aluminium i form av inhalasjon (sveisere og andre arbeidere i aluminiumindustri). Terapikontroll ved behandling av aluminiumforgiftning med deferoxamin. Bare helt unntaksvis skulle det være noen grunn til å måle p-aluminium hos nyrefriske som ikke er utsatt for spesielt stor eksponering. Dette er en arbeidskrevende analyse og indikasjonen må oppgis på rekvisisjonen.

Prøvetaking

0,5 mL plasma. Ved vanskelig prøvetaking (for eksempel av små barn) er 200 µL tilstrekkelig. Blodprøven tas enklest på vanlig K2EDTA-rør med gel (5 mL) fra Vacuette eller BD Vacutainer. EDTA-rør med gel sentrifugeres og sendes uåpnet til laboratoriet. Serumrør kan ikke brukes, og vil bli avvist ved laboratoriet. Glass til spormetallanalyse bør tas først dersom det er mulig. Ingen pasientforberedelse er nødvendig. Alternativt prøvetakingsrør: K2EDTA-rør uten gel fra Vacuette eller BD Vacutainer. Plasma i EDTA-rør uten gel må avpipetteres før sending. OBS! P-aluminium er ekstremt følsom for forurensing! Unngå støv fra engangshansker og ha nyvaskede hender. Plasma helles forsiktig over i nytt K2EDTA-rør uten at blodlegemer kommer med. Det har ingen betydning hvor lang tid det tar før plasma avpipetteres. Holdbarhet: 5 døgn i romtemperatur og 14 dager i kjøleskaptemperatur.
Forventet svartid
Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

< 0,6 µmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Nyresvikt og hemodialyse. Dialysepasienter kan ha verdier opp til 1,5 µmol/L uten åpenbare skadevirkninger. Ved verdier over 3,7 µmol/L kan skader av sentralnervesystemet forekomme, og ved verdier over 7,4 µmol/L kan også andre organer skades.

Analysemetode

Flammeløs atomabsorpsjonsspektrofotometri. Den tilførte varmeenergien reduserer grunnstoffene i prøven til atomær tilstand i en atomsky. Gjennom atomskyen sendes en monokromatisk lysstråle med en bølgelengde spesifikk for grunnstoffet som skal analyseres. De aktuelle atomene absorberer energi fra lysstrålen. Absorpsjonen er proporsjonal med konsentrasjonen av elementet i prøven. Analyseinstrument: PerkinElmer AAnalyst 800 Atomic Absorption Spectrometer.
Plasma-

Ammonium

Ammoniakk

Indikasjoner

Encefalopati eller koma av ukjent årsak. Kontroll av leverencefalopati. Uavklart kvalme, oppkast eller nevrologiske forstyrrelser hos nyfødte. Diagnostikk av Reyes syndrom.

Prøvetaking

1 mL EDTA-plasma. Vakumrørene må fylles helt opp. Prøven taes fastende, og pasienten må ikke røyke de siste to timene før prøvetaking. Storrøykere bør dusje før prøvetaking. Umiddelbart etter prøvetaking settes EDTA-blodet i isvann og sentrifugeres i kjølesentrifuge innen 30 minutter. Plasma kan oppbevares i isvann i inntil 3 timer før analyse. Under hele prosessen må prøverørene være tett lukket. Utføres etter avtale med laboratoriet."

Ved leversvikt kan det være betydelig forskjell i konsentrasjon mellom arterielt og venøst blod, og samme type prøve bør derfor benyttes ved kontroll av pasienten.

Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Voksne
  < 35 µmol/L
Nyfødte kan normalt ha litt høyere verdier.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Levercirrhose med portocaval shunt, Reyes syndrom, medfødte enzymdefekter i ureasyklus, stundom ved erytroblastose, hemolytisk anemi, alkalose, nyresvikt og uretersigmoideostomi. Falskt forhøyet verdi sees ved dårlig venepunksjon, for lite blod i prøverøret, for lang henstand før analyse, for høy lagringstemperatur, utette prøverør, hemolyse, tobakksrøyking.
Feilkilder: Behandling med sulfasalazin (Salazopyrin) kan gi falskt for høye resultater.

Analysemetode

Ammonium fra prøven reagerer med alfa-ketoglutarat i nærvær av enzymet glutamatdehydrogenase og danner glutamat, samtidig som NADPH omdannes til NADP. Reduksjon av NADPH-konsentrasjonen gir et absorbansfall ved 340/694 nm, som er proporsjonalt med ammoniumkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Advia Chemistry XPT. Den 15.06.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.
Plasma- og serum-

Amylase

Indikasjoner

Diagnostikk av akutt pancreatitt.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

25 - 120 U/L
Referansegrensene er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-amylase i en voksen referansepopulasjon bestående av 1030 tilsynelatende friske, nordiske personer (1). Normalt sees lavere verdier hos barn under ett år, spesielt de første månedene. Der er betydelig variasjon mellom etniske grupper.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Svært høye verdier, over 10 ganger øvre referansegrense, kan sees ved akutt pankreatitt, og er nærmest diagnostisk for denne tilstanden hos en pasient med akutt abdomen. Men flere pasienter med akutt pankreatitt har ikke så høye verdier, det mest vanlige er 4-6 ganger øvre referansegrense. Nivået av s-amylase gjenspeiler ikke nødvendigvis omfanget av pankreasskaden. Ved akutt pankreatitt stiger s-amylase innen 2-12 timer, når maksimal verdi innen 12-24 timer, og faller til normale verdier innen 3-4 døgn. Vedvarende forhøyet s-amylase kan tyde på utvikling av komplikasjoner.
Moderat høye verdier, 5-10 ganger øvre referansegrense, kan forekomme ved perforert ulcus duodeni, ileus, ruptur av ektopisk svangerskap og andre akutte abdominaltilstander, og ved diabetisk ketoacidose.
Verdier opp til 5 ganger øvre referansegrense kan sees ved sykdommer i spyttkjertler, for eksempel parotitt og steindannelse, ved kronisk nyresvikt, morfintilførsel (spasme i m. sphincter Oddi) og ved såkalt makroamylasemi (oftest komplekser av amylase og immunglobulin som fører til redusert ekskresjon av amylase i urin). Hvis økt s-amylase skyldes redusert nyrefunksjon eller makroamylasemi, er u-amylase normal. Lett økt amylase forårsaket av økt spyttisoenzym kan sees under graviditet, ved sykdommer i kvinnelige genitalia, og ved bronkialcancer.
Ved økt s-amylase av uklar genese kan rekvirering av p/s-lipase være nyttig.

Analysemetode

Amylase fra prøven spalter substratet ethylidene-G7PNP til oligosakkarider bundet til p-nitrophenol, som i en påfølgende reaksjon hydrolyseres til frie oligosakkarider og fritt p-nitrophenol. Konsentrasjonen av p-nitrophenol måles fotometrisk ved 410 nm og er proporsjonal med amylaseaktiviteten i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia chemistry XPT. Den 30.08.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
Urin-

Amylase

Indikasjoner

Differensialdiagnostikk av uforklarlig, kjent hyperamylasemi.

Prøvetaking

2 mL urin.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Kvinner
  < 450 U/L

Menn
  < 490 U/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Ventes ved alle former for hyperamylasemi unntatt de som skyldes redusert nyrefunksjon og makroamylasemi.

Analysemetode

Se p/s-amylase. Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

Androstendion

Indikasjoner

Mistanke om overproduksjon av androgene hormoner hos kvinner (infertilitet, hirsutisme, virilisering, amenoré). Diagnostikk og kontroll av medfødt binyrebarkhyperplasi.

Prøvetaking

1,0 mL serum. Holdbarhet: 3 uker i kjøleskap, 6 døgn i romtemperatur.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig mandag til torsdag, og noen dagers svartid må påregnes.

Referanseområde

Jenter
  6-24 mnd.:       <0,52 nmol/L
  2-4 år:          <0,56 nmol/L
  4-6 år:    0,07 - 0,73 nmol/L
  6-7 år:    0,07 - 0,98 nmol/L
  7-10 år:   0,14 - 1,47 nmol/L
  10-12 år:  0,31 - 4,29 nmol/L
  12-14 år:  0,84 - 6,04 nmol/L
  14-16 år:  1,36 - 6,98 nmol/L
  16-18 år:  1,22 - 7,40 nmol/L

Gutter
  6-24 mnd.: 0,09 - 0,52 nmol/L
  2-4 år:          <0,38 nmol/L
  4-6 år:    0,08 - 0,59 nmol/L
  6-7 år:          <1,01 nmol/L
  7-10 år:   0,10 - 1,05 nmol/L
  10-12 år:  0,24 - 1,36 nmol/L
  12-14 år:  0,35 - 2,23 nmol/L
  14-16 år:  0,63 - 3,28 nmol/L
  16-18 år:  1,05 - 4,68 nmol/L

Kvinner
  18-50 år:               1,45 - 7,86 nmol/L
  >50 år/postmenopausalt: 0,74 - 5,11 nmol/L
  Høyere verdier kan forventes hos gravide.

Menn
  1,21 - 6,77 nmol/L
Referansegrensene for voksne er basert på analyse av serum fra 237 blodgivere i alderen 19-69 år, tatt mellom klokken 08.00 og 14.00 hos ikke-fastende individer. Referansegrensene for barn er hentet fra litteratur (1) og beheftet med en noe usikkerhet.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Enzymdefekter i steroidhormonsyntesen (21-hydroksylase, 3-beta-OH-dehydrogenase, 11-beta-hydroksylase, viriliserende svulster, polycystiske ovarier, ovarial stromal hyperplasi, svulster i ovariene (ekstremt sjelden), Cushings syndrom, ACTH-produserende svulster. Lave verdier: Ingen klinisk betydning.

Analysemetode

Etter væske/væske-ekstraksjon analyseres androstendion med høytrykksvæskekromatografi (HPLC) og detekteres masseselektivt med massetall 287,3. Som intern standard brukes deuterert androstendion som detekteres med massetall 294,4. Kvantitering utføres ved hjelp av en 11-punkts standardkurve med responsratio som funksjon av mengderatio mellom analytt og intern standard. Analyseinstrument: Agilent 1290 høytrykksvæskekromatograf med Agilent 6410 Triple Quad LC/MS-MS detektor. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Soldin SJ and Hicks JM, eds, Pediatric Reference Ranges, Washington, DC: AACC Press, 2007: 182.
Serum-

Angiotensin converting enzyme

ACE

Indikasjoner

Diagnostikk og kontroll av sarkoidose.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 5 dager i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres ukentlig.

Referanseområde

  14 - 61 U/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Aktiv sarkoidose. Nivået er korrelert til sykdomsaktiviteten. Lett forhøyet verdi kan dessuten sees ved tuberkulose, allergisk alveolitt, pulmonal fibrose, alvorlig lungesvikt, diabetes mellitus med mikroangiopati og tyreotoksikose. Lave verdier: Ingen klinisk betydning. Feilkilder: Behandling med ACE-hemmer vil kunne gi lavere verdi.

Analysemetode

ACE fra prøven hydrolyserer substratet FAPGG til blant annet produktet FAP, som har lavere absorbans enn FAPGG ved 340 nm. Jo større ACE-aktivitet i prøven, jo større absorbansendring per tidsenhet. Analyseinstrument: Cobas 6000. Den 11.02.2019 byttet vi metode fra ABX Pentra 400. Ny metode gir ca. 50 % lavere verdier.
Plasma-

Anti-Faktor Xa

Indikasjoner

Kontroll av behandling med fraksjonert (lavmolekylært) heparin (LMWH) ved mistanke om unormal biodistribusjon, f.eks. hos enkelte gravide, barn og ved høy/lav kroppsmasseindeks, samt ved nyresvikt grad 4-5 (GFR < 30 mL/min), behandlingssvikt og langvarig behandling. Kontroll av behandling med ufraksjonert heparin (UFH).

Prøvetaking

Prøven tas hos voksne 3-4 timer etter injeksjon av LMWH for bestemmelse av terapeutisk konsentrasjon. Tilsammen bør 3 - 4 injeksjoner ha vært gitt før prøve tas til vurdering for å oppnå "steady-state." Ved spørsmål om akkumulering kan det være nyttig å ta prøve rett før ny injeksjon (trough-verdi). Citratblod sentrifugeres innen 1 time ved 2000-2500 G i 15 min. ved ca. 18ºC. Plasma avpipetteres. La det stå igjen 1 cm plasma over blodlegemene for å unngå kontaminering av trombocytter. Plasma må sendes frosset (gjelder også prøver levert med hente/bringe-tjenesten).
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:  (LMWH)
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Resultatet må tolkes i henhold til hvilken type heparin pasienten har fått. Terapeutisk nivå er avhengig av indikasjon og type heparin benyttet, jfr. bl.a. Felleskatalogen. Resultatet kan være misvisende ved vitamin K-mangel og antitrombinmangel. Høye verdier sees også ved bruk av direkte faktor Xa-hemmere (rivaroksaban og apixaban), men analysen egner seg ikke til å vurdere plasmakonsentrasjonen av disse medikamentene.

Analysemetode

Heparin bundet til antitrombin i prøven inhiberer faktor Xa tilsatt i overskudd. Det faktor Xa som ikke blir inaktivert hydrolyserer et kromogent substrat under dannelse av paranitroanilin. Dannelseshastigheten av paranitroanilin, som registreres ved 405 nm, er omvendt proporsjonal med konsentrasjonen av heparin i prøven. Analysemetode: Liquid Anti-Xa HemosIL®. Analyseinstrument: ACL Top 750 LAS. Den 5.10.2015 ble metoden endret fra STA-Liquid Anti-Xa på STA-R Evolution, som gav litt høyere resultater. Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

Antimüllerhormon

AMH

Indikasjoner

Brukes for å predikere ovarial respons ved utredning og behandling av ufrivillig barnløshet. Eventuelt ved utredning av polycystisk ovariesyndrom.

Prøvetaking

0,5 ml serum. Prøvematerialet pipetteres over i eget rør før forsendelse og er holdbart inntil 7 døgn i romtemperatur. Unngå hemolyse og lipemi. Unngå inntak av vitamin B8 (biotin) i store doser 8 timer før prøvetaking.
Forventet svartid
Analysen utføres 1-2 ganger per uke.

Referanseområde

Se under Tolking

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Konsentrasjonen av AMH korrelerer med antall antrale og preantrale follikler (AFC) i ovariene og faller med stigende alder (1). Nivået av AMH kan variere betydelig i løpet av en menstruasjonssyklus, uten tydelig mønster (2).
Analysen kan gi en indikasjon på ovarial reserve, men man kan ikke vha. AMH alene vurdere kvinnens fertilitet. Kvinner med meget lave verdier av AMH (mindre enn 1,0 pmol/L) kan fortsatt ha en rimelig sjanse til å bli gravide, og AMH bør derfor ikke brukes som en avgjørende faktor for å beslutte om pasienter skal tilbys assistert befruktning.
I en studie med 451 kvinner i alderen 18-44 år (3) ble AFC bestemt ved transvaginal ultralyd, og AMH ble analysert i prøve tatt dag 2-4 i menstruasjonssyklus. Av kvinnene med AMH ≤4.86 pmol/L (N=68) hadde 63% AFC 0-7, 32% AFC 8-15 og 4% AFC >15. Av de med AMH mellom 4.86 og 16.2 pmol/L (N=167) hadde 12% AFC 0-7, 57% AFC 8-15 og 31% AFC >15. Blant de med AMH >16.2 pmol/L (N=216) hadde 1% AFC 0-7, 24% AFC 8-15 og 75% AFC >15.
I en annen studie (3) av 149 kvinner med alder <44 år, som alle fikk FSH 150 IU/dag i første syklus som ledd i IVF-behandling, ble AMH målt i prøver tatt før stimulering. Ved en grense på 15 pmol/L hadde AMH en sensitivitet på 81% og en spesifisitet på 65% for å predikere hyperrespons på ovariestimulering.
AMH er også vist å kunne skille kvinner som nærmer seg menopause fra menstruerende kvinner med AFC 0-7 (4), med en sensitivitet på 87% og spesifisitet på 90% ved grensen 0.46 pmol/L.
Mange kvinner med polycystisk ovarialsyndrom (PCOS) har høye verdier av AMH (5).
Feilkilder: Inntak av vitamin B8 (biotin) i store doser før prøvetaking kan påvirke resultatet.

Analysemetode

Immunologisk metode: AMH i prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og AMH som er bundet til rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet rutheniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er direkte proporsjonal med konsentrasjonen av AMH i prøven. Analyseinstrument: Roche cobas 8000. Den 16.5.2017 byttet vi metode fra AMH Gen II ELISA fra Beckman Coulter, som i gjennomsnitt gav noe høyere resultater.

Referanser

1. Fleming R, Broekmans F, Calhaz-Jorge C, Dracea L, Alexander H, Andersen AN, Blockeel C, Jenkins J, Lunenfeld B, Platteau P, Smitz J, de Ziegler D. Can anti-müllerian hormone concentrations be used to determine gonadotrophin dose and treatment protocol for ovarian stimulation? Reproductive BioMedicine Online 2013;26:431-9. PubMed PMID: 23507133.
2. Overbeek A, Broekmans FJ, Hehenkamp WJ, Wijdeveld ME, van Disseldorp J, van Dulmen-den Broeder E, Lambalk CB. Intra-cycle fluctuations of anti-müllerian hormone in normal women with a regular cycle: a re-analysis. Reproductive BioMedicine Online 2012;24:664-9. (PMID: 22503280)
3. Pakningsvedlegg til reagenser: Elecsys AMH Plus, Roche Diagnostics GmbH, 2017.
4. van Helden J, Weiskirchen R. Performance of the two new fully automated anti-Mullerian hormone immunoassays compared with the clinical standard assay. Hum Reprod 2015;30:1918-26. (PMID: 26093541)
5. Iliodromiti S, Kelsey TW, Anderson RA, Nelson SM. Can anti-müllerian hormone predict the diagnosis of polycystic ovary syndrome? A systematic review and meta-analysis of extracted data. J Clin Endocrinol Metab 2013;98:3332-40. PMID: 23775353)
Plasma-

Antitrombin

Indikasjoner

Mistanke om medfødt antitrombinmangel: Venøs trombose før 50 års-alder, residiverende venøse tromboser, venøse tromboser med uvanlig lokalisasjon, økt hyppighet av venøse tromboser i slekten. Kan også være aktuelt ved residiverende alvorlige svangerskapskomplikasjoner som residiverende spontanaborter og alvorlig preeklampsi, ved mistanke om disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) og ved kontroll av pasient som har fått antitrombinkonsentrat.

Prøvetaking

0,5 mL citratplasma. Etter avpipettering er plasma holdbart 2 dager i romtemperatur, 2 uker i kjøleskap og 6 måneder i fryser. Hvis prøven tas for å utelukke medfødt lav konsentrasjon bør prøven ikke tas i det akutte forløpet av en trombotisk sykdom og minst 5 dager etter avsluttet heparinbehandling. Hvis pasienten da bruker Marevan, bør et normalt prøveresultat kontrolleres med en ny prøve 3 uker etter avsluttet Marevan-behandling.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig. Ved behov for raskt svar må laboratoriet kontaktes på tel. 725 73175.

Referanseområde

78 - 125 %
Referanseområdet er basert på analyse av prøver fra 120 blodgivere, hvorav 51 kvinner, ved eget laboratorium i 2015.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Ingen klinisk betydning, men antitrombinkonsentrasjonen kan øke ved langvarig warfarinbehandling og teoretisk maskere en mulig medfødt lav konsentrasjon. Lave verdier: Arvelig eller ervervet antitrombinmangel. Sistnevnte kan forekomme ved redusert leverfunksjon, akutt trombose, disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC), nefrotisk syndrom og ved heparinbehandling. Graviditet og østrogenbehandling vil også kunne redusere nivået. Feilkilder: Behandling med faktor X-hemmere (apixaban, rivaroksaban) kan gi falskt for høye verdier.

Analysemetode

Antitrombin i prøven reagerer med en kjent mengde aktivert faktor X (FXa) i nærvær av heparin. FXa bundet til antitrombin er inaktivert. Siden FXa er tilsatt i overskudd forblir noe ubundet FXa i prøven. FXa spalter et kromogent substrat med frigjøring av paranitroanilin. Dannelseshastigheten av paranitroanilin registreres kinetisk ved 405 nm og er omvendt proporsjonal med antitrombinkonsentrasjonen i prøven. Analysemetode: Liquid AntithrombinHemosIL®. Analyseinstrument: ACL Top 750 LAS. Den 5.10.2015 ble metoden endret fra STA-STACHROM® AT III på STA-R Evolution, som gav noe høyere verdier, spesielt i lave nivåer. Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

Apolipoprotein A1

ApoA1

Indikasjoner

ApoA1 er hovedproteinet i HDL-partiklene og kan eventuelt måles i stedet for HDL-kolesterol hvis dette ikke lar seg gjøre pga. tekniske problemer. Eventuelt sammen med ApoB for beregning av apoB/apoA1-ratio.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i romtemperatur (18–25ºC). Prøven bør eventuelt ikke tas ved pågående akutt sykdom (se Tolking nedenfor).
Forventet svartid
Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Barn:           0,80 - 1,46 g/L
Kvinner ≥16 år: 1,25 - 2,15 g/L
Menn    ≥16 år: 1,10 - 2,05 g/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier er assosiert med redusert risiko for hjerte/kar-sykdom og lave verdier med økt risiko. Dette sees også ved verdier innenfor referanseområdet. Høye verdier: Behandling med østrogener, antiepileptika eller beta2-stimulerende midler, regelmessig moderat alkoholinntak, og ved to sjeldne arvelige tilstander (familiær hyper-alfa-lipoproteinemi og hyper-alfa-triglyseridemi). Lave verdier: Overvekt, hypertriglyseridemi, mangel på mosjon, røyking, bruk av noen betablokkere og tiazidbruk, diabetes mellitus, lever- og nyresvikt, hypo-og hypertyreoidisme, inflammasjoner og noen sjeldne arvelige tilstander (familiær hypo-alfa-lipoproteinemi, Tangiers sykdom og LCAT-mangel).

Analysemetode

Immunologisk metode: Apolipoprotein A1 fra prøven danner komplekser med et spesifikt antistoff. Konsentrasjonen av komplekser måles nefelometrisk, ved å registrere hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec). Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

Apolipoprotein B

ApoB

Indikasjoner

Diagnostikk av apoB-dyslipoproteinemier, både primære (for eksempel familiær hyperkolesterolemi, familiær kombinert hyperlipidemi og dysbetalipoproteinemi) og sekundære, sammen med s-triglycerid og s-kolesterol. Monitorering av behandling av pasienter med slike diagnoser. Eventuelt sammen med ApoA1 for beregning av apoB/apoA1-ratio.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i romtemperatur (18–25ºC). Prøven bør eventuelt ikke tas ved pågående akutt sykdom (se Tolking nedenfor).
Forventet svartid
Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Barn:           0,54 - 1,26 g/L
Kvinner ≥16 år: 0,55 - 1,25 g/L
Menn    ≥16 år: 0,55 - 1,40 g/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier er assosiert med økt risiko for hjerte/kar-sykdom og lave verdier med redusert risiko. Dette sees også ved verdier innenfor referanseområdet. ApoB/apoA1-ratio > 0.7 hos menn og > 0.6 er forbundet med økt risiko for kardiovaskulær sykdom.
Relativt for høye verdier, over 1,2 g/L: Uheldige kostvaner (høyt inntak av fett, særlig mettet fett), hypotyreose, visse nyresykdommer, familiær hyperkolesterolemi, familiær kombinert hyperlipidemi. Ved behov for en nøyere lipidutredning anbefaler vi å måle konsentrasjonen i serum av apoB, triglycerid og total-kolesterol i en blodprøve tatt fastende når pasienten ikke har noen form for akutt sykdom. Resultatene av disse tre analysene gir et godt bilde av pasientens lipoproteinstatus (1). Forutsatt at pasienten ikke har påbegynt statin-behandling kan man ved tolkingen av resultatene benytte dette hjelpemidlet for å tolke resultatene. Man kan også be laboratoriets leger kommentere resultatene ved å krysse av i feltet Kryss av her hvis du ønsker at laboratorielege skal svare på nedenstående spørsmål på rekvisisjonen, og formulere et spørsmål til laboratorielegen, for eksempel «Lipoprotein-forstyrrelse?».
Lave verdier: Hypertyreose, alvorlig leverskade, hypobetalipoproteinemi. Fallende verdier (men ikke nødvendigvis lave) sees ved pågående akutt sykdom, for eksempel hjerteinfarkt og inflammasjoner.
Ved monitorering av pasienter som får behandling, vil behandlingsmålene 3,0 mmol/L, 2,5 mmol/L og 1,8 mmol/L for s-LDL-kolesterol tilsvare henholdsvis 0,93 g/L, 0,81 g/L og 0,65 g/L for s-apoB.

Analysemetode

Immunologisk metode: Apolipoprotein B fra prøven danner komplekser med et spesifikt antistoff. Konsentrasjonen av komplekser måles nefelometrisk, ved å registrere hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec). Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Sniderman A, Couture P, de Graaf J. Diagnosis and treatment of apolipoprotein B dyslipoproteinemias. Nat Rev Endocrinol 2010;6:335-46. PubMed PMID: 20421882.
Blod-

APOE genotyping (Apolipoprotein E), gentest

Gen: APOE

Sekvensvariant APOE2:
c.526C>T; p.Arg176Cys (p.R176C); rs7412; OMIM 107741.0001

Indikasjoner

Mistanke om familiær dysbetalipoproteinemi type III / autosomal recessiv hyperlipoproteinemi type III, der det ikke er funnet annen årsak til forstyrrelse i lipidmetabolismen ved vanlige biokjemiske tester.
Bioteknologiloven setter særlige krav til samtykke og genetisk veiledning ved genetiske presymptomatiske og prediktive undersøkelser samt ved kartlegging av bærertilstand for arvelige sykdommer. Se her for mer informasjon.

Prøvetaking

Materiale: 1 mL EDTA-fullblod (minimum 0,5 mL). Oppbevaring: Kjøleskap, men tåler flere døgn i romtemperatur. Forsendelse: Ordinær postforsendelse.
Forventet svartid
Inntil 2 ukers svartid må påregnes, men i perioder med få prøver og ferieavvikling kan det gå inntil 4 uker før prøven besvares. Ta kontakt med analyseseksjonen (telefon 725 73157) hvis det haster.

Tolking

Homozygoti for sekvensvariant APOE2/E2 bekrefter diagnosen type III hyperlipoproteinemi i tilfeller der mistanken er sterk. Tilstanden kjennetegnes ved at både p-kolesterol og p-triglyserider er økt (1). Ved bruk av utredningsalgoritmen foreslått av Sniderman (1) vil tilstanden sannsynliggjøres ved følgende funn: P-triglyserider ≥ 1,5 mmol/L, p-ApoB < 1,2 g/L, ratio p-triglycerider / p-ApoB < 10 og ratio p-kolesterol / p-ApoB ≥ 6,2. En kalkulator for bruk av algoritmen finnes her. Fravær av homozygoti utelukker sykdommen i betydelig grad.

Analysemetode

Reagenskit: LightMix® Kit ApoE C130R R176C produsert av TIB Molbiol. Metodikk: Realtime PCR med deteksjon ved hjelp av allel-spesifikke hybridiseringsprober og smeltepunktsanalyse på LightCycler 2.0 fra Roche Diagnostics. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Sniderman A, Tremblay A, Bergeron J, Gagné C, Couture P. Diagnosis of type III hyperlipoproteinemia from plasma total cholesterol, triglyceride, and apolipoprotein B. J Clin Lipidol 2007;1:256-63. PubMed PMID: 21291689.
Feces- eller aspirat-

Apt's prøve

Indikasjoner

Mistanke om gastrointestinal blødning hos nyfødte, for å skille mellom blødning og nedsvelget blod (fra mor) under fødselen.

Prøvetaking

Feces eller aspirat fra magesekk. En forutsetning for å utføre testen er at materialet er synlig blodtilblandet.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Ingen blødning

Tolking

Kvalitativ test. Svaret rapporteres som: "Gulbrun farge = blod fra mor påvist" eller "Rød farge = blod fra barn påvist".

Analysemetode

Etter blanding med vann blir prøvematerialet sentrifugert, og supernatanten fordelt på to prøverør. Det ene røret tilsettes 1% NaOH i forholdet 1 del lut til 5 deler supernatant. Det andre røret brukes til fargesammenligning. Hemoglobin A (fra mor) gir en gulbrun farge, mens hemoglobin F (fra nyfødt barn) gir en rød farge. Resultatet avleses visuelt.
Plasma- og serum-

Aspartat aminotransferase

ASAT

Indikasjoner

Ikke avklart, men brukes tradisjonelt sammen med ALAT ved diagnostikk av leversykdommer. Den kliniske nytteverdien av slik praksis er ikke godt dokumentert.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Holdbarhet av serum: 7 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Barn
  0-14 dager:    40 - 175 U/L
  2 uker – 1 år: 28 -  77 U/L
  1-2 år:        25 -  64 U/L
  2-9 år:        25 -  47 U/L
  9-18:          17 -  47 U/L

Voksne
  Kvinner:       15 -  35 U/L
  Menn:          15 -  45 U/L
Referansegrensene for barn 0-1 år er fra en kanadisk populasjon (1) og kan være 7-8% for lave i forhold til vår analysemetode. Referansegrensene for barn 1-18 år er fra en skandinavisk populasjon (2). Referansegrensene for voksne er fra en referansepopulasjon av 3225 tilsynelatende friske, nordiske personer (3).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Akutt hepatitt, levercellenekrose, sykdommer i skjelettmuskulatur, kirurgiske inngrep og andre traumer, akutt hjerteinfarkt, pancreatitt, hemolyse. Lave verdier: Ingen klinisk betydning. Feilkilder: Hemolyse kan gi falskt for høye verdier.

Analysemetode

IFCC-forenlig metode: ASAT fra prøven katalyserer omdanning av L-aspartat og alfa-ketoglutarat til L-glutamat og oxaloacetat. Koenzymet pyridoksal-5'-fosfat er tilsatt i reaksjonsblandingen. Ved en påfølgende reaksjon blir oxaloacetat redusert til malat samtidig som NADH oksyderes til NAD. Hastigheten i reduksjonen av NADH-konsentrasjonen, målt ved 340 nm, er proporsjonalt med ASAT-aktiviteten i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 30.08.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Higgins V, Chan MK, Nieuwesteeg M, Hoffman BR, Bromberg IL, Gornall D, Randell E, Adeli K. Transference of CALIPER pediatric reference intervals to biochemical assays on the Roche cobas 6000 and the Roche Modular P. Clin Biochem 2016;49:139-49. PubMed PMID: 26297116.
2. Ridefelt P, Hilsted L, Juul A, Hellberg D, Rustad P. Pediatric reference intervals for general clinical chemistry components - merging of studies from Denmark and Sweden. Scand J Clin Lab Invest 2018;78:365-372. PubMed PMID: 29806781.
3. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
Serum-

Beta2-Mikroglobulin

Indikasjoner

Kontroll av behandling hos pasienter med lymfoproliferativ lidelse, som lymfom og myelomatose.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 3 døgn i romtemperatur og 8 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Barn
  1-30 dager: 1,6 - 4,6 mg/L
  1-6 mnd:    1,0 - 3,8 mg/L
  6-12 mnd:   0,9 - 3,1 mg/L
  >1 år:      1,2 - 2,2 mg/L

Voksne
              1,2 - 2,2 mg/L
Referanseverdiene for barn er beheftet med betydelig usikkerhet.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Maligne lymfomer (både Hodgkin- og non-Hodgkin-lymfomer), kronisk lymfatisk leukemi, myelomatose, amyloidose, revmatoid artritt, Sjøgrens syndrom, Crohns sykdom og HIV-infeksjon. Dessuten sees høye verdier ved en rekke nyresykdommer. Ved glomerulær filtrasjonshastighet under 80 mL/min/1,73 m2 kan man forvente at beta2-mikroglobulin er over øvre referansegrense. Lave verdier: Ingen klinisk betydning.

Analysemetode

Immunologisk metode: Beta2-mikroglobulin fra prøven danner komplekser med et spesifikt antistoff. Konsentrasjonen av komplekser måles nefelometrisk, ved å registrere hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec). Analysemetoden er akkreditert.
Spinalvæske-

Beta2-Mikroglobulin

Indikasjoner

Eventuelt ved mistanke om akutt leukemi eller lymfom med CNS-affeksjon.

Prøvetaking

0,5 mL spinalvæske.
Forventet svartid
Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

0 - 2,0 mg/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Akutt leukemi og lymfom med CNS-affeksjon, og kronisk inflammasjon i CNS (antakelig reflekterer dette aktivering av mikrogliaceller og intraparenkymale makrofager).

Analysemetode

Se s-beta2-mikroglobulin. Analysemetoden er akkreditert.
Lekkasjevæske-

Betasporprotein

Indikasjoner

Mistanke om lekkasje av cerebrospinalvæske.

Prøvetaking

0,5 mL lekkasjevæske, og 0,5 mL serum eller heparinplasma tatt samme dag. Prøvetaking av lekkasjevæske vil avhenge av den kliniske situasjonen. Væske i større mengder kan samles i et sterilt prøverør. Væske i små mengder kan samles i rent, absorberende materiale (for eksempel tamponade-materiell), som etterpå legges i et sterilt prøverør. Holdbarhet: 2 uker i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres ved behov, men inntil 3 dagers svartid må påregnes.

Referanseområde

Lumbal spinalvæske
  9,4  - 29,2  mg/L

Serum
  0,38 -  0,86 mg/L

Nesesekret
        < 1,11 mg/L
Referanseområdene for spinalvæske og serum er hentet fra Reiber et al. (1). De representerer hele intervallet målt hos 132 nevrologiske pasienter hvor prøvene er tatt som rutineprøver. Spinalvæsken var normal, uten tegn til inflammasjon, og pasientene hadde ikke tegn til nyresvikt. For nesesekret representerer øvre referanseverdi den høyeste målte verdi i en populasjon som ble henvist med mistanke om spinalvæskelekkasje, men hvor dette ble avkreftet, dvs. populasjonen var ikke en frisk normalbefolkning (2).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 

Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Sees ved tilblanding av spinalvæske i sekret. Ved bruk av grenseverdien 1,11 mg/L blir sensitiviteten 93% og spesifisiteten 100% for påvisning av spinalvæskelekkasje til nese (2). Konsentrasjonen i nesesekret er noe avhengig av serumkonsentrasjonen, som kan variere ved ulike tilstander. Konsentrasjonen i serum øker ved nyresvikt. Man kan øke den diagnostiske nøyaktigheten ved å samtidig måle konsentrasjonen av betasporprotein i serum og beregne forholdet mellom konsentrasjon i sekret og serum. Ratioen rapporteres av laboratoriet som BSP-ratio. Hvis konsentrasjonen i nesesekret er mellom 0,68 og 1,11 mg/L, vil et forhold mellom konsentrasjon i sekret og serum høyere enn 4,9 tale for lekkasje til nesen. I grensetilfeller anbefales det å gjenta prøven.
Lave verdier: Ingen klinisk betydning. Feilkilder: Ved akutt bakteriell meningitt er konsentrasjonen av betasporprotein i spinalvæske noe redusert. Dette kan medføre redusert følsomhet for påvisning av lekkasje. Konsentrasjonen av betasporprotein kan være høy i sekret fra mellomøret ved betennelse og ved tilblanding av perilymfe fra det indre øret (3).

Analysemetode

Immunologisk metode: Betasporprotein fra prøven danner komplekser med et spesifikt antistoff. Konsentrasjonen av komplekser måles nefelometrisk, ved å registrere hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec).

Referanser

1. Reiber H, Walther K, Althaus H. Beta-trace protein as sensitive marker for CSF rhinorhea and CSF otorhea. Acta Neurol Scand 2003;108:359-62. PubMed PMID: 14616307.
2. Risch L, Lisec I, Jutzi M, Podvinec M, Landolt H, Huber AR. Rapid, accurate and non-invasive detection of cerebrospinal fluid leakage using combined determination of beta-trace protein in secretion and serum. Clin Chim Acta 2005;351(1-2):169-76. PubMed PMID: 15563887.
3. Bachmann-Harildstad G, Muller R, Michel O. Beta-trace protein in pediatric otitis media with effusion. Int J Pediatr Otorhinolaryngol. 2014;78(4):659-62. PubMed PMID: 24560237.
Plasma- og serum-

Bikarbonat

"Totalt karbondioksyd"

Indikasjoner

Vurdering av syre/base-status hos pasienter med kjent nyresvikt. Se ellers omtalen av syre/base-status.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Veneblod taes i gelrør, fylles helt, proppen beholdes på under sentrifugering og lagring inntil prøven analyseres. Sentrifugering bør skje innen 1 time etter prøvetaking. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap og 1 døgn i romtemperatur for serum i gelrør. Underfylte rør og avkorking før analyse kan føre til at CO2 fordamper ut av prøvematerialet, og kan gi et konsentrasjonsfall på ca 4 mmol/L i løpet av en time, avhengig av partialtrykk av CO2 i prøven og i omgivelsene.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

24 - 31 mmol/L
Referanseområdet er basert på undersøkelse av plasma fra 148 blodgivere (78 menn, 70 kvinner) i alderen 20-74 år (gjennomsnitt 42 år). Alle blodgivere hadde normal s-kreatinin og estimert GFR over 60 ml/min/1.73 m2.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Metabolsk alkalose og kompensert respiratorisk acidose (akutt respiratorisk acidose gir en liten økning). Lave verdier: Metabolsk acidose og kompensert respiratorisk alkalose (akutt respiratorisk alkalose gir en liten reduksjon).

Analysemetode

Bikarbonat fra prøven reagerer med fosfoenolpyruvat og danner oxalacetat og hydrogenfosfat. Ved en påfølgende reaksjon blir oxaloacetat redusert til malat samtidig som NADH oksyderes til NAD+. Reduksjon av NADH-konsentrasjonen gir et absorbansfall ved 410/478 nm, som er proporsjonalt med bikarbonatkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 29.06.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P.
Plasma- og serum-

Bilirubin, konjugert og ukonjugert

Indikasjoner

Utredning av tilstander med kjent, forhøyet totalbilirubin. Analysen utføres ikke hvis totalbilirubin <20 µmol/L.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Prøven må beskyttes mot lys. Unngå hemolyse. Holdbarhet av serum: 7 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Konjugert bilirubin
0-14 dager:      < 9,4 µmol/L
2 uker-9 år:     < 6,8 µmol/L
9 år-13 år:      < 3,4 µmol/L
Gutter 13-18 år: < 5,1 µmol/L
Jenter 13-18 år: < 8,6 µmol/L
Voksne:          ≤ 5   µmol/L

Ukonjugert bilirubin
Voksne:         ≤ 20   µmol/L
For konjugert bilirubin er referansegrensene (2,5 og 97,5 persentiler) for barn hentet fra en Canadisk populasjon (CALIPER), for barn 0-14 dager regnet om til Roche Cobas nivå (1), for barn større enn 14 dager regnet om til Siemens Advia nivå, som er vårt nåværende analyseinstrument (2). Referanseområdet for barn 0-14 dager kan være noe lavt i forhold til nivået på vår nåværende analysemetode. For ukonjugert bilirubin er referansegrensen for voksne definert som differansen mellom referansegrensen for totalbilirubin og konjugert bilirubin.

Analytisk og biologisk variasjon

Konjugert bilirubin
Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier av konjugert bilirubin: Lever- og gallevegssykdommer. Høye verdier av ukonjugert bilirubin: Sees hos mange nyfødte, og skyldes nedsatt konjugeringsevne i leveren, kombinert med relativt stor blodmasse og økt erytrocyttomsetning. Moderat høye verdier av ukonjugert bilirubin (inntil 90 µmol/L) kan sees hos voksne med økt hemolyse og ved Gilberts syndrom. Mellom 1 og 10 % av normalbefolkningen har dette syndromet, som er recessivt arvelig og ytrer seg ved nedsatt konjugeringsevne i leveren. Konsentrasjonen av ukonjugert bilirubin stiger ved faste og feber. Slike personer har normal leverfunksjon, men har ofte hatt forlenget nyfødtikterus og har noe øket risiko for å utvikle bilirubingallestein.

Analysemetode

I nærvær av detergent og vanadat, og ved pH ca. 3, oksideres nesten bare konjugert bilirubin til biliverdin. Denne oksideringsreaksjonen fører til en reduksjon i optisk densitet ved en bølgelengde som er spesifikk for bilirubin. Reduksjonen måles ved 451/545 nm og er proporsjonal med konsentrasjonen av konjugert bilirubin i prøven. Ukonjugert bilirubin reagerer nesten ikke under de valgte betingelser. Konsentrasjonen av ukonjugert bilirubin regnes ut som differansen mellom total bilrubin og konjugert bilirubin. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 05.05.2017 ble analysen konjugert bilirubin restandardisert og dette medførte en reduksjon i plasmakonsentrasjon på ca 20% sammenlignet med tidligere. Dette medførte også at beregnet plasmakonsentrasjon av ukonjugert bilirubin økte noe.Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Higgins V, Chan MK, Nieuwesteeg M, Hoffman BR, Bromberg IL, Gornall D, Randell E, Adeli K. Transference of CALIPER pediatric reference intervals to biochemical assays on the Roche cobas 6000 and the Roche Modular P. Clin Biochem 2016;49:139-49. PubMed PMID: 26297116.
2. Tahmasebi H, Higgins V, Woroch A, Asgari S, Adeli K. Pediatric reference intervals for clinical chemistry assays on Siemens ADVIA XPT/1800 and Dimension EXL in the CALIPER cohort of healthy children and adolescents. Clin Chim Acta 2019;490:88-97. PubMed PMID: 30550936.
Plasma- og serum-

Bilirubin, total

Indikasjoner

Ikterus eller annen mistanke om sykdom i lever og/eller galleveger. Behandlingskontroll ved ikteriske tilstander.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Prøven må beskyttes mot lys. Unngå hemolyse. Holdbarhet: 3 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0-14 dager:       < 250 µmol/L
2 uker-10 år:     < 12 µmol/L
10 år-14 år:      < 14 µmol/L
Gutter 14-18 år:  < 19 µmol/L
Jenter 14-18 år:  < 15 µmol/L
Voksne:         5 - 25 µmol/L
Referansegrensene for voksne er 2,5- og 97,5-persentiler i en referansepopulasjon bestående av 3993 tilsynelatende friske, nordiske personer (1). Referansegrensene for barn er hentet fra en Canadisk populasjon (CALIPER), for barn 0-14 dager regnet om til Roche Cobas nivå (2), for barn eldre enn 14 dager regnet om til Siemens Advia nivå, som er vårt nåværende analyseinstrument (3). Referanseområdet for barn 0-14 dager kan være noe lavt i forhold til nivået på vår nåværende analysemetode.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Lever- og gallevegssykdommer, økt hemolyse.

Varsling

Resultater > 250 µmol/L i prøver fra polikliniske barn som er yngre enn 8 dager vil bli forsøkt varslet til rekvirent.

Analysemetode

I nærvær av vanadat og "surfactant", et stoff som reduserer overflatespenningen mellom to væsker, oksideres bilirubin (både konjugert og ukonjugert) til biliverdin. Denne oksideringsreaksjonen fører til en reduksjon i optisk densitet ved en bølgelengde som er spesifikk for bilirubin. Reduksjonen måles ved 451/545 nm og er proporsjonal med den totale bilirubin-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 06.07.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. I prøver fra nyfødte gir den nye metoden i gjennomsnitt noe høyere verdier enn den gamle. I øvrige prøver er det ingen nivåendring. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
2. Estey MP, Cohen AH, Colantonio DA, Chan MK, Marvasti TB, Randell E, Delvin E, Cousineau J, Grey V, Greenway D, Meng QH, Jung B, Bhuiyan J, Seccombe D, Adeli K. CLSI-based transference of the CALIPER database of pediatric reference intervals from Abbott to Beckman, Ortho, Roche and Siemens Clinical Chemistry Assays: direct validation using reference samples from the CALIPER cohort. Clin Biochem 2013;46:1197-219. PubMed PMID: 23578738.
3. Tahmasebi H, Higgins V, Woroch A, Asgari S, Adeli K. Pediatric reference intervals for clinical chemistry assays on Siemens ADVIA XPT/1800 and Dimension EXL in the CALIPER cohort of healthy children and adolescents. Clin Chim Acta 2019;490:88-97. PubMed PMID: 30550936.
Urin-

Bilirubin, stiks

Indikasjoner

Eventuelt ved ikterus, for å undersøke om konjugert bilirubin i plasma er forhøyet.

Prøvetaking

10 mL nylatt og velblandet urin. Hvis prøven ikke kan analyseres innen 2 timer, skal den lagres kjølig. Holdbarhet fra vannlating til undersøkelse er 4 timer. Prøven må beskyttes mot lys.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Negativ

Tolking

Positiv test sees hvis u-bilirubin er minst 7-10 µmol/L og indikerer forhøyet konsentrasjon av konjugert bilirubin i plasma. Testen er imidlertid lite sensitiv for denne tilstanden. Feilkilder: Store mengder askorbinsyre i urinen reduserer testfeltets følsomhet for bilirubin. For gammel prøve og lyseksponering kan gi falskt negativt resultat.

Analysemetode

Bilirubin i prøven reagerer med et diazoniumsalt og gir en rødlig farge på testfeltet. Reaksjonen avleses reflektrometrisk ved 555 nm. Analyseinstrument: Roche Urisys 1800.
Feces-

Blod

Indikasjoner

Mistanke om gastrointestinal blødning.

Prøvetaking

Litt feces påføres prøvetakingsfeltet på "Hemo-Fec"-sliden. Som et minimum bør det undersøkes dobbeltprøver av 3 avføringsprøver fra ulike dager. Prøvetakingsforskriftene må følges nøye. De siste 4 døgn før prøvetaking og i hele prøvetakingsperioden må pasienten ikke spise matvarer som kan gi falskt positivt utslag. Dette gjelder rødt kjøtt, blodmat, innmat, fisk med mørkt kjøtt, blomkål, pepperrot, reddiker, melon, bananer og soyabønner. Glukokortikoider, acetylsalisylsyre, jerntabletter, askorbinsyrepreparater og (helst) alkohol bør unngås i samme periode.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Negativ

Tolking

Positiv test kan forventes i 10-35 % av tilfellene med 20 mL blod per kg feces, og i 80-90 % av tilfellene med 50 mL blod per kg feces. Normalt tapes inntil 20 mL blod per kg feces. En rekke sykdommer kan medføre økt mengde blod i feces, f.eks. inflammasjoner og svulster.

Analysemetode

Hemoglobin i prøven katalyserer en reaksjon der H2O2 oksyderer et kromogen, som derved omdannes til en farget forbindelse.
Urin-

Blod, stiks

Analysen rekvireres som Stiksundersøkelse i urin.

Indikasjoner

Mistanke om hematuri, hemoglobinuri eller myoglobinuri.

Prøvetaking

10 mL nylatt og velblandet urin. Hvis prøven ikke kan analyseres innen 2 timer, skal den lagres kjølig. Holdbarhet fra vannlating til undersøkelse er 4 timer.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Negativ

Tolking

Positiv test kan forventes ved en blodtilblanding minst tilsvarende 5-10 x 106 erytrocytter/L urin, enten i form av intakte erytrocytter eller i form av hemoglobin. Testen påviser også myoglobinuri. Hematuri sees ved en rekke nyre- og urinvegslidelser, både maligne og benigne. Hemoglobinuri kan sees ved transfusjonskomplikasjoner, langvarig løp, brannskader, disseminertintravaskulær koagulasjon (DIC) og paroksysmal nokturnal hemoglobinuri. Myoglobinuri kan sees ved rhabdomyolyse. Feilkilder: Askorbinsyre i urinen, som tradisjonelt har redusert urinstrimlers følsomhet for hemoglobin (blod) og myoglobin, har ingen praktisk betydning for denne testen.

Analysemetode

Hemoglobin (og myoglobin) i prøven katalyserer en reaksjon der testfeltets indikator blir oksydert av et organisk hydroperoksid. Reaksjonen medfører en fargeforandring i testfeltet, fra gul til blå-grønn. Reaksjonen avleses reflektrometrisk ved 555 og 620 nm. Analyseinstrument: Roche Urisys 1800.
Blod-

Blodutstryk

Indikasjoner

Utredning av anemier. Mistanke om leukemi. Mistanke om pseudotrombocytopeni. Kan være til hjelp ved utredninger av infeksjoner. For innlagte og polikliniske pasienter er det bedre først å bestille maskinell differensialtelling i blod, der vi får en automatisk differensiering av leukocyttene i tillegg til celletelling og erytrocyttindeks.

Prøvetaking

EDTA-blod. Utstryket må lages innen 4 timer etter prøvetaking. Prøver av pasienter ved St. Olavs Hospital (innlagte og polikliniske): Rekvirerende lege må selv vurdere blodutstryket. Hvis ikke noe annet er avtalt, ligger preparatet klart til vurdering ved mikroskop i 2. etasje i Laboratorieklinikkens vestfløy, der det oppbevares i inntil 3 døgn. Unntatt fra dette er blodutstryk rekvirert av avdelinger i Medisinsk klinikk. Slike utstryk ligger klar til vurdering i laboratoriet i 1. etasje i Gastrosenteret. Rekvirerende lege kan eventuelt be spesialist i hematologi om vurdering av blodutstryket (henvisning med adekvate, kliniske opplysninger). I så fall må laboratoriet få beskjed, slik at preparatet kan sendes hematolog. Prøver av pasienter fra primærhelsetjenesten: I de fleste tilfeller der primærlegen ønsker vudering av blodutstryk vil maskinell differensialtelling være tilstrekkelig, se b-differensialtelling (leukocyttype). Om nødvendig vil bioingeniør lage og vurdere blodutstryk på grunnlag av funn ved maskinell differensialtelling. Hvis primærlegen likevel ønsker at spesialist i hematologi skal vurdere et blodutstryk, må det tydelig framgå av rekvisisjonen. Foruten blodutstryket må primærlegen sende et kort henvisningsskriv med adekvate, kliniske opplysninger. Opplysningene kan eventuelt skrives på rekvisisjonen. Før forsendelse må preparatet fikseres. Laboratoriet vil videresende preparatet og henvisningsskrivet (eventuelt kopi av rekvisisjonen) til spesialist i hematologi.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Tolking

Blodutstryk bedømmes og kommenteres individuelt. Se ellers b-differensialtelling.
Blod-

Bly

Indikasjoner

Mistanke om blyforgiftning. Kontroll av personer som er yrkeseksponert for bly. Kontroll under behandling med chelerende medikamenter, f.eks. penicillamin.

Prøvetaking

Heparin- eller EDTA-blod. Send røret uåpnet til laboratoriet.
Forventet svartid
Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

≤ 0,13 µmol/L
Referanseverdiene er basert på undersøkelser av 284 friske kvinner og menn (alder 18-69 år, gj.sn. 31 år) i Bergensområdet, undersøkt med ICP-MS ved Haukeland Universitetssykehus. Metoden måler i samme nivå som vår metode. Kroppens blyinnhold øker med alderen. Referansegrensen angir hverken trygt nivå eller en aksjonsgrense, se tolkning.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Blyinnholdet i blodet reflekterer aktuell eller nylig blyeksponering, men forteller ikke nødvendigvis om tidligere eksponering. Forhøyet erytrocytt-protoporfyriner indikerer blyforgiftning, og kan være aktuell å måle dersom konsentrasjonen av bly i fullblod er > 1,25 µmol/L. Denne analysen utføres av Napos (www.napos.no). Høye verdier: tyder på forhøyet blyeksponering. Verdier over 0,5 µmol/L er relatert til økt dødelighet hos voksne. Ved verdier over 0,24 µmol/L (barn og gravide) eller 1 µmol/L (voksne) bør det gjøres tiltak, bla. å redusere blyeksponeringen (1,2). Svært høye verdier: tyder på blyforgiftning. Kliniske symptomer på akutt blyforgiftning opptrer ved verdier over 3,0 µmol/L hos voksne og 2,2 µmol/L hos barn. Chelaterende behandling er da aktuelt (3).

Analysemetode

Flammeløs atomabsorpsjonsspektrofotometri. Den tilførte varmeenergien reduserer grunnstoffene i prøven til atomær tilstand i en atomsky. Gjennom atomskyen sendes en monokromatisk lysstråle med en bølgelengde spesifikk for grunnstoffet som skal analyseres. De aktuelle atomene absorberer energi fra lysstrålen. Absorpsjonen er proporsjonal med konsentrasjonen av elementet i prøven. Analyseinstrument: PerkinElmer AAnalyst 800 Atomic Absorption Spectrometer.

Referanser

1. UpToDate: Adult occupational lead poisoning (3.6.2019).
2. UpToDate: Childhood lead poisoning: Management (3.6.2019).
3. Helsebiblioteket: Bly, metallisk og uorganisk - behandlingsanbefaling ved forgiftning (3.6.2019).

Pasient-

Blødningstid

Indikasjoner

Mistanke om trombocytopati eller von Willebrands sykdom. Det har ingen hensikt å utføre testen hvis b-trombocytter er mindre enn 50 x 109/L, for i alle slike tilfeller er blødningstid forlenget. Det finnes ingen dokumentasjon på at testen kan brukes til å forutsi blødningskomplikasjoner ved kirurgi eller biopsi fra indre organer.

Prøvetaking

Ivy's metode. NSAID's seponeres 14 dager før undersøkelsen. Timebestilling.
Forventet svartid
Analysen utføres etter avtale.

Referanseområde

2 - 10 minutter

Tolking

Høye verdier: Trombocytopeni, trombocyttdefekter (medfødte eller ervervede), og hos mange pasienter med von Willebrands sykdom. Ervervede trombocyttdefekter kan forekomme ved uremi, leversvikt, monoklonal hypergammaglobulinemi, og etter inntak av en rekke medikamenter. Blødningstiden er ikke en spesifikk in vivo-test for trombocyttfunksjonen. Forlenget blødningstid kan også sees ved en rekke tilstander som ikke antas å ha relasjon til trombocyttfunksjon, bl.a. amyloidose, kollagendefekter, mangel på koagulasjonsfaktorer og ved bruk av antikoagulatia, samt ved behandling med streptokinase. Lave verdier: Ingen klinisk betydning.

Analysemetode

Ivys metode
Feces-

Calprotectin

Foreløpig er rekvirering av denne analysen begrenset til utvalgte rekvirenter ved St. Olavs hospital

Indikasjoner

Skille mellom inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og irritabel tarmsyndrom (IBS) med hensyn til utvelgelse for endoskopisk undersøkelse. Oppfølging av pasienter med kjent IBD.

Prøvetaking

Se detaljert og utskriftsvennlig instruksjon for prøvetaking her. Holdbarhet: Prøverør med prøvemateriale (feces) kan oppbevares inntil 6 dager ved 2-8°C, eller inntil 6 måneder ved -20°C. Under forsendelse i romtemperatur er holdbarheten 3 dager. Sendes i egen emballasje.
Forventet svartid
Analysen utføres 4 ganger per uke.

Referanseområde

Voksne og barn over 5 år: < 50 mg/kg
Referansegrensen er oppgitt av reagensprodusenten. Referanseverdier for små barn er høyere enn for voksne, og er aldersavhengig (1). Fra 5 års alder benyttes samme referanseområde som for voksne, men testen har dårligere spesifisitet for barn enn for voksne når referansegrensen brukes som beslutningsgrense (2).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Hvis prøven er tatt adekvat, kan resultatet tolkes slik: Brukes referanseverdien 50 mg/kg som beslutningsgrense, har feces-calprotectin en sensitivitet på 82-100 % og en spesifisitet på 66-94 % for å skille mellom IBD og IBS hos voksne (2,3). For barn er sensitiviteten omtrent den samme, 84-98 %, mens spesifisitet er lavere, knapt 70 % (2,4). Det er viktig å merke seg at det kan foreligge stor intra-individuell variasjon, og stor variasjon innen samme prøvemateriale (5).

Analysemetode

Partikkelforsterket immunturbidimetrisk metode (Bühlmann fCAL Turbo). Polystyrenpartikler som er dekket med anti-calprotectin-antistoffer fra høns, bindes til calprotectin i prøvematerialet, og det dannes antigen-antistoff-komplekser som gir en blakket (turbid) løsning. Hastigheten av turbiditetsutviklingen er proporsjonal med calprotectin-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT.

Referanser

1. Oord T, Hornung N. Fecal calprotectin in healthy children. Scand J Clin Lab Invest 2014;74:254-8.PubMed PMID: 24568692.
2. van Rheenen PF, Van de Vijver E, Fidler V. Faecal calprotectin for screening of patients with suspected inflammatory bowel disease: diagnostic meta-analysis. BMJ 2010;341:c3369.PubMed PMID: 20634346.
3. Oyaert M, Boel A, Jacobs J, Van den Bremt S, De Sloovere M, Vanpoucke H, Van Hoovels L. Analytical performance and diagnostic accuracy of six different faecal calprotectin assays in inflammatory bowel disease. Clin Chem Lab Med 2017;55:1564-1573.PubMed PMID: 28222018.
4. Henderson P, Anderson NH, Wilson DC. The diagnostic accuracy of fecal calprotectin during the investigation of suspected pediatric inflammatory bowel disease: a systematic review and meta-analysis. Am J Gastroenterol 2014;109:637-45.PubMed PMID: 23670113.
5. Du L, Foshaug R, Huang VW, Kroeker KI, Dieleman LA, Halloran BP, Wong K, Fedorak RN. Within-Stool and Within-Day Sample Variability of Fecal Calprotectin in Patients With Inflammatory Bowel Disease: A Prospective Observational Study. J Clin Gastroenterol 2018;52:235-240.PubMed PMID: 28009684.
Serum-

Cancerantigen 125

CA 125

Indikasjoner

Postoperativ kontroll ved gynekologisk cancer, særlig ovariecancer. Eventuelt differensialdiagnostikk av palpabel oppfylling i bekkenet hos kvinner.

Prøvetaking

1 mL serum. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap. Etter primærkirurgi for ovarialcancer bør man vente minst 3 uker før første postoperative CA 125-kontroll på grunn av den uspesifikke økning etter bukoperasjoner.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< 35 kIE/L
Referansegrensen er 95-persentilen i fordelingen av s-CA 125 i en referansepopulasjon bestående av 593 friske kvinner både før og etter overgangsalderen.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Alle vanlige former av ovarialcancer, og karsinomer i endometriet, pancreas, lunger, bryst, colon og rectum, samt ved ikke-maligne tilstander som pleuritt, perikarditt, peritonitt, hepatitt, cirrhose, endometriose, tuboovarial abcess, benigne teratomer og ved dekompensert hjertesvikt. I svangerskap sees normalt økte verdier i 1. trimester, og ved placentaløsning. Stigende verdier etter operativ behandling gir mistanke om gjenværende tumor, metastaser eller residiv.

Analysemetode

Immunologisk metode: CA 125 fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder CA 125 med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av CA 125 i prøven. Analyseinstrument: Roche cobas 8000. Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

Cancerantigen 15-3

CA 15-3

Indikasjoner

Kontroll etter behandling av brystkreft.

Prøvetaking

1 mL serum. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< 26 kIE/L
Referansegrensen baserer seg på 95-persentilen i fordelingen av s-CA 15-3 i en populasjon bestående av totalt 378 antatt friske personer.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Cancer i mammae, ovarier, lunger, pancreas og mage-tarmkanal, dessuten ved hepatitt, levercirrhose, autoimmune sykdommer og benigne mammalidelser (sjelden). Økning av CA 15-3 på 25 % påviser residiv av brystkreft med en sensitivitet fra 45 til 77 % i ulike studier, og med en spesifisitet fra 94 til 98 %. En tilsvarende reduksjon etter behandling indikerer respons på behandlingen med en sensitivitet på 72-93 %.

Analysemetode

Immunologisk metode: CA 15-3 fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder CA 15-3 med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av CA 15-3 i prøven. Analyseinstrument: Roche cobas 8000. Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

Cancerantigen 19-9

CA 19-9

Indikasjoner

Kontroll etter behandling av cancer i pancreas eller galleveier.

Prøvetaking

1 mL serum. Holdbarhet: 1 måned i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< 34 kIE/L
Referansegrensen er 97.5-persentilen i fordelingen av s-CA 19-9 i en referansepopulasjon på 381 friske personer.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Cancer i pancreas, galleveier, lever, magesekk, tykktarm, lunge, bryst, ovarier og uterus, samt ved en rekke ikke-maligne tilstander som levercellenekrose, toksisk hepatitt, kolangitt, kolecystitt, gallestein, primær biliær cirrhose, cystisk fibrose, akutt og kronisk aktiv pankreatitt, gastrointestinale inflammasjoner, reumatoid artritt og diabetes mellitus. Stigende verdier etter operativ behandling gir mistanke om gjenværende tumor, metastaser eller residiv. Lave verdier: CA 19-9 er en normal komponent i Lewis-blodgruppesystemet, og ingen stigning i CA 19-9 kan forventes hos personer som er Lewis-negative (Le a-/b-).

Analysemetode

Immunologisk metode: CA 19-9 fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder CA 19-9 med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av CA 19-9 i prøven. Analyseinstrument: Roche cobas 8000. Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

Cancerantigen 72-4

CA 72-4

Indikasjoner

Kontroll etter behandling av ventrikkelcancer (i kombinasjon med CEA) og mucinøs ovarialcancer (i kombinasjon med CA 125).

Prøvetaking

1 mL serum. Holdbarhet: 1 måned i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

< 7 kIE/L
Referansegrensen utgjør 95-persentilen i fordelingen av s-CA 72-4 i en referansepopulasjon bestående av 635 antatt friske personer.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Cancer i ventrikkel, ovarier, lunger, mammae, pancreas, colon og galleveger. Etter vellykket behandling av ventrikkelcancer faller konsentrasjonen i løpet av 3 uker. Ved kontroll vil økte verdier ut over referanseområdet indikere residiv av sykdommen med en sensitivitet på 78 %, økende til 87 % dersom man kombinerer analysen med CEA. Ved kontroll av ovarialcancer vil CA 72-4 gi en tilleggsinformasjon med økning av sensitiviteten fra 60 % til 67 % for recidiv (sammenlignet med CA 125 alene).

Analysemetode

Immunologisk metode: CA 72-4 fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder CA 72-4 med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av CA 72-4 i prøven. Analyseinstrument: Roche cobas 8000.
Serum-

Carbohydrate-deficient transferrin

CDT, Karbohydratfattig transferrin

Indikasjoner

Kan eventuelt brukes i kontroll av behandling for alkoholmisbruk.

Prøvetaking

1 mL serum. Holdbarhet: 3 døgn i romtemperatur (18–25ºC) og 7 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

< 2,5 %
Referansegrensen er 99-persentilen i fordelingen av s-CDT i en referansepopulasjon der forhøyet alkoholinntak var blitt utelukket. Referansepopulasjonen var 561 friske voksne fra sentrale deler av Europa.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Vanligvis betyr dette at pasienten har hatt et alkoholkonsum på minst 50-60 g etanol per dag i minst to uker. Bruker man 99-persentilen i referansepopulasjonen (2,5%) som beslutningsgrense, får testen god spesifisitet, men relativt lav sensitivitet (1). Høye verdier som ikke skyldes økt alkoholinntak kan sees hvis s-transferrin er mindre enn 1,1 g/L. Hvis s-CDT er over 2,5% og s-transferrin er mindre enn 1,1 g/L, blir resultatet kommentert. Personer med medfødte glykosyleringsdefekter (meget sjeldne tilstander) kan også ha høye verdier som ikke har sammenheng med alkoholbruk. Genetiske transferrinvarianter påvirker ikke analysen. Ikke-alkoholiske leversykdomer som ikke-alkoholisk cirrhose, primær biliær cirrhose og hepatitt C gir i seg selv vanligvis ikke høye verdier (2). Hos noen hemodialysepasienter har man sett falskt positive resultater, trolig på grunn av relativt lavt s-transferrin (3). CDT øker utover i svangerskapet og normaliseres innen 1 måned etter fødsel. Analysen er derfor ikke egnet til å vurdere alkoholmisbruk hos gravide (4). Når pasienter med høyt alkoholinntak og høy s-CDT stopper alkoholinntaket, kan man forvente fall til normale s-CDT-verdier i løpet av 2-4 uker, avhengig av utgangsverdien. Feilkilder: Prøver som inneholder heterofile antistoffer kan unntaksvis medføre analytiske problemer. Både falskt for lave og falskt for høye verdier kan forekomme ved analysering av slike prøver.

Analysemetode

Vår CDT-metode måler a-, mono- og disialotransferrin. CDT og (total) transferrin i prøven kvantiteres med hver sin immunologiske analyse: Analytten danner komplekser med et spesifikt antistoff. Konsentrasjonen av komplekser måles nefelometrisk, ved å registrere hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec). Til slutt utregnes s-CDT % = 100 x s-CDT/s-transferrin. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Whitfield JB, Dy V, Madden PA, Heath AC, Martin NG, Montgomery GW. Measuring carbohydrate-deficient transferrin by direct immunoassay: factors affecting diagnostic sensitivity for excessive alcohol intake. Clin Chem 2008;54:1158-65. PubMed PMID: 18487284.
2. Chrostek L, Cylwik B, Gruszewska E, Panasiuk A, Szmitkowski M. N-Latex CDT results in liver diseases. Alcohol Alcohol 2012;47:428-32. PubMed PMID: 22582186.
3. Wolff F, Mesquita M, Corazza F, Demulder A, Willems D. False positive carbohydrate-deficient transferrin results in chronic hemodialysis patients related to the analytical methodology. Clin Biochem 2010;43:1148-51. PubMed PMID: 20599878.
4. Bortolotti F, Sorio D, Bertaso A, Tagliaro F. Analytical and diagnostic aspects of carbohydrate deficient transferrin (CDT): A critical review over years 2007-2017. J Pharm Biomed Anal 2018;147:2-12. PubMed PMID: 28912047.
Serum-

Carcinoembryonalt antigen

CEA

Indikasjoner

Terapikontroll etter behandling av cancer i tykktarm og endetarm.

Prøvetaking

1 mL serum. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Ikke-røykere
  20-39 år: < 2,9 µg/L
  >=40 år:  < 5,0 µg/L

Røykere
  20-39 år: < 5,2 µg/L
  >=40 år:  < 6,5 µg/L
Ved markering av høye verdier i svarrapporter benyttes grenser for ikke-røykere.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Cancer i gastrointestinaltrakten, pancreas, lunger, bryst, ovarier, og ved medullære thyreoideacancere, samt ved ikke-maligne tilstander som ulcerøs colitt, Crohns sykdom, divertikulose i tykktarm, leverlidelser og lungeinfeksjoner. Røykere har normalt litt høye verdier. Stigende verdier etter operativ behandling gir mistanke om gjenværende tumor, metastaser eller residiv.

Analysemetode

Immunologisk metode: CEA fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder CEA med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av CEA i prøven. Analyseinstrument: Roche cobas 8000. Analysemetoden er akkreditert.
Blod-

CD4, CD8 (T-lymfocytt subklassifisering)

Indikasjoner

Diagnostisere HIV-relatert immunsvikt. Kontroll av pasienter med HIV-infeksjon.

Prøvetaking

3 ml EDTA-blod (tas på 5 ml EDTA-rør pga. automatisert metode). Holdbarhet: 24 timer, oppbevares i romtemperatur.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Totalantall
  CD4: 0,35 - 1,34 x 109/L
  CD8: 0,15 - 0,82 x 109/L

Prosent
  CD4: 28 - 58 %
  CD8: 19 - 48 %

Ratio
  CD4/CD8 ratio: 0,8 - 3,5
Referanseverdiene gjelder for voksne. Referanseområder for barn: Kontakt laboratoriet.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon CD4:                  
Analytisk variasjon CD8:                  
Intraindividuell biologisk variasjon:     for CD4.  for CD8
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):  for CD4.  for CD8
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

CD4-antigenet er en reseptor for Humant Immunsvikt Virus (HIV). Totalantall CD4-positive celler brukes som kriterium for å diagnostisere HIV-relatert immunsvikt og til å kontrollere sykdomsprogresjon og effekt av behandling hos HIV-pasienter. Antall CD4-positive celler avtar etter hvert som sykdommen progredierer. For HIV-klassifisering er det etablert tre nivåer av CD4-positive celler (med økende immunsuppresjon):
1.        > 0,50 x 109/L, eller      > 28 %
2.   0,20 - 0,50 x 109/L, eller   14 - 18 %
3. < 0,20        x 109/L, eller < 14      %
Totalantall CD8-positive celler vil stige over tid hos de fleste HIV-infiserte pasienter. Mekanismen for dette og på hvilken måte det påvirker immunforsvaret er ikke fullstendig kartlagt. Brukes sammen med CD4 for kontroll og oppfølging av HIV-pasienter. Lavere CD4:CD8-ratio er forenlig med progresjon av sykdommen. Feilkilder: Akutte infeksjoner, behandling med steroider eller andre immunsuppresiva, generell anestesi.

Analysemetode

Lymfocyttene telles ved hjelp av et flowcytometer som har kontroll med prøvevolumet. Overflateantigenene CD3, CD4 og CD8 påvises ved bruk av monoklonale antistoffer merket med fluorescerende forbindelser. Instrumentet registrerer også lysspredning forårsaket av cellestørrelse og innhold i cellene. Alle lymfocytter har CD3-antigenet, mens T-hjelpercellene har CD4 og T-supressorcellene har CD8. Ved en spesiell beregning brukes informasjon om overflateantigener og lysspredning til å identifisere og kvantitere lymfocyttene. Analyseinstrument: GEC Abbott CELL-DYN 4000.
Benmarg- og blod-

Celleseparering

Indikasjoner

Mononukleære celler i blod og benmarg separeres ut for videre undersøkelser som for eksempel merking med monoklonale antistoff til flowcytometri eller spesialfarging. Eventuelt for nedfrysing av celler.

Prøvetaking

Vacutainer CPT-citratrør. Blod tappes direkte på røret. Ved benmarg tilsettes røret ca. 4 mL steril RPMI før ca. 1 mL marg fra sprøyte tilsettes. Blandes godt, men forsiktig. Sentrifugeres innen 2 timer, 20 minutter ved 20°C og 1500 x g. Holdbarhet: 1 døgn i kjøleskap etter sentrifugering. Benmarg kan også tas på EDTA-rør (lilla topp). Dette has over på CPT-citratrør før separering.
Spinalvæske-

Celletelling

Indikasjoner

Mistanke om subaraknoidalblødning. Skille mellom bakteriell eller viral meningitt.

Prøvetaking

0,5 mL spinalvæske. Må undersøkes innen 30 min.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Partikkelkonsentrasjon 
----------------------
Alder        Leukocytter   Erytrocytter     Enhet 
0-29 dager:         ≤ 19            < 5     106/L  
29-56 dager:         ≤ 9            < 5     106/L  
>56 dager:           ≤ 5            < 5     106/L  
   
Relativ fordeling
-----------------  
Polymorfonukleære celler:     ≤ 20 %
Mononukleære celler:      60 - 100 %
Referansegrensene for partikkelkonsentrasjoner for spedbarn (< 56 dager) er hentet fra en studie av 380 spinalpunkterte barn undersøkt i akuttmottak i USA (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon erytrocytter:          
Analytisk variasjon leukocytter:           
Analytisk variasjon polymorf. leukocytter: 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Erytrocytter: Sees ved ulike intrakranielle blødninger, vanligst subaraknoidalblødning, men også ved intracerebrale blødninger med gjennombrudd til ventrikkelsystemet og/eller subaraknoidalrommet. Kan også sees ved inflammatoriske tilstander, men da dominerer leukocyttene i antall. Leukocytter: Ved bakterielle meningitter sees en kraftig økning av polymorfonukleære celler, i størrelsesorden 1000 - 10000 x 106 celler/L. En mindre økning av mononukleære celler (10-) 100-1000 x 106 celler/L sees ved virusmeningitter. Ikke alltid ser man økning av bare den ene celletypen. Telling av celler kan bare benyttes som en veiledning i diagnostikken, i påvente av resultat fra dyrkning og/eller serologi. Feilkilde: Ved spinalpunksjon kan blodtilblanding komme fra innstikket (innstikksblødning). Celler og plasmainnhold fra blodet blir da tilblandet i spinalvæsken. Konsentrasjonen av leukocytter og protein i prøven kan derfor bli falskt for høy. Konsentrasjonen av glukose kan også påvirkes og bli vanskelig å tolke. Ved innstikksblødning vil ratio mellom erytrocytter og leukocytter forventes å være tilnærmet det samme som i blod, dvs. 500 – 1000 erytrocytter per leukocytt. Dette skiller ikke mellom innstikksblødning og akutt subaraknoidal eller intracerebral blødning, hvor tilsvarende ratio forventes, men ved en blødning av eldre dato vil cellene oftest være ødelagt. Et ratio under 500 tyder på at en økt partikkelkonsentrasjon av leukocytter i spinalvæsken skyldes inflammasjon eller infeksjon i sentralnervesystemet.

Analysemetode

Spinalvæsken blandes med et reagens som sfærer og fikserer cellene. Deretter telles og identifiseres cellene ved hjelp av et flowcytometer som har kontroll med prøvevolumet. Instrumentet registrerer lysspredning forårsaket av cellestørrelse og innhold i cellene, og måler cellenes absorbans. Analyseinstrument: Siemens ADVIA 2120.

Referanser

1. Kestenbaum, L.A., et al., Defining cerebrospinal fluid white blood cell count reference values in neonates and young infants. Pediatrics, 2010. 125(2): p. 257-64. PubMed PMID: 20064869 .
Serum-

Ceruloplasmin

Indikasjoner

Mistanke om Wilsons sykdom eller Menkes sykdom og ved mistanke om kobbermangel.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres 2 ganger per uke.

Referanseområde

Kvinner: 0,16 - 0,42 g/L
Menn:    0,17 - 0,28 g/L 
Referanseområdet for voksne representerer 2,5- og 97,5-persentilene i en populasjon bestående av 191 antatt friske blodgivere (95 kvinner og 96 menn) i alderen 18 til 76 år. Prøvene ble samlet inn ved Haukeland universitetssykehus og analysert i 2016.
Barn <6 måneder har lavere verdier enn voksne. Verdiene stiger frem til 2–3 års alder og faller så langsomt til voksne verdier.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Akuttfasereaksjon, f.eks. ved bakterielle infeksjoner. Syntesen stimuleres av østrogener, og kvinner som bruker p-piller og gravide har høyere verdier enn kvinner som ikke tilhører disse kategoriene. Lave verdier: Leversvikt, Wilsons sykdom, Menkes sykdom, kobbermangel og ved arvelig ceruloplasminmangel (ekstremt sjeldent). Se også omtale av p-kobber.

Analysemetode

Immunologisk metode: Ceruloplasmin fra prøven danner komplekser med et spesifikt antistoff. Konsentrasjonen av komplekser måles nefelometrisk, ved å registrere hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec). Kalibrering er sporbar til referansestandard CRM 470. Analysemetoden er akkreditert.
Urin-

Citrat

Indikasjoner

Vurdering av risiko for dannelse av kalsiumholdige nyresteiner.

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin, som samles på beholder uten tilsetning, eventuelt tilsatt 25 mL 50% eddiksyre eller 10 mL 6 M saltsyre. Oppgi døgndiurese!
Forventet svartid
Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

1 - 4 mmol/døgn

Spoturin fra barn 5-18 år: > 0,1 mmol citrat/mmol kreatinin.
Denne referansegrensen er 5-persentilen i spoturinprøver fra en populasjon bestående av 158 friske barn i alderen 5-18 år (1). Det er ikke etablert referanseområde i spoturin fra voksne.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Lave verdier øker risiko for kalsiumholdige nyresteiner, og kan sees ved langvarig diare, acidoser (særlig ved renal tubulær acidose), hypokaliemi, eller som en tilstand uten påviselig årsak.

Analysemetode

Citrat i prøven omdannes til oxaloacetat og acetat ved hjelp av enzymet citratlyase. Ved en påfølgende reaksjon blir oxaloacetat redusert til malat samtidig som NADH oksyderes til NAD+. Reduksjon av NADH-konsentrasjonen gir et absorbansfall ved 340 nm, som er proporsjonalt med citratkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: U-2000 Hitachi Spectrophotometer.

Referanser

1. Srivastava T, Winston MJ, Auron A, Alon US. Urine calcium/citrate ratio i children with hypercalciuric stones. Pediatric Research 66, 85-90, 2009. PubMed PMID: 19287339.
Serum-

C-peptid

Connecting peptide of insulin, insulin c-peptid

Indikasjoner

Vurdering av uklar hypoglykemi. Mistanke om insulinom. Vurdering av restsekresjon av insulin ved diabetes mellitus og insulinresistens. Bedømmelse av insulinsekresjonen ved samtidig tilstedeværelse av eksogent tilført insulin eller forekomst av insulinantistoffer. Postoperativ kontroll etter total pankreatektomi. I forbindelse med glukagonstimulering for å diskriminere mellom type 1 og type 2 diabetes mellitus.

Prøvetaking

1 mL serum. Prøven bør tas etter 12 timers faste. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert plasma eller serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert materiale. Dersom oppbevaring og forsendelse medfører at prøven vil tilbringe mer enn 24 timer i romtemperatur, må avpipettert serum fryses og sendes frosset til laboratoriet.
Forventet svartid
Analysen utføres 5 dager per uke (hverdager).

Referanseområde

0,3 - 2,4 nmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Insulinom, ikke-insulinavhengig diabetes mellitus (type II), hyperglykemi, nyresvikt og adipositas. Lave verdier: Insulinavhengig diabetes mellitus (type I), hypoglykemi etter eksogent tilført insulin og kirurgisk fjerning av pancreas.

Analysemetode

Immunologisk metode: C-peptid fra prøven og enzymmerket C-peptid konkurrerer om binding til antistoff festet på immobliserbare kuler. Etter inkubering vaskes ubundne komponenter bort. I det siste analysetrinnet reagerer enzymdelen av komplekset med et substrat og danner et stoff som gir kjemiluminescens. Lysintensiteten er omvendt proporsjonal med konsentrasjonen av C-peptid i prøven. Analyseinstrument: Siemens DPC Immulite 2000. Analysemetoden er akkreditert.
Plasma- og serum-

C-reaktivt protein

CRP

Indikasjoner

Mistanke om bakterielle infeksjoner, som sepsis, postoperative infeksjoner, bekkeninfeksjoner, intrauterin infeksjon ved for tidlig vannavgang, infeksjoner hos immunsupprimerte. Skille mellom virus og bakterier som årsak til luftvegsinfeksjoner. Skille mellom cystitt og pyelonefritt hos barn. Kontroll av sykdomsaktivitet ved inflammatoriske lidelser.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Holdbarhet av serum: 2 måneder i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

< 5 mg/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Infeksjon: Verdier over ca. 40 mg/L taler for bakterier heller enn virus som årsak til infeksjon, men flere virale infeksjoner kan ha verdier over 40 mg/L. Jo høyere verdi, desto større er sannsynligheten for bakteriell etiologi. De fleste sykdommer med inflammasjon og/eller cellenekrose kan gi verdier over 5 mg/L. Ved ukomplisert postoperativt forløp sees maksimal verdi 3. dag etter operasjonen, og preoperativt nivå innen 7. dag. Ved de fleste inflammatoriske tilstander vil endringer i sykdomsaktiviteten bedre gjenspeiles i s-CRP-endringer enn i b-SR-endringer.

Analysemetode

Immunologisk metode. CRP fra prøven bindes til latekspartikler som er dekket med anti-CRP-antistoffer, og danner antigen-antistoff kompleks som gir en blakket (turbid) løsning. Turbiditeten måles og er proporsjonal med CRP-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 23.5.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.
Plasma- og serum-

C-reaktivt protein, høysensitiv metode

CRP, høysensitiv; CRP HS

Indikasjoner

Det er aktuelt å analysere CRP med høysensitiv metode hos pasienter uten kjent kardiovaskulær sykdom, men som har intermediær risk (10-20%) for koronarsykdom de neste 10 år basert på vanlige risikofaktorer (blodtrykk, røyking, kolesterol mm.), der legen behøver tilleggsinformasjon for å tilråde det beste opplegget. Valg av sekundærpreventive tiltak bør ikke baseres på s-CRP-målinger.

Prøvetaking

0,5 ml plasma eller serum, tatt fastende eller ikke-fastende. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 2 måneder i kjøleskap for avpipettert serum.

Prøven må tas når pasienten er uten kjente pågående infeksjoner eller andre forbigående årsaker til økt s-CRP. Det anbefales at gjennomsnittet av 2 prøver tatt med minimum 2 ukers mellomrom benyttes som grunnlag for risikovurdering. Hvis et prøvesvar er over 10 mg/L, leter man etter kilde til inflammasjon eller infeksjon, ser bort fra prøvesvaret i denne sammenheng, og tar ny prøve etter 2 uker. Til slutt regner man ut gjennomsnitt av 2 "gyldige" prøvesvar.

Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< 5 mg/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Økt s-CRP er assosiert med økt risiko for koronar hjertesykdom, forutsatt at CRP-økningen ikke skyldes en kjent, eventuelt forbigående inflammatorisk tilstand. Bakgrunnen er sannsynligvis at inflammatoriske prosesser er involvert i utviklingen av arteriosklerose. Under forutsetning av at prøvene er tatt som angitt over, kan gjennomsnittet av to prøver karakteriseres slik:
<1  mg/L: Lav risiko
1-3 mg/L: Middels risiko
>3  mg/L: Høy risiko
Høyrisikogruppen har 1,5-2 ganger så stor risiko som lavrisikogruppen for utvikling av koronar hjertesykdom (1,2).

Analysemetode

Immunologisk metode: CRP fra prøven bindes til spesifikke antistoffer som er festet til latexpartikler, og forårsaker agglutinasjon av partiklene. Dette gir en blakket (turbid) løsning. Turbiditeten måles ved 571 nm og er proporsjonal med CRP-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 02.05.2016 byttet vi analysemetode fra Roche Modular P. Den nye metoden gir i gjennomsnitt litt høyere verdier. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Pearson TA, Mensah GA, Alexander RW, Anderson JL, Cannon RO, 3rd, Criqui M, et al. Markers of inflammation and cardiovascular disease: application to clinical and public health practice: A statement for healthcare professionals from the Centers for Disease Control and Prevention and the American Heart Association. Circulation. 2003;107(3):499-511. PubMed PMID: 12551878.
2. Danesh J, Wheeler JG, Hirschfield GM, Eda S, Eiriksdottir G, Rumley A, et al. C-reactive protein and other circulating markers of inflammation in the prediction of coronary heart disease. N Engl J Med. 2004;350(14):1387-97. PubMed PMID: 15070788.
Serum-

CTX-I

Karboksyterminalt telopeptid fra type I kollagen, beta-CTx, beta-crosslaps

Indikasjoner

Oppfølgning og monitorering av osteoporosebehandling, blant annet til å vurdere compliance og behandlingsrespons ved både antiresorptiv behandling (f.eks. bisfosfonater, SERM og østrogen) og anabol behandling med PTH-analoger. Anbefales ikke for diagnostikk av osteoporose.

Prøvetaking

1,0 mL serum. Umiddelbart etter sentrifugering overføres serum til plastrør og fryses. Prøvene må sendes frosset til laboratoriet.
Forventet svartid
Analysen utføres 2 ganger per uke.

Referanseområde

Kvinner 
Premenopausale:  < 0,57 µg/L
Postmenopausale: < 1,01 µg/L 

Menn
30–50 år:        < 0,58 µg/L 
51–70 år:        < 0,70 µg/L 
>70 år:          < 0,85 µg/L 
Referansegrensene er hentet fra reagensleverandør, og representerer middelverdien + 2 standardavvik, tilsvarende 97,5 percentilen.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.
Merk: Uttalt døgnvariasjon (opptil ±35%), med høye nivåer i tidlige morgentimer og lave nivåer midt på dagen. Døgnvariasjonen er mindre uttalt ved faste (1).

Tolking

Høye verdier sees ved økt beinomsetning, for eksempel under vekstfaser hos barn og ungdom, ved Pagets sykdom, primær hypertyroidisme, myelomatose, og når nedbryting av bein øker hos voksne og eldre. Konsentrasjonen kan være økt i opptil ett år etter et beinbrudd. Konsentrasjonen øker også ved graviditet, spesielt i tredje trimester, samt ved bruk av antiepileptika, aromatasehemmere, ved inflammasjon, hypertyreose og Crohns sykdom. CTX-I elimineres i hovedsak renalt, og nivået kan øke ved nyre- og leversvikt (2,3). Lave verdier: Reduksjon av beinomsetningshastighet under behandling med antiresorptive medikamenter (for eksempel bisfosfonater, SERM og østrogen), der man kan forvente ca. 50 % fall i CTX1 etter 3- 6 måneder. Dette fallet uteblir hvis pasienten ikke tar medikamentet som foreskrevet, og/eller om det er problemer med absorpsjon fra tarmen. Konsentrasjonen faller også ved bruk av kalsiumtilskudd, glukokortikosteroider, tiazider og ved hypotyreose. Konsentrasjonen faller etter matinntak (2,3).

Analysemetode

Immunologisk metode: CTX-I fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Streptavidin-dekkete mikropartikler binder seg til biotin og fastholder CTX-I med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av CTX-I i prøven. Analyseinstrument: Roche cobas 8000. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Vasikaran SD, Chubb SA, Schneider HG. Towards optimising the provision of laboratory services for bone turnover markers. Pathology 2014;46:267-73. PMID: 24798169.
2. Naylor K, Eastell R. Bone turnover markers: use in osteoporosis. Nat Rev Rheumatol 2012;8:379-89. PMID: 22664836.
3. Hannon R, Eastell R. Preanalytical variability of biochemical markers of bone turnover. Osteoporos Int 2000;11 Suppl 6:S30-44. PMID: 11193238.
Serum-

Cytokeratin 19-fragmenter

CYFRA 21-1

Indikasjoner

Kontroll etter behandling av ikke-småcellet lungecancer.

Prøvetaking

1 mL serum. Holdbarhet: 4 uker i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

< 3 µg/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Cancer i lunger, urinblære, prostata, cervix uteri, ovarier, mammae, lever, ventrikkel, pancreas, colon. Etter vellykket behandling av lungecancer vil konsentrasjonen ligge innenfor referanseområdet. Dobling eller tredobling av verdiene ved kontroll etter vellykket behandling indikerer residiv av sykdommen flere måneder før kliniske symptomer inntrer. Ved eventuell bruk til kontroll etter vellykket behandling av invasiv blærecancer vil en økning ut over referanseområdet indikere residiv av sykdommen med en sensitivitet på ca. 70 %.

Analysemetode

Immunologisk metode: CYFRA 21-1 fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder CYFRA 21-1 med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av CYFRA 21-1 i prøven. Analyseinstrument: Roche cobas 8000.
Bronkialskyllevæske-, blod-, beinmarg- og spinalvæske-

Cytospinpreparater

Indikasjoner

Når man ønsker mikroskopisk undersøkelse av celler i væsker som inneholder et relativt lite antall celler, slik som spinalvæske og bronkialskyllevæske, kan cytospinpreparater tillages ved sentrifugering i en såkalt cytosentrifuge. Cytospinpreparater framstilles også av mononukleære celler som er separert fra blod og beinmarg på CPT-rør og på Robosep. Cytospinpreparatene kan farges med ulike metoder etter ønske og brukes også til FISH-analyser. For spinalvæske brukes cytospinpreparater fortrinnsvis ved diagnostisering og under behandling av leukemi og andre cancerformer, for å avsløre eventuell CNS-affeksjon. I slike tilfeller, der en ved vanlig celletelling ikke finner celler, kan en ved cytosentrifugering finne mange celler.

Prøvetaking

Spinalvæske: Minst 0,3 mL spinalvæske, som må undersøkes innen 30 minutter. Selv små stikkblødninger gir økt andel neutrofile granulocytter fra blodet og dermed lavere andel av de øvrige cellene, noe som gjør tolkingen vanskelig. Cytosentrifugering utføres ved Hematologisk seksjon i Laboratoriesenteret og ved Seksjon for spesiell hematologi i Gastrosenteret, avhengig av hvor preparatene skal viderebehandles og vurderes.
Bronkialskyllevæske: Prøvetaking utføres ved lungeavdlingen etter fastsatt forskrift. Bronkialskyllevæsken bringes snarest til Seksjon for spesiell hematologi i Gastrosenteret for å unngå lysering av celler.
Blod og beinmarg: Se under celleseparering.
Forventet svartid
Framstilling av cytospinpreparater av spinalvæske utføres daglig, mens cytospinpreparater av bronkialskyllevæske, blod og beinmarg utføres i vanlig dagarbeidstid på hverdager.

Tolking

Spinalvæske: Spredning av den normale cellefordelingen i CSF er stor og analysen er hovedsakelig en kvalitativ metode for å identifisere maligne eller andre celler som normalt ikke skal forekomme. Preparatene vurderes mikroskopisk av rekvirerende lege.
Bronkialskyllevæske: Preparatene brukes til differensialtelling av leukocytter og til telling av mastceller.
Blod og beinmarg: Preparatene farges med ulike metoder for å kunne påvise ulike leukemiceller. Preparatene vurderes mikroskopisk av rekvirerende lege, eller preparatene sendes til FISH-undersøkelse for myelomceller ved Laboratorium for Patologi.
Plasma-

D-dimer

Fibrin-degraderingsprodukter

Indikasjoner

Mistanke om tromboemboliske tilstander og disseminert intravaskulær koagulasjon.

Prøvetaking

0,5 mL citratplasma. Etter avpipettering er plasma holdbart 8 timer i romtemperatur og 4 dager i kjøleskap. Alternativt materiale: Citratblod, holdbart 8 timer i romtemperatur.

Oppgi eventuelt rekvirerende leges telefonnummer på rekvisisjon for direkte varsling av svar. Dersom det er behov for at prøvetakingspoliklinikken på St. Olavs Hospital bistår ved oppfølging av pasienten hvis forhøyet resultat må rekvirerende lege tydelig beskrive videre plan for dette på rekvisisjonen eller i eget medfølgende brev. I tillegg må pasienten ha fått med henvisning til røntgen og/eller akuttmottak.

Prøvesvar blir kun utlevert til pasienten i prøvetakingspoliklinikkenes åpningstid, d.v.s. før kl 14.30, og kun dersom dette er angitt på rekvisisjonen.

Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

< 0,5 mg/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Dyp venetrombose, lungeemboli, disseminert intravaskulær koagulasjon, lungemetastaser, ovarietumor, postoperativt, traumer. Negativ test betyr at sannsynligheten for dyp venetrombose og lungeemboli er betydelig redusert. Høye verdier forekommer hyppig hos friske gravide kvinner uten venøs tromboembolisme.

Analysemetode

Immunologisk metode: D-dimer i prøven bindes til spesifikke antistoffer festet til latex-mikropartikler. Dette forårsaker agglutinasjon av partiklene og en blakket (turbid) løsning. Turbiditeten måles fotometrisk ved 671 nm og er proporsjonal med D-dimer-konsentrasjonen i prøven. Resultatet rapporteres som mg/L av Fibrinogen Equivalent Units (FEU). Analysemetode: D-dimer HS HemosIL®. Analyseinstrument: ACL Top 750 LAS. Den 5.10.2015 ble metoden endret fra STA-Liatest® D-di Plus på STA-R Evolution. Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

Dehydroepiandrosteron-sulfat

DHEAS

Indikasjoner

Viriliserende tilstander hos kvinner.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 6 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres 5 dager per uke (hverdager).

Referanseområde

Kvinner
  <1 uke:   2,1 - 15,7 µmol/L
  1-4 uker: 0,7 - 10,5 µmol/L
  1-12 mnd:      < 5,2 µmol/L
  1-4 år:        < 0,6 µmol/L
  5-9 år:        < 2,1 µmol/L
  10-14 år: 0,6 -  6,8 µmol/L
  15-19 år: 1,2 -  8,8 µmol/L
  20-24 år: 3,0 -  8,9 µmol/L
  25-34 år: 1,5 -  8,0 µmol/L
  35-44 år: 1,2 -  8,4 µmol/L
  45-54 år: 0,7 -  6,7 µmol/L
  55-64 år: 0,4 -  4,7 µmol/L
  65-74 år: 0,2 -  5,8 µmol/L
  >75 år:   0,2 -  3,5 µmol/L

Menn
  <1 uke:   2,1 - 15,7 µmol/L
  1-4 uker: 0,7 - 10,5 µmol/L
  1-12 mnd:      < 5,2 µmol/L
  1-4 år:        < 0,6 µmol/L
  5-9 år:        < 2,1 µmol/L
  10-14 år: 0,4 -  5,8 µmol/L
  15-19 år: 1,1 - 11,0 µmol/L
  20-24 år: 4,0 - 10,5 µmol/L
  25-34 år: 3,1 - 10,7 µmol/L
  35-44 år: 1,4 -  9,7 µmol/L
  45-54 år: 0,8 -  7,7 µmol/L
  55-64 år: 0,9 -  6,7 µmol/L
  65-74 år: 0,7 -  5,4 µmol/L
  >75 år:   0,4 -  4,4 µmol/L
Referansegrenene er 2,5 og 97,5 persentilene i en tysk populasjon som bestod av 519 kvinner, 489 menn og 269 barn. Grensene er hentet fra leverandør av tidligere analysemetode (Roche), og omregnet til dagens analysemetode med hjelp av metodesammenligning.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Viriliserende tilstander som skyldes økt androgenproduksjon i binyrebarken, f.eks. medfødt binyrebarkhyperplasi. Meget høye verdier taler for hormonproduserende binyrebarksvulst. Moderat forhøyede verdier sees ved polycystisk ovarialsyndrom. Lave verdier (i forhold til alderen): Forsinket pubertet og ved primær binyrebarkinsuffisiens.
Feilkilder: Inntak av vitamin B8 (biotin) i store doser før prøvetaking kan påvirke resultatet slik at det blir falskt forhøyet.

Analysemetode

Immunologisk metode: DHEAS fra prøven og DHEAS merket med et akridiniumesterkompleks konkurrerer om binding til biotinmerkede antistoffer som festes til streptavidin på mikropartikler. Ubunde komponenter vaskes vekk. Mengden bundet akridiniumesterkompleks måles ved hjelp av kjemiluminescens. Signalstyrken er omvendt proporsjonal med DHEAS-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Centaur XPT. Den 28.06.2016 byttet vi metode fra Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.
Urin-

Delta-Aminolevulinsyre

ALA

Indikasjoner

Kan være til hjelp ved differensialdiagnose av ulike porfyrier.

Prøvetaking

20 mL urin. Prøven må beskyttes mot lys og oppbevares kaldt. Holdbar 3 døgn i romtemperatur.
Forventet svartid
Analysen utføres 2 ganger per måned.

Referanseområde

< 5,0 µmol/mmol kreatinin

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Se urin-porfyriner, total. Ved akutt intermitterende porfyri vil den relative økningen alltid være større for u-PBG enn for u-ALA, og analyse av u-PBG er derfor tilstrekkelig for å diagnostisere eller utelukke et akutt anfall. Økt u-ALA ses også ved intoksikasjon med tungmetaller, tyrosinemi type I, alkoholisme og alkoholindusert hepatitt og graviditet. Feilkilder: Metenaminhippurat (Hiprex) kan gi falskt for lave verdier.

Analysemetode

ALA fra prøven absorberes til en kationebytter (Dowex 50) i en kolonne. Etter eluering kondenseres ALA med metylacetoacetat til monopyrrol som gir en rødfarget forbindelse med Ehrlichs reagens (4-dimetylaminobenzaldehyd). Fargen avleses fotometrisk ved 553 nm. Analyseinstrument: Shimadzu UV-160 A fotometer.
Blod-

Differensialtelling

Leukocyttype, DIFF

Indikasjoner

Mistanke om leukemi. Kontroll av pasienter med kjent leukemi. Kan eventuelt være til hjelp ved utredning av infeksjoner (f.eks. mononukleose). Kontroll av pasienter som bruker beinmargstoksiske medikamenter.

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0,5-1,5 mL). Holdbarhet: 72 timer i romtemperatur, men prøven bør helst oppbevares i kjøleskap ved 4-8°C, og da er den holdbar i 96 timer.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Nøytrofile granulocytter (prosent)
  0-1 uke:     16 - 61 %
  1-2 uker:    18 - 47 %
  2 uker-2 år: 20 - 48 %
  2-8 år :     31 - 60 %
  8-21 år:     47 - 64 %
  >21 år:      39 - 73 %

Nøytrofile granulocytter (partikkelkonsentrasjon)
  0-1 døgn:          6,6 – 20,0 x 109/L	  
  1-7 dager:         6,6 - 12,2 x 109/L
  7-15 dager:        2,1 -  7,5 x 109/L
  15-180 dager:      1,1 -  7,9 x 109/L
  6 måneder-15 år:   1,7 -  7,1 x 109/L
  15-19 år:          2,1 –  9,6 x 109/L
  > 19 år:           1,8 -  6,9 x 109/L

Lymfocytter (prosent)
  0-1 uke:     25 - 60 %
  1-2 uker:    48 - 84 %
  2-4 uker:    66 - 86 %
  4 uker-1 år: 74 - 95 %
  1-2 år:      48 - 60 %
  2-8 år:      37 - 57 %
  8-12 år:     30 - 51 %
  12-21 år:    26 - 45 %
  >21 år:      18 - 48 %

Lymfocytter (partikkelkonsentrasjon)
  0-15 dager:      3,0 -  7,2 x 109/L
  15-180 dager:    2,2 -  7,8 x 109/L
  6 måneder-6 år:  1,8 -  8,2 x 109/L
  6-13 år:         1,3 –  4,2 x 109/L 
  13-19 år:        1,2 –  3,7 x 109/L
  > 19 år:         1,2 -  3,1 x 109/L

Monocytter (prosent)
  0-1 uke:     3 - 11 %
  1-2 uker:    5 - 12 %
  2-4 uker:    4 - 11 %
  4 uker-1 år: 2 -  8 %
  1-2 år:      1 -  6 %
  2-12 år:     0 -  6 %
  12-21 år:    0 - 10 %
  >21 år:      5 - 13 %

Eosinofile granulocytter (prosent)
  0 - 8 %

Eosinofile granulocytter (partikkelkonsentrasjon)
 0-15 dager:       ≤ 0,70 x 109/L
 15-180 dager:     ≤ 0,90 x 109/L
 6 måneder-14 år:  ≤ 0,70 x 109/L 
 14-19 år:         ≤ 0,60 x 109/L
 >19 år:           ≤ 0,50 x 109/L 

Basofile granulocytter (prosent)
  0,2 - 1,3 %

LUC ("large unstained cells", f.eks. store lymfocytter,
     store, reaktive mononukleære celler, og umodne celletyper)
  0-1 uke:    2,2 - 7,9 %
  1 uke-4 år: 0,9 - 6,8 %
  4-6 år:     1,3 - 4,4 %
  6-25 år:    1,1 - 4,4 %
  >25 år:     0.0 - 4,4 %
Referansegrensene for partikkelkonsentrasjoner for barn < 6 måneder er i hovedsak hentet fra Generell veileder i pediatri, 3.utgave, utgitt av Norsk barnelegeforening. Referansegrensene for absoluttverdier fra 1/2-19 år er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av b-leukocytter differensialtelling i ulike aldersgrupper i en populasjon av 436 friske, svenske barn justert til våre analyseinstrumenter (1). Referansegrensene for voksne er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingen av b-leukocytter differensialtelling blant 267 blodgivere undersøkt ved St. Olavs Hospital i 2015.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon nøytrofile gran.:                     
Intraindividuell biologisk variasjon nøytrofile gran.:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk) nøytrofile gran.: 

Analytisk variasjon lymfocytter:                          
Intraindividuell biologisk variasjon lymfocytter:         
Totalvariasjon (analytisk og biologisk) lymfocytter:      
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Resultater for de enkelte celletypene må tolkes i forhold til det totale antallet leukocytter, som også blir analysert. Nøytrofile granulocytter. Høye verdier: Stress, inflammasjon (særlig ved infeksjon), leukemi. Lave verdier: Toksisk beinmargsdepresjon, maligne prosesser i beinmarg, stundom ved sepsis. Alvorlig nøytropeni er definert som mindre enn 0,5 x 109/L. Lymfocytter. Høye verdier: Virale infeksjoner, lymfatiske leukemier, hypertyreose. Monocytter. Høye verdier: Langvarige infeksjoner (endokarditt, tuberkulose), Crohns sykdom, sarkoidose, Hodgkins sykdom, leukemier, andre kreftsykdommer. Eosinofile granulocytter. Høye verdier: Parasittinfeksjoner, allergiske lidelser, kronisk myelogen leukemi, lymfom, andre kreftsykdommer. Se også eosinofile granulocytter. Basofile granulocytter. Høye verdier: Kronisk myelogen leukemi, polycytemia vera, hypotyreose, kronisk hemolytisk anemi, postsplenektomi.

Varsling

Nøytrofile granulocytter < 1,0 x 109/L vil bli forsøkt varslet til rekvirent hvis laboratoriepersonell, på grunnlag av rekvirenttype, mener at det aktuelle resultatet er uventet for pasientgruppen.

Analysemetode

De ulike cellene telles og identifiseres ved hjelp av flowcytometere som har kontroll med prøvevolumet. En rekke målemetoder brukes: Lysspredning forårsaket av cellestørrelse og innhold i cellene, fluorescens etter tilsetting av spesielle reagenser, elektriske impulser forårsaket av cellestørrelse, elektromagnetiske impulser forårsaket av cellenes innhold, samt absorbans forårsaket av cellenes peroksidaseaktivitet. Ulike instrumenter bruker dels samme, dels ulike prinsipper. Analyseinstrument: Sysmex XN, GEC Abbott CELL-DYN 4000, Siemens Bayer ADVIA 120. LUC ("large unstained cells") er et Siemens Bayer ADVIA-begrep.

Referanser

1. Aldrimer, M., et al., Population-based pediatric reference intervals for hematology, iron and transferrin. Scand J Clin Lab Invest, 2013. 73(3): p. 253-61. PubMed PMID: 23448533.
Bronkialskyllevæske-

Differensialtelling

Indikasjoner

Ledd i cytologisk lungediagnostikk.

Prøvetaking

Utføres ved lungeavdelingen etter fastsatt forskrift. Bronkialskyllevæsken bringes snarest til laboratoriet.

Referanseområde

Voksne, ikke-røkere:
Makrofager                 86 - 92%
Nøytrofile granulocytter:   0 -  2%
Eosinonfile granulocytter:      <1%
Basofile granulocytter:         <1%
Lymfocytter:                6 - 10%
Monocytter:                 0 -  1%
Plasmaceller:                   <1%

Tolking

Lymfocyttøkning ved sarkoidose, tuberkulose og virusinfeksjon. Nøytrofile granulocytter øker ved pneumoni, sigarettrøking og reumatoid artritt. Eosinofile granulocytter øker ved astma, eosinofil pneumoni og idiopatisk lungefibrose.
Serum-

Dobbeltest

PAPP-A og fritt beta-hCG

Indikasjoner

Prenatal vurdering av risiko for trisomi 13, 18 og 21. Tilbud om slik diagnostikk gis til: Analysene kan bare rekvireres av institusjoner som har myndighetenes godkjennelse for å utføre slik diagnostikk.

Prøvetaking

Blodprøve til bestemmelse av PAPP-A og fritt beta-hCG i serum skal tas i svangerskapsuke 8+0 til 13+6, og resultatene skal sammenholdes med ultralydundersøkelse utført i uke 11+0 til 13+6.

Til analysene trengs 3 mL serum. Bruk helst vakuumrør med gel. Fullblod sentrifugeres og avpipetteres senest 6 timer etter prøvetaking. Serum er holdbart 48 timer i romtemperatur (under 25°C). Prøven oppbevares ved -20°C inntil analyse.

Egen rekvisisjon for rekvirering av PAPP-A og fritt beta-hCG skal følge med prøven.

Forventet svartid
Vi analyserer for tiden disse prøvene tirsdag og torsdag hver uke. Hvis prøven er oss i hende innen kl 13.00 tirsdag og torsdag, utgis svaret samme dag. Dersom prøven kommer etter disse tidspunktene, blir den analysert neste analysedag. For hasteprøve gjelder andre rutiner. Ta eventuelt kontakt med laboratoriet på telefon 725 73167.

Referanseområde

s-PAPP-A
--------

Menn og ikke-gravide kvinner
  < 0,014 U/L

Gravide kvinner

Avsluttet
svangerskapsuke   5%-percentil      Median   95%-persentil
---------------   ------------   ---------   -------------
     11              0,632 U/L   1,587 U/L       3,986 U/L
     12              1,040 U/L   2,612 U/L       6,560 U/L
     13              1,543 U/L   3,874 U/L       9,730 U/L
     14              2,062 U/L   5,178 U/L      13,000 U/L



Fritt beta-hCG
--------------

Menn og ikke-gravide kvinner
  <0,15 U/L

Gravide kvinner

Avsluttet
svangerskapsuke   5%-percentil      Median   95%-persentil
---------------   ------------   ---------   -------------
     11               16,7 U/L    44,8 U/L       120,5 U/L
     12               14,6 U/L    39,3 U/L       105,7 U/L
     13               11,3 U/L    30,3 U/L        81,5 U/L
     14                8,3 U/L    22,3 U/L        59,9 U/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon PAPP-A:              
Analytisk variasjon fritt beta-hCG:      
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent for begge
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent for begge
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Hos gravide syntetiseres PAPP-A i store mengder i trofoblasten og konsentrasjonen i plasma fordobles ca. hver 6. dag i første trimester. Hvis fosteret har trisomi 21 (Downs syndrom), eller trisomi 13 eller 18, er konsentrasjonen av PAPP-A gjennomsnittlig knapt halvparten av konsentrasjonen hos gravide med friske fostre. hCG produseres i trofoblasten og bidrar til å opprettholde corpus luteum. Konsentrasjonen i mors plasma fordobles omtrent hver annen dag etter implantasjon, når en topp mellom uke 8 og 10, for deretter å falle langsomt. Trofoblasten skiller også ut frie alfa- og beta-kjeder. Konsentrasjonen av fritt beta-hCG er i størrelsesorden bare en prosent av konsentrasjonen av intakt hCG. Hvis fosteret har trisomi 21, er konsentrasjonen av fritt beta-hCG gjennomsnittlig omtrent dobbelt så høy som hos gravide med friske fostre. Har fosteret trisomi 13 eller 18, er konsentrasjonen av fritt beta-hCG gjennomsnittlig knapt 40 % av det normale.

Resultatene av måling av s-PAPP-A og s-fritt beta-hCG benyttes til risikoberegning for trisomi 13, 18 og 21 ved hjelp av et spesielt datamaskinprogram godkjent av The Fetal Medicine Foundation, London, UK. De viktigste opplysningene for risikoberegningen er resultatene av disse to medisinsk-biokjemiske analysene, samt kvinnens alder, graviditetens alder (som regel ultralydbestemt) og fosterets nakkeødemtykkelse (målt ved ultralydundersøkelse). Den samlede diagnostiske nøyaktighet er i størrelsesorden 85% sensitivitet ved 95% spesifisitet (85% sant positiv rate (deteksjonsrate) ved 5% falskt positiv rate).

Analysemetode

Immunologisk metode for både PAPP-A og fritt beta-hCG: Analytt fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med europiumkryptat og det andre med en forbindelse som kalles XL665. Når reaksjonsblandingen belyses med laserlys ved 337 nm, vil kryptatet sende ut lys ved 620 nm, som igjen eksiterer XL665 til å sende ut lys ved 665 nm. Denne kjedereaksjonen skjer bare hvis de to molekylene er i en viss avstand fra hverandre, i dette tilfelle bare hvis de begge er bundet til analytten ved hjelp av sine respektive antistoff. Reaksjonen måles ved å registrere utsendt lys ved 620 og 665 nm i et visst tidsvindu. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av analytt i prøven. Analyseinstrument: B.R.A.H.M.S. Kryptor. Analysemetoden er akkreditert.
Blod-

EMA-bindingstest

Hereditær sfærocytose-test, EMA/sfærocytose

Indikasjoner

Mistanke om hereditær sfærocytose.

Prøvetaking

3 mL EDTA-blod. Prøven er holdbar i 48 timer og kan sendes i posten, men analysen utføres kun etter forhåndsavtale med laboratoriet på tlf. 7257 3155.

Referanseområde

>92%
Referanseområdet er basert på analyse av prøver fra 30 blodgivere ved eget laboratorium i 2013.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Lave verdier: Redusert EMA-binding sees ved hereditær sfærocytose forårsaket av defekter i proteinene band 3 eller spektrin, eventuelt også protein 4.2. Defekter som kun affiserer ankyrin vil gi normale resultater (1). Som regel vil resultatet være <85% hos personer med hereditær sfærocytose, men et resultat i referanseområdet utelukker ikke tilstanden (1-2). Høye verdier har ingen klinisk betydning.

Analysemetode

Fargestoffet eosin-5-maleimide (EMA) binder enkelte proteiner i erytrocyttenes cellemembran. Hos pasienter med hereditær sfærocytose forekommer noen av disse proteinene i redusert mengde og bindingen av EMA til erytrocyttene blir dermed redusert. EMA-binding måles v.h.a. flowcytometri, og median fluorescensintensitet for pasientprøven rapporteres som prosent av gjennomsnittet for prøver fra blodgivere analysert samtidig. Analyseinstrument FACSCanto (BD Biosciences).

Referanser

1. King MJ, Behrens J, Rogers C, Flynn C, Greenwood D, Chambers K. Rapid flow cytometric test for the diagnosis of membrane cytoskeleton-associated haemolytic anaemia. Br J Haematol 2000; 111: 924-33. PubMed PMID: 11122157.
2. Girodon F, Garcon L, Bergoin E, Largier M, Delaunay J et al. Usefulness of the eosin-5'-maleimide cytometric method as a first-line screening test for the diagnosis of hereditary spherocytosis: comparison with ektacytometry and protein electrophoresis. Br J Haematol 2008; 140: 468-70. PubMed PMID: 18162119.
Blod-

Eosinofile granulocytter

Indikasjoner

Kan ha diagnostisk verdi ved utredning av allergiske lidelser og ved mistanke om parasittinfeksjoner.

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0,5-1,5 mL). Holdbarhet: 24 timer i romtemperatur, 48 timer i kjøleskap ved 4-8°C.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

 0-15 dager:       ≤ 0,70 x 109/L
 15-180 dager:     ≤ 0,90 x 109/L
 6 måneder-14 år:  ≤ 0,70 x 109/L 
 14-19 år:         ≤ 0,60 x 109/L
 >19 år:           ≤ 0,50 x 109/L 

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Diverse allergiske tilstander, parasittinfeksjoner (helst flercellete parasitter), kollagene lidelser, kronisk myelogen leukemi og Hodgins sykdom. Lave verdier: Lar seg vanskelig påvise med sikkerhet, men i forbindelse med alvorlige bakterielle infeksjoner kan de eosinofile granulocyttene midlertidig forsvinne fra blodet. Også behandling med glukokortikoider reduserer antallet eosinofile granulocytter i blodet.

Analysemetode

Se b-differensialtelling.
Blod-

Erytrocytter

Røde blodlegemer

Indikasjoner

Diagnostikk av polycytemi. Utregning av ery-MCH, evt. ery-MCV og b-hematokrit, i forbindelse med utredning av anemi av ukjent årsak.

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0,5-1,5 mL). Holdbarhet: 96 timer (romtemperatur eller kjøleskap).
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0-7 døgn:         4,10 – 6,70 x 1012/L
7-15 dager:       3,80 - 5,30 x 1012/L
15-60 dager:      3,20 - 5,00 x 1012/L
2-6 måneder:      3,50 - 4,80 x 1012/L
6 måneder- 8 år:  4,00 - 5,60 x 1012/L
Kvinner 8-19 år:  4,10 - 5,40 x 1012/L
Kvinner > 19 år:  4,06 - 5,33 x 1012/L
Menn 8-19 år:     4,30 – 5,80 x 1012/L
Menn > 19 år:     4,56 - 6,06 x 1012/L
Referansegrensene for barn < 6 måneder er hentet fra Generell veileder i pediatri, 3.utgave, utgitt av Norsk barnelegeforening, men med små justeringer. Referansegrensene fra 1/2-19 år er 2,5- og 97,5- persentiler i fordelingene av b-erytrocytter i ulike aldersgrupper i en populasjon av 436 friske, svenske barn (1). Referansegrensene for voksne er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingen av b-erytrocytter blant 267 blodgivere undersøkt ved St. Olavs Hospital i 2015.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Polycytemi. I anemiutredning må b-erytrocytter vurderes sammen med b-hemoglobin og b-hematokrit (b-EVF), se ery-MCH og ery-MCV.

Analysemetode

Erytrocytter fra prøven identifiseres og telles ved hjelp av flowcytometere som har kontroll med prøvevolumet. Instrumentene registrerer elektriske impulser hvis størrelse er avhengig av volumet på partiklene som passerer flowcella. Unntaket er Siemens Bayer ADVIA 120, som måler volumet ved hjelp av lysspredning etter at erytrycyttene er "sfæret" (gjort kuleformede). Partikler innenfor visse volumgrenser regnes som erytrocytter. Analyseinstrument: Sysmex XN, GEC Abbott CELL-DYN 4000, Siemens Bayer ADVIA 120, ABX Micros 60. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Aldrimer, M., et al., Population-based pediatric reference intervals for hematology, iron and transferrin. Scand J Clin Lab Invest, 2013. 73(3): p. 253-61. PubMed PMID: 23448533.
Blod-

Erytrocyttvolumfraksjon

EVF, hematokrit, hct

Indikasjoner

Kontroll av pasienter med polycytemia vera.

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0,5-1,5 mL). Holdbarhet: 24 timer i romtemperatur. Hvis prøven fra første stund oppbevares ved kjøleskapstemperatur, 4-8°C, er holdbarheten 96 timer.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0-7 døgn:          0,42 – 0,67
7-15 døgn:         0,39 - 0,63
15-60 døgn:        0,28 - 0,50
2-6 måneder:       0,28 - 0,40
6 måneder – 8 år:  0,30 - 0,39
8-12 år:           0,32 - 0,42

Kvinner
  12-19 år:       0,33 - 0,45
  > 19 år:        0,37 - 0,46  

Menn
  12-19 år:       0,36 - 0,49
  > 19 år:        0,41 - 0,53  
Referansegrensene for barn < 6 måneder er hentet fra Generell veileder i pediatri, 3.utgave, utgitt av Norsk barnelegeforening. Noen justeringer er gjort. Referansegrensene fra 1/2-19 år er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av b-EVF i ulike aldersgrupper i en populasjon av 436 friske, svenske barn (1). Referansegrensene for voksne er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingen av b-EVF blant 267 blodgivere undersøkt ved St. Olavs Hospital i 2015.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Ved polycytemia vera bør hematokrit ikke overstige 0,45. Feilkilder: Agglutinasjon av erytrocytter, f.eks. på grunn av kuldeagglutininer, kan gi falskt for lav verdi, fordi b-erytrocytter måles falskt for lavt. Hematokritforandringer forårsaket av hypo- og hyperosmolalitet blir ikke påvist, fordi blodet fortynnes med isoton væske for cellene undersøkes.

Analysemetode

Hematokrit beregnes som b-erytrocytter multiplisert med ery-MCV. Se b-erytrocytter og ery-MCV. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Aldrimer, M., et al., Population-based pediatric reference intervals for hematology, iron and transferrin. Scand J Clin Lab Invest, 2013. 73(3): p. 253-61. PubMed PMID: 23448533.
Serum-

Erytropoietin

EPO

Indikasjoner

Mistanke om polycytemia vera (PV). Analyseres som del av en pakke sammen med gentesten JAK2.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres ukentlig, inntil 2 ukers svartid må påregnes.

Referanseområde

4,3 - 29,0 IE/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Anemi av ulike årsaker (jernmangelanemi, aplastisk anemi), sekundær polycytemi.
Lave verdier: Primær polycytemi (PV), anemi ved nyresvikt.
Feilkilder: Høye doser av biotin (vitamin B8) kan gi falskt for lavt resultat. Vi anbefaler å unngå inntak av biotin i store doser 8 timer før prøvetaking.

Analysemetode

Immunologisk metode: Erytropoietin fra prøven bindes til immobliserbare kuler dekket med monoklonalt anti-erytropoietin-antistoff. Det tilsettes enzymmerket polyklonalt anti-erytropoietin, slik at man får et kompleks av kuler, erytropoietin og enzym. Etter inkubering vaskes ubundne komponenter bort. I det siste analysetrinnet reagerer enzymdelen av komplekset med et substrat og danner et stoff som gir kjemiluminescens. Lysintensiteten er proporsjonal med konsentrasjonen av erytropoietin i prøven. Analyseinstrument: Siemens DPC Immulite 2000. Analysemetoden er akkreditert.
Plasma- og serum-

Etanol

Etylalkohol

Indikasjoner

Intoksikasjonsutredning.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Ikke bruk etanolholdig væske til evt. huddesinfeksjon før prøvetaking! Ikke ta av proppen på prøverøret før analyse! Holdbarhet: 14 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

< deteksjonsgrensen, som er 2,2 mmol/L (0,09 promille)

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon: 
Tallet er variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Etanol skal normalt ikke kunne påvises i serum. 1 promille = 21,7 mmol/L.

Varsling

Resultater > 80 mmol/L vil bli forsøkt varslet til rekvirent.

Analysemetode

Etanol fra prøven blir ved hjelp av enzymet alkoholdehydrogenase oksydert til acetaldehyd, samtidig som NAD+ reduseres til NADH. Økning i absorbans ved 340 nm er proporsjonal med konsentrasjonen av etanol i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 22.06.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.
Blod-

Faktor5 (F5) Leiden (koagulasjonsfaktor V), gentest

Gen: F5

Sekvensvariant:
c.1601G>A; p.Arg534Gln (p.R534Q); rs6025; OMIM 612309.0001

Indikasjoner

Mistanke om faktor5 Leiden som årsak til medfødt trombofili: Venøs trombose før 50 års-alder, residiverende venøse tromboser, venøse tromboser med uvanlig lokalisasjon, økt hyppighet av venøse tromboser i slekten dersom resultatet får behandlingsmessige konsekvenser for pasienten.
Bioteknologiloven setter særlige krav til samtykke og genetisk veiledning ved genetiske presymptomatiske og prediktive undersøkelser samt ved kartlegging av bærertilstand for arvelige sykdommer. Se her for mer informasjon.

Rutinemessig utføres det samtidig protrombin-mutasjon, gentest.

Prøvetaking

Materiale: 1 mL EDTA-fullblod (minimum 0,2 mL). Oppbevaring: Kjøleskap, men tåler flere døgn i romtemperatur. Forsendelse: Ordinær postforsendelse.
Forventet svartid
Inntil 2 ukers svartid må påregnes, men i perioder med få prøver og ferieavvikling kan det gå inntil 4 uker før prøven besvares. Ta kontakt med analyseseksjonen (telefon 725 73157) hvis det haster.

Tolking

Heterozygoti for sekvensvarienten c.1601G>A gir 5-10 ganger økt risiko for venøs trombose, homozygoti gir 50-80 ganger økt risiko. Økt trombosetendens er betinget av flere faktorer, både genetiske og ikke-genetiske. Viktige ikke-genetiske forhold er traumer, operasjoner, inaktivitet, svangerskap, fødsel, bruk av p-pille eller østrogensubstitusjon. Hos enkelte pasienter med homozygoti kan en eller flere av disse ervervede faktorene føre til venøs tromboembolisme mens de hos heterozygote regnes for å gi en mild økning i risiko. Samtidig tilstedeværelse av andre endringer i koagulasjons faktorer som protrombin, antitrombin, protein S og protein C øker tromboserisikoen (1).

Analysemetode

Egenutviklet metode basert på (2). Realtime PCR med deteksjon ved hjelp av allel-spesifikke hybridiseringsprober og smeltepunktsanalyse på LightCycler 480 fra Roche. Denne testen erstatter tidligere test for APC-resistens. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Faktor V-mutasjon gentest. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi. Oslo: Norsk selskap for medisinsk biokjemi, 2014. https://brukerhandboken.no/index.php?action=showtopic&topic=2a833ca5019c17475164 (18.10.2018).
2. von Ahsen N, Schütz E, Armstrong VW, Oellerich M. Rapid detection of prothrombotic mutations of prothrombin (G20210A), factor V (G1691A), and methylenetetrahydrofolate reductase (C677T) by real-time fluorescence PCR with the LightCycler. Clin Chem 1999;45:694-6. PubMed PMID: 10222362.
Serum-

Ferritin

Indikasjoner

Diagnostikk og kontroll av jernmangel. Hvis man først kjenner s-ferritin, har man svært liten nytte av andre parametre for jernmangel. Kontroll av pasienter med hemokromatose. Til diagnostikk av hemokromatose er s-transferrinmetning (fastende) mer nøyaktig. For å regne ut s-transferrinmeting rekvireres s-jern og s-jernbindingskapasitet (TIBC)

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet av serum: 7 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referansegrenser og beslutningsgrenser

Jenter og gutter
  0-14 dager:         130 – 891 µg/L  
  15 dager-6 måneder:  20 – 807 µg/L 
  6 måneder-1 år:      20 – 234 µg/L 
  1-5 år:              20 – 131 µg/L 
  5-14 år:             20 – 104 µg/L 

Jenter
  14-18 år:            20 –  89 µg/L 
  > 18 år:             20 - 167 µg/L 

Gutter
  14-16 år:            20 - 109 µg/L
  16-18 år:            20 - 222 µg/L
  > 18 år:             30 - 383 µg/L
For barn under 2 uker er referansegrensene fra en kanadisk populasjon, men omregnet til vår analysemetode (1), og laboratoriet markerer («flagger») resultatene i henhold til disse grensene. Dette gjelder også øvre referansegrense for alle barn under 18 år. For alle som er eldre enn 2 uker markerer («flagger») laboratoriet lave resultater basert på en beslutningsgrense som gjenspeiler den ferritinkonsentrasjonen hvor den gjennomsnittlige konsentrasjonen av b-hemoglobin i en populasjon begynner å falle. Øvre referansegrense for voksne kvinner og menn er fra en undersøkelse ved Rikshospitalet i Oslo.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Ved økte jernlagre og ved en rekke andre tilstander som akutt inflammasjon, kreftsykdommer (særlig leukemier og lymfomer), hemolyse, leversykdommer (særlig hepatitter). Lave verdier: Reduserte eller tomme jernlagre, dvs. jernmangel. Grense for jernmangel settes ofte et sted mellom 10 og 20 µg/L. Bruk av slike grenser gjør s-ferritin lite senstiv for jernmangel, men meget spesifikk. Dette kan være uønsket. Se nedenstående tabell, som viser sannsynlighetsratio for ulike s-ferritin-resultater. Tabellen er basert på ligninger for sannsynlighetsratio utarbeidet av Guyatt et al. (2). Sannsynlighetsratio større enn 1 øker sannsynlighet for jernmangel. For pasienter uten inflammasjon taler verdier under ca. 45 µg/L for jernmangel, mens tilsvarende grenseverdi er ca. 65 µg/L for pasienter med inflammatorisk sykdom.

S-ferritin Sannsynlighetsratio for jernmangel
(µg/L) uten inflammasjon med inflammasjon
545101
101429
204,38,5
302,24,1
401,32,5
500,901,7
600,661,2
700,510,92
800,410,72
900,330,59
1000,280,49


Her kan du beregne sannsynligheten for at pasienten har jernmangel, basert på pretestsannsynligheten, dvs. sannsynligheten for jernmangel før testing, og sannsynlighetsratioen for ferritin-resultatet, jfr. tabellen over. Skriv inn pretestsannsynlighet og sannsynlighetsratio, trekk "hendlene" nedenfor til ønskede verdier eller klikk på en verdi i tabellen over.
Pretestsannsynlighet (%):
Kalkulere
Sannsynlighetsratio
FriskSyk
Posttestsannsynlighet:

Analysemetode

Immunologisk metode: Ferritin fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder ferritin med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av ferritin i prøven. Analyseinstrument: Roche cobas 8000. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Bailey D, Colantonio D, Kyriakopoulou L, Cohen AH, Chan MK, Armbruster D, Adeli K. Marked biological variance in endocrine and biochemical markers in childhood: establishment of pediatric reference intervals using healthy community children from the CALIPER cohort. Clin Chem 2013;59:1393-405. PubMed PMID: 23637247.
2. Guyatt GH, Oxman AD, Ali M, Willan A, McIlroy W, Patterson C. Laboratory diagnosis of iron-deficiency anemia: an overview. J Gen Intern Med 1992;7:145-53. Review. Erratum in: J Gen Intern Med 1992 Jul-Aug;7(4):423. PubMed PMID: 1487761.
Plasma-

Fibrinogen

Indikasjoner

Blødningstilstander uten kjent årsak. Mistanke om intravaskulær koagulasjon og andre tilstander med økt forbruk av fibrinogen.

Prøvetaking

0,5 mL citratplasma. Etter avpipettering er plasma holdbart 7 dager i romtemperatur og kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

1,9 - 4,2 g/L
Referanseområdet er basert på analyse av prøver fra 120 blodgivere, hvorav 51 kvinner, ved eget laboratorium i 2015.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Økt syntese, typisk ved inflammasjoner av ulike årsaker. Ved kroniske infeksjoner, bindevevssykdommer og nefrotisk syndrom kan man se meget høye verdier. Kvinner som bruker p-piller kan normalt ha litt høyere verdier. Lave verdier: Redusert syntese (leversvikt), eller økt forbruk (disseminert intravaskulær koagulasjon). Feilkilder: Behandling med direkte trombinhemmere kan gi falskt for lave verdier.

Varsling

Resultater < 1,0 g/L vil bli forsøkt varslet til rekvirent.

Analysemetode

Citratplasma fortynnes og tilsettes et overskudd av trombin. Dette fører til at fibrinogen omdannes til fibrin. Dannelsen av fibrin detekteres optisk. Dannelseshastigheten er proporsjonal med konsentrasjonen av fibrinogen i prøven. Analysemetode: Fibrinogen (Q.F.A. Thrombin) HemosIL®. Analyseinstrument: ACL Top 750 LAS. Den 5.10.2015 ble metoden endret fra STA Liquid Fib på STA-R Evolution, som gav litt høyere resultater i lave nivåer. Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

Folat

Indikasjoner

Mistanke om folatmangel. Se også p-homocystein.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Unngå hemolyse. Prøven må beskyttes mot sollys. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

7 - 29 nmol/L
Referanseområdet representerer 2,5- og 97,5-persentilene i en populasjon bestående av 249 antatt friske blodgivere ved St. Olavs Hospital. Prøvene ble samlet inn høsten 2013. Hos barn finner man høye verdier (> 20 nmol/L) i første leveår. Etter spedbarnsperioden synker s-folat gradvis til verdier man finner hos voksne (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Ingen klinisk betydning. Lave verdier: Folatmangel, men tilfeldig og forbigående lavt inntak kan gi lave verdier uten at folatmangel foreligger. Folatmangel kan skyldes: Nedsatt inntak (feilernæring), økt inaktivering (alkoholmisbruk), eller økt forbruk (graviditet, leukemi og hemolytiske anemier), samt forstyrret folatmetabolisme (bruk av visse antiepileptika og barbiturater). Kobalaminmangel og langvarig faste (mer enn 1-2 dager) tenderer til å øke s-folat. I en konsensusrapport fra 2008 anbefaler WHO at folatmangel defineres som s-folat < 10 nmol/L, basert på metabolske indikatorer på folatmangel (2).
Feilkilder Hemolyse gir falskt for høye verdier. Inntak av vitamin B8 (biotin) i store doser før prøvetaking kan påvirke resultatet slik at det blir falskt forhøyet.

Analysemetode

Folat fra prøven og akridiniumester-merket folat konkurrerer om binding til en begrenset mengde bindeprotein som er merket med biotin. Biotinmerket bindeproteinet binder deretter til avidin som er koblet til paramagnetiske partikler i en fast fase. Mengden akridiniumester-merket folat måles ved hjelp av kjemiluminescensteknologi. Signalstyrken er omvendt proporsjonal med folatkonsentrasjonen i prøven. Prøven forhåndsbehandles for å frigi folat fra endogene bindeproteiner i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Centaur XPT. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi (17.01.2019)
2. de Benoist B, Conclusions of a WHO Technical Consultation on folate and vitamin B12 deficiencies. Food Nutr Bull. 2008 Jun;29(2 Suppl):S238-44. PubMed PMID: PMID: 18709899.
Serum-

Follikkelstimulerende hormon

FSH

Indikasjoner

Utredning ved mistanke om gonadesvikt, enten primær eller sekundær til sykdommer i hypofyse eller hypothalamus. Bekrefte inntrådt klimakterium.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Kvinner
Barn
  30 dager - < 1 år:     < 12,9 IE/L 
  1 - < 9 år:             < 6,8 IE/L
  9 - < 11 år:            < 5,3 IE/L
  
  Tanner I:   <  5,0 IE/L
  Tanner II:  <  7,2 IE/L
  Tanner III: <  9,0 IE/L
  Tanner IV:  <  8,7 IE/L
  Tanner V:   < 10,7 IE/L

Voksne
  Follikkelfase:    3,2 -  16,5 IE/L
  Ovulasjonsfase:   5,2 -  26,4 IE/L
  Lutealfase:       1,5 -  10,0 IE/L
  Postmenopausalt: 18,1 - 184,0 IE/L

Menn
Barn
  30 dager - < 1 år:      < 3,0 IU/L
  1 - < 5 år:             < 1,1 IE/L
  5 - <10 år:             < 2,0 IE/L
  10 - < 13 år:           < 4,9 IE/L
  13 - < 19 år:           < 6,4 IE/L
	
  Tanner I:   < 1,9 IE/L
  Tanner II:  < 3,7 IE/L
  Tanner III: < 7,8 IE/L
  Tanner IV:  < 6,3 IE/L
  Tanner V:   < 9,0 IE/L
  
Etter pubertet:   1,3 -  17,9 IE/L

Referansegrensene for voksne er oppgitt av reagensprodusenten for en tidligere benyttet analysemetode (Roche) og omregnet til Siemens-nivå etter metodesammenlikning. Referanseområdene for barn er basert på analyser av 1234 friske barn (med selvrapportert Tanner stadium) i alderen 0-18 år (1) og er omregnet til nivået for vår metode. Grensene svarer til 2,5 og 97,5 persentilene i friske populasjoner.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Gonadesvikt av en rekke ulike årsaker. Ved pubertas praecox av hypothalamisk årsak sees høyere verdier enn det man forventer hos barn. Lave verdier: Skader i hypothalamus eller hypofyse, forstyrrelser i hypothalamusfunksjonen som følge av anorexia nervosa, betydelig stress eller alvorlig sykdom, dessuten ved graviditet og hormonbehandling (f.eks. bruk av p-piller).

Analysemetode

Immunologisk metode: FSH fra prøven bindes mellom to antistoffer. Det ene (polyklonale) antistoffet er merket med en akridiniumester og det andre (monoklonale) sitter fast på paramagnetiske partikler i en fast fase. Etter at ubundne komponenter er vasket vekk, måles mengden av bundet akridiniumester ved hjelp av kjemiluminescensteknologi. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av FSH i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Centaur XPT. Den 06.07.2016 byttet vi metode fra Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1) Konforte D, Shea JL, Kyriakopoulou L, Colantonio D, Cohen AH et al. Complex biological pattern of fertility hormones in children and adolescents: a study of healthy children from the CALIPER cohort and establishment of pediatric reference intervals. Clin Chem 2013; 59: 1215-27. PubMed PMID: 23637248.
Plasma- og serum-

Fosfat

Indikasjoner

Mistanke om parathyreoideasykdom, vitamin D-mangel, malabsorpsjonssyndrom, nyresykdommer og ved uklare trøtthets-, tetani- og krampetilstander. Kontroll ved langvarig parenteral nutrisjon.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Hemolysefritt serum eller plasma må være skilt fra blodlegemene senest 1 time etter prøvetaking. Holdbarhet: 2 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Kvinner
0-1 år:           1,36 - 2,49 mmol/L
1-5 år:           1,42 - 1,99 mmol/L
5-13 år:          1,29 - 1,84 mmol/L
13-16 år:         1,05 - 1,68 mmol/L
16-18 år:         0,87 - 1,57 mmol/L
18- år, serum:    0,85 - 1,50 mmol/L
18- år, plasma:   0,76 - 1,41 mmol/L

Menn
0-1 år:           1,36 - 2,49 mmol/L
1-5 år:           1,42 - 1,99 mmol/L
5-13 år:          1,29 - 1,84 mmol/L
13-16 år:         1,05 - 1,82 mmol/L
16-18 år:         0,87 - 1,57 mmol/L
18-48 år, serum:  0,75 - 1,65 mmol/L
18-48 år, plasma: 0,71 - 1,53 mmol/L
48- år, serum:    0,75 - 1,35 mmol/L
48- år, plasma:   0,71 - 1,23 mmol/L
Referansegrensene for voksne er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-fosfat i en referansepopulasjon bestående av 3780 tilsynelatende friske, nordiske personer (1). Referansegrensene for barn er hentet fra en kanadisk populasjon (CALIPER) og representerer 2,5- og 97,5-persentilen hos 1776 friske multietniske barn i alderen 0-18 år (2).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Nyresvikt, hypoparatyreoidisme, acidose, hemolyse, akromegali, vitamin D-forgiftning. Lave verdier: Hyperparatyreoidisme (primær og tertiær), vitamin D-mangel, malabsorpsjon pga. fosfatbindende antacida, oppkast, alkaloser, diverse defekter i nyretubuli, familiær hypofosfatemi, etter insulin- og glukosetilførsel, langvarig parenteral nutrisjon med utilstrekkelig fosfattilførsel, alkoholisme.

Varsling

Resultater < 0,3 mmol/L og resultater > 2,9 mmol/L vil bli forsøkt varslet til rekvirent hvis laboratoriepersonell, på grunnlag av tidligere resultater, mener at det aktuelle resultatet er uventet.

Analysemetode

Uorganisk fosfat fra prøven og ammoniummolybdat danner et blåfarget, fosfomolybdatkompleks i en svovelholdig løsning. Fargeintensiteten måles ved 340 nm og er proporsjonal med fosfat-konsentrasjonen. Analyseinstrument: Siemens Advia chemistry XPT. Den 15.09.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
2. Thamasebi H, Higgins V, Woroch A, Asgari S, Adeli K. Pediatric reference intervals for clinical chemistry assays on Siemens ADVIA XPT/1800 and Dimension EXL in the CALIPER cohort of healthy children and adolescents, Clin Chim Acta. 2019 Mar;490:88-97. PubMed PMID: 30550936.
Urin-

Fosfat

Indikasjoner

Utredning av tubulære nyresykdommer. Eventuelt ved mistanke om hyperparatyreoidisme.

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin samlet på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre. Oppgi døgndiurese! Rekvirer kreatinin i samme døgnurin. Prøve til fosfat og kreatinin i serum eller plasma må også taes og rekvireres.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Tubulær reabsorpsjon av fosfat: 83 - 93 %

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Tubulær reabsorpsjon av fosfat estimeres som 100 x (1-(fosfatclearance/kreatininclearance)) %. Lave verdier kan sees ved Fanconi-syndrom, hos noen med renal tubulær acidose, ved familiær hypofosfatemi og ved hyperparatyreoidisme.

Analysemetode

Se p/s-fosfat. Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

Frie, lette immunglobulinkjeder (kappa, lambda og kappa/lambda-ratio)

Kappakjeder, lambdakjeder

Indikasjoner

Diagnostikk ved mistanke om myelomatose og liknende tilstander, sammen med serum-proteinelektroforese. I den situasjonen er analysen et bra alternativ til urin-proteinelektroforese. Vurdere prognosen hos pasienter som nylig har fått påvist myelomatose og liknende tilstander. Kontroll av pasienter med lettkjedemyelomatose eller oligosekretoriske plasmacellesykdommer, som oligo- og «non»-sekretorisk myelomatose og AL-amyloidose.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 2 døgn i romtemperatur og 5 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres 1-2 dager per uke.

Referanseområde

Frie kappakjeder
  6,7 - 22,4 mg/L

Frie lambdakjeder
  8,3 - 27,0 mg/L

Kappa/lambda-ratio
  0,31 - 1,56
Referansegrensene er basert på reagensprodusentens undersøkelser av 369 friske personer. For frie kappa-og lambdakjeder tilsvarer referansegrensene 2,5- og 97,5-persentilene i referansepopulasjonens måleverdier, mens referansegrensene for kappa/lambda-ratio er minste og høyeste verdi som er målt hos de 369 friske personene.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon
  frie kappakjeder:  
  frie lambdakjeder: 
Intraindividuell biologisk variasjon
  frie kappakjeder:  
  frie lambdakjeder: 
Totalvariasjon (analytisk og biologisk)
  frie kappakjeder:  
  frie lambdakjeder: 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Praktisk talt alle pasienter med myelomatose av "light chain"-typen har økt konsentrasjon av enten kappa- eller lambdakjeder i serum, og unormalt kappa/lambda-ratio, definert som mindre enn 0,31 eller større enn 1,56. Det samme sees hos 90 % av pasienter med myelomatose der plasmacellene skiller ut en monoklonal komponent av intakt immunglobulin, hos 70 % av pasienter med såkalt nonsekretorisk myelomatose og hos 90 % av pasienter med AL-amyloidose. Ved kontroll av ovennevnte tilstander kan man regne med at konsentrasjonen av frie, lette kappa- og lambdakjeder tidsmessig følger den kliniske utviklingen ganske tett, fordi halveringstiden i plasma er bare noen få timer. Høye konsentrasjoner av frie, lette kappa- og lambdakjeder sees også ved økt polyklonal produksjon (som regel assosiert med polyklonal hypergammaglobulinemi), men i slike situasjoner forventes et normalt kappa/lambda-ratio. Konsentrasjonen av frie, lette kappa- og lambdakjeder i serum øker også ved nyresvikt med redusert glomerulær filtrasjonshastighet (GFR), men siden begge typer lette kjeder øker omtrent like mye vil kappa-lambda-ratio påvirkes lite når analysert med vår analysemetode (1).

Analysemetode

Immunologisk metode: Frie, lette immunglobulinkjeder fra prøven danner komplekser med et spesifikt antistoff. Konsentrasjonen av komplekser måles nefelometrisk, ved å registrere hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Siemens BN ProSpec med reagenser fra instrumentprodusenten (N Latex FLC kappa og lambda). Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Jacobs JF, Hoedemakers RM, Teunissen E, Te Velthuis H. N Latex FLC serum free light-chain assays in patients with renal impairment. Clin Chem Lab Med. 2014;52(6):853-9. PubMed PMID: 24406282.
Blod-

Føtale erytrocytter

Kleihauers test

Se Føtomaternell blødning, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin.
Serum-

Gallesyrer

Indikasjoner

Mistanke om intrahepatisk graviditetsbetinget kolestase.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Prøven taes fastende om morgenen. Holdbarhet: 1 uke i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Fastende
  < 10 µmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: En rekke forskjellige sykdommer i lever og galleveger. Ved intrahepatisk graviditetsbetinget kolestase er s-gallesyrer nesten alltid forhøyet; verdier opp til 100 ganger referansegrensen forekommer. Ursodeoksykolsyre, som brukes i behandling av denne tilstanden, medbestemmes i analysen.

Analysemetode

Gallesyrer fra prøven blir ved hjelp av enzymet 3-alfa-hydroksysteroid-dehydrogenase oksydert til ketosteroider, samtidig som tio-NAD+ reduseres til tio-NADH. Dannelseshastigheten av tio-NADH, som registreres ved 405 nm, er proporsjonal med den totale konsentrasjonen av gallesyrer i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 23.05.2016 byttet vi instrument fra Roche Modular P.
Plasma- og serum-

Gamma-Glutamyltransferase

GT, gamma-GT

Indikasjoner

Mistanke om kolestatisk leversykdom, f.eks. høy alkalisk fosfatase uten kjent årsak. Påvisning av medikament- eller alkoholindusert leverskade.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Kvinner
  <40 år:  10- 45 U/L
  >=40 år: 10- 75 U/L
Menn
  <40 år:  10- 80 U/L
  >=40 år: 15-115 U/L
Referansegrensene er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-GT i en voksen referansepopulasjon bestående av 1989 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: 5-30 ganger øvre referansegrense kan sees ved intra- og ekstrahepatisk kolestase, kolangitt, kolecystitt, akutt og kronisk pancreatitt. 2-5 ganger øvre referansegrense kan sees ved virushepatitt, cirrhose, levermetastaser, fettlever, alkohol- og legemiddelforgiftninger. Mindre stigninger kan skyldes enzyminduserende legemidler eller alkohol, eller leverstuvning sekundært til hjertesvikt.

Analysemetode

IFCC-forenlig metode: Gamma-GT fra prøven katalyserer overføring av gamma-glutamylgruppen i det fargeløse substratet L-gamma-glutamyl-3-carboxy-4-nitroanilid til glycylglycin, med frigjøring av den gulfargede forbindelsen 5-amino-2-nitrobenzoat. Absorbansøkningen ved 410 nm er proporsjonal med gamma-GT aktiviteten i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 13.09.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
Serum-

Gastrin

Indikasjoner

Mistanke om gastrinom, som for eksempel hvis pasienten har symptomer som kan passe med Zollinger-Ellison-syndromet.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 48 timer i romtemperatur. Utover dette må prøven fryses og sendes frosset. For diagnostikk av gastrinom er det meget viktig at prøven tas etter minst 10 timers faste. Eventuell bruk av protonpumpehemmer bør opphøre 1 uke før prøvetaking og eventuell bruk av H2-reseptorantagonist bør opphøre minst 12 timer før prøvetaking.
Forventet svartid
Analysen utføres to ganger i måneden.

Referanseområde

≤ 60 pmol/L
Referansegrensen er oppgitt reagensprodusenten, og er basert på testing av 36 blodgivere. Vi har analysert serum fra 46 friske medarbeidere, som ikke hadde tatt noe magesyreproduksjonshemmende legemiddel siste uke før prøvetaking og som hadde vært fastende de siste 10 timene før prøvetaking. De hadde verdier fra 18 til 56 pmol/L. På det grunnlag kan vi si at en referansegrense på 60 pmol/L virker rimelig.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallet for analytisk variasjon er en variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Tilstander med pH under 2 i magesaft fra fastende pasient: Gastrinom, der anslagsvis 99% av pasientene har verdier over referansegrensen og 2/3 av pasientene har verdier opptil 10 ganger referansegrensen, mens den siste tredjedelen har enda høyere verdier (1). Helicobacter pylori-infeksjon antralt i magesekken. En slik infeksjon kan fordoble gastrinkonsentrasjonen i fastende prøver (1). Pylorusobstruksjon. Kronisk nyresvikt, der omtrent 10% av pasientene kan ha verdier i samme område som gastrinom-pasienter (1). Tilstander med pH over 2 i magesaft fra fastende pasient: Kronisk atrofisk gastritt assosiert med pernisiøs anemi. Kronisk atrofisk gastritt assosiert med Helicobacter pylori-infeksjon. Behandling med protonpumpehemmer og/eller H2-reseptorantagonist. Tilstand etter vagotomi.

Analysemetode

Radioimmunanalyse (RIA), der gastrin fra prøven konkurrerer med 125Jod-merket gastrin om binding til antistoffer rettet mot gastrin. Etter inkubering isoleres bundet fra ubundet fraksjon ved felling og sentrifugering, og rørene tømmes. Gjenværende radioaktivitet i rørene måles i gammateller. Telletallet er omvendt proporsjonalt med konsentrasjonen av gastrin i prøven. Det er dokumentert at analysemetoden detekterer i hvert fall sulfatert gastrin-14, sulfatert og ikke-sulfatert gastrin-17, ikke-sulfatert gastrin-34 og ikke-sulfatert gastrin-52 (2). Reagenser: Euria-Gastrin RIA kit fra EuroDiagnostica. Analysemetoden er ikke akkreditert.

Referanser

1. Murugesan SV, Varro A, Pritchard DM. Review article: Strategies to determine whether hypergastrinaemia is due to Zollinger-Ellison syndrome rather than a more common benign cause. Aliment Pharmacol Ther 2009;29:1055-68. PubMed PMID: 19226290.
2. Rehfeld JF, Gingras MH, Bardram L, Hilsted L, Goetze JP, Poitras P. The Zollinger-Ellison syndrome and mismeasurement of gastrin. Gastroenterology 2011;140:1444-53. PubMed PMID: 21315717.
Plasma- og serum-

Gentamicin

"Garamycin", "Gensumycin"

Indikasjoner

Serumkonsentrasjonen av aminoglykosider monitoreres rutinemessig for å unngå nefrotoksiske og ototoksiske komplikasjoner, men også for å sikre tilstrekkelig høye konsentrasjoner for optimal antibiotisk effekt. Hvis nyrefunksjonen er normal er det ingen grunn til serum-konsentrasjonsmålinger dersom behandlingstiden er kortere enn 3 dager (1). Ved stabil nyrefunksjon kan serumkonsentrasjon og s-kreatinin måles 2 ganger ukentlig. Økt monitorering er nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon, myelomatose, massiv ascites, avvikende serumkonsentrasjoner av legemidlet eller samtidig behandling med andre nefrotoksiske legemidler (vankomycin, amfotericin B, ciklosporin m.fl.) (1). Første prøve tas vanligvis etter tredje (før fjerde) dose. Unntaket er ved alvorlig sepsis/septisk sjokk, da skal det alltid tas en prøve allerede før dose nummer to og serumkonsentrasjon vurderes før man eventuelt gir dose nummer to. Det skal da tas både «8-timers prøve» (for å sikre at høy nok dose er gitt) og «0-prøve» (for å hindre akkumulering og nefrotoksisitet) (1).

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 4 timer i romtemperatur, 4 uker i kjøleskap. Ved normal nyrefunksjon tas bunnkonsentrasjon ("0-prøve") før fjerde dose, men ved dosering én gang i døgnet er det svært liten forskjell på en konsentrasjon som måles 6 - 8 timer før og en som måles umiddelbart før neste dose. Det anbefales derfor å innarbeide i rutinen at «0-prøven» tas under "morgenrunden" slik at man kan justere døgndosen samme dag, ved behov, hvis denne også gis til en fast tid på dagen (for eksempel kl. 12 eller 14) (1). Noen ganger kan det også være aktuelt å ta en prøve 8 timer etter infusjonen (8-timers-prøve). Ved dosering 2-3 ganger daglig tas både 0-prøve og en prøve 1 time etter påbegynt infusjon, det vil si 30 minutter etter avsluttet infusjon ("1-times prøve") (1).
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Veiledende terapeutisk område


«1-times-prøve» og «8-timers-prøve» regnes fra påbegynt infusjon.

Dosering       Minimumsverdi   Maksimumsverdi         Verdi etter 8 timer
               (0-prøve)       (1-times-prøve)        (8-timers-prøve)
------------   -------------   --------------------   -------------------
1 per døgn     < 0,5 mg/L      Ikke aktuelt           1,5 - 4,0 mg/L
2-3 per døgn   < 2,0 mg/L      6 - 12 mg/L            Ikke aktuelt

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon: 
Tallet er variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Ved dosering en gang per døgn skal minimumskonsentrasjonen være mindre enn 0,5 mg/L, men ved alvorlige infeksjoner kan minimumskonsentrasjoner i området 0,5-1,0 mg/L aksepteres initialt. Hvis konsentrasjonen er høyere enn anbefalt i 0-prøven, reduseres dosen, og det kan være aktuelt å øke doseintervallet fra 24 timer til 36 timer eller mer. Dosering tre ganger per døgn er kun aktuelt ved endokarditt. Se tabellen over for anbefalte konsentrasjoner ved dosering tre ganger per døgn.

Analysemetode

Immunologisk metode: Analysen er basert på konkurransen om antistoff-bindingsseter mellom gentamicin i prøven og enzymmerket gentamicin. Ved binding til antistoffet avtar enzymaktiviteten. Aktivt enzym omdanner oksidert NAD til NADH, hvilket gir en absorbansendring som målesspektrofotometrisk. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 20.04.2016 byttet vi metode fra Cobas Integra 400 plus. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Dosering og konsentrasjonsmåling av aminoglykosider. I: Antibiotika i sykehus. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Oslo: Helsedirektoratet, 2017. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=dosering-og-konsentrasjonsmaling-av-10572 [20.10.2017].
Blod-

UGT1A1 (Gilberts syndrom), gentest

Gen: UGT1A1

Sekvensvariant: NM000463.2:c.-53_-52TA[5][6][7][8]; rs8175347; OMIM 191740.0011
Allelvariant: UGT1A1*28 (TA)7

Indikasjoner

Mistanke om Gilberts syndrom.
Bioteknologiloven setter særlige krav til samtykke og genetisk veiledning ved genetiske presymptomatiske og prediktive undersøkelser samt ved kartlegging av bærertilstand for arvelige sykdommer. Se her for mer informasjon.

Prøvetaking

Materiale: 1 mL EDTA-fullblod (minimum 0,5 mL). Oppbevaring: Kjøleskap, men tåler flere døgn i romtemperatur. Forsendelse: Ordinær postforsendelse.
Forventet svartid
Inntil 2 ukers svartid må påregnes, men i perioder med få prøver og ferieavvikling kan det gå inntil 4 uker før prøven besvares. Ta kontakt med analyseseksjonen (telefon 725 73157) vis det haster.

Tolking

Den normale sekvensen i genet UGT1A1 er (TA)6. Frekvensen for sekvensvarianten (TA)7 i den kaukasoide befolkning er 35-40 %. Forekomst av homozygote (TA)7 er 12-16% og disse har redusert aktivitet i enzymet bilirubin uridin difosfat glukuronyltransferase til omtrent 20-30 % av normalt, noe som gir økt risiko for Gilberts syndrom (forhøyet nivå av ukonjugert bilirubin med episoder med mild intermitterende ikterus). I den kaukasoide befolkning er det antatt at 5-10 % har Gilberts syndrom, slik at tilleggsfaktorer som interkurrente sykdommer, feber eller faste er nødvendige for å utvikle syndromet. Feilkilder og usikkerhet: Det finnes andre varianter som er assosierte med Gilberts syndrom, som (TA)5 (UGT1A1*36) og (TA)8 (UGT1A1*37). Disse har en forekomst på ca. 0-1 % blant kaukasiere. Allelvariant UGT1A1*37 (allelkombinasjon med (TA)8) kan gi redusert enzymkonsentrasjon i blod, men kan ikke påvises med vår metodikk.

Analysemetode

Egenutviklet metode basert på (1). Realtime PCR med deteksjon ved hjelp av allel-spesifikke hybridiseringsprober og smeltepunktsanalyse på LightCycler 2.0 fra Roche. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Borlak J, Thum T, Landt O, Erb K, Hermann R. Molecular diagnosis of a familial nonhemolytic hyperbilirubinemia (Gilbert's syndrome) in healthy subjects. Hepatology 2000;32:792-5. PubMed PMID: 11003624.
Pasient-

Glomerulær filtrasjonsrate, estimert

GFR estimert, eGFR, GFR est./1,73m2

Indikasjoner

Screening ved mistanke om nyresvikt og oppfølging av pasienter med kjent lett nyresvikt når måling av glomerulær filtrasjonsrate (GFR) med mer nøyaktige metoder ikke er indisert. Analysen er basert på måling av p/s-kreatinin, samt opplysninger om kjønn og alder, og den utføres kun for personer over 18 år. For estimering av GFR hos barn: Se under Tolking.

Prøvetaking

1 mL heparinplasma eller serum.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Se under Tolkning. Resultatet flagges som lavt (L) når lavere enn 60 ml/min/1.73m2.

Tolking

Svaret tolkes sammen med øvrige nyreundersøkelser i henhold til følgende gradering av nyresykdom (1):
Stadium   Tilstand                            eGFR (mL/min/1,73m2)
-------   ---------------------------------   --------------------
G1        Nyreskade og normal GFR                  ≥90
G2        Nyreskade og lett nedsatt GFR        60 - 89
G3a       Lett til moderat nedsatt GFR         45 - 59
G3b       Moderat til betydelig nedsatt GFR    30 - 44
G4        Betydelig nedsatt GFR                15 - 29
G5        Endestadium nyresvikt               <15
Tegn til nyreskade kan være for eksempel proteinuri.

Være oppmerksom på at resultatet rapporteres med enheten mL/min/1,73 m2, men blir av tekniske grunner utgitt som mL/min på svarrapportene. Metoden er bedre enn kreatininclearance, men mindre nøyaktig enn 51Cr-EDTA-clearance som mål på nyrenes filtrasjonsevne. Om lag 84% av estimatene kan forventes å treffe innenfor 70-130% av reell GFR, mens 16% av estimatene treffer dårligere. Metoden bør ikke erstatte målt GFR når kliniske avgjørelser av stor betydning baseres på GFR. Resultatene er mindre pålitelige ved manglende likevekt mellom produksjon og utskillelse av kreatinin, se p/s-kreatinin, samt hos personer uten nyresykdom, ved insulinbehandlet diabetes mellitus, personer eldre enn 70 år, gravide, alvorlig komorbiditet, nyretransplanterte, akutt nyresvikt, ekstremt lav eller høy BMI, personer med unormal diett (vegetarianere eller kreatintilskudd) og medikamenter som interfererer med tubulær kreatininsekresjon (bl.a. cimetidin og trimetoprim).

Fra og med 3. januar 2011 estimeres GFR ved hjelp av den såkalte CKD-EPI-formelen (2):

Kvinner med s-kreatinin <=62 µmol/L: GFR (i mL/min/1,73m2) = 144 x ((s-kreatinin/88,4)/0,7)-0,329 x (0,993)alder
Kvinner med s-kreatinin >62 µmol/L: GFR (i mL/min/1,73m2) = 144 x ((s-kreatinin/88,4)/0,7)-1,209 x (0,993)alder
Menn med s-kreatinin <=80 µmol/L: GFR (i mL/min/1,73m2) = 141 x ((s-kreatinin/88,4)/0,9)-0,411 x (0,993)alder
Menn med s-kreatinin >80 µmol/L: GFR (i mL/min/1,73m2) = 141 x ((s-kreatinin/88,4)/0,9)-1,209 x (0,993)alder

GFR-estimatet er gjort under den forutsetning at personen er av europeisk avstamning ("hvit"). Hvis personen er av afrikansk eller afroamerikansk etnisitet, kan det oppgitte GFR-estimatet multipliseres med 1,15.
Kalkulasjonen benytter pasientens fødselsnummer for å bestemme alder og kjønn. Estimert GFR blir feil dersom personnummeret ikke gjenspeiler kjønn/alder, som ved bruk av hjelpenummer ("nødnummer").
Ved hjelp av internett-versjonen av formelen kan man kalkulere GFR på grunnlag av oppgitt alder og etnisitet, og man kan få estimert størrelsen av usikkerheten i estimatet.

Fra 12. desember 2006 til 2. januar 2011 brukte vi den såkalte MDRD-formelen til estimering av GFR (3). CKD-EPI-formelen er mer nøyaktig enn MDRD-formelen.

Estimert GFR hos barn
For barn kan man estimere GFR etter denne formelen, som er en variant av Schwartz-formelen:
GFR (i mL/min/1,73m2) = 40 x (høyde/s-kreatinin),
der høyden er målt i cm og s-kreatinin i µmol/L. Konstanten i ligningen er beregnet i mange studier med ulike referansemetoder for GFR og ulike analysemetoder for s-kreatinin (4, 5). Med vår analysemetode for s-kreatinin anbefaler vi å sette denne konstanten til 40. Foreløpig kan laboratoriet ikke påta seg beregningen, fordi datasystemene våre ikke kan håndtere opplysninger om høyde. En internett-versjon av formelen finnes her.

Referanser

1. Levin A, Stevens PE. Summary of KDIGO 2012 CKD Guideline: behind the scenes, need for guidance, and a framework for moving forward. Kidney Int 2014;85:49-61. PubMed PMID: 24284513.
2. Levey AS, Stevens LA, Schmid CH, Zhang YL, Castro AF 3rd, Feldman HI, Kusek JW, Eggers P, Van Lente F, Greene T, Coresh J; CKD-EPI (Chronic Kidney Disease Epidemiology Collaboration). A new equation to estimate glomerular filtration rate. Ann Intern Med 2009;150:604-12. PubMed PMID: 19414839; PubMed Central PMCID: PMC2763564.
3. Levey AS, Coresh J, Greene T, Stevens LA, Zhang YL, Hendriksen S, Kusek JW, Van Lente F; Chronic Kidney Disease Epidemiology Collaboration. Using standardized serum creatinine values in the modification of diet in renal disease study equation for estimating glomerular filtration rate. Ann Intern Med 2006;145:247-54. Erratum in: Ann Intern Med 2008;149:519. PubMed PMID: 16908915.
4. van Rossum LK, Mathot RA, Cransberg K, Zietse R, Vulto AG. Estimation of the glomerular filtration rate in children: which algorithm should be used? Pediatr Nephrol 2005;20:1769-75. PubMed PMID: 16133058.
5. Bökenkamp A, Domanetzki M, Zinck R, Schumann G, Byrd D, Brodehl J. Cystatin C--a new marker of glomerular filtration rate in children independent of age and height. Pediatrics 1998;101:875-81. PubMed PMID: 9565418.

Analysemetode

Se p/s-kreatinin. Analysemetoden og den etterfølgende estimering er akkreditert.
Plasma- og serum-

Glukose

Indikasjoner

Mistanke om hypo- eller hyperglykemi. Kontroll av diabetes mellitus. Diagnostikk av diabetes mellitus i situasjoner der b-HbA1c ikke kan benyttes.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Litium-heparin-rør sentrifugeres snarest mulig etter prøvetaking (senest innen 60 minutter) og plasma skilles fra blodlegemene umiddelbart etter sentrifugering. Skal resultatet sammenlignes med diagnostiske grenser for f.eks. diabetes mellitus, bør sentrifugering skje innen 10 minutter. Alternativt materiale er serum. I så fall må prøvene sentrifugeres etter 30 minutters henstand for koagulering, og serum skilles fra blodlegemene umiddelbart etter sentrifugering. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap. Skal glukosekonsentrasjonen sammenliknes med referanseområdet for fastende personer, må pasienten ha fastet i 8 timer før prøvetaking.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Plasma
  4,2 - 6,3 mmol/L

Serum
  4,0 - 6,0 mmol/L
Dette gjelder for venøst serum eller plasma tatt fra fastende person. Referansegrensene er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-glukose i en voksen referansepopulasjon bestående av 1446 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Hyperglykemi: Risiko for diabetisk ketoacidose øker ved konsentrasjoner > 13.9 mmol/L (2). Årsaker er relativ eller absolutt mangel på insulin (diabetes mellitus) og ved overskudd av diabetogent virkende hormoner (glukagon, adrenalin, kortisol, veksthormon). Forbigående hyperglykemi kan sees ved tilstander som hjerteinfarkt, økt intracerebralt trykk, akutt pancreatitt, anoksi og ved bruk av tiazider.
Hypoglykemi: Symptomer på hyopglykemi oppstår oftest ved konsentrasjoner < 3.0 mmol/L, alvorlige symptomer ved p-glukose < 2.8 mmol/L, men med store individuelle forskjeller (2). Årsaker er overdosering av insulin og sulfonylureapreparater, insulinom, hypofyse- og binyrebarksvikt, malnutrisjon ved samtidig alkoholinntak, levercirrhose i sene stadier. Reaktiv hypoglykemi (etter karbohydrat per os) kan sees etter gastrektomi, og ved tidlige stadier av diabetes mellitus hos voksne.

Varsling

Resultater mindre enn 2,5 mmol/L i prøver fra innlagte pasienter (unntatt indusert hypoglykemi) og resultater over 20 mmol/L i prøver fra alle pasienter vil bli forsøkt varslet til rekvirent.

Analysemetode

Glukose fra prøven omdannes i enzymatisk katalyserte reaksjoner først til glukose-6-fosfat og videre til glukonat-6-fosfat. Som ledd i det siste reaksjonssteget blir NAD redusert til NADH. Dannelse av NADH medfører en absorbansøkning, som er proporsjonal med konsentrasjonen av glukose i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 23.05.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
2. Agiostratidou G, Anhalt H, Ball D, Blonde L, Gourgari E et al. Standardizing Clinically Meaningful Outcome Measures Beyond HbA1c for Type 1 Diabetes: A Consensus Report of the American Association of Clinical Endocrinologists, the American Association of Diabetes Educators, the American Diabetes Association, the Endocrine Society, JDRF International, The Leona M. and Harry B. Helmsley Charitable Trust, the Pediatric Endocrine Society, and the T1D Exchange. Diabetes Care 2017; 40: 1622-30. PubMed PMID: 29162582.
Spinalvæske-

Glukose

Indikasjoner

Utredning av meningitt.

Prøvetaking

0,5 mL spinalvæske uten blodtilblanding. Må analyseres innen 1 time. P-glukose må bestemmes samtidig.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

60-70 % av samtidig blodglukoseverdi

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Lave verdier for CSF/blod-glukoseratio sees ved purulent meningitt, tuberkuløs meningitt og soppmeningitt. Spesifisiteten er lav, dvs. falske positive verdier er vanlige. Lave verdier kan også sees ved maligne tumores med infiltrerende vekst i subaraknoidalrommet, subaraknoidalblødning og i noen tilfeller av virusmeningitt/herpesencefalitt. I differensialdiagnostikken mellom bakteriell og viral meningitt regnes en CSF/blod glukoseratio på <0,4 som en relativt sikker indikator på bakteriell meningitt. Feilkilde: Blodtilblanding ved spinalpunksjon, se under tolking av Celletelling i spinalvæske.

Analysemetode

Se p/s-glukose. Analysemetoden er akkreditert.
Urin-

Glukose, stiks

Analysen rekvireres som Stiksundersøkelse i urin.

Indikasjoner

Kontroll av diabetes mellitus.

Prøvetaking

10 mL nylatt og velblandet urin. Hvis prøven ikke kan analyseres innen 2 timer, skal den lagres kjølig. Holdbarhet fra vannlating til undersøkelse er 4 timer.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Negativ

Tolking

Positiv test sees hvis u-glukose er minst 1,7-2,2 mmol/L og tyder på hyperglykemi. Nyreterskelen for glukose ligger omkring 10 mmol/L, dvs. at p-glukose må være minst 10 mmol/L for at u-glukose skal bli patologisk og gi positivt utslag på stiks. Positiv test kan også sees ved såkalt renal glukosuri (uten hyperglykemi), forårsaket av defekter i nyretubuli (medfødt eller ervervet) eller av økt glomerulær filtrasjonshastighet (f.eks. hos noen gravide). Feilkilder: Askorbinsyre i urinen, som tradisjonelt har redusert urinstrimlers følsomhet for glukose, har trolig ingen betydning ved u-glukose over ca. 6 mmol/L.

Analysemetode

Glukose i prøven blir oksidert til glukonsyre og hydrogenperoksid ved hjelp av enzymet glukoseoksidase. Det dannede hydrogenperoksid oksiderer et kromogen ved hjelp av enzymet peroksidase, og testfeltet endrer farge fra gult til grønt. Reaksjonen avleses reflektrometrisk ved 555 nm. Analyseinstrument: Roche Urisys 1800.
Pasient-

Glukosebelastning (2-timers)

Indikasjoner

Diagnostikk av diabetes mellitus i situasjoner der b-HbA1c ikke kan benyttes og fastende glukosekonsentrasjon ikke har gitt definitiv diagnose (1). I svangerskapet er følgende indikasjoner for glukosebelastning i svangerskapsuke 24-28: Alder over 25 år for førstegangsfødende og over 40 år for flergangsfødende, KMI ≥ 25 kg/m2 ved svangerskapets begynnelse, etnisk bakgrunn fra land utenom Europa, førstegradsslektninger med diabetes, tidligere påvist svangerskapsdiabetes, nedsatt glukosetoleranse eller svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes (2).

Prøvetaking

Skal selve belastningen utføres ved Laboratorieklinikken, det bestilles time, se her. Etter forhåndsavtale møter pasienten om morgenen, etter 8-14 timers faste (vann kan drikkes). Før testen bør pasienten ikke ha hatt spesielle kostrestriksjoner de siste tre dagene, ikke ha vært i uvanlig høy fysisk aktivitet og ikke lide av interkurrent sykdom. Etter prøvetaking til fastende glukosekonsentrasjon gies pasienten 82,5 g glukose monohydrat oppløst i 250-300 mL vann. Lettsaftkonsentrat, eventuelt litt sitronsaft, kan tilsettes for å forbedre smaken. Væskemengden bør inntas i løpet av 5 minutter. Barn gis 1,925 g glukose monohydrat per kg kroppsvekt, opp til 82,5 g. Nøyaktig 2 timer etter glukoseinntaket taes ny prøve til glukosebestemmelse. Pasienten må være i ro (sitte eller ligge) i prøveperioden, og ikke røyke.

Prøvene tas på rør tilsatt litium-heparin, sentrifugeres umiddelbart etter prøvetaking, og plasma skilles fra blodlegemene innen 10 minutter. Alternativt materiale er serum. I så fall må prøvene sentrifugeres etter 30 minutters henstand for koagulering, og serum skilles fra blodlegemene umiddelbart etter sentrifugering. Brukes gelrør til framstilling av serum, trenger man ikke å pipettere av serum etter sentrifugering. Kapillærprøve anbefales ikke! Tilsendte prøverør må merkes med klokkeslett for prøvetaking.

Forventet svartid
Analyse av p/s-glukose utføres daglig.

Referanseområde

Se under tolking

Tolking

Diabetes mellitus: Fastende p/s-glukose ≥ 7,0 mmol/L eller 2-timersverdi av p/s-glukose ≥ 11,1 mmol/L. Hos ikke-gravide kreves det to verdier over grenseverdien for å stille diagnosen diabetes mellitus unntatt dersom pasienten har symptomer på diabetes sammen med tilfeldig målt p/s-glukose ≥ 11,1 mmol/L (1).
Økt risiko for utvikling av diabetes: Fastende p/s-glukose 6,1-6,9 mmol/L eller 2-timers p/s-glukose 7,8-11,0 mmol/L (1).
Svangerskapsdiabetes: Fastende p/s-glukose 5,3-6,9 mmol/L eller 2-timers p/s-glukose 9,0-11,0 mmol/L (2).

Analysemetode

Se p/s-glukose.

Referanser

1. Nasjonal faglig retningslinje for diabetes. Oslo: Helsedirektoratet, 2016. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes [27.10.2017]
2. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes. Oslo: Helsedirektoratet, 2017. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes [27.10.2017]
Blod-

Glykert hemoglobin

HbA1c, glykosylert hemoglobin, HbA1c DCA

Indikasjoner

Diagnostikk og kontroll av diabetes mellitus.
Se avsnittet Tolking, Feilkilder i hvilke tilfeller analysen ikke bør brukes til diagnostikk av diabetes og kan være misvisende også til kontroll.

Prøvetaking

1 mL EDTA-blod. Prøven kan tas uavhengig av måltid og dosering av insulin.
Holdbarhet: 4 døgn i romtemperatur. Prøven bør helst oppbevares i kjøleskap ved 4-8°C og er da holdbar i 10 døgn. Unngå frysing ved -20°C.
Forventet svartid
Analysen utføres på hverdager.

Referanseområde

28 - 40 mmol/mol

Referanseområdet representerer 2,5- og 97,5-persentilene i prøver fra en referansepopulasjon bestående av 118 antatt friske blodgivere, samlet inn og analysert ved St. Olavs Hospital høsten 2017.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Diagnostikk. Verdier over eller lik 48 mmol/mol er forenlig med diagnosen diabetes mellitus. Dersom pasienten ikke er gravid og ikke har symptomer på diabetes, kreves det at verdiene i to ulike prøver begge er over den diagnostiske grensen før diagnosen kan stilles. Hvis diagnosen av spesielle grunner vurderes mot to forskjellige diagnostiske kriterier (både HbA1c- og glukosebaserte kriterier) og begge er oppfylt, så har pasienten diabetes. Hvis de to forskjellige testene er diskordante med hensyn til diabetes, så gjentas den testen som har gitt et resultat over den diagnostiske grensen. Diagnosen stilles hvis den gjentatte testen er over den diagnostiske grensen. Verdier i området 42-47 mmol/mol er forenlig med økt risiko for å utvikle diabetes. B-HbA1c i området 41-46 mmol/mol i første trimester av svangerskapet er forenlig med hyperglykemi i 1. trimester og kvinnen henvises da til spesialisthelsetjenesten for videre oppfølging (1, 2).

Kontroll. Behandlingsmål for de fleste pasienter vil være b-HbA1c omkring 53 mmol/mol. Hos en del pasienter, særlig yngre og nydiagnostiserte, som forholdsvis lett når behandlingsmålet ved å endre livsstil og eventuelt bruke 1-2 legemidler, kan det være aktuelt med lavere behandlingsmål (for eksempel b-HbA1c omkring 48 mmol/mol). Behandlingsmål mellom 53 og 64 mmol/mol kan være aktuelt for pasienter med lang sykdomsvarighet, betydelig komorbiditet (særlig ved redusert nyrefunksjon med eGFR under 45 ml/min/1.73 m2) eller risiko for hypoglykemi. For personer på sykehjem og andre med betydelig reduserte leveutsikter er målet å unngå symptomatisk hyperglykemi (1).

Feilkilder. Pasienter med redusert erytrocyttlevetid, forårsaket av for eksempel hemolytisk anemi, nylig blodtap eller graviditet, har reelt lavere verdier av b-HbA1c enn personer med normal erytrocyttlevetid og samme grad av glykemi. B-HbA1c kan være normal hvis diabetes mellitus har utviklet seg meget raskt, f.eks. hos barn. Også ved jernmangelanemi kan det være mindre tydelig samsvar mellom HbA1c-resultater og pasientens grad av glykemi. Hvis andelen hemoglobin F er mer 22 % kan man forvente relativt lavere verdier av Hba1c enn glykemigraden skulle tilsi.
Glykert hemoglobin D, S og C påvises, og HbE vil som oftest påvises, men ikke alltid. Når metoden påviser slike hemoglobinopatier antas det at den gir representative verdier for HbA1c, forutsatt at erytrocyttlevetiden er normal og at hemoglobinformen er heterozygot (homozygote har som regel redusert erytrocyttlevetid) (1, 3). Ved diskrepans mellom HbA1c og glukosekonsentrasjoner, eventuelt med HbA1c målt med andre metoder, kan man vurdere å få utført hemoglobintyping for å avklare om HbA1c er egnet som langtidsmål på glukosekonsentrasjonen hos pasienten.

Analysemetode

Det benyttes HPLC (High Performance Liquid Chromatography), d.v.s. en ikke-porøs ionebytter-høytrykks-væskekromatografi som gir hurtig, nøyaktig og presis separasjon av den stabile formen for HbA1c (s-A1c) fra andre hemoglobinfraksjoner. De separerte hemoglobinkomponentene passerer gjennom en LED-fotometercelle der analysatoren måler endring i absorbans ved 415 nm. Analysatoren beregner deretter de relative prosentandelene for hver hemoglobinfraksjon. Analyseinstrument: Tosoh Automated Glycohemoglobin Analyzer HLC-723G8, programversjon 5.24.
Den 29.01.2018 byttet vi analysemetode fra Cobas Integra 400 pluss, og vi endret referanseområdet. Den nye metoden måler i gjennomsnitt noe høyere (0,3 prosentenheter) enn den gamle metoden, men forskjellen vurderes til å være uten klinisk betydning. Beslutningsgrensene er uendret.
I de tilfeller hvor HbA1c ikke kan måles ved hjelp av HPLC, f.eks. på grunn av forekomst av enkelte hemoglobinvarianter, så benyttes en alternativ analysemetode på analyseinstrumentet DCA Vantage fra Siemens. Ved analysen bestemmes totalhemoglobin spektrofotometrisk etter oksidering og dannelse av et fargekompleks med thiocyanat. Konsentrasjonen av HbA1c bestemmes i samme prøve ved hjelp av en kompetitiv immunologisk metode, og ratioen rapporteres i prosent som analysen "HbA1c DCA2000". Analysemetoden er akkreditert.
Den 30. september 2018 ble måleenheten for HbA1c endret fra prosent til mmol/mol. Forholdet mellom resultater med de ulike enhetene er gitt ved ligningene nedenfor
HbA1c[%] = 0,09148 * HbA1c[mmol/mol] + 2,152
HbA1c[mmol/mol] = 10,93 * HbA1c[%] - 23,5
For å regne om et resultat til den andre enheten kan du skrive inn resultat i boksen med aktuell enhet nedenfor:

%   =   mmol/mol.

Noen vanlige verdier for de to enhetene finner du også i tabellen nedenfor, som eventuelt kan lastens ned her.

Måleenhet
%mmol/mol
4.526
5.031
5.537
6.042
6.548
7.053
7.558
8.064
8.569
9.075
9.580
10.086
11.097
12.0108

Referanser

1. Nasjonal faglig retningslinje for diabetes. Oslo: Helsedirektoratet, 2016. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes [27.10.2017]
2. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes. Oslo: Helsedirektoratet, 2017. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes [27.10.2017]
3. NGSP. HbA1c Assay Interferences. http://www.ngsp.org/interf.asp [27.10.2017]
Urin-

Graviditetstest

hCG

Indikasjoner

Påvisning av graviditet.

Prøvetaking

1 mL frisklatt urin, helst morgenurin. Holdbarhet: 48 timer i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Negativ

Tolking

Positiv test sees ved u-hCG over ca. 25 IE/L, og tyder på graviditet. Testen blir ofte positiv 4-5 dager før første uteblitte menstruasjon. Andre årsaker til positiv test er visse cancerformer, bl.a. mola hydatidosa, korionkarsinom og hormonproduserende ovarietumores. hCG har lang halveringstid i plasma, og positiv test kan forekomme flere uker etter en abort.

Analysemetode

Immunologisk metode: hCG i prøven reagerer med fargede antistoffer og danner et immunkompleks som gir en blå strek i testfeltet. Reaksjonen avleses visuelt. Metode: Orion Diagnostica Clearwiew HCG II.
Serum-

Haptoglobin

Indikasjoner

Mistanke om hemolyse.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres mandag-fredag.

Referanseområde

0-13 år:      < 1,9 g/L
14-50 år: 0,4 - 1,9 g/L
>50 år:   0,5 - 2,1 g/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Inflammasjoner (haptoglobin er et akuttfaseprotein), behandling med kortikosteroider. Lave verdier: Nesten ikke påvisbare mengder er typisk ved hemolyse av ulike årsaker, enten hemolysen skjer intravaskulært eller i beinmarg. Lave verdier sees også ved nedsatt produksjon av haptoglobin (medfødt eller som følge av alvorlig leversykdom).

Analysemetode

Immunologisk metode: Haptoglobin fra prøven danner komplekser med et spesifikt antistoff. Konsentrasjonen av komplekser måles nefelometrisk, ved å registrere hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec). Analysemetoden er akkreditert.
Plasma- og serum-

HDL-kolesterol

Indikasjoner

Vurdering av risiko for hjerte-karsykdom.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet av serum: 5 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Kvinner
  1,00 - 2,70 mmol/L

Menn
  0,80 - 2,10 mmol/L
Referansegrensene er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-HDL-kolesterol i en voksen referansepopulasjon bestående av 3831 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Behandling med østrogener, antiepileptika eller beta2-stimulerende midler, regelmessig moderat alkoholinntak og ved to sjeldne, medfødte tilstander.
Lave verdier: Assosiert med overvekt, hypertriglyseridemi, mangel på mosjon, røyking, bruk av enkelte betablokkere og tiazidbruk, diabetes mellitus, lever- og nyresvikt, hypo- og hypertyreoidisme, inflammasjoner og kan dessuten sees ved noen sjeldne medfødte tilstander. S-HDL <1 mmol/L hos menn og <1.3 mmol/L hos kvinner er assosiert med økt risiko for hjerte-karsykdom (2).

Analysemetode

Kolesterolesterase og –oksidase eliminerer LDL, VLDL og kylomikroner før HDL-kolesterol frigjøres med surfaktant. Kolesteroloksidase vil deretter oksydere kolesterol, med dannelse av kolestenon og hydrogenperoksid. I nærvær av peroksidase reagerer hydrogenperoksyd med 4-amino-antipyrin og HDAOS, slik at det dannes et farget kompleks. Fargeintensiteten som måles ved 596 nm, er proporsjonal med HDL-kolesterol-konsentrasjonen i prøven.
Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 21.09.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Forskjeller på ±0,2 mmol/L kan oppleves i pasientens analyseresultat pga. metodeendringen. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
2. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Helsedirektoratet 2017.
Blod-

Hemoglobin

Hb

Indikasjoner

Mistanke om anemi eller polycytemi. Kontroll av kjent anemi og polycytemi. Kontroll av pågående blødning.

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0.5-1,5 mL). Holdbarhet: 96 timer (rom- eller kjøleskapstemperatur).
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0-1 døgn:        14,5 – 24,5 g/dL
1-2 døgn:        14,0 – 24,0 g/dL
2-15 døgn:       12,2 - 19,9 g/dL
15-60 døgn:       9,7 - 16,9 g/dL
2-6 måneder:      9,7 - 13,3 g/dL
6 måneder-8 år:  10,5 - 13,1 g/dL
8-12 år:         11,6 - 14,5 g/dL
Kvinner 12-18:   11,0 - 15,5 g/dL
Kvinner > 18 år: 11,7 - 15,3 g/dL
Menn 12-18 år:   12,3 - 16,7 g/dL
Menn > 18 år:    13,4 - 17,0 g/dL
Referansegrensene for barn < 6 måneder er i hovedsak hentet fra Generell veileder i pediatri, 3.utgave, utgitt av Norsk barnelegeforening. Små justeringer er gjort. Referansegrensene fra 1/2-18 år er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av b-Hb i ulike aldersgrupper i en populasjon av 436 friske, svenske barn justert til våre analyseinstrument (1). Referansegrensene for voksne er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av b-Hb i en voksen referansepopulasjon bestående av 1826 tilsynelatende friske, nordiske personer (2).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Absolutt polycytemi med økt erytrocyttmasse, og relativ polycytemi pga. dehydrering. Lave verdier: Anemi per definisjon. Hyppigste årsak er jernmangel pga. menstruasjonsblødninger, tarmblødninger eller utilstrekkelig inntak av jern. Dernest følger anemi sekundær til annen sykdom, som oftest kronisk inflammasjon, men anemi sees også ved en rekke andre sykdommer. Sjeldnere årsaker til anemi er hemolyse, og mangel på kobalamin (vitamin B12) og folat. Hos innvandrere er anemi pga. hemoglobinopatier ikke helt uvanlig.

Varsling

Resultater < 12 g/dL og resultater > 23 g/dL i prøver fra nyfødte og premature vil bli forsøkt varslet til rekvirent. Det samme gjelder resultater < 7,0 g/dL og resultater > 20 g/dL i prøver fra alle andre pasienter hvis laboratoriepersonell, på grunnlag av tidligere resultater, mener at det aktuelle resultatet er uventet.

Analysemetode

Flere metoder brukes. Prinsippet for alle er at hemoglobin omdannes til et stabilt pigment, der jernatomene er oksydert (omdannet fra Fe2+ til Fe3+). Konsentrasjonen av det stabile pigmentet måles fotometrisk. Analyseinstrument: Sysmex XN, GEC Abbott CELL-DYN 4000, Siemens Bayer ADVIA 120, ABX Micros 60. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Aldrimer, M., et al., Population-based pediatric reference intervals for hematology, iron and transferrin. Scand J Clin Lab Invest, 2013. 73(3): p. 253-61. PubMed PMID: 23448533.
2. Nordin, G., et al., A multicentre study of reference intervals for haemoglobin, basic blood cell counts and erythrocyte indices in the adult population of the Nordic countries. Scand J Clin Lab Invest, 2004. 64(4): p. 385-98. PubMed PMID: 15223702 .
Plasma- og serum-

Hemoglobin

Indikasjoner

Mistanke om intravaskulær hemolyse.

Prøvetaking

1 mL serum eller heparinplasma. Plasma bør skilles fra blodlegemene innen 1 time etter prøvetaking.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< deteksjonsgrensen, som er 0,03 g/dL

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Intravaskulær hemolyse. Pasienter med paroksysmal nokturnal hemoglobinuri har vanligvis p-hemoglobin i området 0,05 til 0,2 g/dL, og kan ha verdier over 1,0 g/dL under alvorlige hemolytiske episoder. Feilkilde: Hemolyse in vitro, for eksempel på grunn av vanskelig prøvetaking.

Analysemetode

Hemoglobin i prøven omdannes til azidmethemoglobin, og konsentrasjonen bestemmes fotometrisk. Analyseinstrument: HemoCue.
Blod-

Hemoglobintyping

Hemoglobinelektroforese

Indikasjoner

Mistanke om hemoglobinopati. Vær oppmersom på at de fleste med bærertilstand av alfa-thalassemi har normale funn med denne undersøkelsen.

Prøvetaking

1,5 mL EDTA-blod. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap. Når det rekvireres Hb-typing vil laboratoriet også analysere Hb, ferritin, MCH og CRP. Vi oppfordrer rekvirent til å angi problemstilling og etnisk opprinnelse på rekvisisjonsskjema. Pasienten bør ikke ha fått blodtransfusjon i løpet av de siste 3 mnd. før undersøkelsen.
Forventet svartid
Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Personer over 2 år
  Hemoglobin A:  96,7 - 97,8%
  Hemoglobin A2:  2,1 -  3,2%
  Hemoglobin F:        < 1,0%
For yngre barn, spesielt i første leveår og ikke minst første levemåned, endres referanseområdene mye og kontinuerlig, pga. at andelen av hemoglobin F avtar og andelen av hemoglobin A og A2 tiltar. Ved fødselen utgjør hemoglobin F mellom 60 og 85% av alt hemoglobin, men andelen faller fort og ved 1-årsalder har friske barn mindre enn 10% hemoglobin F (1). Ved 2-årsalder regner vi med at friske barn har om lag samme fraksjonsfordeling som friske voksne. Gravide med normale svangerskap kan ha 5-10% hemoglobin F.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon, andel HbA2:         
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Undersøkelsen påviser en rekke ulike hemoglobinformer (fenotypisk). De viktigste er:
Hemoglobin  Består av
----------  --------------------------------------------------------------------------------
A           2 normale alfakjeder og 2 normale betakjeder
A2          2 normale alfakjeder og 2 normale deltakjeder
Barts       4 normale gammakjeder
C           2 normale alfakjeder og 2 betakjeder med punktmutasjon i posisjon 6 (Glu->Lys)
D           2 normale alfakjeder og 2 betakjeder med punktmutasjon i posisjon 121 (Glu->Gln)
E           2 normale alfakjeder og 2 betakjeder med punktmutasjon i posisjon 26 (Glu->Lys)
F           2 normale alfakjeder og 2 normale gammakjeder
H           4 normale betakjeder
S           2 normale alfakjeder og 2 betakjeder med punktmutasjon i posisjon 6 (Glu->Val)
En del pasienter med hemoglobinopati har karakteristiske funn, men den relative mengden av de ulike hemoglobintypene avhenger blant annet av eksakt genotype og kan variere betydelig innenfor diagnosegruppene som nevnt nedenfor. Hos barn kan man se andre verdier.

Noen typiske funn (prosentangivelsene er omtrentlige)

Alfa-thalassemi, hemoglobin Barts-sykdom (hydrops foetalis): Slike pasienter er som regel dødfødte. Alle 4 alfa-genene er defekte og hovedsakelig påvises hemoglobin Barts.

Alfa-thalassemi, hemoglobin H-sykdom: Bare ett alfagen fungerer normalt, så produksjonshastigheten av alfakjeder er redusert. B-hemoglobin er typisk 7-9 g/dL. Ved fødselen utgjør hemoglobin Barts 20-40% av totalhemoglobin. I løpet av første leveår forsvinner hemoglobin Barts, men kan påvises hos noen, og utgjør da omkring 5% av totalhemoglobin. Etter første leveår utgjør hemoglobin H 1-40% av totalhemoglobin, vanligvis 8-10%, men kan mangle hos noen, blant annet pga. jernmangel. Hemoglobin A2 er redusert og utgjør 1-2%, mens hemoglobin F er økt til 1-3%.

Alfa-thalassemi, bærertilstand: Slike pasienter har 2 eller 3 fungerende alfagen, med litt redusert produksjonshastighet av alfakjeder og bare lett eller ingen anemi. Noe avhengig av antall fungerende alfagen har nyfødte 1-12% hemoglobin Barts. Vær oppmerksom på at knapt 10% av normale nyfødte også har påviselige mengder av hemoglobin Barts (1-3%). Etter 3-6 måneders alder forsvinner hemoglobin Barts, og seinere i livet har de fleste med bærertilstand av alfa-thalassemi normale funn.

Beta-thalassemia major: Disse pasientene har ingen eller nesten ingen produksjon av betakjeder fordi begge betagenene er defekte. B-hemoglobin er typisk 2,5-6,0 g/dL. Hovedsakelig påvises hemoglobin F, med 1-6% hemoglobin A2. Normalt hemoglobin A påvises som regel ikke.

Beta-thalassemia intermedia: Produksjonshastigheten av betakjeder er redusert. Som regel er begge betagener affisert. B-hemoglobin er typisk 6,0-9,5 g/dL. Det påvises redusert hemoglobin A, betydelig økt hemoglobin F og økt hemoglobin A2, men oftest lavere enn ved beta-thalassemia major.

Beta-thalassemia minor: Ved denne tilstanden er produksjonshastigheten av betakjeder litt redusert. Som regel er ett gen defekt og ett gen normalt. B-hemoglobin er typisk 9,5-13,5 g/dL. Hovedsakelig påvises hemoglobin A, men de aller fleste har økt hemoglobin A2, som regel med verdier i området 4-6% (noen få har verdier opp til 9%). Omtrent tredjeparten har litt økt hemoglobin F, typisk 2-7% og høyere hos gravide.

Delta-beta-thalassemi: Både delta- og betakjede-produksjonshastigheten er redusert. Den reduserte hastighet i deltakjedeproduksjon spiller liten rolle klinisk, men kan gi diagnostiske problemer fordi man ikke ser økning av hemoglobin A2 i disse tilfellene av redusert hastighet i betakjedeproduksjonen. Hovedsakelig sees hemoglobin A, økt hemoglobin F (oftest 5-20%), men ikke økt hemoglobin A2.

Hereditær persistens av føtalt hemoglobin (HPFH): Hovedsakelig påvises hemoglobin A med 10-35% hemoglobin F. Ikke økt hemoglobin A2.

Sigdcelleanemi, homozygote: Hovedsakelig sees hemoglobin S med økt hemoglobin F (opp til 25 % hos voksne, kan være enda høyere hos småbarn). Normalt hemoglobin A påvises ikke.

Sigdcelleanemi, heterozygote (bærertilstand): Det påvises hemoglobin A og hemoglobin S, typisk mer A enn S, men som regel utgjør hemoglobin S mer enn 30 % av totalmengden. Hemoglobin F kan være økt. Noen slike pasienter kan også ha litt økt andel hemoglobin A2.

Analysemetode

Etter hemolyse av ertrocyttene blir ulike hemoglobintyper adskilt ved hjelp av kapillærelektroforese. Undersøkelsen utføres med hemoglobinmolekylene løst i alkalisk buffer, og er basert på at hemoglobinmolekyler av ulik type som regel har ulik ladning, og dermed ulik vandringshastighet i et elektrisk felt. Hemoglobinfraksjonene kvantiteres fotometrisk ved 415 nm. Analyseinstrument: Sebia Capillarys 2.

Referanser

1. Mosca A, Paleari R, Leone D, Ivaldi G. The relevance of hemoglobin F measurement in the diagnosis of thalassemias and related hemoglobinopathies. Clin Biochem 2009;42:1797-801. PubMed PMID: 19580798.
Blod-

Hemokromatose, gentest

Gen: HFE

Sekvensvarianter:
HFE c.845G>A; p.Cys282Tyr (p.C282Y); rs1800562; OMIM 613609.0001
HFE c.187C>G; p.His63Asp (p.H63D); rs1799945; OMIM 613609.0002
HFE c.193A>T; p.Ser65Cys (p.S65C); rs1800730; OMIM 613609.0003

Indikasjoner

Mistanke om arvelig hemokromatose, f.eks. forekomst av sykdommen blant nære slektninger, forhøyet transferrinmetning eller forhøyet s-ferritin.
Bioteknologiloven setter særlige krav til samtykke og genetisk veiledning ved genetiske presymptomatiske og prediktive undersøkelser samt ved kartlegging av bærertilstand for arvelige sykdommer. Se her for mer informasjon.

Prøvetaking

Materiale: 1 mL EDTA-fullblod (minimum 0,2 mL). Oppbevaring: Kjøleskap, men tåler flere døgn i romtemperatur. Forsendelse: Ordinær postforsendelse.
Forventet svartid
Inntil 2 ukers svartid må påregnes, men i perioder med få prøver og ferieavvikling kan det gå inntil 4 uker før prøven besvares. Ta kontakt med analyseseksjonen (telefon 725 73157) hvis det haster.

Tolking

Omtrent 90 % av pasientene med klinisk hemokromatose har homozygoti for sekvensvarianten p.C282Y. Denne genotypen hos en pasient med kliniske og/eller biokjemiske tegn til arvelig hemokromatose bekrefter tilstanden. Omtrent 0,7 % av befolkningen har homozygoti for p.C282Y, ca. 15 % har heterozygoti. Noen få prosent er såkalt compound heterozygote for variantene p.C282Y/p.H63D eller p.C282Y/p.S65C. Påvises compound heterozygoti hos en pasient med kliniske og/eller biokjemiske tegn til arvelig hemokromatose er diagnosen styrket, men ikke bekreftet. Resten av pasientene med klinisk sykdom er enten enkle heterozygote eller har ingen kjent sykdomsassosiert mutasjon i HFE-genet. Basert på erfaringer fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag kan det grovt anslåes at kliniske manifestasjoner sees hos 10-20 % av menn og 2-4 % av kvinner som er homozygote for sekvensvarianten p.C282Y i HFE-genet (1). Den "biokjemiske penetrans" er mye større. Økt s-transferrinmetning sees hos de aller fleste, høy s-ferritin er meget vanlig, og høy s-ALAT påvises hos 20-30 %. Risikoen for å utvikle klinisk hemokromatose er langt lavere hos de som er compound heterozygote enn hos de som er homozygote for sekvensvarianten p.C282Y, og enda mye lavere hos de som ikke har kjent sykdomsassosiert mutasjon i HFE-genet. Påvises p.C282Y-homozygoti hos en pasient uten tegn til jernakkumulering, bør funnet medføre at pasienten får kontrollert s-ferritin f.eks. årlig eller annethvert år. Påvises compound heterozygoti uten tegn til jernakkumulering, kan s-transferrinmetning vurderes. Hvis denne er økt, bør s-ferritin kontrolleres igjen om 2-3 år, eventuelt også senere. Hvis s-transferrinmetning er normal, skulle ytterligere kontroll av s-ferritin være unødvendig. Feilkilde: I meget sjeldne tilfeller er arvelig hemokromatose forårsaket av mutasjoner i andre gen enn HFE (2).

Analysemetode

Egenutviklet metode basert på (3,4,5,6). Realtime PCR med deteksjon ved hjelp av allel-spesifikke hybridiseringsprober og smeltepunktsanalyse på LightCycler 480 fra Roche.

Referanser

1. Åsberg A, Hveem K, Thorstensen K, Ellekjter E, Kannelønning K, Fjøsne U, Halvorsen TB, Smethurst HB, Sagen E, Bjerve KS. Screening for hemochromatosis: high prevalence and low morbidity in an unselected population of 65,238 persons. Scand J Gastroenterol 2001;36:1108-15. PubMed PMID: 11589387.
2. Brissot P, Pietrangelo A, Adams PC, de Graaff B, McLaren CE, Loréal O. Haemochromatosis. Nat Rev Dis Primers 2018;4:18016. PubMed PMID: 29620054.
3. Feder JN, Gnirke A, Thomas W, Tsuchihashi Z, Ruddy DA, Basava A, Dormishian F, Domingo R Jr, Ellis MC, Fullan A, Hinton LM, Jones NL, Kimmel BE, Kronmal GS, Lauer P, Lee VK, Loeb DB, Mapa FA, McClelland E, Meyer NC, Mintier GA, Moeller N, Moore T, Morikang E, Prass CE, Quintana L, Starnes SM, Schatzman RC, Brunke KJ, Drayna DT, Risch NJ, Bacon BR, Wolff RK. A novel MHC class I-like gene is mutated in patients with hereditary haemochromatosis. Nat Genet 1996;13:399-408. PubMed PMID: 8696333.
4. Jeffrey GP, Chakrabarti S, Hegele RA, Adams PC. Polymorphism in intron 4 of HFE may cause overestimation of C282Y homozygote prevalence in haemochromatosis. Nat Genet 1999;22:325-6. PubMed PMID: 10431233.
5. Mangasser-Stephan K, Tag C, Reiser A, Gressner AM. Rapid genotyping of hemochromatosis gene mutations on the LightCycler with fluorescent hybridization probes. Clin Chem 1999;45:1875-8. PubMed PMID: 10508142.
6. Bollhalder M, Mura C, Landt O, Maly FE. LightCycler PCR assay for simultaneous detection of the H63D and S65C mutations in the HFE hemochromatosis gene based on opposite melting temperature shifts. Clin Chem 1999;45:2275-8. PubMed PMID: 10585367.
Beinmarg-

Hemosiderin

Indikasjoner

Undersøkelse av jerndepot.

Prøvetaking

Utstryk av beinmarg.

Referanseområde

Mørk blå korn i reticuloendoteliale celler og i sideroblaster

Tolking

Øket forekomst av jern sees ved bl.a. hemokromatose, hemolytisk anemi og aplastisk anemi. Minsket forekomst ved jernmangel.
Urin-

Hemosiderin

Indikasjoner

Hemolytisk sykdom.

Prøvetaking

Fersk morgenurin, minst 10 mL.

Referanseområde

Ingen hemosiderinkorn i urin

Tolking

Mørkeblå korn kan sees i urin ved hemolytisk sykdom når bindingskapasiteten for hemoglobin i plasma overskrides. Kornene kan ligge intracellulært i epitelceller.
Plasma-

Homocystein

Indikasjoner

Mistanke om kobalamin og/eller folat-mangel når vanlig diagnostikk er usikker. Eventuelt ved kontroll av kobalamin- og folatbehandling. Eventuelt vurdering av risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom. Mistanke om medfødt homocystinuri.

Prøvetaking

0,5 mL EDTA-plasma. Plasma må skilles fra blodlegemene ved avpipettering innen 30 minutter etter prøvetaking. Dette gjelder også ved bruk av EDTA-rør med gel. Avpipettert plasma er holdbart i 4 døgn i romtemperatur og 10 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres 2-3 dager per uke.

Referanseområde

< 15 µmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Alvorlig hyperhomocysteinemi (>100 µmol/L): Homocystinuri (cystationinbetasyntetase-defekt i homozygot form), alvorlig vitamin B12-mangel.
Intermediær hyperhomocysteinemi (30-100 µmol/L): De fleste pasienter med slike verdier har en medfødt defekt av enzymet 5,10-metylentetrahydrofolatreduktase (MTHFR) i homozygot form i kombinasjon med redusert folatstatus. Denne defekten er relativt hyppig forekommende (ca. 10% av den norske befolkning er homozygote). Andre årsaker: Vitamin B12- og folatmangel uten MTHFR-defekt, samt alvorlig nyresvikt.
Lett hyperhomocysteinemi (15-30 µmol/L): Milde former for vitamin B12- og folatmangel, MTHFR-defekter, nyresvikt.
Mindre vanlige årsaker til hyperhomocysteinemi: Hypotyreose, systemisk lupus erythematosus, psoriasis, revmatoid artritt, cancer og akutte leukemier. Dessuten kan bruk av visse legemidler som metformin, syresekresjonshemmere, antiepileptika, neomycin, PAS, lystgass, metotreksat og teofyllin være assosiert med forhøyet p-homocystein.
Hyperhomocysteinemi er en selvstendig risikofaktor for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom. Risiko øker proporsjonalt med konsentrasjonen, uten noen terskelverdi. Hos personer uten tidligere episoder med koronar hjertesykdom øker risko for framtidige koronare hendelser med 20% for hver 5 µmol/L økning i p-homocystein. Da har man tatt hensyn til (justert for) tradisjonelle risikofaktorer som alder, kjønn, røyking, diabetes, hypertensjon og hyperlipidemi, så den nevnte risikoøkning er egeneffekten av hyperhomocysteinemi (1).
Feilkilder: Falskt høye verdier sees hvis plasma blir stående for lenge i kontakt med blodlegemene.

Analysemetode

Immunologisk metode. Bundet eller dimerisert homocystein i prøven blir redusert til fritt homocystein ved hjelp av ditiotreitol. Homocystein blir deretter omdannet til S-adenosylhomocystein, som konkurrerer med akrindinmerket S-adenosylhomocystein om binding til antistoffer festet på mikropartikler. Etter at ubundne komponenter er vasket vekk, måles mengden av bundet akridinmerket S-adenocylhomocystein ved hjelp av kjemiluminescensteknologi. Signalstyrken er omvendt proporsjonal med totalkonsentrasjonen av homocystein i prøven. Analyseinstrument: Abbott Alinity i. Den 09.10.19 byttet vi til denne metoden fra en HPLC-metode. Gjennomsnittlig måler de to metodene så likt at samme referansegrense kan brukes. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Humphrey LL, Fu R, Rogers K, Freeman M, Helfand M. Homocysteine level and coronary heart disease incidence: a systematic review and meta-analysis. Mayo Clin Proc 2008;83:1203-12. Review. PubMed PMID: 18990318.
Urin-

Homovanillinsyre

HVA

Indikasjoner

Mistanke om nevroblastom eller andre tumores utgått fra nevroektodermalt vev. Undersøkelsen er også verdifull for å måle terapirespons.

Prøvetaking

Barn: Tilfeldig urinprøve ("spot-urin"). Laboratoriet trenger 2 mL urin til analysen. Dersom urinen skal sendes, må den surgjøres. Det gjøres ved å tilsette 50 % eddiksyre dråpevis til pH ca. 4.
Voksne: Surgjort døgnurin. Urin samles i 24 timer på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre. Slik beholder kan fås fra Avdeling for medisinsk biokjemi. Urinen oppbevares kaldt under samlingen. For analyse trenger laboratoriet 5 mL velblandet døgnurin der døgndiuresen er oppgitt på rekvisisjonen.
Kaffeinholdige drikker og bananer bør ikke inntas det siste døgnet før urinsamlingen starter og inntil samlingen er avsluttet. En rekke medikamenter influerer på katekolaminomsetningen, se under Tolking. Om mulig bør disse legemidlene unngås de siste 2 døgn før urinsamlingen starter og i samleperioden.
Forventet svartid
Analysen utføres 2-3 dager per måned.

Referanseområde

Barn
  <0,9 år:     < 25   µmol/mmol kreatinin
  1,0-2,9 år:  < 17   µmol/mmol kreatinin
  3,0-4,9 år:  < 16   µmol/mmol kreatinin
  5,0-7,9 år:  < 14   µmol/mmol kreatinin
  8,0-10,9 år: < 11,5 µmol/mmol kreatinin
  >=11 år:     <  7   µmol/mmol kreatinin
  Grensene gjelder for random urinprøve tatt på dagtid.

Voksne
  < 38 µmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

HVA er den kvantitativt viktigste metabolitten av dopamin. Høye verdier sees ved nevroblastom, feokromocytom, ganglionevrom, feokromoblastom og sympatogoniom, samt ved fysisk og psykisk stress og etter inntak av en rekke medikamenter. Lave verdier har ingen klinisk betydning. Feilkilder: Legemidler som innvirker på metabolismen til katekolaminer: Økt nivå av katekolaminer i urin ved bruk av alfa- og beta-blokkere, nikotin, kaffein, nitroglycerin, akutt administrering av kalsium­antagonister og teofyllin, samt bruk av katekolaminholdige medikamenter som nesedråper, bronkodilatorer og hostestillende midler. Redusert nivå av katekolaminer i urin ved bruk av alfa2-sympatomimetika, kronisk bruk av kalsiumantagonister og ACE-hemmere. Bruk av metyldopa og MAO-hemmere gir økt konsentrasjon av katekolaminer i urin, men redusert konsentrasjon av VMA. Bruk av fentiaziner, trisykliske antidepressiva og levodopa gir økning eller reduksjon av ulike metabolitter i katekolaminomsetningen.

Analysemetode

Se u-vanillinmandelsyre (VMA).
Serum-

Human epididymis protein 4

HE4

Indikasjoner

Kontroll av pasienter som er behandlet for epitelial ovariecancer. Vurdering av risiko for epitelial ovariecancer hos pasienter med romoppfyllende prosess i bekkenet, sammen med s-CA 125.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Prøvematerialet er holdbart 5 timer i romtemperatur, 48 timer i kjøleskap og 3 måneder ved -20°C. Avpipettert serum skal sendes frosset eller nedkjølt til laboratoriet.
Forventet svartid
Analysen utføres 1-2 ganger per uke.

Referanseområde

Kvinner
  <40 år:    < 61 pmol/L
  40-49 år:  < 76 pmol/L
  50-59 år:  < 74 pmol/L
  60-69 år:  < 83 pmol/L
  >69 år:   < 104 pmol/L
Referansegrensene er 95-persentiler i fordelingene av s-HE4-verdier hos 358 tilsynelatende friske kvinner undersøkt ved et klinisk senter i Tyskland (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallet for analytisk variasjon er en variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Høye verdier sees hos pasienter med epitelial ovariecancer, men også hos kvinner med andre tilstander. I en undersøkelse av 196 tilsynelatende friske kvinner ved to kliniske senter i Spania og Tyskland hadde 98% s-HE4 under 140 pmol/L (1). Ved de samme senter hadde 51% av premenopausale kvinner med ovarecancer s-HE4 over 140 pmol/L, mens slike verdier ble sett hos 70% av postmenopausale kvinner med ovariecancer. Verdier over 140 pmol/L ble også påvist hos 22 % av de som hadde endometriecancer, 13% av de som hadde brystkreft, 15% av de med gastrointestinalcancer, 48% av de med lungekreft og hos 42% av kvinner med blærekreft, foruten hos 37% av kvinner med såkalt «ikke-gynekologisk sykdom» (1). Ved diagnostikk av epitelial ovariecancer hos pasienter med romoppfyllende prosess i bekkenet har kombinasjonen av s-CA 125 og s-HE4 bedre diagnostisk nøyaktighet enn hver av testene alene (2). Informasjonen i de to analyseresultatene kan sammenfattes ved hjelp av den såkalte "Risk of Ovarian Malignancy Algorithm" (ROMA). Algoritmen beregner risiko for epitelial ovariecancer hos den enkelte pasient, basert på s-HE4, s-CA 125 og pasientens menopausestatus (2). Beregningen er komplisert, og beslutningsgrensen avhengiger av hvilke analysemetoder som benyttes til måling av s-HE4 og s-CA 125.

Kontroll av pasienter med kjent ovariecancer: I en undersøkelse av 100 pasienter ble "positiv endring" av s-HE4 definert som mer enn 20% økning fra den ene prøven til den neste (1). Det ble gjort minst 3 ulike målinger av s-HE4 hos hver pasient. Man påviste 50 episoder med forverring av sykdommen og 325 episoder uten sykdomsutvikling. I 29 av de 50 episodene med forverring av sykdommen var der også en "positiv endring" av s-HE4 (sensitivitet 58%), mens det i 273 av de 325 episodene uten sykdomsutvikling heller ikke var noen "positiv endring" av s-HE4 (spesifisitet 84%) (1).

Mulig feilkilde: S-HE4 stiger med fallende nyrefunksjon. For eksempel var median s-HE4 lik 77 pmol/L hos en gruppe kvinner der median GFR var 80 mL/min/1,73m2, mot 206 pmol/L hos en annen gruppe med median GFR på 39 mL/min/1,73m2, og 647 pmol/L hos en tredje gruppe kvinner der median GFR var 16 mL/min/1,73m2 (3). Ingen av disse kvinnene hadde noen ovarie- eller lungesykdom, og median alder var omtrent den samme i de tre gruppene (3).

Analysemetode

Immunologisk metode: HE4 fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder HE4 med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av HE4 i prøven. Analyseinstrument: Roche cobas 8000.

Referanser

1. Pakningsvedlegg til reagenser: Human epididymal protein 4. Elecsys and cobas e analyzers. Mannheim: Roche Diagnostics GmbH, 2013.
2. Moore RG, McMeekin DS, Brown AK, DiSilvestro P, Miller MC, Allard WJ, Gajewski W, Kurman R, Bast RC Jr, Skates SJ. A novel multiple marker bioassay utilizing HE4 and CA125 for the prediction of ovarian cancer in patients with a pelvic mass. Gynecol Oncol 2009;112:40-6. PubMed PMID: 18851871.
3. Nagy B Jr, Krasznai ZT, Balla H, Csobán M, Antal-Szalmás P, Hernádi Z, Kappelmayer J. Elevated human epididymis protein 4 concentrations in chronic kidney disease. Ann Clin Biochem 2012;49:377-80. PubMed PMID: 22688735.
Serum-

Humant choriongonadotropin

hCG, beta-hCG

Indikasjoner

Påvisning av svangerskap. Mistanke om ekstrauterin eller patologisk intrauterin graviditet. Diagnostikk og kontroll ved mola hydatidosa og hCG-produserende svulster, særlig koriokarsinom og testiscancer.

Prøvetaking

1 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som en øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Premenopausale kvinner og menn: < 3 IE/L
Postmenopausale kvinner:        ≤ 7 IE/L
Ved rapportering flagges resultater som forhøyet hvis over grensen for premenopausale kvinner og menn, uavhengig av alder og menopausal status.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Svangerskap: I 2.-5. svangerskapsuke er doblingstiden for hCG 1,5 døgn, etter 5. uke 2-3 døgn, og maksimal konsentrasjon sees omkring 10 uker etter siste menstruasjon. Ved ekstrauterin og patologisk intrauterin graviditet sees lavere stigningshastighet, og ved fosterdød er konsentrasjonen fallende. Mola hydatidosa og hCG-produserende svulster: Som regel sees meget høye verdier. Etter normalt svangerskap skal hCG-konsentrasjonen falle med en halveringstid på ca. 1 døgn. Høye verdier kan også sees ved karsinom i testikler, bryst, lunger, pancreas, magesekk, tykktarm og lever. Lave verdier: Verdier under 3 IE/L utelukker svangerskap hvis prøven er tatt minst 14 dager etter siste forventede menstruasjon.

Analysemetode

Immunologisk metode: hCG fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder hCG med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av hCG i prøven. Analyseinstrument: Roche cobas 8000. Analysemetoden er akkreditert.
Urin-

5-Hydroksyindoleddiksyre

5-HIAA

Indikasjoner

Mistanke om karsinoidtumor. Kromogranin A i serum er en bedre test.

Prøvetaking

Barn: Tilfeldig urinprøve ("spot-urin"). Laboratoriet trenger 2 mL urin til analysen. Dersom urinen skal sendes, må den surgjøres. Det gjøres ved å tilsette 50 % eddiksyre dråpevis til pH ca. 4. Dersom urinen ikke kan surgjøres med en gang, må den bringes til laboratoriet innen 2 timer etter vannlating.
Voksne: Surgjort døgnurin anbefales. Urin samles i 24 timer på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre. Slik beholder kan fås fra Avdeling for medisinsk biokjemi. Urinen oppbevares kaldt og mørkt under samlingen. For analyse trenger laboratoriet 5 mL velblandet døgnurin der døgndiuresen og samletid er oppgitt på rekvisisjonen. Analysen kan også gjøres i spoturin fra første vannlating om morgenen. Dersom urinen ikke kan surgjøres med en gang, må den bringes til laboratoriet innen 2 timer etter vannlating.
Utskillelsen av 5-HIAA øker ved inntak av serotoninholdige matvarer som bananer, ananas, tomater, auberginer, avokado, plommer, valnøtter, grønnmyggelost og rødvin, og som derfor må unngås det siste døgnet før urinsamlingen starter og inntil samlingen er avsluttet. Alkohol reduser utskillelsen av 5-HIAA i urinen, og bør unngås i samleperioden. Noen legemidler kan også redusere utskillelsen av 5-HIAA i urinen, som levodopa, metyldopa, isoniazid, imipramin og MAO-hemmere. Om mulig bør disse legemidlene unngås 2 døgn før urinsamlingen starter og i samleperioden. Vi anbefaler også at pasienten ikke bruker paracetamol 2 døgn før urinsamlingen starter og i samleperioden.
Forventet svartid
Analysen utføres 2-3 dager per måned.

Referanseområde

Barn
  3-8 år:   0,7 - 9,6 µmol/mmol kreatinin
  9-12 år:  1,4 - 5,2 µmol/mmol kreatinin
  13-17 år: 1,1 - 3,3 µmol/mmol kreatinin

Voksne
  Døgnurin: < 43 µmol/døgn
  Morgenurin: 1,2 – 4,2 µmol/mmol kreatinin

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:     (konsentrasjon)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):  (konsentrasjon)
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

5-HIAA er den kvantitativt viktigste metabolitten av serotonin. Høye verdier: Karsinoidtumores, men kan også forekomme ved cøliaki og andre malabsorpsjonstilstander. Testen er relativt lite sensitiv for karsinoidtumores, men meget spesifikk. Selv hos pasienter med metastaser kan man ikke forvente høye verdier hos mer enn ca. 70 %. Karsinoidsvulster utgående fra colon transversum, colon descendens og rectum produserer ikke økte mengder av 5-HIAA. Lave verdier: Ingen klinisk betydning.

Analysemetode

Se u-vanillinmandelsyre (VMA).
Serum-

17-alfa-Hydroksyprogesteron

17-OH-prog

Indikasjoner

Mistanke om kongenital binyrebarkhyperplasi, der 17-alfa-hydroksyprogesteron er økt ved både 21-hydroksylasemangel og 11-hydroksylasemangel. Kontroll av slike tilstander. Utredning av hirsutisme, som kan skyldes partiell svikt av 21-hydroksylase.

Prøvetaking

1 mL serum. Holdbarhet: 3 uker i kjøleskap, 2 uker i romtemperatur. Konsentrasjonen viser døgnvariasjon (som kortisol), og prøven bør derfor taes morgenen kl 08-10. Konsentrasjonen varierer også i løpet av menstruasjonssyklus (likner progesteron) og prøven bør derfor ikke taes i lutealfase.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig mandag til torsdag, og noen dagers svartid må påregnes.

Referanseområde

Jenter og gutter
  4 dager-<2 mnd:      < 3,70 nmol/L
  2 mnd-<12 år:        < 1,41 nmol/L

Jenter 12-15 år:      < 2,63 nmol/L

Gutter 12-≤16 år:      < 1,67 nmol/L

Kvinner
  Follikkelfase:      < 1,71 nmol/L
  Lutealfase:         < 4,92 nmol/L
  Østrogenbehandling: < 2,48 nmol/L
  Postmenopausale:    < 1,60 nmol/L

Menn:                 < 3,50 nmol/L
Referansegrensene er omregnet fra referansegrenser som ble brukt med analysemetoden Coat-A-Count 17a-OH-Progesterone Siemens (1, 2).
Hos kvinner i fertil alder sees høyere konsentrasjon i lutealfasen enn i follikkelfasen, samt en preovulatorisk topp. Det foreligger også en svak døgnvariasjon med høyeste konsentrasjon om morgenen. Under en graviditet stiger konsentrasjonen, spesielt i siste trimester. Høye verdier ses normalt hos nyfødte, men verdiene faller raskt i løpet av de første levedøgn.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: 21-hydroksylasemangel og 11-hydroksylasemangel. De høyeste verdier sees ved 21-hydroksylasemangel, som er den vanligste årsak til kongenital binyrebarkhyperplasi. Ved partiell 21-hydroksylasemangel, som kan ytre seg med hirsutisme og infertilitet senere i livet, kan normale verdier forekomme, men slike pasienter viser gjerne en uttalt stigning av 17-alfa-hydroksyprogesteron etter tilførsel av ACTH. Lave verdier: Ingen klinisk betydning.

Analysemetode

Etter væske/væske-ekstraksjon analyseres 17-alfa-hydroksyprogesteron med høytrykksvæskekromatografi (HPLC) og detekteres masseselektivt med massetall 331,4. Som intern standard brukes brukes C13-merket 17-alfa-hydroksyprogesteron som detekteres med massetall 334,4. Kvantitering utføres ved hjelp av en standardkurve i 11 nivå, med responsratio som funksjon av mengderatio mellom analytt og intern standard. Analyseinstrument: Agilent 1290 høytrykksvæskekromatograf med Agilent 6410 Triple Quad LC/MS-MS detektor. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Pakningsvedlegg Coat-A-Count 17a-OH Progesterone Siemens, 25.10.2010.
2. Ranke MB (editor). Diagnostics of Endrocrine Functions in Children and Adolescents. Karger, 2003: 377-8.
Blod-

Hypokrome erytrocytter

Indikasjoner

Vurdering av behov for parenteralt jerntilskudd hos nyresvikt-pasienter som bruker erytropoietin.

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod. Holdbarhet 2 timer i romtemperatur, og 24 timer ved 4°C hvis prøven settes i kjøleskap umiddelbart etter prøvetaking.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

0,1 - 2,0 %

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Prøvesvaret viser hvor stor prosentandel av erytrocyttene som har hemoglobinkonsentrasjon under 28 g/dL. Høye verdier kan tyde på funksjonell jernmangel, selv i tilfeller med normale jerndepoter. Ved verdier over 5 % hos nyresviktpasienter som får erytropoietin, kan man forvente god effekt av parenteral jerntilførsel.

Analysemetode

Erytrocytter fra prøven blir isovolumetrisk sfæret og fiksert, og undersøkt med laserlys (670 nm) i en flowcelle. Ut fra lysspredningen, som måles ved to ulike vinkler (2°-3° og 5°-15°), beregnes blant annet hemoglobinkonsentrasjon i hver enkelt erytrocytt. Hvis hemoglobinkonsentrasjonen er mindre enn 28 g/dL, defineres erytrocytten som hypokrom. Analyseinstrument: Siemens Bayer Advia 120.
Serum-

Immunfiksering

Indikasjoner

Supplement til s-proteinelektroforese for å avklare om elektroforetisk homogene fraksjoner med uvanlig lokalisasjon er monoklonale komponenter (M-komponenter) av type IgA, IgD, IgE, IgG eller IgM. Ved funn av en M-komponent ved proteinelektroforese, som ikke er kjent fra tidligere, utfører laboratoriet immunfiksering automatisk. Laboratoriet fører kartotek over utførte immunfikseringer.

Prøvetaking

0,5 mL serum til protein elektroforese er tilstrekkelig også til immunfiksering, det er ikke nødvendig med ny prøve. Holdbarhet: 1 uke i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres 2 dager per uke.

Tolking

M-komponenter kan sees ved myelomatose og Waldenströms makroglobulinemi. Vanligste årsak er MUB (M-komponent av usikker betydning). Mindre homogene fraksjoner finnes ved flere tilstander, f.eks. leukemi og kollagenoser.

Analysemetode

Ulike immunglobulinkjeder separeres ved hjelp av elektroforese og identifiseres ved hjelp av spesifikke antistoffer mot ulike tunge kjeder (IgG, IgA, IgM, eventuelt IgD, IgE) og lette kappa- og lambda-kjeder. To alternative teknikker benyttes, avhengig av komponentens størrelse og elektroforetiske lokalisasjon. (Se eventuelt også beskrivelse av s-proteinelektroforese.)
Ved immunsubtraksjon utføres parallell kapillærelektroforese av prøven tilsatt hvert av de spesifikke antistoffene. Dannelse av antigen-antistoffkomplekser medfører at immunglobulinkjeden ikke blir detektert i aktuell kapillær, og immunglobulinkjeden påvises ved en visuell vurdering som avvik fra ordinær elektroforesekurve. Analyseinstrument: Sebia Capillarys 2.
Ved immunfiksasjonselektroforese gjøres elektroforese i agarosegel i flere parallelle spor. I det ene sporet fikseres og farges proteinene kjemisk og uselektivt. I de andre sporene reagerer immunglobulinene med spesifikke antistoffer mot de ulike tunge og lette kjedene, og felles ut i gelen. De andre proteinene vaskes vekk før farging. Gelen bedømmes visuelt. Analyseinstrument: Sebia Hydrasys Focusing automatisert elektroforesesystem.
Urin-

Immunfiksering

Indikasjoner

Supplement til elektroforese, se dette.

Prøvetaking

Laboratoriet utfører analysen dersom det ved proteinelektroforese påvises homogene fraksjoner som ikke er kjent fra tidligere. Prøvemateriale til proteinelektroforese er tilstrekkelig til å utføre begge analysene, det er ikke nødvendig med ny prøve.
Forventet svartid
Analysen utføres 2 dager per uke.

Tolking

Bence Jones proteiner er monoklonale, frie, lette immunglobulinkjeder av type kappa eller lambda. Forekomsten avhenger av hvilken type M-komponent pasienten har i serum. Hyppigheten er ca. 60 % ved M-komponent av type IgG, ca. 70 % ved IgA og 100 % ved "light chain disease", der plasmacellene bare produserer lette kjeder som hurtig utskilles i urin. "Light chain disease" utgjør ca. 20 % av myelomatosetilfellene, disse pasientene har som regel ingen M-komponent i serum.

Analysemetode

Se s-immunfiksering.
Serum-

Immunglobulin A, G og M

IgA, IgG, IgM

Indikasjoner

Mistanke om immunsvikt som årsak til residiverende infeksjoner. Kontroll av pasienter med myelomatose eller M-komponent av usikker betydning (MUB). Differensialdiagnostikk av levercirrhose. Mistanke om intrauterin infeksjon (etter fødselen).

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet av serum i kjøleskap: 17, 11 og 17 døgn for henholdsvis IgA, IgG og IgM.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig. Dersom plasmakonsentrasjonen av IgA er mindre enn 0,3 g/L vil det bli utført kvantitering med en mer sensitiv metode. Det vil da komme svar på IgA sensitiv som en egen analyse, men denne vil ha noe lengere svartid.

Referanseområde

IgA
  0-1 år:                < 0,4 g/L
  1-3 år:                < 1,0 g/L
  3-6 år:           0,4 -  1,7 g/L
  6-14 år:          0,6 -  2,5 g/L
  14-18 år:         0,6 -  3,3 g/L
  >18 år:           1,1 -  3,7 g/L

IgG
  0-14 døgn:        3,5 - 13,1 g/L
  14 døgn-1 år:     1,6 -  6,9 g/L
  1-4 år:           3,5 - 10,9 g/L
  4-10 år:          5,5 - 12,7 g/L
  10-19 år:         6,5 - 14,3 g/L
  Menn >19 år:      6,1 - 14,9 g/L
  Kvinner 19-50 år: 6,9 - 15,7 g/L
  Kvinner >50 år:   6,1 - 14,9 g/L

IgM
  0-14 døgn:        0,1 -  0,4 g/L
  14 døgn-13 uker:  0,1 -  0,7 g/L
  13 uker-1 år:     0,2 -  0,9 g/L
  Menn 1-19 år:     0,4 -  1.5 g/L
  Menn >19 år:      0,4 -  2,1 g/L
  Kvinner 1-19 år:  0,5 -  1,9 g/L
  Kvinner 19-50 år: 0,6 -  2,3 g/L
  Kvinner >50 år:   0,4 -  2,1 g/L
Referansegrensene for IgG og IgM for voksne baserer seg på felles nordiske referansegrenser (1). Grensene er validert for vår analysemetode ved at medianen i referansepopulasjonen er gjenfunnet i blodgivere ved St. Olavs Hospital. For IgA er det etablert egne referanseområder for voksne i en populasjon av 120 blodgivere (60 kvinner og 60 menn). Referansegrensene for barn for IgA, IgG og IgM er basert på en populasjon av kanadiske barn, nærmere beskrevet i (2). Verdiene er omregnet til vår analysemetode.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon IgA:                     
Intraindividuell biologisk variasjon IgA:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk) IgA: 

Analytisk variasjon IgG:                     
Intraindividuell biologisk variasjon IgG:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk) IgG: 

Analytisk variasjon IgM:                     
Intraindividuell biologisk variasjon IgM:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk) IgM: 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Sees ved en rekke tilstander som stimulerer immunapparatet. Økning av både IgG, IgA og IgM forekommer ved de fleste infeksjoner, persisterende hepatitt, sekundær biliær cirrhose, i sene stadier av sarkoidose og ved reumatoid artritt. Selektiv økning av IgG (uten økning av IgA og IgM) forekommer ved autoimmune sykdommer, sarkoidose, kronisk aggressiv hepatitt, visse infeksjoner og hos pasienter med M-komponent av type IgG. Selektiv økning av IgA kan sees ved ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, alkoholisk cirrhose, tuberkulose og hos pasienter med M-komponent av type IgA. Selektiv økning av IgM forekommer hos nyfødte med kongenitt eller neonatal infeksjon (rubella, toksoplasmose, syfilis, sepsis), ved parasittære infeksjoner, virusinfeksjoner, primær biliær cirrhose og hos pasienter med M-komponent av type IgM. Lave verdier er ensbetydende med hypogammaglobulinemi. Det finnes en rekke ulike former for primær hypogammaglobulinemi som kan medføre økt infeksjonstendens. Normal konsentrasjon av IgG utelukker ikke redusert konsentrasjon av subklasser. Selektiv IgA-mangel er mest vanlig (3 per 1000). Slike personer er symptomfrie, men kan få alvorlige allergiske reaksjoner, bl.a. etter blod- og plasmatransfusjoner og immunglobulininjeksjoner, fordi de kan danne antistoffer mot IgA. Sekundære hypogammaglobulinemier kan skyldes redusert syntese, som ved lymfoproliferative tilstander, diabetes mellitus, nyresvikt og bruk av medikamenter (glukokortikoider, cytostatika, fenytoin) eller økt tap, som ved nefrotisk syndrom, brannskader og proteintapende tarmsykdommer.

Analysemetode

Immunologisk metode: Immunglobuliner fra prøven bindes til spesifikke antistoffer, og forårsaker dannelse av så store immunkomplekser at det gir en blakket (turbid) løsning. Turbiditeten måles fotometrisk og er proporsjonal med immunglobulin-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Blaabjerg O, Blom M, Gry H, Carlström A, Hyltoft Petersen P, Icén A, Irjala K, Lund E, Matinlauri I, Mattila K, Nørgård JR, Uldall A. Fælles referenceintervaller i Norden for 9 plasmaproteiner. Klinisk Kemi i Norden 1993(4):13-17.
2. Colantonio DA, Kyriakopoulou L, Chan MK, Daly CH, Brinc D, Venner AA, Pasic MD, Armbruster D, Adeli K. Closing the gaps in pediatric laboratory reference intervals: a CALIPER database of 40 biochemical markers in a healthy and multiethnic population of children. Clin Chem 2012;58:854-68. PubMed PMID: 22371482.
Spinalvæske-

Immunglobulin G

IgG

Indikasjoner

Benyttes for å beregne IgG-indeks, se dette.
Forventet svartid
Analysen utføres 3 dager per uke.

Referanseområde

< 40 mg/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Se IgG-indeks.

Analysemetode

Immunologisk metode: IgG fra prøven danner komplekser med et spesifikt antistoff. Konsentrasjonen av komplekser måles nefelometrisk, ved å registrere hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec).
Spinalvæske-

Immunglobulin G-indeks

IgG-indeks

Indikasjoner

Mistanke om intratekal immunglobulinproduksjon.

Prøvetaking

1,0 mL spinalvæske uten blodtilblanding. Blodprøve til s-albumin og s-IgG taes samtidig.
Forventet svartid
Analysen utføres 3 dager per uke.

Referanseområde

< 0,70

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):

Tolking

Økt konsentrasjon av IgG i spinalvæsken kan skyldes lekkasje fra plasma eller lokal syntese. For skille mellom de to årsakene sammenlikner man IgG-konsentrasjonen i spinalvæsken og serum med konsentrasjonen av albumin i de samme væskene, fordi man vet at albumin ikke (under noen omstendigheter) produseres i sentralnervesystemet. IgG-indeks er definert som (sp-IgG / s-IgG) / (sp-albumin / s-albumin). Høy IgG-indeks tyder på økt IgG-produksjon i sentralnervesystemet.

Analysemetode

De fire proteinkvantiteringene foregår på samme instrument ved hjelp av immunologisk teknikk: Protein fra prøven danner komplekser med spesifikt antistoff. Konsentrasjon av komplekser måles nefelometrisk, ved å registrere hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec).
Serum-

Insulinliknende vekstfaktor 1

IGF-1, somatomedin C

Indikasjoner

Mistanke om unormal produksjon av veksthormon.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Etter sentrifugering overføres serum til plastrør og fryses. Prøven sendes frosset til laboratoriet. Alternativt materiale: Heparinplasma.
Forventet svartid
Analysen utføres 2 dager per uke.

Referanseområde

1 mnd. - < 4 år:        < 21.6 nmol/L
    4 - <  8 år:    6.8 - 28.7 nmol/L
    8 - < 11 år:    9.6 - 39.2 nmol/L
   11 - < 18 år:   17.9 - 60.4 nmol/L
   18 - < 30 år:   13.7 - 45.9 nmol/L
        ≥ 30 år:    4.6 - 27.4 nmol/L
Referansegrensene er basert på undersøkelse av 1321 tilsynelatende friske personer i alderen 28 dager til 90 år.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Akromegali (voksne), gigantisme (barn), pubertas praecox, graviditet, fedme, behandling med veksthormon. Lave verdier: Mangel på veksthormon av forskjellige årsaker, hypotyreose, levercirrhose, nyresvikt, diabetes mellitus, underernæring.

Analysemetode

Immunologisk metode: IGF-1 fra prøven bindes til immobliserbare kuler dekket med monoklonalt anti-IGF-1-antistoff. Det tilsettes enzymmerket polyklonalt anti-IGF-1-antistoff, slik at man får et kompleks av kuler, IGF-1 og enzym. Etter inkubering vaskes ubundne komponenter bort. I det siste analysetrinnet reagerer enzymdelen av komplekset med et substrat og danner et stoff som gir kjemiluminescens. Lysintensiteten er proporsjonal med konsentrasjonen av IGF-1 i prøven. Fra og med 1. desember 2016 er analysen standardisert mot WHO 1st International Standard (IS) 02/254. Denne standardiseringen gir lavere prøveresultater enn tidligere standardisering. Gjennomsnittlig er sammenhengen slik: Ny verdi = 3,7 + 0,57 x gammel verdi. Analyseinstrument: Siemens DPC Immulite 2000. Analysemetoden er akkreditert.
Blod-

JAK2, gentest

Gen: JAK2

Sekvensvariant:
c.1849G>T; p.Val617Phe (p.V617F); rs77375453; OMIM 147796.0001

Indikasjoner

Diagnostikk av myeloproliferative neoplasmer, spesielt polycytemia vera, essensiell trombocytemi og primær myelofibrose.
Bioteknologiloven setter særlige krav til samtykke og genetisk veiledning ved genetiske presymptomatiske og prediktive undersøkelser samt ved kartlegging av bærertilstand for arvelige sykdommer. Se her for mer informasjon.

Prøvetaking

Materiale: 1 mL EDTA-fullblod (minimum 0,5 mL). Oppbevaring: Kjøleskap, men tåler flere døgn i romtemperatur. Forsendelse: Ordinær postforsendelse.
Forventet svartid
Inntil 2 ukers svartid må påregnes, men i perioder med få prøver og ferieavvikling kan det gå inntil 4 uker før prøven besvares. Ta kontakt med analyseseksjonen (telefon 725 73157) hvis det haster.

Analytisk variasjon

40 % ved 1 % mutert DNA og 10 % ved 16 % mutert DNA.
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Påvist JAK2-V617R støtter diagnosen myeloproliferativt neoplasme. JAK2-V617F sees hos ca. 95 % av pasienter med polycytemia vera og hos ca. 60 % av pasienter med essensiell trombocytemi og primær myelofibrose (1). Lav andel positive kopier har imidlertid lav prediktiv verdi og den kliniske betydningen av andel < 1 % er usikker. Lavere andel JAK2-positivt DNA enn 1 % kan påvises, men kan ikke kvantiteres med sikkerhet. Feilkilder og usikkerhet: Fravær av sekvensvarianten p. V617F i JAK2 genet utelukker ikke tilstedeværelse av andre sekvensvarianter som kan være av betydning for å stille diagnosen myeloproliferativt neoplasme. Slike sekvensvarianter blir ikke undersøkt ved vår avdeling.

Analysemetode

Reagenskit: JAK2 MutaQuant Kit produsert av Ipsogen. Metodikk: Allel-spesifikk, kvantitativ PCR som utføres på LightCycler 480 fra Roche Diagnostics. Analysemetoden er akkreditert .

Referanser

1. JAK2-V617F. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi. Oslo: Norsk selskap for medisinsk biokjemi, 2014. https://brukerhandboken.no/index.php?action=showtopic&topic=qi6Db3Va (18.10.2018).
Plasma- og serum-

Jern

Indikasjoner

Mistanke om hemokromatose. Inntak av overdose med jerntabletter. Rekvireres alltid sammen med s-transferrin eller s-jernbindingskapasitet (TIBC). Ved mistanke om jernmangel er s-ferritin en bedre test enn s-jern, s-transferrin, og s-transferrinmetning. Disse tre testene bidrar ikke med selvstendig informasjon hvis s-ferritin er kjent.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 3 uker i kjøleskap for avpipettert serum. Prøven bør taes om morgenen mtp. døgnvariasjon, og pasienten må ikke ha tatt jerntabletter siste 3-4 dager eller fått i.v. jerntilførsel siste 7-10 dager.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0-4 uker:     11 - 36 µmol/L
4-8 uker:     10 - 31 µmol/L
2-6 mnd:       3 - 29 µmol/L
6-12 mnd:      4 - 17 µmol/L
1-5 år:        4 - 28 µmol/L
5-13 år:       7 - 30 µmol/L
13-18 år:      7 - 35 µmol/L
>18 år:        9 - 34 µmol/L
Referansegrensene for voksne er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-jern i en referansepopulasjon bestående av 3385 tilsynelatende friske, nordiske personer, der verdier under 6 µmol/L var fjernet (1). Referansegrensene for barn i alderen 0 - 6 mnd er hentet fra brukerhandboken.no (2), for barn 6 mnd til 17 år fra en referansepopulasjon bestående av 1988 tilsynelatende svenske og danske friske barn og ungdommer i alderen 6 mnd til 18 år (3).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Hemokromatose, som regel med s-transferrinmetning (100 x (s-jern/s-TIBC)) over 40-45 %. Høye verdier sees også ved hemolytiske anemier, ineffektiv erytropoiese, hemosiderose, sideroblastanemi, levercirrhose, under jernbehandling og ved blodtransfusjon.
Transferrinmetning > 100 % ved kjent jernoverskudd eller under jernbehandling tyder på non-transferrin-bound-iron (NTBI), en tilstand hvor bindingskapasiteten til transferrin overskrides, og det dannes småmolekylære jernkomplekser (NTBI). Forbigående og høye verdier og høy transferrinmetning sees ved akutt virushepatitt, overdrevet alkoholbruk med leverparenkymskade (alkoholhepatitt), akutt jernforgiftning og akutte leukemier.
Det er en betydelig inter- og intraindividuell, kronobiologisk variasjon, med døgnvariasjon opp til 50 % hos friske individer (4). Høyest verdi om morgen – formiddag og lavest om ettermiddag – kveld. Betydelig dag til dag variasjon. Ved jernmangel og jernoverskudd avtar biologisk variasjon, og den blir mindre jo mer alvorlig tilstanden er.

Analysemetode

Treverdig jern frigjøres fra transferrin i prøven i et surt miljø og reduseres til toverdig jern ved hjelp av askorbinsyre. Til slutt reagerer toverdig jern med FerroZine og danner et farget kompleks. Fargeintensiteten måles ved 571 nm og er proporsjonal med jernkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 07.09.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
2. Brukerhandboken.no [13.12.2018]
3. Ridefelt P, Hilsted L, Juul A, Hellberg D, Rustad P. Pediatric reference intervals for general clinical chemistry components - merging of studies from Denmark and Sweden. Scand J Clin Lab Invest. 2018 Sep;78(5):365-372. PubMed PMID: 29806781.
4. Ulvik RJ, Romslo I. Døgnvariasjon i serumjernkonsentrasjonen hos friske mennesker. Tidsskr Nor Lægeforen 1977; nr. 12: 552-3.
Plasma- og serum-

Jernbelastning

Indikasjoner

Utelukke jernmalabsorpsjon hos pasienter som ikke responderer på peroral jernbehandling.

Prøvetaking

Eventuell jernmedikasjon seponeres 3-4 dager før undersøkelsen. Pasienten møter fastende. Det taes prøve til s-jern før og 2 timer etter inntak av 100-120 mg jern i ferroform (toverdig), helst en oppløsning (f.eks. Neo-Fer mikstur), men "vanlige" jerntabletter kan også brukes. Depottabletter skal ikke benyttes. Etter første prøvetaking kan pasienten drikke vann, men ikke noe annet, og skal ikke spise før etter siste prøvetaking.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Se tolkning

Tolkning

Jernabsorpsjonen varierer med størrelsen av jerndepotene. Hvis pasienten ikke har inflammasjon, kan s-ferritin brukes til å vurdere størrelsen av jerndepotene. Resultatet av jernbelastningen kan da tolkes slik: Hvis pasienten har jernmangel, med s-ferritin under 20 µg/L, bør s-jern i prøve nummer 2 være minst 18 µmol/L høyere enn i prøve nummer 1. Hvis pasienten har moderat store jerndepoter, med s-ferritin i området 20-60 µg/L, bør s-jern i prøve nummer 2 være minst 10 µmol/L høyere enn i prøve nummer 1. Hvis pasienten har større jerndepoter, med s-ferritin over 60 µg/L, bør s-jern i prøve nummer 2 være minst 3 µmol/L høyere enn i prøve nummer 1. Dersom stigningen i s-jern er lavere enn angitt over, er det en indikasjon på unormal lav jernabsorpsjon. Årsaker til det kan være for eksempel inflammasjon i, eller operativ fjerning av, magesekken eller øvre del av tynntarmen.

Analysemetode

Se p/s-jern.
Plasma- og serum-

Jernbindingskapasitet

TIBC, beregnes fra målt transferrin

Indikasjoner

Mistanke om hemokromatose. Rekvireres sammen med s-jern.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 8 døgn i kjøleskap for avpipettert serum. Prøven bør taes om morgenen, og pasienten må ikke ha tatt jerntabletter siste døgn (av hensyn til samtidig analyse av s-jern).
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

0-9 uker:    30 – 60 µmol/L 
9 uker-1 år: 30 – 88 µmol/L
1-18 år:     60 – 93 µmol/L
>18 år:      47 - 83 µmol/L
Konsentrasjonen er litt høyere i serum enn i plasma. Referanseområdene for barn representerer 2,5- og 97,5-persentilene i fordelingen av s-transferrin i 1170 multietniske friske barn i alderen 0-18 år, omregnet til nivået for vår metode (1). Referansegrensene for voksne er 2,5-persentilen for plasma-verdier og 97,5-persentilen for serum-verdier i fordelingene av p/s-transferrin i en referansepopulasjon bestående av 804 tilsynelatende friske, voksne nordiske personer (2).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Jernmangel og østrogenpåvirkning (f.eks. p-pillebruk og graviditet). Ved jernmangel er som regel s-transferrinmetning under 15 %. Lave verdier: Inflammasjoner, underernæring og nefrotisk syndrom. Ved hereditær hemokromatose er s-TIBC lav eller normal, men s-transferrinmetning er som regel over 50 % hos kvinner og 55 % hos menn.

Omregningsfaktor for s-transferrin fra g/L til µmol/L: (g/L) x 12,5 = (µmol/L)
Beregning av s-jernbindingskapasitet: s-jernbindingskapasitet (TIBC) = s-transferrin (g/L) x 25,1, eller s-transferrin (µmol/L) x 2
Beregning av s-transferrinmetning: s-transferrinmetning (%) = 100 % x s-jern (µmol/L) / s-TIBC (µmol/L)

Analysemetode

Immunologisk metode: Transferrin fra prøven bindes til spesifikke antistoffer og danner antigen-antistoffkomplekser, som gir en blakket (turbid) løsning. Turbiditeten måles ved 596 nm og er proporsjonal med transferrin-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 07.09.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. S-TIBC (i µmol/L) beregnes som 25,1 x s-transferrin (i g/L). Faktoren 25,1 framkommer ved at man tar hensyn til transferrinets molekylvekt og at hvert transferrinmolekyl kan binde 2 jernatomer. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Higgins V, Chan MK, Nieuwesteeg M, Hoffman BR, Bromberg IL, Gornall D, Randell E, Adeli K. Transference of CALIPER pediatric reference intervals to biochemical assays on the Roche cobas 6000 and the Roche Modular P. Clin Biochem 2016;49:139-49. PubMed PMID: 26297116.
2. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
Plasma- og serum-

Kalium

Indikasjoner

Vann/elektrolytt- og syre/base-forstyrrelser. Utredning ved hypertensjon og nyresvikt. Kontroll av diuretikabehandling.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Hemolysefritt plasma eller serum, som må være skilt fra blodlegemene senest 2 timer etter prøvetaking. Holdbarhet: 4 døgn i kjøleskap for sentrifugert, ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum. Blodprøven må tas uten bruk av "muskelpumpe".
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Plasma
  3,5 - 4,4 mmol/L

Serum
  3,6 - 4,6 mmol/L
Referansegrensene er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-kalium i en voksen referansepopulasjon bestående av 3780 tilsynelatende friske, nordiske personer (1). Barn, spesielt de under 1 år, kan ha noe lavere eller høyere verdier.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Hyperkalemi: Kaliumoverskudd (hurtig kaliumtilførsel, nyresvikt, kaliumsparende diuretika, binyrebarksvikt) og/eller forskyvning av kalium fra intracellulært til ekstracellulært rom (nedsatt insulinaktivitet, acidoser, store nekroser, intravasal hemolyse). Hypokalemi: Kaliummangel (oppkast, diare, diuretikabruk, syre/base-forstyrrelser, økt mineralkortikoid aktivitet, magnesiummangel) og/eller forskyvning av kalium fra ekstracellulært til intracellulært rom (metabolske alkaloser og korrigering av acidoser). Feilkilder: Bruk av "muskelpumpe" under prøvetaking, hemolyse, uttalt trombocytose og leukocytose kan gi falskt for høye verdier. I sykehuset kan p-kalium måles ved hjelp av blodgassinstrument hvis man etter vanlig prøvetaking og analysering mistenker falskt høy verdi på grunn av uttalt trombocytose eller leukocytose. Falskt for høye verdier vil måles i koagulerte fullblodprøver som blir stående usentrifugert (spesielt i kjøleskapstemperatur, men også i romtemperatur), fordi kalium slippes ut fra intakte erytrocytter, og i slike tilfeller ser man ikke hemolyse som et varsel om problemet.

Varsling

Resultater < 2,8 mmol/L og resultater > 6,0 mmol/L vil bli forsøkt varslet til rekvirent.

Analysemetode

Hovedmetoden er indirekte potensiometri: Etter fortynning av prøven måles aktiviteten av kalium ved hjelp av en ioneselektiv elektrode. Under de gitte betingelser er aktiviteten tilnærmet lik konsentrasjonen. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 23.05.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert. Måling av p-kalium kan også gjøres med direkte potensiometri: Uten fortynning av prøven måles aktiviteten av kalium i blodets vannfase ved hjelp av en ioneselektiv elektrode. Aktiviteten er proporsjonal med konsentrasjonen, og metoden er kalibrert til å gi måleverdier i samme nivå som indirekte potensiometri. Analyseinstrument: Radiometer 90 Flex Bloodgas Analyzer.

Referanser

1. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
Urin-

Kalium

Indikasjoner

Utredning av hypokalemi.

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin uten tilsetning. Oppgi døgndiurese! Alternativt materiale: Surgjort urin samlet på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

30 - 130 mmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:     (konsentrasjon)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):  (konsentrasjon)
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Ved kaliummangel kan utskillelsen av kalium i urin reduseres til 15-25 mmol/døgn ved moderat mangel, og 5-15 mmol/døgn ved alvorlig kaliummangel. Men dette skjer først etter 1-2 uker. Hypokalemi med samtidig lavt kaliuminnhold i døgnurin tyder på ekstrarenalt kaliumtap eller mangelfull tilførsel. Langvarig hypokalemi med normalt kaliuminnhold i døgnurin tyder på renalt kaliumtap.

Analysemetode

Indirekte potensiometri. Se p/s-kalium. Analysemetoden er akkreditert.
Blod- og serum-

Kalsium, fritt

Ionisert kalsium, fritt ionisert kalsium

Indikasjoner

Tilstander der totalkalsium ikke kan forventes å gi et pålitelig uttrykk for konsentrasjon av fritt kalsium, bl.a. følgende: Større kirurgiske inngrep med massive blodtransfusjoner og evt. albumininfusjoner, større brannskader, kritisk syke pasienter (multiorgansvikt), syre/base-forstyrrelser, neonatal hypo- og hyperkalsemi, hemodialyse, nefrotisk syndrom, akutt pancreatitt. Fritt kalsium kan også være bedre enn totalkalsium ved mistanke om hyper- eller hypoparatyreoidisme.

Prøvetaking

Anaerob prøvetaking er å foretrekke. Kalsium, fritt, i kapillært blod: Arterialisert kapillærblod taes i spesielle rør som er tilsatt inntørket kalsiumtitrert heparin. Holdbarhet: 15 minutter i romtemperatur, 4 timer ved 4°C. S-Kalsium, fritt (standardisert til pH 7.4): Veneblod tatt i serum gelrør. Røret må fylles helt. Det er viktig at dette røret ikke tilsettes luft. Ved bruk av butterfly under prøvetaking er det dermed viktig å benytte "kasteglass" først for å fylle butterflyslangen med blod. Røret må ikke åpnes før analyse. Sentrifugeres innen 1 time. Tiden før sentrifugering bør ikke overstige 1 time da vi ellers kan få så store pH-endringer at pH kommer utenfor det området hvor vi kan standardisere til pH 7.4. Holdbarhet: 48 timer ved 20°C og 7 dager ved 4°C. Prøvene kan sendes med vanlig post. Veneblod tatt i serumrør uten gel sentrifugeres innen 1 time og analyseres umiddelbart.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Kalsium, fritt i kapillært blod
1,14 - 1,28 mmol/L

Kalsium, fritt i serum (standardisert til pH 7,40)
1,14 - 1,28 mmol/L
Referansegrensene er 2,5 og 97,5 persentilene i fordelingen av verdier målt i arterieblod fra 182 tilsynelatende friske referansepersoner i alderen 20-76 år, med en overvekt av personer i 20-årsalderen (1). Vi mener dette referanseområdet er gyldig også for arterialisert kapillærblod, mens gyldigheten for fritt kalsium i serum, standardisert til pH 7,40, er noe usikker.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Årsaker til hyper- og hypokalsemi: se tolking av kalsium, total. Vårt analyseutstyr måler konsentrasjon av fritt kalsium og pH. I tillegg beregnes konsentrasjon av fritt kalsium ved pH 7,40, fordi man derved kan kompensere for endringer i pH i prøvematerialet (in vitro), pga. endringer i pCO2. Det kan være vanskelig å sikre seg mot tap av CO2 i serum. Hvis man er henvist å bruke serum som prøvemateriale, bør man derfor vurdere den beregnede verdien s-kalsium, fritt (standardisert til pH 7,4), som er et brukbart uttrykk for den reelle kalsium, fritt i blod dersom pasienten ikke har syre/base-forstyrrelser. Men best er det å måle i anaerobt behandlet blod og vurdere den aktuelle kalsium, fritt. Laveste verdi man kan se ved patologiske tilstander er omkring 0,4 mmol/L, høyeste omkring 2,5 mmol/L. Akutte forandringer til under 0,85 mmol/L eller til over 1,65 mmol/L medfører økt risiko for hjertearytmier og/eller hjertesvikt, mens nevrologiske tegn (f.eks. tetani) kan opptre ved mindre endringer. Kroniske avvik tolereres bedre enn akutte.

Analysemetode

Direkte potensiometri: Uten fortynning av prøven måles aktiviteten av fritt kalsium i blodets vannfase ved hjelp av en ioneselektiv elektrode. Aktiviteten er proporsjonal med konsentrasjonen. pH måles også. Analyseinstrument: Radiometer 90 Flex Bloodgas Analyzer.

Referanser

1. Klæstrup E, Trydal T, Pedersen JF, Larsen JM, Lundbye-Christensen S, Kristensen SR. Reference intervals and age and gender dependency for arterial blood gases and electrolytes in adults. Clin Chem Lab Med 2011;49:1495-500. PubMed PMID: 21619466.
Plasma- og serum-

Kalsium, total

Indikasjoner

Mistanke om sykdom i skjelett og parathyreoideakjertlene, ved nyrestein, uremi, tetani, vitamin D-mangel, residiverende duodenalsår, pankreatitt, myelomatose, sarkoidose, uklare abdominalsymptomer, psykiske forstyrrelser og hodepine.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 4 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 3 uker i kjøleskap for avpipettert serum.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0-1 år:  2,38 - 2,87 mmol/L
1-5 år:  2,30 - 2,64 mmol/L
5-13 år: 2,24 - 2,60 mmol/L
13-18:   2,10 - 2,60 mmol/L
Voksne:  2,15 - 2,51 mmol/L
Referansegrensene er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingen av p/s-kalsium i ulike populasjoner. For barn i alderen 0-1 år er referansegrensene hentet fra en kanadisk populasjon (CALIPER) bestående av 1776 friske, multietniske barn og ungdommer i alderen 0-18 år (1). Referansegrensene for barn i alderen 1-18 år er hentet en nordisk populasjon bestående av 1987 friske, svenske og danske barn (2), og referansegrensene for voksne er fra en undersøkelse av 3773 tilsynelatende friske, nordiske personer (3).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Vanlige årsaker er malign sykdom og hyperparatyreoidisme. Mindre vanlige årsaker er tyreotoksikose, vitamin D-forgiftning, tiaziddiuretika, sarkoidose, idiopatisk hypokalsurisk hyperkalsemi, tertiær hyperparatyreoidisme, milk-alkali-syndromet, langvarig litiumbehandling, tuberkulose, immobilisering, akromegali, binyrebarksvikt og infantilt hyperkalsemisk syndrom.
Lave verdier: Hypoalbuminemi (evt. med normal konsentrasjon av fritt kalsium), vitamin D-mangel, forstyrret vitamin D-metabolisme (f.eks. ved nyresvikt), hypoparatyreoidisme, pseudohypoparatyreoidisme, magnesiummangel, akutt pankreatitt, alkalose, neonatal hypokalsemi, massive blodtransfusjoner.
Feilkilder: Den totale kalsiumkonsentrasjon kan være unormal selv om konsentrasjonen av fritt kalsium er normal. "Falskt" for høy verdi av totalkalsium forekommer ved hyperalbuminemi (dehydrering), kalsiumbindende paraprotein og ved kronisk alkalose, og "falskt" for lav verdi sees ved hypoalbuminemi og kronisk acidose. Såkalt "albuminkorreksjon" av s-kalsium er oftest lite pålitelig, og man bør ved avvikende albuminkonsentrasjon heller måle fritt kalsium dersom nøyaktig mål på kalsiumkonsentrasjonen er nødvendig. Reelt måles falskt for lav verdi første døgn etter injeksjon av kontrastmidlet Omniscan.

Varsling

Resultater < 1,80 mmol/L og resultater > 3,00 mmol/L vil bli forsøkt varslet til rekvirent.

Analysemetode

Kalsiumioner danner et farget kompleks med Arsenazo III. Fargeintensiteten måles fotometrisk, og er proporsjonal med kalsiumkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 23.05.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Tahmasebi H, Higgins V, Woroch A, Asgari S, Adeli K. Pediatric reference intervals for clinical chemistry assays on Siemens ADVIA XPT/1800 and Dimension EXL in the CALIPER cohort of healthy children and adolescents. Clin Chim Acta 2019;490:88-97. PMID: 30550936.
2. Ridefelt P, Hilsted L, Juul A, Hellberg D, Rustad P. Pediatric reference intervals for general clinical chemistry components - merging of studies from Denmark and Sweden. Scand J Clin Lab Invest 2018;78:365-372. PMID: 29806781.
3. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
Urin-

Kalsium, total

Indikasjoner

Vurdering av risiko for dannelse av kalsiumholdige nyresteiner. Utredning av hypo- og hyperkalsemi.

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin samlet på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre. Oppgi døgndiurese!
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

2,5 - 8,0 mmol/døgn (kostavhengig)

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:     (konsentrasjon)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):  (konsentrasjon)
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Økt kalsiuminnhold i døgnurin og normal kalsium i plasma er karakteristisk for idiopatisk hyperkalsuri, som har økt risiko for nyresteindannelse.

Analysemetode

Se p/s-kalsium, total. Analysemetoden er akkreditert.
Plasma- og serum-

Karbamid

Urinstoff, urea

Indikasjoner

Vurdering av endringer i protein- og aminosyreomsetning. Vurdering av toksemigrad ved uremi.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 3 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Barn
  0-1 år:          1,8 - 7,2 mmol/L
  1-10 år:         3,2 - 7,9 mmol/L
  Jenter 10-18 år: 3,6 - 6,8 mmol/L
  Gutter 10-18 år: 3,2 - 7,1 mmol/L
Kvinner
  <50 år:          2,6 - 6,4 mmol/L
  >=50 år:         3,1 - 7,9 mmol/L
Menn
  <50 år:          3,2 - 8,1 mmol/L
  >=50 år:         3,5 - 8,1 mmol/L
Referansegrensene for barn er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-karbamid hentet fra en kanadisk populasjon (CALIPER) bestående av 1776 friske multietniske barn i alderen 0-18 år (1). Referanseområdet for voksne er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-karbamid i en voksen referansepopulasjon bestående av 1907 tilsynelatende friske, nordiske personer (2).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Redusert ekskresjon (redusert glomerulær filtrasjonshastighet og lav diurese) og/eller økt produksjon (økt inntak av proteiner, tarmblødninger, økt nedbrytning av kroppsproteiner). Lave verdier: Økt ekskresjon (økt diurese) og /eller redusert produksjon (overgang fra katabol til anabol fase, lavt proteininntak, akutt leversvikt).

Varsling

Resultater > 25,0 mmol/L i prøver fra polikliniske pasienter vil bli forsøkt varslet til rekvirent hvis laboratoriepersonell, på grunnlag av tidligere resultater, mener at det aktuelle resultatet er uventet.

Analysemetode

Karbamid fra prøven spaltes av urease til ammonium og karbondioksyd. Ved en påfølgende reaksjon blir ammonium og alfa-ketoglutarat omdannet til glutamat ved hjelp av glutamatdehydrogenase, samtidig som NADH oksyderes til NAD+. Reduksjon av NADH-konsentrasjonen gir et absorbansfall ved 340 nm, som er proporsjonalt med karbamid-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 22.06.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Tahmasebi H, Higgins V, Woroch A, Asgari S, Adeli K. Pediatric reference intervals for clinical chemistry assays on Siemens ADVIA XPT/1800 and Dimension EXL in the CALIPER cohort of healthy children and adolescents. Clin Chim Acta 2019;490:88-97. PubMed PMID: 30550936.
2. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64:271-84. PubMed PMID: 15223694.
Urin-

Karbamid

Urinstoff, urea

Indikasjoner

Vurdering av endringer i protein- og aminosyreomsetning.

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin uten tilsetning. Oppgi døgndiurese! Alternativt materiale: Surgjort urin samlet på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

330 - 580 mmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:     (konsentrasjon)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):  (konsentrasjon)
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Økt produksjon av karbamid. Lave verdier: Redusert produksjon, redusert ekskresjon. Se omtalen av karbamid i plasma.

Analysemetode

Se p/s-karbamid. Analysemetoden er akkreditert.
Blod-

Karboksyhemoglobin

CO-Hb

Indikasjoner

Mistanke om karbonmonoksyd-forgiftning.

Prøvetaking

Anbefalt prøvemateriale er arterieblod.

Arterieblod: Bruk spesialsprøyter tilsatt tørket elektrolyttbalansert heparin. Luft må fjernes umiddelbart og en tettsittende hette settes på etter at prøven er tatt. Prøven vendes opp/ned minimum 5 ganger og rulles deretter mellom håndflatene. Holdbarhet: 96 timer i romtemperatur eller kjøleskap (dette gjelder bare for hemoglobin og CO-hemoglobin, de øvrige blodgassparametrene som analyseres i samme prøve må ikke rapporteres).

Venøst blod: Bruk lithiumheparin-rør uten gel. Røret må være fylt til streken og godt korket. Holdbarhet 96 timer i romtemperatur eller kjøleskap (dette gjelder bare for hemoglobin og CO-hemoglobin, de øvrige blodgassparametrene som analyseres i samme prøve må ikke rapporteres).

Kapillærblod: Bruk spesialrør tilsatt tørket elektrolyttbalansert heparin, dvs. Radiometer-rør 125 µL med metallspon. Røret må fylles helt og korkes godt. Røret blandes forsiktig, men godt, ved å vende røret opp/ned slik at metallsponet siger fra side til side. Ved blanding er det viktig at man holder røret godt mellom to fingre og trykker korkene mot røret for å unngå at luft trekkes inn i røret. Holdbarhet: 96 timer i romtemperatur eller kjøleskap (dette gjelder bare for hemoglobin og CO-hemoglobin, de øvrige blodgassparametrene som analyseres i samme prøve må ikke rapporteres).

Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Ikke-røykere
  <  1,7 %

Røykere
  < 9 %
Referansegrensen for ikke-røykere er 97,5 persentilen i fordelingen av verdier målt i arterieblod fra 182 tilsynelatende friske referansepersoner i alderen 20-76 år, med en overvekt av personer i 20-årsalderen (1). Referansegrensen for røykere er hentet fra (2).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Forgiftning med karbonmonoksyd. Vanligvis sees økende tegn til forgiftning ved stigende verdier over 15 %, fare for bevissthetstap ved 45 % og respirasjonsstans ved 55-65 %. Feilkilder: Behandling med Intralipid kan gi falskt for høyt resultat. Tilstedeværelse av sulfhemoglobin kan gi falsk for lavt resultat.

Analysemetode

Prøvematerialet hemolyseres ved hjelp av ultralyd. Deretter måles absorbans ved 128 ulike bølgelengder i et område fra 478 til 672 nm. Et datamaskinprogram beregner konsentrasjonen av oksyhemoglobin, deoksyhemoglobin, karboksyhemoglobin og methemoglobin på bakgrunn av måleverdiene og de kjente spektrale egenskapene til de ulike hemoglobintypene. Totalkonsentrasjonen av hemoglobin er summen av de foran nevnte, og prosent karboksyhemoglobin er 100 x karboksyhemoglobin/totalhemoglobin. Analyseinstrument: Radiometer 90 Flex Bloodgas Analyzer.

Referanser

1. Klæstrup E, Trydal T, Pedersen JF, Larsen JM, Lundbye-Christensen S, Kristensen SR. Reference intervals and age and gender dependency for arterial blood gases and electrolytes in adults. Clin Chem Lab Med 2011;49:1495-500. PubMed PMID: 21619466.
2. Burtis CA, Ashwood ER, Bruns DE (eds). Tietz textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. 5th edition. St. Louis: Elsevier, 2012: 2138.
Urin-

Katekolaminer

Adrenalin, noradrenalin, dopamin

Indikasjoner

Mistanke om feokromocytom, nevroblastom eller andre tumores utgått fra nevroektodermalt vev. For diagnostikk av feokromocytom er metanefriner i plasma en bedre test.

Prøvetaking

Barn: Tilfeldig urinprøve ("spot-urin"). Laboratoriet trenger 4 mL urin til analysen. Dersom urinen skal sendes, må den surgjøres. Det gjøres ved å tilsette 50 % eddiksyre dråpevis til pH ca. 4.
Voksne: Surgjort døgnurin. Urin samles i 24 timer på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre. Slik beholder kan fås fra Avdeling for medisinsk biokjemi. Urinen oppbevares kaldt under samlingen. For analyse trenger laboratoriet 5 mL velblandet døgnurin der døgndiuresen er oppgitt på rekvisisjonen.
Kaffeinholdige drikker og bananer bør ikke inntas det siste døgnet før urinsamlingen starter og inntil samlingen er avsluttet. En rekke medikamenter influerer på katekolaminomsetningen, se under Tolking. Om mulig bør disse legemidlene unngås de siste 2 døgn før urinsamlingen starter og i samleperioden.
Forventet svartid
Analysen utføres 2-3 dager per måned.

Referanseområde

  Adrenalin:    <  150 nmol/døgn
  Noradrenalin: <  570 nmol/døgn
  Dopamin:      < 3240 nmol/døgn
Referanseområdene er basert på analyse av døgnurin fra 106 personer i England i alderen 4 mnd. til 81 år (gjennomsnitt 42 år) med mistanke om feokromocytom, hvor tilstanden ble avkreftet (1).
Barn
  Adrenalin
    0-3,9 år:  < 41,8 nmol/mmol kreatinin
    >3,9 år:   < 14,8 nmol/mmol kreatinin

  Noradrenalin
    0-1,9 år:  < 172 nmol/mmol kreatinin
    >1,9 år:   <  57 nmol/mmol kreatinin

  Dopamin
    0-2,9 år:  < 1474 nmol/mmol kreatinin
    3-6,9 år:  <  599 nmol/mmol kreatinin
    >6,9 år:   <  405 nmol/mmol kreatinin
Referanseområdene for kreatinin-ratioer hos barn er basert på analyse av urinprøver samlet på tilfeldige tidspunkt fra 123 gutter og 98 jenter i alderen 0 – 12 år (2).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon adrenalin:           
Analytisk variasjon noradrenalin:        
Analytisk variasjon dopamin:             
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent for alle tre
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent for alle tre
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier sees ved feokromocytom, nevroblastom, ganglionevrom, feokromoblastom og sympatogoniom, samt ved fysisk og psykisk stress og etter inntak av en rekke medikamenter. Lave verdier har ingen klinisk betydning. Feilkilder: Legemidler som interfererer med bestemmelsen av katekolaminer in vitro: Isoetharin og alfa-metyldopa kan interferere, og det anbefales at alfa-metyldopa seponeres 48 timer før urinsamling starter. Legemidler som innvirker på metabolismen til katekolaminer: Økt nivå av katekolaminer i urin ved bruk av alfa- og beta-blokkere, nikotin, kaffein, nitroglycerin, akutt administrering av kalsium­antagonister og teofyllin, samt bruk av katekolaminholdige medikamenter som nesedråper, bronkodilatorer og hostestillende midler. Redusert nivå av katekolaminer i urin ved bruk av alfa2-sympatomimetika, kronisk bruk av kalsiumantagonister og ACE-hemmere. Bruk av metyldopa og MAO-hemmere gir økt konsentrasjon av katekolaminer i urin, men redusert konsentrasjon av VMA. Bruk av fentiaziner, trisykliske antidepressiva og levodopa gir økning eller reduksjon av ulike metabolitter i katekolaminomsetningen.

Analysemetode

Frie katekolaminer ekstraheres fra bufret urin med kationbytterkolonne, og separeres og kvantiteres med høytrykksvæskekromatografi (HPLC). Separasjonen utføres på en reversfasekolonne og forbindelsene detekteres elektrokjemisk. Kvantiteringen utføres ved hjelp av en kalibrator med kjent konsentrasjon og intern standard. Analyseinstrument: Agilent 1100 høytrykks væskekromatograf med ChemStation programvare og reagenskit fra CHROMSYSTEMS Instrument & Chemicals.

Referanser

1. Ross GA, Newbould EC, Thomas J, Bouloux PM, Besser GM, Perrett D, Grossman A. Plasma and 24 h-urinary catecholamine concentrations in normal and patient populations. Ann Clin Biochem 1993; 30 ( Pt 1): 38-44. PubMed PMID: 8434866.
2. Nunez C, Ortiz-Apodaca MA. Excretion of free catecholamines by children. Eur J Clin Chem Clin Biochem 1994; 32: 461-3.PubMed PMID: 7918845.
Urin-

Ketoner, stiks

Indikasjoner

Mistanke om ketoacidose. Merk: Testfeltet reagerer på acetoacetat, langt mindre på aceton og reagerer ikke på 3-hydroksybutyrat.

Prøvetaking

10 mL nylatt og velblandet urin. Prøven bør analyseres snarest mulig. Hvis prøven ikke kan analyseres innen 2 timer, skal den lagres kjølig. Prøver eldre enn 8 timer blir ikke analysert.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Negativ

Tolking

Positiv test sees ved hyperketonemi som gir ketonuri, og kan sees ved ukontrollert diabetes mellitus, sult, anoreksi, brekninger, tyreotoksikose og feber. Stiksens følsomhet for acetoacetat er 0,4-0,6 mmol/L. Testfeltet er langt mindre følsomt for aceton og reagerer slett ikke på 3-hydroksybutyrat. Feilkilder: Kaptopril, mesna og andre forbindelser som inneholder sulfhydrylgrupper kan gi falskt positive resultater.

Analysemetode

Acetoacetat (og til en viss grad aceton) i prøven reagerer med nitroprussat i alkalisk miljø og danner en fiolett forbindelse. Reaksjonen avleses reflektrometrisk ved 555 nm. Analyseinstrument: Roche Urisys 1800.
Plasma- og serum-

Klorid

Indikasjoner

Utredning av syre/base-forstyrrelser (til beregning av anion gap).

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 3 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

101 - 108 mmol/L
Referansegrensene er 2,5- og 97,5-persentilene i fordelingen av s-klorid målt med Siemens Advia Chemistry XPT hos 135 friske blodgivere i Trondheim, 59 kvinner i alderen 22-62 (gjennomsnitt 40 år) og 76 menn i alderen 24-73 (gjennomsnitt 46 år).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Endringer i s-klorid følger endringer i s-natrium, unntatt ved syre/base-forstyrrelser: Når bikarbonatkonsentrasjonen øker (metabolsk alkalose og respiratorisk acidose) blir s-klorid redusert, og når bikarbonatkonsentrasjonen blir redusert (metabolsk acidose og respiratorisk alkalose) øker s-klorid. Utregning av anion gap (AG) kan være til hjelp ved utredning av metabolske acidoser. AG = s-natrium - (s-klorid + s-bikarbonat) = konsentrasjon av umålte anioner - konsentrasjon av umålte kationer. Formelt skal man her regne med antall ladninger per volumenhet, dvs. meq/L; referanseområdet er 8-16 meq/L. Metabolske acidoser med økt anion gap (økt konsentrasjon av umålte anioner): lactacidose, ketoacidose (ikke alltid), nyresvikt (ikke alltid), massiv rhabdomyolyse, forgiftninger med salicylat, metanol eller etylenglykol. Metabolske acidoser med normalt anion gap: bikarbonattap pga. diare, renal tubulær acidose, nyresvikt (noen tilfeller), ketoacidose (noen tilfeller).

Analysemetode

Indirekte potensiometri: Etter fortynning av prøven måles aktiviteten av kloridioner ved hjelp av en ioneselektiv elektrode. Under de gitte betingelser er aktiviteten tilnærmet lik konsentrasjonen. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 23.05.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.
Svette-

Klorid

Indikasjoner

Mistanke om cystisk fibrose.

Prøvetaking

Etter avtale.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< 5 år:     < 40 mmol/L
5-9 år:   2 - 40 mmol/L
10-14 år: 3 - 49 mmol/L
15-19 år: 4 - 53 mmol/L
> 20 år:  5 - 60 mmol/L
For personer som er 5 år eller eldre er referansegrensene 2,5- og 97,5-persentilene i fordelingen av svette-klorid i en populasjon av til sammen 282 friske personer der ingen hadde cystisk fibrose i slekta, der bærertilstand av mutasjonen deltaF508 i CFTR-genet var utelukket hos personer over 15 år, og der oppsamling av svette hadde gitt minst 20 µL prøvemateriale (1). For barn under 5 år er referansegrensene basert på data i (2).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier, 60 mmol/L eller høyere, er forenlig med cystisk fibrose. Ved bruk av denne grenseverden er sensitiviteten for cystisk fibrose ca. 98% (3). Spesifisiteten er også god: De aller fleste personer som ikke har cystisk fibrose, har ikke så høye verdier, men det kan forekomme hos pasienter med atopisk eksem, ubehandlet hypotyreose, ubehandlet Addisons sykdom, ektodermal dysplasi, og ved noen glykogenlagringssykdommer (3). Normale nyfødte kan ha verdier over 65 mmol/L det første levedøgnet.

Grenseverdier, 40-59 mmol/L, forekommer sjelden hos normale barn, og kan tyde på cystisk fibrose. Normale voksne kan ha verdier i dette området, og stundom høyere.

Lavere verdier, under 40 mmol/L, tyder ikke på cystisk fibrose, men det er beskrevet tilfeller med verdier under denne grensen.

Svette-natrium: I seg selv har svette-natrium dårligere diagnostisk nøyaktighet enn svette-klorid. Forholdet mellom svette-natrium og svette-klorid er som regel mindre enn 1,2 hos pasienter med cystisk fibrose og som regel større enn 1,2 hos pasienter uten cystisk fibrose (1). Dette forholdet kan i noen tilfeller bidra med nyttig informasjon hvis det er tvil om diagnosen. Den gjennomsnittlige forskjellen mellom svette-natrium og svette-klorid er hos friske personer 23 mmol/L, mot 9 mmol/L hos pasienter med cystisk fibrose (1).

Feilkilder: Prøvetakingsfeil som inndamping og kontaminering gir falskt for høye verdier. Hvis testen utføres på pasient med ødem eller som bruker mineralkortikoider, kan svette-kloridverdien (reelt) bli under 60 mmol/L selv om pasienten har cystisk fibrose (falskt negativt resultat).

Analysemetode

Indirekte potensiometri, se p/s-klorid. Analysemetoden er ikke akkreditert for svette som prøvemateriale.

Referanser

1. Mishra A, Greaves R, Smith K, Carlin JB, Wootton A, Stirling R, Massie J. Diagnosis of cystic fibrosis by sweat testing: age-specific reference intervals. J Pediatr 2008;153:758-63. PubMed PMID: 18589442.
2. Soldin SJ, Brugnara C, Wong EC (ed). Pediatric Reference Intervals, sixth edition. Washington: AACCC Press, 2007: 181.
3. Mishra A, Greaves R, Massie J. The relevance of sweat testing for the diagnosis of cystic fibrosis in the genomic era. Clin Biochem Rev 2005;26:135-53. PubMed PMID: 16648884.
Urin-

Klorid

Indikasjoner

Klorid-balansestudier.

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin uten tilsetning. Oppgi døgndiurese! Alternativt materiale: Surgjort urin samlet på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

100 - 240 mmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Stort inntak, metabolske acidoser, diuretikabehandling, nyresykdommer med tubulusdefekter, binyrebarksvikt, store diureser uansett årsak, uttalt hypokalemi. Lave verdier: Kloridmangel pga. utilstrekkelig inntak eller ekstrarenalt tap.

Analysemetode

Indirekte potensiometri, se p/s-klorid. Analysemetoden er akkreditert.
Plasma-

Koagulasjonsfaktor VIII, aktivitet

Faktor VIII aktivitet

Indikasjoner

Utredning av blødningstendens. Kontroll av pasienter med kjent blødersykdom.

Prøvetaking

1 mL citratplasma. Blodprøve skal taes når pasienten er i hvile og ikke utsatt for stress. Pasienten bør ikke bruke heparin. Det er viktig at prøvetaking er ukomplisert, at det anvendes minst mulig stase og at man unngår skumdannelse. Usentrifugert prøve må bringes til laboratoriet umiddelbart. Plasma sentrifugeres ved 2500 g i 15 minutter eller 2000-2500 G i 20 minutter ved 20°C, avpipetteres og fryses ved -20°C innen 30 min. etter prøvetaking. Holdbarhet ved -20°C er 1 uke. Avpipettert plasma må eventuelt sendes frosset til laboratoriet.
Forventet svartid
Analysen utføres ved behov, men inntil 2 ukers svartid må påregnes. Ved behov for raskt svar kan man kontakte vakthavende bioingeniør på tlf. 72573175 for å avtale analysering.

Referanseområde

> 50%

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Lave verdier: Arvelig mangel på faktor VIII (hemofili A). Graden av hemofili A klassifiseres generelt som alvorlig ved < 1%, moderat ved 1-4% og mild ved 5-25% faktor VIII-aktivitet. Lave verdier kan også sees ved von Willebrands sykdom, hvor det kan skje en økt nedbryting av faktor VIII p.g.a. manglende binding til von Willebrand faktor, samt hos pasienter som har inhibitorer av faktor VIII, og ved forbrukskoagulopati. Høye verdier: Akuttfasereaksjoner, graviditet og leversykdom kan gi en relativ økning i FVIII-aktivitet, noe som eventuelt kan vanskeliggjøre tolkning av resultater ved utredning av blødningstendens. Betydelig økt VIII-aktivitet er assosiert med trombosetendens, men vår analysemetode er ikke egnet til å måle slike høye nivåer av faktor VIII.

Analysemetode

Kolorimetrisk metode hvor faktor IXa med faktor VIII som kofaktor aktiverer faktor X i nærvær av kalsium og fosfolipider. Aktivert faktor X hydrolyserer et kromogent substrat under dannelse av paranitroanilin, som registreres fotometrisk ved 405 nm. Konsentrasjonen av kalsium, fosfolipider og koagulasjonsfaktorene IX og X i reaksjonsblandingen er slik at reaksjonshastigheten er proporsjonal med konsentrasjonen av faktor VIII. Analyseinstrument: ACL Top 550. Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

Kobber

Indikasjoner

Mistanke om Wilsons sykdom, Menkes syndrom eller kobberforgiftning. Kontroll ved langvarig parenteral ernæring og penicillaminbehandling.

Prøvetaking

2 mL serum. Ved vanskelig prøvetaking (for eksempel av små barn) er 1 mL tilstrekkelig. Blodprøven tas enklest på vanlig serumrør med gel (5 mL) fra Vacuette. Serumrøret sentrifugeres innen én time etter prøvetaking og sendes uåpnet til laboratoriet. Serumrør fra BD Vacutainer kan ikke brukes og vil bli avvist ved laboratoriet. Glass til spormetallanalyse bør tas først dersom det er mulig. Ingen pasientforberedelse er nødvendig. Alternativt prøvetakingsrør: K2EDTA med eller uten gel fra Vacuette eller BD Vacutainer (5 mL). Dersom prøven tas på EDTA-rør med eller uten gel, må materialet pipetteres over i et nytt K2EDTA-rør før sending. Plasma i EDTA-rør uten gel må avpipetteres innen én time etter prøvetaking. Dersom prøve til kobber tas samtidig med sink, er det dessuten viktig å avpipettere riktig, se under Sink, prøvetaking. Holdbarhet: 2 uker i både kjøleskap- og romtemperatur.
Forventet svartid
Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

10,7 - 22,0 µmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Akutt og kronisk kobberforgiftning, samt alle tilstander som gir økt konsentrasjon av bindingsproteinet for kobber (ceruloplasmin): Inflammasjoner, leversykdommer, østrogenbehandling, graviditet. Lave verdier: Wilsons sykdom, Menkes syndrom, kobbermangel (for liten tilførsel og/eller malabsorpsjon), proteintap, behandling med glukokortikoider. Ved oppfølging av pasienter med Wilsons sykdom kan det være nyttig å estimere ikke-ceruloplasminbundet (fritt) kobber. Behandlingsmål er oppgitt til 50 – 150 µg/L (1). Se også omtale av s-ceruloplasmin.

Analysemetode

Atomabsorpsjonsspektrofotometri med flammeteknikk. Den tilførte varmeenergien reduserer grunnstoffene i prøven til atomær tilstand i en atomsky. Gjennom atomskyen sendes en monokromatisk lysstråle med en bølgelengde spesifikk for grunnstoffet som skal analyseres. De aktuelle atomene absorberer energi fra lysstrålen. Absorpsjonen er proporsjonal med konsentrasjonen av elementet i prøven. Analyseinstrument: PerkinElmer AAnalyst 800 Atomic Absorption Spectrometer. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Ala A, Walker AP, Ashkan K, Dooley JS, Schilsky ML. Wilson's disease. Lancet 2007; 369: 397-408.
Urin-

Kobber

Indikasjoner

Mistanke om Wilsons sykdom eller mistanke om kobberforgiftning. Kontroll av pasienter som er under behandling med chelerende medikamenter, f.eks. penicillamin.

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin. Oppgi døgndiurese!
Forventet svartid
Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Barn
  0,10 - 0,30 µmol/døgn

Voksne
  0,15 - 0,80 µmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Wilsons sykdom, akutt og kronisk kobberforgiftning, kolestatiske leversykdomer, behandling med chelerende medikamenter. Lave verdier: Lav kobbertilførsel, Menkes syndrom.

Analysemetode

Flammeløs atomabsorpsjonsspektrofotometri. Den tilførte varmeenergien reduserer grunnstoffene i prøven til atomær tilstand i en atomsky. Gjennom atomskyen sendes en monokromatisk lysstråle med en bølgelengde spesifikk for grunnstoffet som skal analyseres. De aktuelle atomene absorberer energi fra lysstrålen. Absorpsjonen er proporsjonal med konsentrasjonen av elementet i prøven. Analyseinstrument: PerkinElmer AAnalyst 800 Atomic Absorption Spectrometer. Analysemetoden er ikke akkreditert for urin som prøvemateriale.
Plasma- og serum-

Kolesterol

Totalt kolesterol

Indikasjoner

Vurdering av risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom. Utredning av dyslipoproteinemi. Kontroll av kjent hyperkolesterolemi. Eventuelt hjelpeparameter ved utregning av LDL-kolesterol på grunnlag av s-triglyserid og s-HDL-kolesterol.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet av serum: 7 døgn i kjøleskap. S-kolesterol kan falle 20-50 % 1-2 døgn etter hjerteinfarkt, med stigning til tidligere nivå først etter 2-3 måneder. S-kolesterol øker under graviditet, med maksimal verdi i 30. svangerskapsuke.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

0-18 år:  2,7 - 5,5 mmol/L
18-30 år: 2,9 - 6,1 mmol/L
30-49 år: 3,3 - 6,9 mmol/L
>=50 år:  3,9 - 7,8 mmol/L
Referanseområdet for personer under 18 år er fra en nordisk populasjon bestående av 1987 friske svenske og danske barn som ikke har fastet, og representerer 2,5- og 97,5-persentilene for total-kolesterol (1). I denne populasjonen er referansegrensene kun beregnet for barn eldre enn 0,5 år, men vi vet fra andre kilder at konsentrasjonen av total kolesterol ikke er vesentlig annerledes hos barn under 0,5 år sammenlignet med eldre barn. Referansegrensene for personer over 18 år er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingen av p/s-kolesterol i en nordisk populasjon bestående av 4035 tilsynelatende friske personer (2).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Ugunstig livsstil, dessuten ved en rekke primære hyperlipoproteinemier (familiær hyperkolesterolemi (defekter i opptak av LDL partikler), familiær kombinert hyperkolesterolemi og familiær dysbetalipoproteinemi ("broad beta-disease") og sekundære hyperlipoproteinemier (diabetes mellitus, hypothyreose og nefrotisk syndrom). ). Se også omtale av s-apolipoprotein B.
10-års risiko for kardiovaskulære død kan beregnes vha. NORRISK 2-algoritmen og benyttes som grunnlag for å vurdere behandlingstiltak ved hyperkolesterolemi. Generelt vil risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom hos middelaldrende menn øke eksponensielt med økende s-kolesterol over ca. 5 mmol/L. Basert på slike risikovurderinger er følgende generelle beskrivelser av s-kolesterol brukt i Norge: Under 5 mmol/L er ideelt, 5-6 mmol/L er bra, 6-7 mmol/L er litt høyt, over 7 mmol/L er høyt og en indikasjon for kolesterolsenkende behandling (3). Når vi vurderer risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom må vi også ta hensyn til andre risikofaktorer enn totalkolesterol, som f.eks. kjønn, alder, blodtrykk, LDL- og HDL-kolesterol, levevaner, pasientens eventuelle øvrige sykdommer og arvelige belastning (3).
Lave verdier: Alvorlig leverskade, hyperthyreose.

Analysemetode

Kolesterolestere i prøven omdannes til fritt kolesterol og fettsyrer ved hjelp av kolesterolesterase. I en påfølgende reaksjon spaltes kolesterol ved hjelp av kolesteroloksidase til kolestenon og peroksid. I nærvær av peroksidase reagerer peroksid med 4-aminoantipyrin og fenol, slik at det dannes et farget kompleks. Fargeintensiteten som måles ved 505 nm er proporsjonal med kolesterolkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 13.09.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Ridefelt P, Hilsted L, Juul A, Hellberg D, Rustad P. Pediatric reference intervals for general clinical chemistry components - merging of studies from Denmark and Sweden. Scand J Clin Lab Invest 2018;78:365-72. PubMed PMID: 29806781.
2. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64:271-84. PubMed PMID: 15223694.
3. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Helsedirektoratet 2017.
Serum-

Kortisol

Indikasjoner

Mistanke om hypo- eller hyperfunksjon i binyrebarken.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap. Konsentrasjonen viser betydelig døgnvariasjon, den er høyest om morgenen og lavest om natten. For å undersøke om det foreligger hypokortisolisme bør man ta prøven om morgenen. Dersom problemstillingen er hyperkortisolisme bør man ta prøven om kvelden. Prøvetaking til begge tidspunkter er nødvendig for å vurdere om døgnvariasjonen er opprettholdt.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Kvinner og menn:
Kl. 06-10: 133 - 537 nmol/L
Kl. 16-20:  68 - 327 nmol/L

Kvinner som bruker antikonsepsjon som inneholder etinyløstradiol:
Kl. 08-10: 284 - 994 nmol/L 
Referansegrenser for kvinner og menn er 2,5- og 97,5-persentilene i fordelingen av s-kortisol undersøkt med Roche Cortisol II hos 300 selvrapportert friske personer, i alderen 21 år eller eldre. Eksklusjonskriteriene var graviditet, amming, bruk av oral prevensjon og medisinering med kortison eller kortisol. Ingen statistisk forskjell ble observert mellom menn og kvinner (1).
Referansegrenser for kvinner som bruker østrogenholdig antikonsepsjon er basert på 120 blodgivere i alderen 19-44 år (2).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Cushings syndrom, dvs. binyrebarkhyperplasi eller binyrebarkadenom (med lav konsentrasjon av ACTH), og Cushings sykdom, dvs. hypofysær overproduksjon av ACTH, dessuten ved ektopisk ACTH-produksjon, ved ulike former for stress, samt ved graviditet og ved peroralt inntak av østrogen (f.eks. bruk av østrogenholdige p-piller). Lave verdier: Primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom), adrenogenitalt syndrom, hypofysesvikt, bruk av syntetiske glukokortikoider. Feilkilder: Falskt for høye resultater kan forekomme fordi analysemetoden ikke er helt spesifikk for kortisol. Dette kan sees hos pasienter som behandles med prednisolon, metylprednisolon eller prednison, og hos pasienter med 21-hydroksylasemangel pga. av disse har økt konsentrasjon av 21-deoksykortisol (1).

Analysemetode

Immunologisk metode: Kortisol fra prøven og kortisol merket med et rutheniumkompleks konkurrerer om binding til biotinmerkede antistoffer som festes til streptavidin på immobiliserbare mikropartikler. Ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er omvendt proporsjonal med kortisol-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche cobas 8000. Reagenser: Roche Elecsys Cortisol II. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Roche. Pakningsvedlegg til reagenser for Cortisol II. 2015-12, V 2.0 Norsk.
2. Panton KK, Mikkelsen G, Irgens WO, Hovde AK, Killingmo MW, Oien MA, Thorsby PM, Asberg A. New reference intervals for cortisol, cortisol binding globulin and free cortisol index in women using ethinyl estradiol. Scand J Clin Lab Invest 2019: 1-6. PubMed PMID: 31161807.
Spytt-

Kortisol

Indikasjoner

Mistanke om hyperfunksjon i binyrebarken.

Prøvetaking

Detaljert og utskriftsvennlig instruksjon for prøvetaking finner du her.
Forventet svartid
Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Personer over 20 år
  Kl 07-09
    < 23,5 nmol/L

  Kl 22-24
    < 2,9 nmol/L
Referansegrensene er omregnet fra de grensene som brukes ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen, der laboratoriet analyserer spytt-kortisol ved hjelp av samme prinsipp som vårt laboratorium, og får analyseresultater i nesten samme nivå. Grensene representerer 97,5-persentiler i en antatt frisk, voksen populasjon.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder. Biologisk variasjon er for prøver tatt seint på kvelden.

Tolking

Høye verdier: Cushings syndrom, dvs. binyrebarkhyperplasi eller binyrebarkadenom (med lav konsentrasjon av ACTH), og Cushings sykdom, dvs. hypofysær overproduksjon av ACTH, dessuten ved ektopisk ACTH-produksjon, og ved ulike former for stress. Ved diagnostikk av Cushings syndrom er det mest nyttig å vurdere spytt-kortisol i prøve tatt sent på kvelden. Feilkilder: Tannkjøttsblødninger kan føre til falskt for høye verdier.

Analysemetode

Se u-kortisol.
Urin-

Kortisol

Indikasjoner

Mistanke om binyrebarkhyperfunksjon (Cushings syndrom). Analysen er ikke egnet til å påvise binyrebarksvikt.

Prøvetaking

10 mL velblandet, surgjort døgnurin. Oppgi døgndiurese! Urin samles i 24 timer på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre. Alternativ materiale: Døgnurin uten tilsetning. Urinen oppbevares kaldt under samlingen. Etter samling og blanding tar man ut 10 mL som sendes nedkjølt til laboratoriet. Dette kan gjøres ved å fryse prøven umiddelbart etter samling og sende prøven innpakket i isolerende materiale (tørris er ikke nødvendig). Unngå å sende på fredager eller dager før helligdag.
Forventet svartid
Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Voksne
  30 - 137 nmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolkning

Høye verdier: Cushings syndrom, dvs. binyrebarkhyperplasi eller binyrebarkadenom (med lav konsentrasjon av ACTH), og Cushings sykdom, dvs. hypofysær overproduksjon av ACTH, dessuten ved ektopisk ACTH-produksjon, og ved ulike former for stress. Gravide kan ha økt ustkillelse i siste del av svangerskapet. Høyt væskeinntak med urinvolum > 3 L/døgn kan øke mengden utskilt kortisol.
Lave verdier: Primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom), adrenogenitalt syndrom, hypofysesvikt, bruk av syntetiske glukokortikoider. Nyresvikt kan gi falskt lave verdier (1).

Analysemetode

Etter væske/væske-ekstraksjon analyseres kortisol med høytrykksvæskekromatografi (HPLC) og detekteres masseselektivt med massetall 363,5. Som intern standard brukes deuterert kortisol som detekteres med massetall 367,5. Kvantitering utføres ved hjelp av en 9-punkts standardkurve med responsratio som funksjon av mengderatio mellom analytt og intern standard. Analyseinstrument: Agilent 1290 høytrykksvæskekromatograf med Agilent 6410 Triple Quad LC/MS-MS detektor. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Chan KC, Lit LC, Law EL, Tai MH, Yung CU, Chan MH, Lam CW. Diminished urinary free cortisol excretion in patients with moderate and severe renal impairment. Clin Chem 2004; 50: 757-9. PubMed PMID: 15044334.
Plasma- og serum-

Kreatinin

Indikasjoner

Mistanke om redusert nyrefunksjon (glomerulær filtrasjonshastighet). Kontroll av pasienter med kjent nyresvikt.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Nyfødte:         46 -  86 µmol/L
0-14 dager:      27 -  81 µmol/L
15-60 dager:     21 -  58 µmol/L
2-12 mnd:        14 -  34 µmol/L
1-2 år:          15 -  31 µmol/L
3-4 år:          23 -  37 µmol/L
5-6 år:          25 -  42 µmol/L
7-8 år:          30 -  48 µmol/L
9-10 år:         28 -  57 µmol/L
11-12 år:        37 -  63 µmol/L
13-14 år:        40 -  72 µmol/L
Kvinner > 15 år: 45 -  90 µmol/L
Menn > 15 år:    60 - 105 µmol/L
Angivelsene for nyfødte gjelder navlestrengsblod.
Referansegrensene for voksne er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-kreatinin i en referansepopulasjon bestående av 3878 tilsynelatende friske, nordiske personer (1, 2). Referansegrensene for barn er 2,5- og 97,5-persentiler i fordeling av s-kreatinin hos 521 barn nærmere beskrevet i (3).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Høye verdier: Redusert glomerulær filtrasjonshastighet (GFR), rhabdomyolyse og pågående muskelatrofi. Kun når produksjons- og ekskresjonshastighet er i likevekt, vil s-kreatinin reflektere GFR. Ved akutte endringer i produksjonshastigheten av kreatinin eller ved akutte endringer i GFR kan det ta flere dager før s-kreatinin har stabilisert seg. Etter kjøttrike måltider kan s-kreatinin øke med inntil 50%, med masksimalverdi om lag 2 timer etter måltidet og normalisering i løpet av 12-24 timer. Medikamenter som cimetidin, trimetoprim og probenecid kan hemme tubulær sekresjon av kreatinin og gi høyere s-kreatinin ved uendret GFR. S-kreatinin stiger relativt sakte med fallende GFR inntil den tubulære sekresjon er mettet når GFR har falt til 40-80 mL/min/1,73m2. Ved ytterligere fall i GFR stiger s-kreatinin raskere. GFR estimeres automatisk vha. den såkalte MDRD-formelen for pasienter over 18 år og legges som en kommentar til kreatininsvaret. Treffsikkerheten i slike estimat er begrenset. Om lag 80% av estimatene kan forventes å treffe innenfor 70-130% av reell GFR, mens 20% av estimatene treffer dårligere. Se GFR, estimert for ytterligere informasjon eller hvis du ønsker selv å beregne GFR for voksne eller barn. Vær oppmerksom på at automatisk beregnet GFR ikke tar hensyn til etnisitet eller andre faktorer som kan påvirke gyldigheten av estimert GFR med denne metoden. Dersom estimert GFR ønskes rapportert som eget analysesvar må man av tekniske grunner rekvirere analysen GFR, estimert. Lave verdier: Inntrådt muskelatrofi og redusert leverfunksjon.

Analysemetode

Enzymatisk metode: Kreatinin fra prøven blir hydrolysert til kreatin ved hjelp av kreatininase, hvorpå kreatin ved hjelp av kreatinase hydrolyseres til sarkosin. I nærvær av oksygen og sarkosinoksidase omdannes sarkosin til glycin, formaldehyd og hydrogenperoksid. Dannet hydrogenperoksid måles ved at peroksidase katalyserer en reaksjon mellom hydrogenperoksid, N-(3-sulfopropyl)-3-metoksy-5-metylanilin (HMMPS) og 4-aminoantipyrin, slik at et blått pigment dannes. Fargeintensiteten måles fotometrisk og er direkte proporsjonal med kreatininkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 23.05.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Varsling

Resultater > 450 µmol/L vil bli forsøkt varslet til rekvirent hvis laboratoriepersonell, på grunnlag av tidligere resultater, mener at det aktuelle resultatet er uventet.

Referanser

1. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
2. Mårtensson A, Rustad P, Lund H, Ossowicki H. Creatininium reference intervals for corrected methods. Scand J Clin Lab Invest 2004;64:439-41. PubMed PMID: 15223706.
3. Ceriotti F, Boyd JC, Klein G, Henny J, Queraltó J, Kairisto V, Panteghini M; IFCC Committee on Reference Intervals and Decision Limits (C-RIDL). Reference intervals for serum creatinine concentrations: assessment of available data for global application. Clin Chem 2008;54:559-66. Erratum in: Clin Chem 2008;54:1261. PubMed PMID: 18202155.
Urin-

Kreatinin

Indikasjoner

Utregning av kreatininclearance. Kontroll på samling av døgnurin hvis døgnutskillelsen av andre substanser skal måles.

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin uten tilsetning. Oppgi døgndiurese! Alternativt materiale: Surgjort urin samlet på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Kvinner
  3,9 - 15,7 mmol/døgn

Menn
  5,0 - 22,4 mmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:     (konsentrasjon)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):  (konsentrasjon)
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Muskelskader. Lave verdier: Redusert glomerulær filtrasjonshastighet.

Analysemetode

Se p/s-kreatinin. Analysemetoden er akkreditert.
Pasient-

Kreatininclearance

Indikasjoner

Vurdering av glomerulær filtrasjonshastighet (GFR). Et noe bedre mål for GFR er GFR estimert, og betydelig bedre er plasmaclearance av 51Cr-EDTA.

Prøvetaking

5 mL av godt blandet urin, samlet over et tidsrom på minst 4, helst 24 timer. Oppgi samletid og urinvolum. Alternativt materiale: Surgjort urin. Blodprøve til bestemmelse av kreatinin i serum eller plasma taes i samleperioden.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

70 - 130 mL/minutt
Eldre har normalt noe lavere verdier.

Tolking

Høye verdier: Diabetes mellitus de første par år etter sykdomsdebut. Lave verdier: Redusert GFR av prerenale (sirkulasjonssvikt), renale (glomerulusskade) eller postrenale (avløpshinder) årsaker. Feilkilder: Måling av samletid og urinvolum kan være feil, medikamenter (f.eks. cimetidin, trimetoprim og probenecid) kan hemme tubulær sekresjon av kreatinin og gi lave verdier ved normal GFR. Dertil kommer at kreatininclearance systematisk overestimerer GFR.

Analysemetode

Se p/s-kreatinin.
Plasma- og serum-

Kreatinkinase, total

CK

Indikasjoner

Mistanke om akutt myokardinfarkt. Utredning av muskelsykdommer.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap og romtemperatur.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Kvinner
           35 - 210 U/L

Menn
  <50 år:  50 - 400 U/L
  >=50 år: 40 - 280 U/L
Referansegrensene er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-CK i en voksen referansepopulasjon bestående av 2697 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Ved akutt myokardinfarkt sees økning av s-CK hos halvparten av pasientene etter 4-6 timer, hos nesten alle etter 10 timer, med maksimal verdi etter 15-30 timer, og normalisering i løpet av 2-3 døgn etter smertedebut. Maksimalverdien er positivt korrelert til størrelse av infarkt og grad av revaskularisering.
Andre årsaker til høye verdier:
- Opp til 100 ganger øvre referansegrense: Tidlige stadier av tilfeller med Duchenne muskeldystrofi, og ved utbredt muskelskade.
- Moderat høye verdier, 4-8 ganger øvre referansegrense: Duchenne muskeldystrofi i sene stadier, ved aktive myositter og muskelnekroser av mer begrenset omfang, etter kirurgiske inngrep, kraftig muskelarbeide og grand mal anfall.
- Lett forhøyet verdi, 1,5-3 ganger øvre referansegrense: Hypothyreose, ved myopatier i inaktivt stadium, ved progredierende spinal muskelatrofi, hos en del bærere av anlegget for Duchenne muskeldystrofi og etter intramuskulære injeksjoner. Individets normale verdi er korrelert til muskelmasse.
Lave verdier har ingen klinisk betydning.
Feilkilder: Makroformer av CK kan gi permanent høye verdier.

Analysemetode

IFCC-forenlig metode: CK fra prøven katalyserer reaksjonen mellom kreatinfosfat og ADP, med dannelse av kreatin og ATP. Deretter reagerer ATP med glukose, katalysert av hexokinase, og danner glukose-6-fosfat og ADP. Glukose-6-fosfat-dehydrogenase katalyserer så reaksjonen mellom glukose-6-fosfat og NADP+ slik at glukonat-6-fosfat og NADPH og H+ dannes. Reduksjon av NADP+-konsentrasjonen gir en absorbansøkning ved 340 nm som er proporsjonal med CK-aktiviteten i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
Plasma- og serum-

Kreatinkinase-MB

CK-MB

Indikasjoner

Mistanke om akutt myokardinfarkt.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbar 8 timer i romtemperatur, og 8 timer i kjøleskap. Sendeprøver må fryses og sendes frosset.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Kvinner
  < 3,1 µg/L

Menn
  < 4,5 µg/L
Referansegrensene er oppgitt av reagensprodusenten for den gamle analysemetoden (Roche), og omregnet til Siemens-nivå etter metodesammenlikning. Grensene svarer til 97,5 percentilen i en populasjon friske kvinner (N=463) og menn (N=416).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Akutt myokardinfarkt, med økning av s-CK-MB hos halvparten av pasientene etter 4-6 timer, hos nesten alle etter 10 timer, maksimal verdi etter 10-20 timer, og normalisering i løpet av 2-3 døgn etter smertedebut. Maksimalverdien er positivt korrelert til størrelse av infarkt og grad av revaskularisering. Som grenseverdi for å stille diagnosen hjerteinfarkt anbefales vanligvis 99-persentilen hos antatt friske personer, som er 4,9 µg/L for kvinner og 6,2 µg/L for menn. Andre tilstander der høy s-CK-MB kan forekomme: Hjertekirurgi, akutt myokarditt, kardiomyopati, store muskelskader, kronisk nyresvikt, muskeldystrofier, intens fysisk trening. Ved disse tilstander sees ikke det forløpet av p/s-CK-MB som er vanlig ved myokardinfarkt.

Analysemetode

Immunologisk metode: CK-MB fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer. Det ene antistoffet er merket med en akridiniumester og det andre sitter fast på paramagnetiske partikler i en fast fase. Etter at ubundne komponenter er vasket vekk, måles mengden av bundet akridiniumester ved hjelp av kjemiluminescensteknologi. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av CK-MB i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Centaur XPT. Den 06.07.2016 byttet vi metode fra Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

Kromogranin A

CgA

Indikasjoner

Mistanke om karsinoidtumor (inkludert gastrinom og endokrin svulst i pancreas), småcellet lungecancer eller nevroblastom. Det anbefales også ved mistanke om feokromocytom, men ved slike tumores er som regel måling av metanefriner i plasma en bedre test. Kontroll av pasienter med kjent karsinoidtumor, feokromocytom eller nevroblastom. Eventuelt ved kontroll av yngre pasienter som får langvarig behandling med potente hemmere av syresekresjonen.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 7 døgn i romtemperatur. Estimert GFR bør bestilles samtidig, siden nyresvikt kan påvirke resultatet, se Tolking nedenfor.
Forventet svartid
Analysen utføres ukentlig.

Referanseområde

≤ 3,0 nmol/L
Referansegrensen er oppgitt av reagensprodusenten og svarer til 97,5 percentilen i en populasjon bestående av 127 svenske blodgivere i alderen 20-68 år.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallet for analytisk variasjon er en variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder. S-kromogranin A hos normale viser betydelig spontan variasjon innen korte tidsrom, der konsentrasjonen kan variere med en faktor på 2 fra den ene halvtimen til den neste. Derimot er der ingen vesentlig variasjon i gjennomsnittskonsentrasjonen fra døgn til døgn.

Tolking

Høye verdier kan forventes hos 80-100 % av pasienter med karsinoidtumor, 60-90 % med feokromocytom, ca. 90 % med nevroblastom, nesten alle med gastrinom, ca. 70-100 % med ikke-sekrerende øycelletumor (pancreas), 50-70 % med småcellet lungecancer, ca. 50 % med medullær thyreoideacancer, men bare hos et fåtall med hypofysetumores og insulinom. Økt serumnivå av kromogranin A er dessuten sett hos 5-10 % av pasienter med andre kreftformer, blant annet brystkreft. Etter reseksjon av feokromocytom viser s-kromogranin A et tofasisk forløp: Først et raskt fall med en halveringstid på ca. 16 minutter, etterfulgt av et mer langsomt fall der halveringstiden er ca. 9 timer.

Forhøyede verdier forventes også ved nyresvikt, der den relative økningen av s-kromogranin A er større enn den relative økning av s-kreatinin. Tolking av s-CGA forutsetter kunnskap om nyrefunksjon og estimert GFR bør derfor alltid bestilles samtidig. Ved betydelig redusert GFR bør GFR-avhengige referansegrenser benyttes og en kalkulator for å estimere slike referansegrenser for s-CGA finner du her. Pasienter med atrofisk gastritt og pasienter som behandles med protonpumpehemmer utvikler hyperplasi av de enterokromaffine celler i magesekken, noe som medfører forskjellige grader av kromogranin A-forhøyelse. Hos pasienter med uttalt hjertesvikt, hypertensjon og leversvikt kan det også være lett kromogranin A-forhøyelse.

Analysemetode

Radioimmunanalyse (RIA), der kromogranin A fra prøven konkurrerer med 125Jod-merket kromogranin A om binding til spesifikke antistoffer. Etter inkubering isoleres bundet fra ubundet fraksjon ved felling og sentrifugering, og rørene tømmes. Gjenværende radioaktivitet i rørene måles i gammateller. Telletallet er omvendt proporsjonalt med konsentrasjonen av kromogranin A i prøven. Reagenser: Euria-Chromogranin A RIA kit fra EuroDiagnostica. Den 17.6.2013 ble en modifisert metode tatt i bruk som i gjennomsnitt gir noe lavere verdier. Analysemetoden er akkreditert.
Plasma-

Laktat

Indikasjoner

Mistanke om laktacidose. Er også brukt til å vurdere treningstilstanden hos idrettsutøvere.

Prøvetaking

0,5 mL Na-fluorid/K-oksalat-plasma. Alternativt materiale (fortrinnsvis for inneliggende pasienter): K-EDTA eller Li-heparin-plasma. Prøven tas uten bruk av muskelpumpe, med minst mulig stase og sentrifugeres innen 30 minutter. Prøveglasset oppbevares i isvann før sentrifugering. Plasma skilles fra blodlegemene umiddelbart etter sentrifugering. Avpipettert plasma er holdbart i 8 timer ved 20-25°C, 3 dager ved 4-8°C og 1 måned ved -20°C (deproteinisert). Før eventuell sending må plasma fryses og sendes frosset på tørris.

Hvis venøs prøvetaking er uønsket, kan man bruke arterieblod tatt i standard heparinisert blodgass-sprøyte. Hvis dette er vanskelig, kan man til nød bruke arterialisert kapillærblod, som samles i hepariniserte blodgassrør (ikke bruk Microtainer). Ved kapillær prøvetaking er det viktig at innsnittet blør godt uten klemming. Men selv om den kapillære prøvetaking tilsynelatende er vellykket, er det ikke sikkert at prøven er representativ for arterieblod i denne sammenheng. Arterieblod og arterialisert kapillærblod må analyseres innen 5 minutter eller oppbevares i isvann og analyseres innen 15 minutter.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

0,5 - 2,2 mmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Laktacidose, som følge av sjokk, hypoksi, hjertesvikt, diabetes mellitus, uremi, leversvikt, eller som følge av intoksikasjoner med etanol, metanol, etylenglykol eller salicylat. Dessuten sees moderat økning ved kraftig muskelaktivitet, ved hyperventilering, uttalt anemi og ved glykogenlagringssykdommer. Lave verdier: Ingen klinisk betydning. Feilkilder: Glykolsyre og eventuelt glyoksylsyre, metabolitter som oppstår ved nedbrytning av etylenglykol (forgiftning), kan gi falskt svært høye verdier.

Analysemetode

Hovedmetoden er enzymatisk: Laktat fra prøven oksyderes til pyruvat ved hjelp av enzymet laktatoksidase, samtidig som peroksid dannes. Ved hjelp peroksidase vil så peroksid oksidere et kromogen til et farget kompleks. Fargeintensiteten målt ved 545 nm er proporsjonal med laktatkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 23.09.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert. Måling av p-laktat kan også gjøres med amperometri: Under oksidering av laktat til pyruvat registreres peroksiddannelsen som strømstyrke i et elektrodesystem. Strømstyrken er direkte proporsjonal med laktatkonsentrasjon i prøven. Analyseinstrument: Radiometer 90 Flex Bloodgas Analyzer.
Spinalvæske-

Laktat

Indikasjoner

Mistanke om mitokondriesykdommer. Eventuelt til å skille mellom bakteriell og viral meningitt.

Prøvetaking

0,5 mL spinalvæske. Prøven tas på sterilt spiss-glass, og sentrifugeres før analyse. Holdbarhet 30 min ved 20-25°C, 1 time ved 4-8°C og flere måneder ved -20°C.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< 2,2 mmol/L
Referansegrensen 2,2 mmol/L er høyeste målte verdi i en populasjon av 197 barn uten metaboliske forstyrrelser og med normal p-laktat (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Kun høye verdier har klinisk betydning og kan sees ved mitokondriesykdommer, intrakranielle infeksjoner med bakterier eller sopp, hjerneblødning, hjerneinfarkt, meningeal karsinomatose og de første timene etter generaliserte krampeanfall. Høye verdier kan egentlig forekomme ved alle tilstander med redusert oksygenering av hjernen og/eller økt intrakranielt trykk. De aller fleste barn uten påviselig intrakraniell sykdom har verdier under 2,2 mmol/L (1), mens ca. 80% av barn med mitokondrielle sykdommer har verdier over 2,2 mmol/L (2). Ved differensialdiagnostikk mellom bakteriell og viral meningitt er sensitiviteten ca. 80% og spesifisiteten minst 90% hvis man bruker en beslutningsgrense på 3,5 mmol/L (3). Feilkilder: Glykolsyre og eventuelt glyoksylsyre, metabolitter som oppstår ved nedbrytning av etylenglykol (forgiftning), kan gi falskt svært høye verdier med våre metoder. Betydningen av dette for spinalvæske er ukjent.

Analysemetode

Se p-laktat.

Referanser

1. Benoist JF, Alberti C, Leclercq S, Rigal O, Jean-Louis R, Ogier de Baulny H, Porquet D, Biou D. Cerebrospinal fluid lactate and pyruvate concentrations and their ratio in children: age-related reference intervals. Clin Chem 2003;49:487-94. PubMed PMID: 12600962.
2. Magner M, Szentiványi K, Svandová I, Jesina P, Tesarová M, Honzík T, Zeman J. Elevated CSF-lactate is a reliable marker of mitochondrial disorders in children even after brief seizures. Eur J Paediatr Neurol 2011;15:101-8. PubMed PMID: 21075023.
3. de Almeida SM, Faria FL, de Goes Fontes K, Buczenko GM, Berto DB, Raboni SM, Vidal LR, Nogueira MB. Quantitation of cerebrospinal fluid lactic acid in infectious and non-infectious neurological diseases. Clin Chem Lab Med 2009;47:755-61. PubMed PMID: 19527140.
Plasma- og serum-

Laktatdehydrogenase

LD

Indikasjoner

Mistanke om hemolytisk anemi, og for å vurdere grad av hemolyse (for eksempel hos pasienter med kunstig hjerteventil). LD brukes også som tumormarkør, blant annet for å følge sykdomsutviklingen av lymfomer.

Prøvetaking

0,5 mL serum, fritt for hemolyse. Aktiviteten avtar mer ved nedkjøling enn i romtemperatur, men oppbevaring inntil 3 døgn i kjøleskap er akseptabelt for serumprøver. Prøver tatt på sykehuset må bringes til en av prøvetakingspoliklinikkene og sentrifugeres før forsendelse i rørpost, alternativt bringes til felles prøvemottak i Laboratoriesenteret av portør e.l.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0-14 dager:    303 - 1143 U/L
15 dager-1 år: 169 -  435 U/L
1-10 år:       196 -  314 U/L
10-15 år:      169 -  274 U/L
15-19 år:      139 -  249 U/L
19-70 år:      105 -  205 U/L
>70 år:        115 -  255 U/L
Referansegrensene for voksne er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av s-LD i en referansepopulasjon bestående av 459 tilsynelatende friske, nordiske personer (1). Referansegrensene for barn er fra det kanadiske CALIPER-prosjektet, der man ikke fant etniske forskjeller for laktatdehydrogenase (2).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Kan sees ved en rekke tilstander, som hemolytiske anemier, megaloblastanemier, akutt hjerteinfarkt, nyreinfarkt, lungeemboli, hepatitt, leverstuvning, lymfomer, myelogene leukemier, myelomatose, og ved flere andre maligne lidelser. Økning opp til to ganger utgangsverdi sees ved maksimalt muskelarbeide. Moderat økning forekommer i normale svangerskap. Lave verdier: Ingen klinisk betydning. Feilkilder: In vitro hemolyse i prøven gir falskt for høye verdier.

Analysemetode

IFCC-forenlig metode: Laktatdehydrogenase fra prøven katalyserer omdannelsen av laktat til pyruvat, samtidig som NAD+ reduseres til NADH. Dannelse av NADH gir en absorbansøkning ved 340 nm som er proporsjonal med LD-aktiviteten i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 13.09.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
2. Higgins V, Chan MK, Nieuwesteeg M, Hoffman BR, Bromberg IL, Gornall D, Randell E, Adeli K. Transference of CALIPER pediatric reference intervals to biochemical assays on the Roche cobas 6000 and the Roche Modular P. Clin Biochem 2016;49:139-49. PubMed PMID: 26297116.
Pasient-

Laktosebelastning

Indikasjoner

Laktosebelastning anbefales bare for å utrede tvilstilfeller etter utført laktoseintolerase-gentest, samt ved mistanke om sekundær laktoseintoleranse. Testen er ikke validert hos diabetikere og skal ikke utføres hvis pasienten har diabetes mellitus.

Prøvetaking

Skal selve belastningen utføres ved Laboratorieklinikken, det bestilles time, se her. For personer over 16 år må dessuten laktoseintoleranse-gentest være utført med et resultat som ikke kan forklare laktoseintoleranse, men gentest anbefales også utført hos barn mellom 12 og 16 år. Etter forhåndsavtale møter pasienten om morgenen, etter å ha fastet de siste 8 timene før undersøkelsen. Det tas prøve til fastende p-glukose. Deretter gies voksne 50 g laktose oppløst i 500 mL vann, og barn 1 g laktose per kg kroppsvekt, maksimalt 50 g. Det taes prøve til p-glukose nøyaktig 15, 30, 45 og 60 minutter etter inntak av laktoseløsningen. Pasientens kliniske tilstand må observeres.

Prøvene tas på rør tilsatt litium-heparin, sentrifugeres umiddelbart, og plasma skilles fra blodlegemene innen 10 minutter. Alternativt materiale: Kapillær-plasma fra rør tilsatt natrium-fluorid. Prøvene sentrifugeres umiddelbart etter prøvetaking. Fluorid-plasma er holdbart i 1 døgn i romtemperatur. Tilsendte prøverør må merkes med klokkeslett for prøvetaking.

Forventet svartid
Analyse av p-glukose utføres daglig.

Referanseområde

Se under Tolking

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon: Se p/s-glukose

Tolking

Hvis den største p-glukose-verdien etter laktoseinntaket er mer enn 1,3 mmol/L større enn fastende p-glukose, tyder det på at pasienten ikke har laktoseintoleranse. Som med alle andre tester vil et resultat lik grenseverdien verken utelukke eller bekrefte tilstanden. Jo større maksimal stigning i p-glukose, jo mindre sannsynlig er det at pasienten har laktoseintoleranse. Er den maksimale stigning i p-glukose større enn 1,7 mmol/L, er det svært lite sannsynlig at pasienten har laktoseintoleranse. Tilsvarende er det nokså sikkert at pasienten har laktoseintoleranse hvis maksimal stigning i p-glukose er mindre enn 1,1 mmol/L. Feilkilder: Manglende stigning av p-glukose etter laktosebelastning kan sees ved ventrikkelretensjon og ved forsinket tømning fra ventrikkelen.

Analysemetode

Se p/s-glukose.
Blod-

Laktase (LCT/Laktoseintoleranse), gentest

MCM6 (intronsekvens oppstrøms for laktasegenet LCT)

Sekvensvarianter:
LCT g.-13910C>T; rs 4988235; OMIM 601806.0001
LCT g.-13915T>G; rs41380347; OMIM 601806.0004
LCT g.-13907C>G; rs 41525747; OMIM 601806.0005
LCT g.-14010G>C; rs 145946881 OMIM 601806.0003

Indikasjoner

Magesmerter, diaré og luftplager hos pasienter > 3 år, hvor man mistenker at årsaken kan være genetisk betinget (primær) laktoseintoleranse. Analysen vil ikke bli utført for barn under 3 år. Hvis rekvirenten likevel mener at analysen skal utføres for et barn som er under 3 år, må rekvirenten kontakte vakthavende lege ved Avdeling for medisinsk biokjemi før prøven sendes, og forklare grunnen.
Bioteknologiloven setter særlige krav til samtykke og genetisk veiledning ved genetiske presymptomatiske og prediktive undersøkelser samt ved kartlegging av bærertilstand for arvelige sykdommer. Se her for mer informasjon.

Prøvetaking

Materiale: 1 mL EDTA-fullblod (minimum 0,2 mL). Oppbevaring: Kjøleskap, men tåler flere døgn i romtemperatur. Forsendelse: Ordinær postforsendelse.
Forventet svartid
Inntil 2 uker. I perioder med ferieavvikling kan det gå noe lengre tid før prøven besvares. Telefon analyseseksjon: 735 54295.

Tolking

Primær laktasemangel: Påvisning av C/C i posisjon g.-13910 er sterkt assosiert med primær (genetisk) betinget laktasemangel. Dette kan gi gradvis redusert laktaseaktivitet fra 3-12 års alder og økt risiko for laktoseintoleranse. Pasientens symptomer vil avhenge av inntak av laktose og andre individuelle forhold. Det er vanlig at personer med denne genotypen tolererer litt melkeprodukter (tilsvarende ca. 2 dL melk pr. døgn).
Barn: Tidspunkt for utvikling av laktasemangel hos individer med g.-13910C/C vil variere betydelig. Hos spedbarn og småbarn er laktaseaktiviteten opprettholdt ved en separat regulering, og primær laktoseintoleranse utvikles nesten aldri før 1 års alder, sjelden før 5 års alder (1), og er som oftest manifest rundt 12 års alder. En må derfor utvise forsiktighet med å fraråde melkedrikking til småbarn, som ellers har god nytte av melk.
Laktasepersistens: Både homozygoti og heterozygoti for sekvensvarianten g.-13910C>T er assosiert med opprettholdt laktaseaktivitet (laktasepersistens, laktosetoleranse). Dette er svært vanlig hos nordeuropeere. I enkelte folkegrupper fra Afrika, Midt-Østen og Kina kan det andre varianter som er assosiert med laktasepersistens (2,3). Vi undersøker rutinemessig for variantene g.-13907C>G, g.-13915T>G og g.-14010G>C, men vi er også i stand til å påvise sekvensvarianter som opptrer mer sjeldent. Tilstedeværelse av disse indikerer laktasepersistens, men individuelle forhold vil kunne spille inn. Besvarelsen vil ikke si noe om hvilken variant som er påvist, men kan forevises på forespørsel.
Feilkilder og usikkerhet: Laktasemangel sekundært til tarmsykdommer som cøliaki, akutt gastroenteritt og inflammatorisk tarmsykdom eller allergi overfor melkeproteiner fanges ikke opp av denne testen. En meget sjelden og potensielt livstruende kongenitt form for laktasemangel hvor laktase er fraværende fra fødselen, kan heller ikke påvises med denne gentesten.

Analysemetode

Reagenskit: LAMP Human Lactose Intolerance Duplex Kit, produsert av LaCAR. Metodikk: PCR ved bruk av LAMP-teknikk (Loop-mediated isothermal amplification) (4). Analyseinstrument: LightCycler 480, Roche Diagnostics.
Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Sahi T. Genetics and epidemiology of adult-type hypolactasia. Scand J Gastroenterol Suppl 1994;202:7-20. PubMed PMID: 8042019.
2. Imtiaz F, Savilahti E, Sarnesto A, Trabzuni D, Al-Kahtani K, Kagevi I, Rashed MS, Meyer BF, Järvelä I. The T/G 13915 variant upstream of the lactase gene (LCT) is the founder allele of lactase persistence in an urban Saudi population. J Med Genet 2007;44:e89. PubMed PMID: 17911653.
3. Mattar R, de Campos Mazo DF, Carrilho FJ. Lactose intolerance: diagnosis, genetic, and clinical factors. Clin Exp Gastroenterol. 2012;5:113-21. PubMed PMID: 22826639.
4. Lamp Human Lactose Intolerance Duplex Kit. Pakningsvedlegg.
Plasma- og serum-

LDL-kolesterol

Indikasjoner

Vurdering av risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom, spesielt hvis s-kolesterol er forhøyet. Oppfølging ved lipidsenkende behandling.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Ikke-fastende prøve er oftest tilstrekkelig men kan gi litt lavere resultat enn om prøven er tatt fastende. Inflammasjon og akutt sykdom kan gi lavere verdier, vent derfor 3 uker etter lett sykdom og 3 måneder etter alvorlig sykdom.
Holdbarhet: 7 dager i kjøleskap. Prøven kan sendes i posten.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

<30 år:   1,3 – 4,7 mmol/L 
30-49 år: 1,5 – 5,1 mmol/L 
>49 år:   2,2 – 5,8 mmol/L
Referansegrensene er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-LDL-kolesterol i en voksen referansepopulasjon bestående av 1818 tilsynelatende friske, nordiske personer (1), og grensene er justert til nivået for vår analysemetode.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Ugunstig livsstil, familiær hyperkolesterolemi (oftest > 5 mmol/L ved defekter i opptak av LDL-partikler), familiær kombinert hyperkolesterolemi samt ved sekundære hyperlipoproteinemier. Risiko for arteriosklerotisk hjerte-kar sykdom øker med økende s-LDL-kolesterol. Når man vurderer risiko for arteriosklerotisk hjerte-kar sykdom er det viktig å også ta hensyn til andre risikofaktorer, som f.eks. arvelig belastning, røyking, blodtrykk, HDL-kolesterol, kjønn, nyresykdom, etnisitet og diabetes mellitus (3). Lipidsenkende behandling er vanligvis indisert ved LDL-kolesterol ≥5 mmol/L. Ved lipidsenkende behandling vil en reduksjon på 1 mmol/L i s-LDL gi en reduksjon på ca 25% i risiko for ikke fatalt hjerteinfarkt, koronardød, hjerneslag og revaskularisering. Hos personer med lav og moderat risiko for kardiovaskulær sykdom er det generelt ønskelig at s-LDL er < 3 mmol/L, og hos personer med høy risiko er det ønskelig med enda lavere verdier (2,3). S-HDL-kolesterol > 2 mmol/L kan feilaktig medføre litt for høyt resultat.
Lave verdier: Alvorlig leverskade, hypertyreose.

Analysemetode

LDL-kolesterol måles direkte og selektivt ved at kolesterolestere omdannes til fritt kolesterol og fettsyrer ved hjelp av kolesterolesterase. I en påfølgende reaksjon spaltes kolesterol ved hjelp av kolesteroloksidase til kolestenon og peroksid. I nærvær av peroxidase reagerer hydrogenperoxid med 4-aminoantipyrin og TOOS, og det dannes et farget kompleks. Fargeintensiteten måles ved 596 nm og er proporsjonal med LDL-konsentrasjonen i prøven.
Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 21.09.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Forskjeller på ±0,3 mmol/L kan oppleves i pasientens analyseresultat pga. metodeendringen. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
2. Catapano AL, Graham I, De Backer G, Wiklund O, Chapman MJ et al. 2016 ESC/EAS Guidelines for the Management of Dyslipidaemias: The Task Force for the Management of Dyslipidaemias of the European Society of Cardiology (ESC) and European Atherosclerosis Society (EAS). Eur Heart J 2016. PubMed PMID: 27567407.
3. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Helsedirektoratet 2017.
Beinmarg- og blod-

Leukocytt alfa-naphtyl-esterase

Indikasjoner

Differensiering av mononuklære celler ved leukemier og lignende sykdomsbilder. Monocytter skilles fra lymfocytter og celler i granulocyttrekken.

Prøvetaking

Blodutstryk fra EDTA-blod (lilla topp) eller utstryk av beinmarg.

Referanseområde

2 - 10% monocytter i blod
   < 1% monocytter i beinmarg

Tolking

Akutt myelogen leukemi av type AML-M4 og AML-M5 har positive blaster.
Beinmarg- og blod-

Leukocytt peroksydase

Indikasjoner

Skille mellom myeloid og lymfatisk akutt leukemi.

Prøvetaking

Blodutstryk fra EDTA-blod (lilla topp) eller utstryk av beinmarg.

Referanseområde

45 - 75% peroksydasepositive celler i blod
45 - 65% peroksydasepositive celler i beinmarg

Tolking

Peroksydaseaktiviteten i myeloide celler øker ved modning av cellene slik at granulocytter, promyelocytter og myelocytter gir positiv reaksjon. Akutt myelogen leukemi av type AML-M3 har mange positive celler. Ved type AML-M2 og M1 har cellene mindre aktivitet. Ved type AML-M0 er cellene negative.
Beinmarg- og blod-

Leukocytt tartrathemmet sur fosfatase

Indikasjon

Påvisning av hårcelleleukemi.

Prøvetaking

Minst 2 blodutstryk av EDTA-blod (lilla glass) og/eller 2 utstryk av beinmarg.

Referanseområde

Med tartrat skal alle celler være negative

Tolking

Hårceller er B-lymfocytter som dannes ved hårcelleleukemi. Disse cellene gir positiv sur fosfatase reaksjon med tartrat tilstede.
Blod-

Leukocytter

Hvite blodlegemer

Indikasjoner

Utredning og kontroll av infeksjoner, leukemier og tilstander med beinmargshemning (f.eks. ved bruk av cytostatika eller andre beinmargstoksiske midler).

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0,5-1,5 mL). Holdbarhet: 96 timer både i romtemperatur og i kjøleskap ved 4-8°C, men av hensyn til holdbarheten av andre celler anbefaler vi at blodet oppbevares i kjøleskap før analysering.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0-7 døgn:        8,0 – 28,0 x 109/L
7-15 dager:      8,3 - 17,2 x 109/L
15-180 dager:    6,0 - 16,2 x 109/L
6 måneder -9 år: 3,7 - 14,7 x 109/L
9-19 år:         4,3 - 12,6 x 109/L
>19 år:          4,1 -  9,8 x 109/L
Referansegrensene for barn < 6 måneder er hentet fra Generell veileder i pediatri, 3.utgave, utgitt av Norsk barnelegeforening. Justeringer er gjort for første leveuke. Referansegrensene fra 1/2-19 år er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av b-leukocytter i ulike aldersgrupper i en populasjon av 436 friske, svenske barn justert til våre analyseinstrument (1). Referansegrensene for voksne er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingen av b-leukocytter blant 267 blodgivere undersøkt ved St. Olavs Hospital i 2015.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier (leukocytose): Økt produksjon (inflammasjoner og leukemier), mobilisering av perifer pool (fysisk aktivitet, "stress") og redusert forbruk (steroideffekt). Lave verdier (leukopeni): Redusert produksjon (toksisk beinmargsdepresjon, maligne prosesser i beinmarg) og økt forbruk (sepsis, immunologiske mekanismer).

Varsling

Resultater < 6,0 x 109/L i prøver fra nyfødte og premature vil bli forsøkt varslet til rekvirent. Det samme gjelder resultater < 2,0 x 109/L og resultater > 30,0 x 109/L i prøver fra alle andre pasienter hvis laboratoriepersonell, på grunnlag av tidligere resultater, mener at det aktuelle resultatet er uventet.

Analysemetode

Leukocytter identifiseres og telles ved hjelp av flowcytometere som har kontroll med prøvevolumet. En rekke målemetoder brukes: Lysspredning forårsaket av cellestørrelse og innhold i cellene, fluorescens etter tilsetting av spesielle reagenser, elektriske impulser forårsaket av cellestørrelse, elektromagnetiske impulser forårsaket av cellenes innhold, samt absorbans forårsaket av cellenes peroksidaseaktivitet. Ulike instrumenter bruker dels samme, dels ulike prinsipper. Analyseinstrument: Sysmex XN, GEC Abbott CELL-DYN 4000, Siemens Bayer ADVIA 120, ABX Micros 60. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Aldrimer, M., et al., Population-based pediatric reference intervals for hematology, iron and transferrin. Scand J Clin Lab Invest, 2013. 73(3): p. 253-61. PubMed PMID: 23448533.
Leddvæske-

Leukocytter

Indikasjoner

Kan være til hjelp for å skille mellom septisk, inflammatorisk og ikke-inflammatorisk effusjon som årsak til økt leddvæske.

Prøvetaking

1 mL leddvæske. Prøven må taes på EDTA-glass og analyseres umiddelbart etter tapping for å unngå proteolyse og/eller sammenklumping av cellene.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

0,00 - 0,20 x 109/L
< 25 % polymorfonukleære celler

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Verdier i området 0-3 x 109/L sees ved ikke-inflammatoriske tilstander, 3-75 x 109/L sees ved inflammatoriske tilstander og 50-200 x 109/L taler for bakteriell infeksjon. Grensene er ikke absolutte. Ved kraftig inflammatorisk reaksjon kan man se høye celletall som ved bakteriell infeksjon og motsatt; tidlig i forløpet av en bakteriell infeksjon kan celletallet fortsatt være relativt lavt.

Ved økende antall leukocytter øker sannsynligheten for at det foreligger septisk artritt. I en metaanalyse av ulike studier har man funnet følgende par av sensitivitet og spesifisitet for ulike grenseverdier av leukocytter i leddvæske (1):

Leukocytter     Sensitivitet   Spesifisitet 
-------------   ------------   ------------
>  25 x 109/L           77 %           73 %
>  50 x 109/L           62 %           92 %
> 100 x 109/L           29 %           99 % 
I samme metaanalyse fant man at polymorfonukleære celler ≥ 90% gav 73% sensitivitet og 79% spesifisitet for diagnosen septisk artritt.

Varsling

Resultater >= 50 x 109/L vil bli forsøkt varslet til rekvirent.

Analysemetode

Se b-leukocytter. Analyseinstrument: Siemens Bayer ADVIA 120, GEC Abbott CELL-DYN 4000.

Referanser

1. Margaretten ME, Kohlwes J, Moore D, Bent S. Does this adult patient have septic arthritis? JAMA 2007; 297: 1478-88. PubMed PMID: 17405973.

Peritonealvæske- (ascitesvæske-)

Leukocytter

Indikasjoner

Mistanke om bakteriell infekjson.

Prøvetaking

Egen prosedyre. Laboratoriet trenger 1 mL peritonealvæske for å gjøre analysen. Taes på EDTA-glass for å unngå proteolyse og/eller sammenklumping av cellene. Holdbarhet: 1 time.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< 0,25 x 109/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Omtrent 90 % av pasientene med bakteriell peritonitt har verdier over referansegrensen. Polymorfonukleære celler over 0,25 x 109/L er alltid indikasjon på bakteriell infeksjon.

Analysemetode

Se b-leukocytter.
Urin-

Leukocytter, stiks

Analysen rekvireres som Stiksundersøkelse i urin.

Indikasjoner

Mistanke om urinvegsinfeksjon.

Prøvetaking

10 mL nylatt og velblandet urin. Hvis prøven ikke kan analyseres innen 2 timer, skal den lagres kjølig. Holdbarhet fra vannlating til undersøkelse er 4 timer.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Negativ

Tolking

Positiv test sees ved u-leukocytter over 20-25 x 106/L, og er et tegn på betennelse i nyrer og/eller urinveger. Feilkilder: Tilblanding av vaginalsekret kan gi falskt positivt resultat. Bruk av imipenem og meropenem kan også gi falskt positivt resultat. Falskt negativt resultat kan forekomme hvis u-glukose er over 1110 mmol/L, hvis u-protein er over 5 g/L, hvis pasienten har brukt cefaleksin eller gentamicin i høye doser, og hvis urinen er tilsatt borsyre.

Analysemetode

Granulocyttesteraser fra leukocytter i prøven spalter en indoksylester. Frigjort indoksyl reagerer med et diazoniumsalt og danner en fiolett forbindelse. Testen påviser både intakte og lyserte celler. Reaksjonen avleses reflektrometrisk ved 555 nm. Analyseinstrument: Roche Urisys 1800.
Plasma- og serum-

Lipase

Indikasjoner

Mistanke om akutt pancreatitt.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 4 døgn i kjøleskap for serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Barn
28-48 U/L

Voksne
26 - 64 U/L
Referansegrensene for barn er hentet fra en kanadisk populasjon (CALIPER) og representerer 2,5- og 97,5-persentilen hos 1776 friske barn og ungdommer i alderen 0-18 år (1). Referansegrensene for voksne er 2,5- og 97,5-persentilene i fordelingen av s-lipase i prøver fra 120 blodgivere i alderen 20-75 år, hvorav 62 kvinner, analysert ved eget laboratorium i 2018.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Ved akutt pancreatitt stiger s-lipase innen 4-8 timer, når maksimal verdi etter ca. 24 timer og normaliseres innen 8-14 døgn. Verdier over ca. 5 ganger øvre referansegrense er nærmest diagnostisk for akutt pancreatitt hos pasienter med akutt abdomen, men noen pasienter med akutt pancreatitt har lavere verdier. Høye verdier kan også sees ved kronisk pancreatitt, cancer pancreatis, primær biliær cirrhose, morfintilførsel og ved alkoholisme (uten pancreatitt).

Analysemetode

Lipase fra prøven spalter et triglyceridderivat som innholder en fettsyreanalog. Når lipasen spalter av denne analogen, spontandegraderes den til glutarsyre og metylresorsufin. Konsentrasjonen av metylresorsufin måles spektrofotometrisk, og er proporsjonal med lipaseaktiviteten i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 18.04.2016 byttet vi analysemetode fra Roche Modular P. I prøver der lipaseaktiviteten er over 60 U/L gir den nye analysemetoden i gjennomsnitt 15-20% lavere lipaseaktivitet enn den tidligere metoden. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Thamasebi H, Higgins V, Woroch A, Asgari S, Adeli K. Pediatric reference intervals for clinical chemistry assays on Siemens ADVIA XPT/1800 and Dimension EXL in the CALIPER cohort of healthy children and adolescents, Clin Chim Acta. 2019 Mar;490:88-97. PubMed PMID: 30550936.

Plasma- og serum-

Lipoprotein (a)

Lp(a)

Indikasjoner

Vurdering av risiko for koronar hjertesykdom når det fortsatt er tvil om hva som er beste behandling etter å ha vurdert ordinære risikofaktorer som s-kolesterol, s-HDL-kolesterol, s-LDL-kolesterol og s-triglycerid, samt relevante kliniske data som kjønn, alder, etnisitet, diabetes, blodtrykk og nyrefunksjon.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 2 dager i romtemperatur, 2 uker i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< 300 mg/L
Referansegrensen tilsvarer 80-persentilen i en populasjon bestående av 120 blodgivere i alderen 20 til 75 år undersøkt ved St. Olavs hospital, hvorav 52% var kvinner. 67-persentilen i samme populasjon var 210 mg/L og 95-persentilen var 885 mg/L, jfr. risikovurderinger under Tolking nedenfor.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Konsentrasjonen av Lp(a) er først og fremst genetisk bestemt, men høye verdier kan forekomme ved nyresykdom, spesielt ved proteinuri. Risiko for koronar hjertesykdom øker gradvis med økende s-Lp(a) og ingen konkret terskelverdi skiller de med høy og lav risiko. Personer uten kjent koronar hjertesykdom med s-Lp(a) høyere enn normalbefolkningens 67-persentil vil generelt ha 1,3-1,6 ganger så stor risiko for koronar hjertesykdom som de med s-Lp(a) under 33-persentilen, og den relative risikoen er høyere hos personer med tidligere påvist koronar hjertesykdom (1-2). Personer med s-Lp(a) over 95-persentilen har 2-3 ganger økt risiko i forhold til de med konsentrasjon under 22-persentilen (3). Til sammenlikning øker risiko gjennomsnittlig 1,25 ganger når s-kolesterol øker med 1 mmol/L (4). Hos pasienter med permanent høye verdier er det ekstra viktig å redusere de andre risikofaktorene for koronar hjertesykdom, fordi s-Lp(a) i liten grad lar seg påvirke av endret livsstil, og fordi man ikke har vist at medikamentell reduksjon av s-Lp(a) reduserer risiko for hjerteinfarkt.
S-Lp(a) er også en risikomarkør for ischemisk hjerneslag, men den relative risikoen assosiert med økt s-Lp(a) er noe lavere enn for koronar hjertesykdom (2).

Analysemetode

Immunologisk metode. Lipoprotein (a) fra prøven agglutinerer med latekspartikler dekket med anti-Lp(a)-antistoffer. Utfelling bestemmes turbidimetrisk ved 694 nm. Analyseinstrument: Advia Chemistry XPT. Den 20.06.2016 byttet vi analysemetode fra Roche Cobas 6000 og måleenhet fra nmol/L. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Genser B, Dias KC, Siekmeier R, Stojakovic T, Grammer T, Maerz W. Lipoprotein (a) and risk of cardiovascular disease--a systematic review and meta analysis of prospective studies. Clin Lab 2011; 57: 143-56. PubMed PMID: 21500721.
2. Erqou S, Kaptoge S, Perry PL, Di Angelantonio E, Thompson A et al. Lipoprotein(a) concentration and the risk of coronary heart disease, stroke, and nonvascular mortality. JAMA 2009; 302: 412-23. PubMed PMID: 19622820.
3. Kamstrup PR, Benn M, Tybjaerg-Hansen A, Nordestgaard BG. Extreme lipoprotein(a) levels and risk of myocardial infarction in the general population: the Copenhagen City Heart Study. Circulation 2008; 117: 176-84. PubMed PMID: 18086931.
4. Selmer R, Lindman AS, Tverdal A, Pedersen JI, Njolstad I, Veierod MB. Modell for estimering av kardiovaskulær risiko i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2008;128:286-90.
Plasma-

Lupusantikoagulant

Indikasjon

Mistanke om antifosfolipidsyndrom: Arterielle eller venøse tromber hos pasienter under 50 år, residiverende tromboser, tromber med uvanlig lokalisasjon, residiverende aborter (flere enn 2) før 10. svangerskapsuke, abort etter 10. svangerskapsuke, prematur fødsel før 34. svangerskapsuke på grunn av alvorlig preeklampsi, eklampsi eller placentainsuffisiens. Ved mistanke om antifosfolipidsyndrom må pasienten også undersøkes for antistoffer mot kardiolipin og beta-2-glykoprotein-I (utføres av Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin).

Prøvetaking

Prøven skal ikke tas under pågående antikoagulasjonsbehandling. Hvor lenge man må vente med prøvetaking etter seponering avhenger av legemidlet. For warfarin (Marevan) anbefales det å vente med prøvetaking til minst 2 uker etter avsluttet behandling, og for lavmolekylært heparin minst 12 timer etter siste dose. Behandling med direktevirkende perorale antikoagulantia (dabigatran, rivaroxaban og apixaban) bør ha vært seponert i minst 2-4 dager før prøvetaking, avhengig av nyrefunksjon.
2 citratrør (blå kork, ikke delvolum) tappes med minst mulig stase. Blodet blandes godt og sentrifugeres snarest. For å fjerne alle trombocytter sentrifugeres prøvene 2 ganger: Sentrifuger først prøven i 10 minutter ved 2200 g, eventuelt 15 minutter ved 2000 g. Pipettér citratplasmaet over i et plastrør. La 3-4 mm plasma være igjen over blodlegemene. Sentrifuger plastrøret på samme program, men la det være igjen 3-4 mm plasma når det pipetteres over i nytt plastrør. Holdbarhet i romtemperatur er 4 timer. Prøver må sendes frosset.
Forventet svartid
Inntil 2 ukers svartid må påregnes.

Referanseområde

dRVVT screen:               ≤ 1,35
dRVVT screen/confirm-ratio: ≤ 1,28

SCT screen:                 ≤ 1,44
SCT screen/confirm-ratio:   ≤ 1,33
Referansegrensene representerer 97,5-persentilene i fordelingen av resultater hos knapt 200 antatt friske blodgivere ved St. Olavs Hospital, undersøkt i 2018. Det er anbefalt å benytte 99-persentilen som beslutningsgrense for påvisning av lupusantikoagulant, og denne er 1,31 for dRVVT-ratio og 1,39 for SCT-ratio.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon
  dRVVT screen/confirm-ratio: 
  SCT screen/confirm-ratio:   
Intraindividuell biologisk variasjon
  dRVVT screen/confirm-ratio: 
  SCT screen/confirm-ratio:   
Totalvariasjon (analytisk og biologisk)
  dRVVT screen/confirm-ratio: 
  SCT screen/confirm-ratio:   
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Alle resultater kommenteres i henhold til anbefalte beslutningsgrenser. Høye verdier: Lupusantikoagulant ansees for påvist hvis dRVVT screen/confirm-ratio eller SCT screen/confirm-ratio er over 99-persentilen for friske, se Analysemetode nedenfor. Diagnosen antifosfolipidsyndrom kan stilles hvis minst ett klinisk kriterium og minst ett laboratoriekriterium er oppfylt (1). Laboratoriekriteriet er oppfylt hvis lupusantikoagulant påvises i minst 2 prøver tatt med minst 12 ukers mellomrom. Tilsvarende kan laboratoriekriteriet oppfylles hvis det påvises antistoffer mot kardiolipin eller beta-2-glykoprotein-1. Lupusantikoagulant, ofte forbigående og uten klinisk betydning, kan påvises ved flere kliniske tilstander, for eksempel etter infeksjoner. Feilkilder: Hvis prøven tas under pågående behandling med koagulasjonshemmede legemidler (warfarin, hepariner, trombinhemmere eller faktor Xa-hemmer) kan resultatet bli upålitelig, med falskt positivt resultat som den mest vanlige feilen.

Analysemetode

Prøven undersøkes med 2 koagulasjonstester. Den ene kalles «diluted Russell Viper Venom Test» (dRVVT), der russelslangegift i nærvær av kalsium direkte aktiverer faktor X og utløser koagulasjonskaskaden fra det trinnet. Den andre koagulasjonstesten kalles «silica clotting time» (SCT), der silika i nærvær av kalsium aktiverer det interne koagulasjonssystemet. Hver test utføres først med lav ("screen") konsentrasjon av fosfolipid i reaksjonsblandingen, og hvis koagulasjonstiden da er forlenget, også med høy ("confirm") konsentrasjon av fosfolipid. Hvis prøven inneholder lupusantikoagulant, vil koagulasjonstiden være relativt lengre i testoppsettet med lav konsentrasjon av fosfolipid og forholdet mellom de to koagulasjonstidene ("screen/confirm-ratio") blir relativt høyt. Alle koagulasjonstider blir normalisert i forhold til tilsvarende koagulasjonstider i normalplasma. Reagenser: HemosIL® dRVVT og HemosIL® Silica Clotting Time fra IL. Analyseinstrument: ACL Top 550. Analysemetoden ble tatt i bruk 10.3.2016. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Keeling D, Mackie I, Moore GW, Greer IA, Greaves M; British Committee for Standards in Haematology. Guidelines on the investigation and management of antiphospholipid syndrome. Br J Haematol. 2012 Feb 8. (PubMed PMID: 22313321).
Serum-

Luteiniserende hormon

LH

Indikasjoner

Utredning ved mistanke om gonadesvikt, enten primær eller sekundær til sykdommer i hypofyse eller hypothalamus. Beregning av ovulasjonstidspunkt. Bekrefte inntrådt klimakterium.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Kvinner
Barn
  4 dager – < 3 måneder: < 2,8 IE/L
  3 måneder – < 1 år:    < 1,3 IE/L
  1 år – < 10 år:        < 0,2 IE/L
  10 år – < 13 år:       < 5,3 IE/L
  13 år – <15 år:    0,3 – 8,0 IE/L

  Tanner I:       ikke angitt
  Tanner II:       < 2,8 IE/L
  Tanner III:      < 9,1 IE/L
  Tanner IV:   0,2 – 8,2 IE/L
  Tanner V:       ikke angitt

Voksne	
  Follikelfase:     1,4 -  13,5 IE/L
  Ovulasjonsfase:  11,0 - 133,0 IE/L
  Lutealfase:       0,4 -  11,8 IE/L
  Postmenopausalt:  4,3 -  72,9 IE/L

Menn
Barn
  4 dager – < 3 måneder: 0,1 – 4,6 IE/L
  3 måneder – < 1 år:        < 3,4 IE/L
  1år – < 10 år:             < 0,2 IE/L
  10 år – < 13 år:           < 5,3 IE/L
  13 år – < 15 år:           < 5,0 IE/L
  15 år – < 17 år:       0,8 – 5,8 IE/L
  17 år – < 19 år:       1,0 – 8,7 IE/L

  Tanner I:      < 1,3 IE/L
  Tanner II:     < 1,3 IE/L
  Tanner III:    < 2,7 IE/L
  Tanner IV:     < 5,9 IE/L
  Tanner V:  0,6 - 7,2 IE/L

Etter pubertet:   0,9 -   8,4 IE/L

Referansegrensene for voksne er oppgitt av reagensprodusenten for en tidligere benyttet analysemetode (Roche) og omregnet til Siemens-nivå etter metodesammenlikning. Referanseområdene for barn er basert på analyser av 1234 friske barn (med selvrapportert Tanner stadium) i alderen 0-18 år (1) og er omregnet til nivået for vår metode. Grensene svarer til 2,5 og 97,5 persentilene i friske populasjoner.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Gonadesvikt av en rekke ulike årsaker. Ved pubertas praecox av hypothalamisk årsak sees høyere verdier enn det man forventer hos barn. Lave verdier: Skader i hypothalamus eller hypofyse, forstyrrelser i hypothalamusfunksjonen som følge av anorexia nervosa, betydelig stress eller alvorlig sykdom, dessuten ved graviditet og hormonbehandling (f.eks. bruk av p-piller).

Analysemetode

Immunologisk metode: LH fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer. Det ene antistoffet er merket med en akridiniumester og det andre sitter fast på paramagnetiske partikler i en fast fase. Etter at ubundne komponenter er vasket vekk, måles mengden av bundet akridiniumester ved hjelp av kjemiluminescensteknologi. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av LH i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Centaur XPT. Den 06.07.2016 byttet vi metode fra Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1) Konforte D, Shea JL, Kyriakopoulou L, Colantonio D, Cohen AH et al. Complex biological pattern of fertility hormones in children and adolescents: a study of healthy children from the CALIPER cohort and establishment of pediatric reference intervals. Clin Chem 2013; 59: 1215-27. PubMed PMID: 23637248.
Plasma- og serum-

Magnesium

Indikasjoner

Mistanke om magnesiummangel: Malnutrisjon, malabsorpsjon, langvarig diare eller drenasje fra tarmkanalen, alkoholisme, uklare tetani- og krampetilstander, visse hjerterytmeforstyrrelser, uforklarlig hypokalsemi, hypokalsemiske og hypokalemiske tilstander som ikke responderer på behandling. Mistanke om magnesium overskudd: Akutt nyresvikt og kronisk nyresvikt i sent stadium.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma, fritt for hemolyse. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0,71 - 0,94 mmol/L
Referansegrensene er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-magnesium i en voksen referansepopulasjon bestående av 3066 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier (hypermagnesemi): Nyresvikt, Addisons sykdom, hypotyreose, litiumbehandling, milk-alkali-syndromet og (unntaksvis) hyperparathyreoidisme. Lave verdier (hypomagnesemi): Alvorlig malnutrisjon, malabsorpsjon, kronisk alkoholisme, thiaziddiuretika, tubulære nyreskader, hyperaldosteronisme, hypoparathyreoidisme, langvarig diare, langvarig drenasje fra tarmkanal. Ved behandling av diabeteskoma viser s-magnesium samme forløp som s-kalium: Initialt høye verdier som synker når acidosen bedres og cellenes glukoseopptak normaliseres med insulin.

Varsling

Resultater < 0,50 mmol/L og resultater > 2,00 mmol/L vil bli forsøkt varslet til rekvirent.

Analysemetode

Magnesium fra prøven danner et kompleks med xylidylblå i alkalisk miljø. Reaksjonen fører til en økning i absorbans ved 505/694 nm, som er direkte proporsjonalt med magnesiumkonsentrasjonen i prøven. I reaksjonsblandingen inngår EGTA for å forhindre kalsiuminterferens. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 29.06.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
Urin-

Magnesium

Indikasjoner

Utredning av magnesiummangel.

Prøvetaking

5 mL velblandet, surgjort døgnurin. Urin samles i 24 timer på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

2,5 - 7,5 mmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:     (konsentrasjon)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):  (konsentrasjon)
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Lave verdier: Magnesiummangel som skyldes manglende tilførsel, gir ofte verdier under 0,5 mmol/døgn.

Analysemetode

Se p/s-magnesium. Analysemetoden er akkreditert.
Bronkialskyllevæske-

Mastceller

Indikasjon

Undersøkelse av celler i bronkialskyllevæske.

Prøvetaking

Utføres ved lungeavdling etter fastsatt forskrift. Bronkialskyllevæsken bringes snarest til laboratoriet.

Referanseområde/tolking

Vurderes av lungelege

Blod-

MCH

Gjennomsnittlig hemoglobininnhold i erytrocytter

Indikasjoner

Kan være til en viss hjelp i differensialdiagnostikk av anemi.

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0,5-1,5 mL). Holdbarhet 96 timer (rom- eller kjøleskapstemperatur).
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0-7 døgn:          31.0 – 40.0 pg
7-15 dager:        30.0 - 36.0 pg
15-31 dager:       30.0 – 35.0 pg
31-60 dager:       28.0 - 32.0 pg
2-6 måneder:       24.0 - 29.0 pg
6 måneder - 19 år: 24.0 – 30.0 pg
> 19 år:           27.1 - 32.6 pg
Referansegrensene for barn < 6 måneder er hentet fra Soldin SJ et al. Pediatric reference intervals, 7. utgave. Små justeringer er gjort. Referansegrensene fra 1/2-19 år er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av b-MCH i ulike aldersgrupper i en populasjon av 436 friske, svenske barn justert til våre analyseinstrument (1). Referansegrensene for voksne er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingen av b-MCH blant 267 blodgivere undersøkt ved St. Olavs Hospital i 2015.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Anemi pga. kobalamin og/eller folatmangel. Lave verdier: Anemi pga. jernmangel og thalassemi. MCH gir ingen sikker differensiering mellom ulike anemiformer.

Analysemetode

MCH beregens som b-hemoglobin dividert med b-erytrocytter. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Aldrimer, M., et al., Population-based pediatric reference intervals for hematology, iron and transferrin. Scand J Clin Lab Invest, 2013. 73(3): p. 253-61. PubMed PMID: 23448533.
Blod-

MCHC

Gjennomsnittlig hemoglobinkonsentrasjon i erytrocytter

Indikasjoner

Eventuelt ved mistanke om hereditær sfærocytose.

Prøvetaking

2 mL ETDA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0,5-1,5 mL). Holdbarhet 24 timer i romtemperatur. Hvis prøven fra første stund oppbevares ved kjøleskapstemperatur, 4-8°C, er holdbarheten 96 timer.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0 - 31 dager:       33.0 - 35.0 g/dL
31 - 60 dager:      32.0 – 35.0 g/dL
2 - 6 måneder:      32.0 - 34.0 g/dL
6 måneder - 12 år:  33.0 - 38.0 g/dL
Kvinner 12 - 18 år: 32.0 - 36.0 g/dL
Kvinner fra 19 år:  32.4 - 35.8 g/dL
Menn 12 - 18 år:    33.0 – 37.0 g/dL
Menn fra 19 år:     32.4 – 35.8 g/dL
Referansegrensene for barn < 6 måneder er hentet fra Soldin SJ et al. Pediatric reference intervals, 7. utgave. Referansegrensene fra 1/2-19 år er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av b-MCHC i ulike aldersgrupper i en populasjon av 436 friske, svenske barn (1). Referansegrensene for voksne er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingen av b-MCHC blant 267 blodgivere undersøkt ved St. Olavs Hospital i 2015.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Slik MCHC analyseres på de fleste analysemaskiner, varierer verdiene lite, og testen blir dermed generelt lite egnet til differensiering mellom ulike anemiformer. Verdier over 360 g/L tyder på hereditær sfærocytose.

Analysemetode

I de fleste analyseinstrumenter beregens MCHC som b-hemoglobin dividert med (b-MCV x b-erytrocytter). Unntaket er Siemens Bayer ADVIA 120 som måler hemoglobinkonsentrasjonen i hver enkelt celle og deretter beregner gjennomsnittet av målingene. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Aldrimer, M., et al., Population-based pediatric reference intervals for hematology, iron and transferrin. Scand J Clin Lab Invest, 2013. 73(3): p. 253-61. PubMed PMID: 23448533.
Blod-

MCV

Gjennomsnittlig erytrocyttvolum

Indikasjoner

Kan være til en viss hjelp i differensialdiagnostikk av anemi. MCH har langt bedre holdbarhet i prøvematerialet og gir minst like god informasjon som MCV.

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0,5-1,5 mL). Holdbarhet 24 timer i romtemperatur. Hvis prøven fra første stund oppbevares ved kjøleskapstemperatur, 4-8°C, er holdbarheten 96 timer.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0-6 døgn:          95 – 118 fL
6-15 døgn:         96 - 104 fL
15-60 døgn:        80 - 100 fL
2 måneder – 8 år:  70 -  83 fL
8-12 år:           72 -  85 fL
Kvinner 12-19 år:  75 -  88 fL
Kvinner > 19 år:   81 -  95 fL
Menn 12-19 år:     74 -  86 fL
Menn > 19 år:      81 –  95 fL
Referansegrensene for barn < 6 måneder er hentet fra Generell veileder i pediatri, 3.utgave, utgitt av Norsk barnelegeforening. Små justeringer er gjort. Referansegrensene fra 1/2-19 år er 2,5- og 97,5- persentiler i fordelingene av b-MCV i ulike aldersgrupper i en populasjon av 436 friske, svenske barn justert til våre analyseinstrument (1). Referansegrensene for voksne er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingen av b-MCV blant 267 blodgivere undersøkt ved St. Olavs Hospital i 2015.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Anemi pga. kobalamin og/eller folatmangel, samt alkoholisme, hypotyreose og leversykdom. Lave verdier: Anemi pga. jernmangel, thalassemi og kronisk inflammasjon. MCV gir ingen sikker differensiering mellom ulike anemiformer.

Analysemetode

Erytrocytter fra prøven identifiseres og telles ved hjelp av flowcytometere som har kontroll med prøvevolumet. Instrumentene registrerer elektriske impulser hvis størrelse er avhengig av volumet på partiklene som passerer flowcella. Unntaket er Siemens Bayer ADVIA 120, som måler volumet ved hjelp av lysspredning etter at erytrycyttene er "sfæret" (gjort kuleformede). Partikler innenfor visse volumgrenser regnes som erytrocytter. Volumet av flere tusen celler registreres og gjennomsnittsvolumet regnes ut. Analyseinstrument: Sysmex XN, GEC Abbott CELL-DYN 4000, Siemens Bayer ADVIA 120, ABX Micros 60. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Aldrimer, M., et al., Population-based pediatric reference intervals for hematology, iron and transferrin. Scand J Clin Lab Invest, 2013. 73(3): p. 253-61. PubMed PMID: 23448533.

Medisinsk vurdering

Tjensten rekvireres ved å krysse av på "Kryss av her hvis du ønsker at laboratorielege skal svare på nedenstående spørsmål" på rekvisisjonsskjemaet (øverst til høyre) og angi aktuell problemstilling og kliniske opplysninger i feltet nedenfor. Ved elektronisk rekvirering (RoS) rekvireres analysen "Medisinsk vurdering". Ved behov kan vakthavende lege også kontaktes direkte på telefon 72 57 31 81.

Indikasjoner

Kan rekvireres ved behov for bistand til tolkning av analyseresultater fra laboratoriet. Leger ved laboratoriet vil vurdere analyseresultatene i forhold til problemstilling angitt i rekvisisjonen og gi råd om tolkning og evt. ytterligere undersøkelser. I noen tilfeller vil laboratoriet også kunne foreta ytterligere analyser for å avklare den aktuelle problemstillingen.
Blod-

Membranmarkører

Indikasjoner

Immunfenotyping av celler ved diagnostisering av leukemier, lymfomer og andre kreftformer. Alternativ til bestemmelse med flowcytometri.

Prøvetaking

Blodutstryk fra EDTA-blod (lilla topp) og utstryk av beinmarg. Cytospinpreparat etter celleseparering eller fra væsker med lavt celletall, for eksempel spinalvæske.
Ett preparat for hvert antistoff en ønsker undersøkt på.

Tolking

Preparatene merkes med spesifikke antistoff og farges med APAAPmetode. Celler med tilsvarende antigen gir posiv reaksjon. Preparatene vurderes av hematolog.
Plasma-

Metanefriner

Metanefrin og normetanefrin

Indikasjoner

Mistanke om feokromocytom, sporadisk eller som del av for eksempel von Hippel Lindau syndrom eller MEN 2 (Multiple endokrine neoplasi type 2), eller oppfølging av pasienter med slike tilstander.

Pasientforberedelse, prøvetaking og forsendelse

Pasienten bør være fastende og ikke ha røykt. Om mulig bør alle medikamenter seponeres minst en uke på forhånd, spesielt trisykliske antidepressiva, monoaminoksidasehemmere, levodopa og sympatomimetika (nesedråper, bronkodilatorer)(1). Fysisk og psykisk stress medfører økt utskillelse av katekolaminer. Det anbefales derfor at pasienten hviler i liggende stilling i 30 minutter etter venepunksjonen og innleggelse av venekateter før tapping av blodet. Hvis blodprøven likevel blir tatt sittende eller uten innleggelse av venekateter og forutgående hvile, kan litt høyere verdier forventes. Referanseområder for prøver tatt på denne måten er ukjent, og lett forhøyede resultater bør eventuelt kontrolleres i ny prøve tatt under optimale betingelser.
EDTA-blodet sentrifugeres straks etter tapping, om mulig i kjølesentrifuge. Minimum 1 mL plasma avpipetteres i et eget rør som oppbevares kaldt før forsendelse. Røret må merkes «EDTA-plasma». Plasmaprøvene kan lagres ved 2-8°C i inntil 6 timer. For oppbevaring utover dette må prøven fryses ved -20°C. EDTA-plasma sendes frosset til laboratoriet.
Prøvetaking etter liggende hvile som beskrevet ovenfor kan ved behov utføres ved prøvetakingspoliklinikken i Gastrosenteret ved St. Olavs Hospital. Time må bestilles av rekvirenten på forhånd på tlf. 72 82 51 05. Rekvirenten må informere pasienten om å møte til avtalt time og medbringe rekvisisjonen. Eventuelt kan rekvisisjon sendes i god tid før avtalt time til Avdeling for Medisinsk Biokjemi, Seksjon prøvetaking og pasientnær analyse, Laboratoriesenteret, St. Olavs Hospital HF, Postboks 3250 Sluppen, N-7006 Trondheim.
Forventet svartid
Inntil 2 ukers svartid må påregnes.

Referanseområde

Metanefrin
  < 0,33 nmol/L

Normetanefrin
  < 1,07 nmol/L
Referanseområdet er oppgitt av leverandøren og baserer seg på analyse av prøver tatt fra 120 friske personer i sittende stilling, med alder 36 til 81 år. Yngre personer har normalt noe lavere konsentrasjoner av normetanefrin enn eldre.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon metanefrin:          
Analytisk variasjon normetanefrin:       
Intraindividuell biologisk variasjon:    Ukjent for begge
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): Ukjent for begge
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier for normetanefrin eller metanefrin (evt. begge) sees ved feokromocytom, sporadisk eller som del av for eksempel von Hippel Lindau syndrom eller MEN 2.
Normale verdier av normetanefrin og metanefrin kan med stor grad av sikkerhet utelukke feokromocytom.
Feilkilder: Mangel på, eller farmakologisk inhibisjon av MAO vil gi forhøyede verdier av frie metanefriner i plasma pga. forstyrret nedbryting av metabolittene via MAO og økt shunting av metabolismen via O-metylerings-veier. Redusert nyreperfusjon i forbindelse med hjertesvikt eller hypertensjon med redusert nyrefunksjon kan også gi forhøyede verdier. I en klinisk populasjon bestående av 17 hemodialysepasienter og 19 pasienter med mindre grad av nyresvikt, der ingen hadde feokromocytom, var det 25% av pasientene som hadde verdier over øvre referansegrense for normetanefrin og/eller metanefrin, men nesten ingen hadde verdier over 2 ganger øvre referansegrense (2).

Analysemetode

Etter ekstraksjon ved hjelp av en ionebytte-matrix blir metanefrin og normetanefrin acylert og kvantitert med radioimmunanalyse (RIA): Analytt og 125Jod-merket analytt konkurrerer om binding til spesifikke antistoffer. Etter inkubering isoleres bundet fra ubundet fraksjon ved felling og sentrifugering, og rørene tømmes. Gjenværende radioaktivitet i rørene måles i gammateller. Telletallet er omvendt proporsjonalt med konsentrasjonen av metanefrin eller normetanefrin i prøven. Reagenser: Nor-/Metanefrin-RIA kit fra LDN. Den 24.05.2016 ble metoder og referansegrenser endret. Nye metoder gir i gjennomsnitt noe høyere verdier for normetanefrin og noe lavere verdier for metanefrin. For enkeltpasienter kan det være relativt stor forskjell i resultater analysert med de 2 metodene, ta eventuelt kontakt med laboratoriet ved behov for hjelp til å tolke slike resultater.

Referanser

1. Lenders JW, Duh QY, Eisenhofer G, Gimenez-Roqueplo AP, Grebe SK, Murad MH, et al. Pheochromocytoma and paraganglioma: an endocrine society clinical practice guideline. J Clin Endocrinol Metab. 2014;99(6):1915-42. PubMed PMID: 24893135.
2. Eisenhofer G, Huysmans F, Pacak K, Walther MM, Sweep FC, Lenders JW. Plasma metanephrines in renal failure. Kidney Int 2005;67:668-77. PubMed PMID: 15673315.
Blod-

Methemoglobin

Hemiglobin

Indikasjoner

Mistanke om methemoglobinemi, som for eksempel ved cyanose uten påvisbar hjerte- eller lungesykdom, inntak av medikamenter og kjemikalier som kan øke konsentrasjonen av methemoglobin, bl.a. dapson, flutamid, metoklopramid, nitroglycerin, paracetamol, sulfametoksazol, klorater, nitritter og nitrater (1, 2).

Prøvetaking

Venøst blod: Bruk lithiumheparin-rør uten gel, korken må ikke åpnes før analyse. Holdbarhet: Analyser prøven helst innen 10 minutter, men dersom dette ikke er mulig kan prøven lagres i is-slush i 30 minutter.

Arterieblod: Bruk spesialsprøyte tilsatt tørket elektrolyttbalansert heparin. Luft må fjernes umiddelbart og en tettsittende hette settes på etter at prøven er tatt. Prøven vendes opp/ned 5 ganger og rulles deretter mellom håndflatene. Holdbarhet: Analyser prøven helst innen 10 minutter, men dersom dette ikke er mulig kan prøven lagres i is-slush i 30 minutter.

Kapillærblod: Bruk spesialrør tilsatt tørket elektrolyttbalansert heparin, dvs. Radiometer-rør 125 μL med metallspon. Røret må fylles helt og korkes godt. Røret blandes forsiktig, men godt, ved å vende røret opp/ned slik at metallsponet siger fra side til side. Ved blanding er det viktig at man holder røret godt mellom to fingre og trykker korkene mot røret for å unngå at luft trekkes inn i røret. Holdbarhet: Analyser prøven helst innen 10 minutter, men dersom dette ikke er mulig kan prøven lagres horisontalt nedkjølt i is-slush i 30 minutter.

Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< 1,3% av totalhemoglobin
Referansegrensen er 97,5 persentilen i fordelingen av verdier målt i arterieblod fra 182 tilsynelatende friske referansepersoner i alderen 20-76 år, med en overvekt av personer i 20-årsalderen (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Svaret oppgis i prosent av totalhemoglobin. Samtidig rapporteres konsentrasjonen av totalhemoglobin til bruk for eventuell utregning av methemoglobinkonsentrasjonen eller gjenværende “effektivt” hemoglobin. Høye verdier: Toksisk methemoglobinemi, som følge av eksponering for visse legemidler eller kjemikalier. Medfødt methemoglobinemi pga. mangel på enzymet methemoglobinreduktase eller pga. arvelig methemoglobinemi (sjelden). Cyanose oppstår oftest når konsentrasjonen av methemoglobin er over 15 g/L og øvrige kliniske symptomer når methemoglobin utgjør mer enn 20% av totalhemoglobin, men også ved lavere nivåer. Graden av symptomer avhenger noe av årsaken og av eventuell komorbiditet (1). Feilkilder: Tilstedeværelse av sulfhemoglobin kan gi falsk for lavt resultat.

Analysemetode

Prøvematerialet hemolyseres ved hjelp av ultralyd. Deretter måles absorbans ved 128 ulike bølgelengder i et område fra 478 til 672 nm. Et datamaskinprogram beregner konsentrasjonen av oksyhemoglobin, deoksyhemoglobin, karboksyhemoglobin og methemoglobin på bakgrunn av måleverdiene og de kjente spektrale egenskapene til de ulike hemoglobintypene. Totalkonsentrasjonen av hemoglobin er summen av de foran nevnte, og prosent methemoglobin er 100 x methemoglobin/totalhemoglobin. Analyseinstrument: Radiometer 90 Flex Bloodgas Analyzer.

Referanser

1. Klæstrup E, Trydal T, Pedersen JF, Larsen JM, Lundbye-Christensen S, Kristensen SR. Reference intervals and age and gender dependency for arterial blood gases and electrolytes in adults. Clin Chem Lab Med 2011;49:1495-500. PubMed PMID: 21619466.
Serum-

Metylmalonsyre

MMA

Indikasjoner

Utredning av anemi. Utredning av kobalaminmangel når tradisjonell diagnostikk er usikker. Analysen er mest aktuell hos pasienter med kobalaminverdier i serum mellom 100 - 300 pmol/L. Behandlingskontroll ved kobalaminsubstitusjon (1). Mistanke om kobalaminmangel som årsak til nevrologiske eller psykiske plager (ved kobalaminmangel kan nevrologiske symptomer debutere før anemien).

Prøvetaking

1 mL serum. Holdbart: 1 uke i kjøleskap for avpipettert serum.
Forventet svartid
Analysen utføres 2-3 dager per uke, men 1-2 ukers svartid må påregnes.

Referanseområde

Kvinner og menn:
0-2 år         < 3,89 µmol/L 
2-60 år        < 0,20 µmol/L
>60 år         < 0,24 µmol/L
Referanseområdene er hentet fra (1). MMA-verdier for aldersgruppen 0-2 år er basert på 97,5-persentilen hos antatt friske barn som enten ammes eksklusivt eller delvis, for blodprøver analysert ved GC-MS metodikk. MMA-verdier for aldersgruppen over 2 år er basert på 90 persentilen for s-MMA hos pasienter med normal nyrefunksjon, s-folat > 10,0 nmol/L og s-kobalamin > 250 pmol/L (n=7210), for blodprøver analyser ved LC-MS-MS metodikk ved Haukeland universitetssykehus. MMA nivået er høyere hos sped- og småbarn og er kun svakt assosiert med kobalaminstatus. MMA egner seg derfor dårlig som markør på kobalaminstatus hos barn opptil 2 års alder og man bør heller benytte p-homocystein. MMA øker med alder og med redusert glomerulær filtrasjonsrate. Gravide har omkring 10-20% lavere s-MMA enn ikke-gravide kvinner i samme aldersgruppe.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Kun høye verdier har klinisk betydning. Kobalaminmangel gir en økning i s-MMA, som gjerne stiger til 0,5-10 µmol/L avhengig av graden av mangel (2). Langt høyere verdier, opptil 100 µmol/L, kan ses ved alvorlig kobalaminmangel (3). Høy s-MMA alene har en sensitivitet på minst 98 % for påvisning av kobalaminmangel. S-MMA har også en relativt høy spesifisitet for kobalamimmangel når det ikke foreligger nyresvikt. Ved kobalaminmangel øker både s-MMA og p-homocystein. Ved folatmangel eller vitamin B6-mangel forventer man økt p-homocystein og normal s-MMA.

Måling av s-MMA kan brukes som behandlingskontroll. Kontrollprøve kan tas allerede 1-2 uker etter start med B12-substitusjon. Normalisering eller fall av s-MMA-konsentrasjonen med mer enn 30-50 % er tidlig tegn på terapirespons (1).

I ca. 2% av tilfellene med kobalaminmangel måler man kun en isolert stigning av enten s-MMA eller p-homocystein. Dette kan ha sammenheng med nivået av s-folat. Dersom pasienten har lav kobalaminkonsentrasjon og samtidig uttalt folatmangel, vil kobalamin i hovedsak brukes ved omdanning av metylmalonyl-koenzym A og MMA vil synke mens homocystein stiger. Substitusjon med kun folat vil i da kunne redusere homocystein, og føre til at MMA øker. Dersom folatbehandling igangsettes, er det derfor viktig å kontrollere terapieffekten (folat, kobalamin, homocystein og MMA) etter 6-8 uker (1).

Kobalaminmangel kan forårsake nevropsykiatriske symptomer uten at det foreligger hematologiske funn. Selv marginal økning av s-MMA bør tas alvorlig hos pasienter med nevropsykiatriske symptomer. En selektiv kobalaminmangel i nervecellene i sentralnervesystemet er mulig uten at metabolittene i serum øker i særlig grad.

Andre årsaker til høy s-MMA: Ved nyresvikt er økningen moderat og som regel < 0,50 µmol/L hos pasienter med s-kreatinin < 700 µmol/L. Ved bakteriell overvekst av gramnegative, anaerobe mikrober i tynntarmen produserer bakteriene store mengder av propionsyre. S-MMA normaliseres i disse tilfellene ikke ved kobalaminsubstitusjon, dette skjer som regel først etter antibiotikabehandling. Bakteriell overvekst kan også føre til malabsorpsjon av kobalamin. Høye verdier kan også ses hos pasienter med ulike gendefekter i omsetningen av metylmalonyl-koenzym A (1).

En longitudinell studie av gravide kvinner viste at s-MMA initialt synker i svangerskapet og deretter øker fra uke 32, som tegn på intracelluær mangel hos de kvinnene som hadde et lavt kobalaminnivå før de ble gravide (1).

Hos spedbarn fører nedbrytning av morsmelk i tarm til et høyt nivå av MMA-prekursorer. Disse tas opp i tarmen og omdannes til MMA. Dette gjør MMA mindre egnet til å vurdere kobalaminstatus i denne aldersgruppen. Høye MMA-verdier er imidlertid assosiert med kobalaminmangel også i denne aldersgruppen. Referanseområdet for s-MMA hos en gruppe 4 måneder gamle spedbarn som har fått ekstra kobalamin (0,09-1,98 mmol/L) er betydelig lavere enn hos en uselektert spedbarnsgruppe ved samme alder (0,11-7,09 mmol/L). Dette kan tyde på at våre referanseområder for MMA hos spedbarn er basert på materialer som inkluderer barn med kobalaminmangel. Aksjonsgrensen for påvisning av kobalaminmangel er hos spebarn anbefalt å være p-homocystein > 6,5 µmol/L (1).

Analysemetode

Etter at prøven er renset opp på fastfase-ekstraksjonskolonne, derivatiseres metylmalonsyre til en flyktig forbindelse som separeres gasskromatografisk og detekteres masseselektivt med massetall 289. Som intern standard brukes deuterert metylmalonsyre som detekteres med massetall 292. Kvantitering utføres ved hjelp av en 4-punkts standardkurve med responsratio som funksjon av mengderatio mellom analytt og intern standard. Analyseinstrument: Hewlett Packard 6890 / Agilent 6890N gass-kromatograf med MSD ChemStation programvare. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi (14.12.2018)
2. Ueland PM, Schneede J: Måling av metylmalonsyre, homocysteine og methionine ved kobalamin- og folatmangel og homocysteinuri. Tidsskrift for den Norske laegeforening. 2008;128:690-3.
3. Savage DG, Lindenbaum J, Stabler SP, Allen RH: Sensitivity of serum methylmalonic acid and total homocysteine determinations for diagnosing cobalamin and folate deficiencies. The American journal of medicine. 1994;96:239-46.
Urin-

Mikroskopering

Indikasjoner

Diagnostikk og kontroll av nyresykdom (glomerulonefritt og pyelonefritt).

Prøvetaking

10 mL midtstråleurin. Prøven må sentrifugeres og farges (Sternheimer-Malbin) snarest mulig etter vannlating, og senest innen 4 timer. Undersøkelsen blir kun utført hvis rekvirenten har oppgitt at undersøkelsen er ledd i diagnostikk eller kontroll av nyresykdom og stiksundersøkelse viser positivt utslag for albumin eller erytrocytter.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Undersøkelsen er en kvalitativ bedømmelse av formede elementer i urinsedimentet, og sikre referansegrenser kan ikke gies. Påvisning av andre sylindre enn hyaline er alltid patologisk.

Tolking

Leukocytter indikerer inflammasjon, men det er vanskelig å angi hva som er normal leukocytturi, bedømt ut fra antall celler per synsfelt. Erytrocytter tyder på blødning, men heller ikke for disse cellene er sikre normalgrenser mulig å gi. Cellesylindre og kornede sylindre tyder på nyresykdom. Erytrocyttsylindre sees typisk ved glomerulonefritt. Identifikasjon av krystaller har vanligvis liten klinisk betydning. Et par unntak er oksalatkrystaller, som ved forgiftning kan tyde på inntak av etylenglykol, og trippelfosfatkrystaller, som tyder på infeksjon.

Analysemetode

De formede elementene i urinen oppkonsentreres ved sentrifugering. Sedimentet farges med Sternheimer-Malbins fargevæske og undersøkes med lysmikroskop. Hele preparatet (tilsvarer 25 µmol/L av sedimentet) sees over ved 100 gangers forstørrelse, hvoretter operatøren gransker 5-10 synsfelt ved 400 gangers forstørrelse.
Plasma- og serum-

Natrium

Indikasjoner

Rutineprøve ved alle typer av vann/elektrolytt- og syre/base-forstyrrelser.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller Li-heparinplasma. Holdbarhet for serum: 3 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

137 - 145 mmol/L
Referansegrensene er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av s-natrium i en voksen referansepopulasjon bestående av 2642 tilsynelatende friske, nordiske personer (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Hypernatremi med volumtap skyldes relativ vannmangel hos pasienter med normal eller redusert natriummengde. Både ekstra- og intracellulærvolumet er redusert. Årsaker: Redusert tørstefølelse og/eller redusert evne til vanninntak, osmotisk diurese. Hypernatremi med volumøkning skyldes relativ vannmangel hos pasienter med økt natriummengde.Ekstracellulærvolumet er økt, mens intracellulærvolumet er redusert. Årsaker: Feilbehandling med for stor tilførsel av natrium, koksaltforgiftning (småbarn) eller inntak av sjøvann (drukning). Hyponatremi med volummangel skyldes relativt vannoverskudd hos pasienter med natriummangel. Ekstracellulærvolumet er redusert, mens intracellulærvolumet er økt. Årsaker: Tap av gastrointestinale væsker, diuretikabruk, salttapende nefropati, hypoaldosteronisme, sterk svetting med vanndrikking og utilstrekkelig saltinntak. Hyponatremi med euvolemi skyldes relativt vannoverskudd hos pasienter med omtrent normal natriummengde. Ekstracellulærvolumet er litt økt, men ikke klinisk merkbart, og intracellulærvolumet er økt. Årsaker: SIADH, postoperativ hyponatremi, hypotyreose, psykogen polydipsi, overdrevet øldrikking, idiosynkratisk reaksjon på tiazider. Hyponatremi med volumøkning skyldes relativt vannoverskudd hos pasienter med økt natriummengde. Både ekstra- og intracellulærvolumet er økt. Årsaker: Hjertesvikt, cirrhose og nefrotisk syndrom. Feilkilder: Ved uttalt hyperlipidemi eller uttalt hyperproteinemi (s-protein over 100 g/L), der vanninnholdet i serum/plasma er redusert, kan en normal natriumkonsentrasjon i vanndelen underestimeres, såkalt pseudohyponatremi. Dette er ikke et problem ved måling av p-natrium på blodgassintrumenter. Ved hyperglykemi vil vann trekkes fra ut av cellene og redusere s-natrium. Hvis man vil prøve å estimere hva s-natrium hadde vært hvis hyperglykemien brått ble borte, kan man regne ut s-natrium korrigert = s-natrium målt + 0,3 x (s-glukose - 5,6).

Varsling

Resultater < 120 mmol/L og resultater > 155 mmol/L vil bli forsøkt varslet til rekvirent hvis laboratoriepersonell, på grunnlag av tidligere resultater, mener at det aktuelle resultatet er uventet.

Analysemetode

Hovedmetoden er indirekte potensiometri: Etter fortynning av prøven måles aktiviteten av natrium ved hjelp av en ioneselektiv elektrode. Under de gitte betingelser er aktiviteten tilnærmet lik konsentrasjonen. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 23.05.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert. Måling av p-natrium kan også gjøres med direkte potensiometri: Uten fortynning av prøven måles aktiviteten av natrium i blodets vannfase ved hjelp av en ioneselektiv elektrode. Aktiviteten er proporsjonal med konsentrasjonen, og metoden er kalibrert til å gi måleverdier i samme nivå som indirekte potensiometri når andelen plasmavann er normal. Hvis andelen plasmavann er lav (se under Tolking), vil indirekte potensiometri (hovedmetoden) vise falskt for lave verdier, mens direkte potensiometri gir korrekte verdier. Analyseinstrument: Radiometer 90 Flex Bloodgas Analyzer.

Referanser

1. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
Svette-

Natrium

Indikasjoner

Mistanke om cystisk fibrose. Svette-klorid er en viktigere analyse, men svette-natrium kan stundom bidra med tilleggsinformasjon.

Prøvetaking

Etter avtale.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< 5 år:      < 40 mmol/L
5-9 år:   17 - 59 mmol/L
10-14 år: 20 - 73 mmol/L
15-19 år: 22 - 79 mmol/L
> 20 år:  25 - 89 mmol/L
For personer som er 5 år eller eldre er referansegrensene 2,5- og 97,5-persentilene fordelingen av svette-natrium i en populasjon av til sammen 282 friske personer der ingen hadde cystisk fibrose i slekta, der bærertilstand av mutasjonen deltaF508 i CFTR-genet var utelukket hos personer over 15 år, og der oppsamling av svette hadde gitt minst 20 µL prøvemateriale (1). For barn under 5 år er referansegrensene basert på data i (2).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Se svette-klorid.

Analysemetode

Indirekte potensiometri, se p/s-natrium. Analysemetoden er ikke akkreditert for svette som prøvemateriale.

Referanser

1. Mishra A, Greaves R, Smith K, Carlin JB, Wootton A, Stirling R, Massie J. Diagnosis of cystic fibrosis by sweat testing: age-specific reference intervals. J Pediatr 2008;153:758-63. PubMed PMID: 18589442.
2. Soldin SJ, Brugnara C, Wong EC (ed). Pediatric Reference Intervals, sixth edition. Washington: AACCC Press, 2007: 181.
Urin-

Natrium

Indikasjoner

Utredning av hyponatremi. Utredning av akutt nyresvikt. Natrium i døgnurin: Vurdering av natriuminntak hos pasienter på saltrestriksjon. Natriumbalansestudier.

Prøvetaking

5 mL frisklatt og velblandet urin. Hvis natrium i døgnurin skal måles: 5 mL av en godt blandet døgnurin uten tilsetning. Oppgi døgndiurese! Alternativt materiale: Surgjort urin samlet på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Konsentrasjon
  Se under tolking

Døgnurin
  50 - 150 mmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:     (konsentrasjon)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):  (konsentrasjon)
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Utredning av hyponatremi: Som regel sees verdier under 15 mmol/L hvis hyponatremien skyldes redusert effektivt sirkulerende volum, og som regel over 15 mmol/L hvis årsaken er renalt tap av natrium. Utredning av akutt nyresvikt: Som regel sees verdier under 15 mmol/L ved prerenal nyresvikt og verdier over 20 mmol/L ved akutt tubulær nekrose. Natrium i døgnurin er avhengig av tilførsel, p-natrium, nyrefunksjon og binyrebarkfunksjon.

Analysemetode

Indirekte potensiometri, se p/s-natrium. Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

Neuronspesifikk enolase

NSE

Indikasjoner

Kontroll av behandling ved småcellet lungecancer og nevroblastom.

Prøvetaking

1 mL serum. Unngå hemolyse. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap, 2 døgn i romtemperatur.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< 16 µg/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Benigne tilstander: Lungesykdommer, meningitter, encefalitter, hjerneblødning, hjerneinfarkt, hodeskader. Maligne tilstander: Lungecancer av ulike typer (mest typisk ved småcellet lungecancer), nevroblastomer, nevroendokrine tumores, metastatiske seminomer, bryst- og nyrecancer. Feilkilder: Hemolyse kan gi falskt for høye verdier.

Analysemetode

Immunologisk metode: NSE fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder NSE med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av NSE i prøven. Analyseinstrument: Roche cobas 8000. Analysemetoden er akkreditert.
Urin-

Nitritt, stiks

Analysen rekvireres som Stiksundersøkelse i urin.

Indikasjoner

Mistanke om urinvegsinfeksjon.

Prøvetaking

10 mL nylatt og velblandet urin. Hvis prøven ikke kan analyseres innen 2 timer, skal den lagres kjølig. Holdbarhet fra vannlating til undersøkelse er 4 timer.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Negativ

Tolking

Positiv test sees hvis u-nitritt er minst 11-15 µmol/L. Dette tyder på urinvegsinfeksjon, fordi de fleste urinvegspatogene bakterier reduserer nitrat til nitritt. Sensitivitet for urinvegsinfeksjon er likevel relativt lav, neppe mer enn ca. 60 %, av flere grunner: Urinen kan ha stått for kort tid i urinblæren (mindre enn 4 timer), ikke alle urinvegspatogene bakterier kan redusere nitrat til nitritt, lite grønnsaker i kosten og høy diurese vil redusere nitratkonsentrasjonen i urin. Spesifisiteten for urinvegsinfeksjon er høy, minst 90 %, hvis urinen er nylatt. Feilkilder: Store mengder askorbinsyre i urinen reduserer testfeltets følsomhet for nitritt.

Analysemetode

Nitritt i prøven reagerer med amin-sulfanilamid i surt miljø og danner et diazoniumsalt som så bindes til et reagens og danner et rødt azofargestoff. Reaksjonen avleses reflektrometrisk ved 555 nm. Analyseinstrument: Roche Urisys 1800.
Plasma- og serum-

NT-proBNP

Indikasjoner

Mistanke om hjertesvikt. Eventuelt ved kontroll av hjertesviktbehandling. Eventuelt ved vurdering av prognose hos hjertesviktpasienter og hos pasienter innlagt med mistanke om hjerteinfarkt

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 6 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Kvinner
  18 - < 45 år < 130 ng/L
  45 - < 55 år < 249 ng/L
  55 - < 65 år < 287 ng/L
  65 - < 75 år < 301 ng/L
  ≥ 75 år      < 738 ng/L

Menn
  18 - < 45 år <  86 ng/L
  45 - < 55 år < 121 ng/L
  55 - < 65 år < 210 ng/L
  65 - < 75 år < 376 ng/L
  ≥ 75 år      < 486 ng/L
Referansegrensene er 97,5-persentiler i fordelingene av s-NT-proBNP i en referansepopulasjon uten kjent hjertesykdom, bestående av 1981 blodgivere i alderen 18-65 år og 283 pasienter i alderen 50-90 år (1). Nyfødte har normalt betydelig høyere verdier enn større barn og voksne. Etter fødselen sees et markert fall i s-NT-proBNP de første 1-2 uker, og deretter et mer langsomt fall gjennom barnalderen (2).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Hjertesvikt, uansett årsak. Hypertrofi, klaffefeil, arytmier og hypervolemi uten hjertesvikt, samt nyresvikt. Jo høyere verdien er, jo mer sannsynlig er det at pasienten har hjertesvikt. Pasienter med alvorlig hjertesvikt har høyere verdier enn pasienter med mindre uttalt svikt. Ved bruk i allmennpraksis vil verdier under 144 ng/L for kvinner og 93 ng/L for menn kunne utelukke hjertesvikt med omkring 97% sannsynlighet (3). Ved bruk på pasienter som innlegges i sykehus med dyspnø og mistanke om akutt hjertesvikt vil verdier over 450 ng/L for personer under 50 år og over 900 ng/L for personer over 50 år kunne identifisere hjertesvikt med en sensitivitet og spesifisitet omkring 90%, mens verdier under 300 ng/L vil kunne utelukke akutt hjertesvikt med 99% sannsynlighet (4).

Pasienter med nyresvikt kan ha høye verdier på grunn av redusert renal utskillelse av NT-proBNP, uten at de nødvendigvis har verken hypervolemi eller hjertesvikt. Det er laget en formel som kan brukes til å beregne hva NT-proBNP-konsentrasjonen hos en mann med nyresvikt hadde vært hvis nyrefunksjonen var normal, dvs. kreatininclearance ca. 75 mL/min (5):
Justert NT-proBNP = målt NT-proBNP/e(1,892 - 0,025·estimert kreatininclearance). Du kan bruke nomogrammet nedenfor eller skrive inn tallene og regne ut her:

Målt NT-proBNP: ng/L X
Kreatininclearance: mL/minutt
eller s/p-kreatinin: μmol/L
  og alder : år
  og kroppsvekt : kg
Kalkulere justert NT-proBNP


Fra nomogrammet ser vi for eksempel at hvis konsentrasjonen av NT-proBNP er omtrent 700 ng/L hos en mann med estimert kreatininclearance på 40 mL/minutt, så hadde konsentrasjonen trolig vært bare ca. 200 ng/L hvis nyrefunksjonen hadde vært normal og tilstanden ellers uendret. Formelen og nomogrammet er laget på grunnlag av data om 204 menn i alderen 18-75 år med varierende grad av kronisk hjertesvikt og nyresvikt, så de gjelder ikke for kvinner (5). Kreatininclearance er beregnet etter Cockroft-Gault-formelen for menn (6): Kreatininclearance = [1,23·(140 - alder)·kroppsvekt]/s-kreatinin, der alder er oppgitt i år, kroppsvekt i kg og s-kreatinin i mikromol/L.

Analysemetode

Immunologisk metode: NT-proBNP fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder NT-proBNP med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av NT-proBNP i prøven. Analyseinstrument: Roche cobas 8000. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Pakningsvedlegg til reagenser: N-terminal pro B-type natriuretic peptide. Mannheim: Roche Diagnostics GmbH, 2013.
2. Nir A, Lindinger A, Rauh M, Bar-Oz B, Laer S, Schwachtgen L, Koch A, Falkenberg J, Mir TS. NT-pro-B-type natriuretic peptide in infants and children: reference values based on combined data from four studies. Pediatr Cardiol 2009;30:3-8. PubMed PMID: 18600369.
3. Nielsen LS, Svanegaard J, Klitgaard NA, Egeblad H. N-terminal pro-brain natriuretic peptide for discriminating between cardiac and non-cardiac dyspnoea. Eur J Heart Fail 2004;6:63-70. PubMed PMID: 15012920.
4. Januzzi JL Jr, Camargo CA, Anwaruddin S, Baggish AL, Chen AA, Krauser DG, Tung R, Cameron R, Nagurney JT, Chae CU, Lloyd-Jones DM, Brown DF, Foran-Melanson S, Sluss PM, Lee-Lewandrowski E, Lewandrowski KB. The N-terminal Pro-BNP investigation of dyspnea in the emergency department (PRIDE) study. Am J Cardiol 2005;95:948-54. PubMed PMID: 15820160.
5. Luchner A, Weidemann A, Willenbrock R, Philipp S, Heinicke N, Rambausek M, Mehdorn U, Frankenberger B, Heid IM, Eckardt KU, Holmer SR. Improvement of the cardiac marker N-terminal-pro brain natriuretic peptide through adjustment for renal function: a stratified multicenter trial. Clin Chem Lab Med 2010;48:121-8. PubMed PMID: 20047532.
6. Cockcroft DW, Gault MH. Prediction of creatinine clearance from serum creatinine. Nephron. 1976;16:31-41. PubMed PMID: 1244564.
Spinalvæske-

Oligoklonale IgG-bånd

Isoelektrisk fokusering med immunfiksering

Indikasjoner

Mistanke om intratekal immunglobulinsyntese.

Prøvetaking

1,5 mL spinalvæske samt 0,4 mL serum tatt samme dag for sammenligning og beregning av IgG-indeks.
Forventet svartid
Analysen utføres 1-2 dager per uke.

Referanseområde

Oligoklonale bånd ikke påvist

Tolking

Analysen utføres ved hjelp av isoelektrisk fokusering med immunfiksering. Denne teknikken er mer sensitiv enn vanlig elektroforese. Serum og spinalvæske undersøkes samtidig. Proteinene separeres med hjelp av isoelektrisk fokusering, hvoretter IgG-båndene gjøres synlige med en immunologisk basert teknikk. Oligoklonale bånd er påvist hvis man i spinalvæsken ser minst 2 bånd som ikke gjenfinnes i serum. Oligoklonale bånd i spinalvæsken sees typisk hos pasienter med multippel sklerose (MS), men funnet er ikke spesifikt for MS, det kan også forekomme ved andre tilstander. Nesten alle pasienter med subakutt skleroserende panencefalitt har oligoklonale bånd, og det samme har 30-50 % av pasientene med kroniske infeksjoner i sentralnervesystemet pga. virus, bakterier, sopp eller parasitter. Sjeldnere, hos 2-5 % av pasientene, sees oligoklonale bånd ved tilstander som hjernesvulst, hjerneslag, hydrocefalus, degenerative sykdommer i sentralnervesystemet, og perifer nevropati.

Analysemetode

Analysen utføres i to trinn: Det første trinnet er isoelektrisk fokusering i agarosegel, der proteinene i spinalvæske og serum separeres ved hjelp av en pH-gradient. Proteinene vandrer inntil de når det punktet i gelen som har pH svarende til proteinets isoelektriske punkt. Det andre trinnet er immunfiksering med peroksidasemerkede antistoffer mot IgG for å påvise oligoklonale IgG-bånd. Bruk av peroksidasemerkede antistoffer gir ca. 100 ganger større følsomhet enn ordinær immunfiksering, og derfor kan analysen som regel utføres uten å oppkonsentrere prøvematerialet. Analyseinstrument: Sebia Hydrasys Isofocusing automatisert elektroforesesystem.
Serum-

Orosomukoid

Indikasjoner

Eventuelt ved kontroll av sykdommer med inflammasjon. Eventuelt ved mistanke om at manglende eller økt legemiddeleffekt kan skyldes endringer i konsentrasjonen av orosomukoid.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres 3 dager per uke.

Referanseområde

Kvinner
  <50 år:  0,45 - 1,08 g/L
  >=50 år: 0,54 - 1,17 g/L

Menn
           0,54 - 1,17 g/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Alle tilstander med inflammasjon, særlig inflammatoriske sykdommer i bindevev. Når konsentrasjonen av orosomukoid stiger, vil flere basiske legemidler (f.eks. noen beta-blokkere) i større grad bindes til proteinet. Dermed reduseres konsentrasjonen av fritt legemiddel og effekten av legemidlet blir mindre. Lave verdier: Sykdommer med proteintap, som nefrotisk syndrom og tarmsykdommer uten samtidig inflammasjon. Når konsentrasjonen av orosomukoid faller, kan effekten av noen basiske legemilder øke.

Analysemetode

Immunologisk metode: Orosomukoid fra prøven danner uløselige komplekser med et spesifikt antistoff. Mengde kompleks måles nefelometrisk, ved å måle hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec). Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

Osmolalitet

Indikasjoner

Mistanke om pseudohyponatremi. Intoksikasjonsutredning ved mistanke om inntak av lavmolekylære forbindelser der man ikke har spesifikke metoder egnet til øyeblikkelig-hjelp, som f.eks. metanol, isopropanol og etylenglykol. For diagnostikk av diabetes insipidus: Se u-osmolalitet.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 3 døgn. Osmolalt gap kan bestilles som egen analyse i serum.
Forventet svartid
Både s-osmolalitet og s-osmolat gap kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

S-osmolalitet:  289 - 305 mosmol/kg
S-osmolalt gap:  -3 -  11 mosmol/kg
Referansegrensene er 2,5 og 97,5 persentilene i fordelingene av verdier hos 240 blodgivere i alderen 20 - 69 år (120 kvinner og 120 menn), undersøkt ved eget laboratorium i 2010. Osmolalt gap er utregnet etter formelen: S-osmolalt gap = s-osmolalitet - (1,86 · s-natrium + s-glukose + s-karbamid)/0.93, og gjelder bare for denne formelen.

Analytisk og biologisk variasjon

S-osmolalitet

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

S-osmolalt gap

Analytisk variasjon: 3,8 mosmol/kg ved 27,0 mosmol/kg
Tallet 3,8 mosmol/kg er standardavvik, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Ved tolking av s-osmolalitet må man først beregne osmolalitet ut fra de viktigste kjente osmoler: Kalkulert s-osmolalitet = 1,86 · s-natrium + s-glukose + s-karbamid)/0.93. Hvis analysen osmoalt gap er bestilt, blir resultatet ferdig utregnet etter denne formelen.

Mistanke om pseudohyponatremi: Slike tilfeller kan skyldes uttalt hyperproteinemi eller hyperlipidemi der s-natrium er målt lav fordi den måles per liter plasma. Hvis den måles per liter plasmavann, er natriumkonsentrasjonen normal. Derfor ser vi normal målt s-osmolalitet, mens beregnet s-osmolalitet er lavere enn den målte.

Mistanke om inntak av lavmolekylære forbindelser: Ved forgiftninger med etanol, metanol, isopropanol og etylenglykol vil som regel den målte s-osmolalitet være høyere enn den kalkulerte (som gjerne er normal), hvilket gir økt osmolalt gap. Det er ofte ønskelig å beregne hvor stor del av det osmolale gapet som utgjøres av etanol, som i denne sammenheng regnes som en ugiftig alkohol. S-etanol blir som regel målt på intoksikerte pasienter. Etanolbidraget til osmolalt gap kan beregnes slik: Etanolbidrag (mosmol/kg) = s-etanol (mmol/L) x 1,2. Inntak av etanol og/eller isopropanol gir økt osmolalt gap, men normalt anion-gap. Forgiftning med metanol eller etylenglykol gir samtidig metabolsk acidose, økt anion-gap og økt osmolalt gap. Initialt i en slik forgiftning kan det sees bare økt osmolalt gap og ikke økt anion-gap, fordi de sure metabolittene format og glykolat ennå ikke er dannet. Sent i forløpet av en forgiftning vil ofte acidose og økt anion-gap dominere, mens osmolalt gap er normalt eller bare litt økt fordi det meste av alkoholen da er metabolisert til syre. Samtidig inntak av etanol kan forsinke denne omdannelsen, slik at det sees bare økt osmolalt gap og ikke økt anion-gap. Pasienter med dårlig regulert diabetes eller nyresvikt kan ha metabolsk acidose med økt anion-gap og litt økt osmolalt gap, men de fleste pasienter med diabetes eller nyresykdom har normalt anion-gap og osmolalt gap.

Utredning av diabetes insipidus: Se u-osmolalitet.

Varsling

Resultater < 240 mosmol/kg og resultater > 330 mosmol/kg vil bli forsøkt varslet til rekvirent. Resultater > 330 mosmol/kg varsles ikke hvis p/s-etanol er målt til > 36 mmol/L ved samme prøvetakingstidspunkt.

Analysemetode

Frysepunktsdepresjon: Prøvematerialets frysepunkt bestemmes, og osmolaliteten beregnes som (frysepunktet/-1,858) x 1000 mosmol/kg, der faktoren -1,858 er frysepunktet for en vandig løsning på 1000 mosmol/kg. Analyseinstrument: Fiske ONE-TEN Osmometer. Analysemetoden er akkreditert.
Urin-

Osmolalitet

Indikasjoner

Vurdering av nyrenes evne til konsentrering av urin, f.eks. ved mistanke om diabetes insipidus. Utredning av akutt nyresvikt.

Prøvetaking

For vurdering av nyrenes evne til konsentrering av urin taes 5 mL morgenurin, uten væskeinntak de siste 8-10 timer.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

> 800 mosmol/kg hvis urinprøven er tatt som nevnt over

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Lave verdier: Diabetes insipidus (der u-osmolalitet som regel er lavere enn s-osmolalitet), kronisk pyelonefritt, hyperkalsemi, hypokalemi, litiumbehandling. Ved prerenal nyresvikt er som regel u-osmolalitet over 500 mosmol/kg, og ved akutt tubulær nekrose under 400 mosmol/kg.

Analysemetode

Se s-osmolalitet. Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

Osmolalt gap

Osmolalt gap er differansen mellom målt og beregnet osmolalitet i serum, og brukes i første rekke ved mistanke om forgiftning med lavmolylære forbindelser som metanol, etanol og etylenglykol. Denne størrelsen kan bestilles ferdig utregnet ved å rekvirere analysen s-osmolalt gap. Se nærmere omtale under s-osmolalitet.
Plasma- og serum-

Paracetamol

Acetaminophen, "Panodil", "Paracet", "Pinex", "Altermol", "Paramax"

Indikasjoner

Analyseres ved mistanke om forgiftning. Serumnivået etter avsluttet absorpsjon er relatert til levertoksisitet.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 8 timer i romtemperatur, 2 uker i kjøleskap. NB! Prøve bør ikke tas under pågående behandling med acetylcystein (Mucomyst) da dette kan medføre falskt for lavt analyseresultat på grunn av interferens med analysemetoden (se under Tolkning).
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Negativ

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon: 
Tallet er variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Toksisk dose med fare for akutt leverskade er 140 mg/kg for barn, for voksne 7,5 - 10 g. Inntak av over 10 g paracetamol indikerer stor risiko for alvorlig leverskade. Det samme gjør paracetamolkonsentrasjoner i blodet høyere enn 1320 µmol/L 4 timer etter inntak, 460 µmol/L 10 timer etter inntak, eller plasmakonsentrasjoner som ligger høyere enn en rett linje plottet gjennom disse punktene på semilogaritmisk papir. Grensen kan være vesentlig lavere hos pasienter som bruker enzyminduserende midler (f.eks. antiepileptika) eller som jevnlig misbruker alkohol. Biologisk halveringstid i plasma over 4 timer antyder stor risiko for levercelleskade.
Feilkilde: S-paracetamol kan måles falskt for lavt dersom pasienten er under behandling med acetylcystein (Mucomyst) når blodprøven tas. Graden av interferens er størst rett etter at bolusdosen er gitt og avtar med tiden. Sannsynligheten for interferens er liten når det har gått 10 timer siden behandlingen med acetylcystein startet (basert på doseringsregimet for Mucomyst i Felleskatalogen 22.04.16). På grunn av dette må man ikke bruke analyse av s-paracetamol de første 10 timene etter igangsatt behandling med acetylcystein, til å vurdere indikasjon for videre behandling!

Varsling

Resultater > 300 µmol/L vil bli forsøkt varslet til rekvirent.

Analysemetode

Paracetamol fra prøven omdannes til p-aminofenol og acetat ved hjelp av et enzym. P-aminofenol går inn i en ny reaksjon og omdannes til et fargekompleks. Økningen i absorbans måles fotometrisk ved 596 nm og er direkte proporsjonal med konsentrasjonen av paracetamol i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 20.04.2016 byttet vi metode fra Cobas Integra 400 plus. Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

Parathyreoideahormon

PTH, parathormon

Indikasjoner

Mistanke om hypo- eller hyperparatyreoidisme. Utredning av hypo- og hyperkalsemi.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Prøven taes på serumrør (med/uten gel) og bør sentrifugeres innen 2 timer. Etter sentrifugering avpipetteres serum og sendes frosset til laboratoriet. I tillegg bør det taes blod i et eget gel-rør til bestemmelse av fritt kalsium, fordi PTH bør vurderes i forhold til kalsiumkonsentrasjonen. Bruk minimal stase og ikke bruk muskelpumpe. Røret fylles helt og proppen beholdes på under sentrifugering og lagring inntil prøven analyseres.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

2.3 - 10.7 pmol/L
Referanseområdet representerer 2,5- og 97,5-persentilene i en populasjon bestående av 123 antatt friske blodgivere med normal s-TSH, s-kalsium, 25-OH-vitamin D og estimert GFR. Prøvene ble samlet inn og analysert ved St. Olavs Hospital høsten 2017.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Primær, sekundær og tertiær hyperparatyreoidisme, der s-PTH som regel er for høy, og "alltid" for høy i forhold til s-kalsium, fritt. Også ved familiær hypokalsurisk hyperkalsemi kan s-PTH være høy, og i hvert fall for høy i forhold til s-kalsium, fritt. Ektopisk PTH-produksjon i tumores er beskrevet. Litiumbehandling kan øke s-PTH. Lave verdier: Hyperkalsemi i forbindelse med maligne sykdommer, hypoparatyreoidisme.

Analysemetode

Immunologisk metode: PTH fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med akridiniumester og det andre sitter fast på paramagnetiske partikler i en fast fase. De to antistoffene binder seg til områder på PTH-molekylet svarende til henholdsvis aminosyrenummer 14-28 og 52-59. Etter at ubundne komponenter er vasket vekk, måles mengden av bundet akridiniumester ved hjelp av kjemiluminescensteknologi. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av intakt PTH i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Centaur XPT. Den 21.11.2017 byttet vi metode fra Roche cobas8000, og det er etablert nytt referanseområde. Analyse av s-PTH med ny metode gir inntil 30 % høyere verdier i nivå over øvre referansegrense, sammenliknet med gammel metode. Bytte av metode for måling av s-PTH, kan derfor ha betydning for enkelte pasienter som har vært fulgt med måling av s-PTH med gammel metode. Analysemetoden er akkreditert.
Urin-

pH, stiks

Analysen rekvireres som Stiksundersøkelse i urin.

Indikasjoner

Utredning av metabolske acidoser. Kontroll av metabolske alkaloser. Kontroll av behandling hos pasienter med urinsyrekonkrement.

Prøvetaking

10 mL nylatt og velblandet urin. Prøven bør oppbevares kjølig. pH kan endre seg raskt og uforutsigelig i prøven, påvirket av blant annet tilstedeværelsen av bakterier og glukose. Prøver eldre enn 8 timer blir ikke analysert.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

5 - 7 (veiledende)

Tolking

pH i urin påvirkes av fødeinntak. Utredning av metabolske acidoser: Hos pasient med metabolsk acidose tyder verdier over 5,3 hos voksne og 5,6 hos barn på renal tubulær acidose. Kontroll av metabolsk alkalose: Hos pasienter med oppkast, metabolsk acidose og volummangel, tyder u-pH under 6 på fortsatt uhensiktsmessig reabsorpsjon av bikarbonat og mer NaCl må tilføres. Kontroll av behandling for urinsyrekonkrement: U-pH bør være over 6-6,5.

Analysemetode

Analysen er en grov måling av pH, som kan skjelne mellom pH 5, 6, 7, 8 og 9. Hydrogenioner i prøven reagerer med indikatorene metylrød, fenolftalein og bromtymolblå, og gir en fargeforandring fra oransje via grønn til blå i pH området:5-9. Reaksjonen avleses reflektrometrisk ved 555 nm. Analyseinstrument: Roche Urisys 1800.
Blod-

BCR/ABL-translokasjon, gentest

Philadelphiakromosom, BCR-ABL fusjonsgentranskripter, BCR-ABL translokasjon t(9;22)

Indikasjoner

Diagnostikk og oppfølging av kronisk myelogen leukemi (KML) og akutt lymfatisk leukemi (ALL).

Prøvetaking

Materiale: 3 mL fullblod eller beinmarg tatt på rør med tilsetning av EDTA eller heparin.
Oppbevaring: Kjøleskap
Forsendelse: Prøven sendes til avdelingen snarest mulig og senest dagen etter prøvetaking. Prøven må ikke sendes i post på fredager. Ordinær postforsendelse.
Forventet svartid
Inntil 2 ukers svartid må påregnes. Ta kontakt med analyseseksjonen (telefon 725 73157) hvis det haster.

Tolking

Bcr-abl translokasjon t(9;22) kan påvises hos 95 % av alle tilfellene av KML og hos 25 % av tilfellene av ALL. Fusjonsgentranskriptene b3a2 og b2a2 (major breakpoint cluster region M-bcr) og e1a2 (minor breakpoint region m-bcr) dekker 95 % av alle tilfellene av t(9;22). Breakpoint region µ-bcr danner det svært sjeldne fusjonsgentranskriptet e19a2. Ekson a2 i Abl1-genet er det mest vanlige fusjonspartner mens ekson a3 sjeldent opptrer.

Vi kan skille b3a2 fra b2a2 og b2a3 fra b3a3 ved bruk av agarosegel-elektroforese og vi ber derfor om å bli kontaktet spesielt hvis det har betydning for behandling.

Analysemetode

Revers transkriptase polymerasekjedereaksjon (RT-PCR) med påvisning av fusjonsgentranskriptene b3a2, b2a2, b3a3, b2a3, e1a2, e1a3 og e19a2 på LightCycler 2.0 fra Roche. Reagenskit: LightMix® Kit bcr-abl t(9;22) M /m /µ og Abl1 produsert av TIB Molbiol, GmbH, Berlin.

Referanser

Produktdatablad LightMix® Kit bcr-abl t(9;22) M / m / µ and Abl1 Reference.
Urin-

Porfobilinogen

PBG

Indikasjoner

Mistanke om akutt porfyri.

Prøvetaking

20 mL urin. Prøven må beskyttes mot lys og oppbevares kaldt. Holdbar 3 døgn i romtemperatur.
Forventet svartid
Analysen utføres 2 dager per måned. Ta kontakt med laboratoriet ved behov for analyse utenfor planlagt rutine.

Referanseområde

< 0,8 µmol/mmol kreatinin

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Økt u-PBG og kliniske symptomer på akutt porfyri er forenlig med de akutte profyrisykdommene akutt intermitterende porfyri, porfyria variegata og hereditær koproporfyri. Normal u-PBG utelukker tilstanden med høy grad av sikkerhet. Ved diagnostisert akutt porfyri (høy u-PBG) skal det sendes utvidet prøvesett til nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer ved Haukeland universitetssykehus (www.napos.no). Feilkilder: Metenaminhippurat (Hiprex) kan gi falskt for lave verdier.

Analysemetode

PBG fra prøven absorberes til en anionebytter (Dowex 2) i en kolonne. Etter eluering kvantiteres PBG ved hjelp av Ehrlichs reagens (4-dimetylaminobenzaldehyd). Reaksjonen registreres fotometrisk ved 553 nm. Analyseinstrument: Shimadzu UV-160 A fotometer.
Urin-

Porfyriner, total

Indikasjoner

Mistanke om eller kontroll av kutan porfyri. Ved mistanke om akutt porfyri er det tilstrekkelig å rekvirere porfobilinogen (PBG) i urin.

Prøvetaking

20 mL urin. Prøven må beskyttes mot lys og oppbevares kaldt.
Forventet svartid
Analysen utføres 2 dager per måned.

Referanseområde

< 30 nmol/mmol kreatinin
Dersom totalporfyrin er forhøyet, sendes prøven til NAPOS som utfører analyse av fraksjonerte porfyriner.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

De to vanligste porfyriformene i Norge er porfyria cutanea tarda (PCT) og akutt intermitterende porfyri (AIP). Ved PCT har pasienten fotosensitivitet som hovedsymptom, ingen akutte anfall og biokjemisk påvises økt totalporfyrin i urin. Ved AIP har pasienten akutte anfall (med blant annet magesmerter, nevrologiske utfall og psykiske plager), ingen fotosensitivitet og biokjemisk påvises økt PBG, ALA og totalporfyrin i urin. Feilkilder: Metenaminhippurat (Hiprex) kan gi falskt for høye verdier.

Analysemetode

En HCl-fortynning av prøven skannes fotometrisk i området 390-430 nm. Deretter blir den totale konsentrasjonen av porfyriner beregnet på grunnlag av differansen mellom maksimum og minimum til stigningskoeffisienten for spektralkurven. Analyseinstrument: Shimadzu UV-160 A fotometer.
Serum-

Prealbumin

Transtyretin

Indikasjoner

Eventuelt til vurdering av leverfunksjon og som ernæringsparameter.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i romtemperatur og 7 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres 2 ganger per uke.

Referanseområde

Kvinner
  <50 år:  0,23 - 0,39 g/L
  >=50 år: 0,26 - 0,45 g/L

Menn
           0,26 - 0,45 g/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Binyrebarkhyperfunksjon, behandling med store doser glukokortikoider, Hodgkins sykdom. Lave verdier: Inflammasjoner, redusert leverfunksjon og ved mangelfull ernæring.

Analysemetode

Immunologisk metode: Prealbumin fra prøven danner uløselige komplekser med et spesifikt antistoff. Mengde kompleks måles nefelometrisk, ved å måle hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec). Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

PINP

P-Prokollagen I, Totalt prokollagen fra type I aminoterminalt propeptid, P1NP

Indikasjoner

Oppfølgning og monitorering av osteoporosebehandling, blant annet til å vurdere compliance og behandlingsrespons ved både antiresorptiv behandling (for eksempel bisfosfonater, SERM og østrogen) og anabol behandling med PTH-analoger. Anbefales ikke for diagnostikk av osteoporose.

Prøvetaking

1,0 mL serum. Prøven er holdbar 7 dager i kjøleskap og romtemperatur. Men hvis PINP tas sammen med CTX-I må prøvematerialet (av hensyn til CTX-I) umiddelbart etter sentrifugering overføres til plastrør og fryses, og prøvene må sendes frosset til laboratoriet.
Forventet svartid
Analysen utføres 2 ganger per uke.

Referanseområde

Kvinner > 30 år: 11 – 94 µg/L
Menn > 21 år:    20 – 91 µg/L
Referansegrensene er hentet fra Hormonlaboratoriet, Oslo universitetssykehus. Hormonlaboratoriet analyserer PINP med samme analysemetode som St. Olavs Hospital, og har en liknende pasientpopulasjon.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier sees ved økt beinomsetning, for eksempel under vekstfaser hos barn og ungdom, ved Pagets sykdom, primær hypertyroidisme, myelomatose, og når nedbryting av bein øker hos voksne og eldre. Dette er særlig uttalt hos postmenopausale kvinner. Konsentrasjonen kan være økt i opptil ett år etter et beinbrudd. S-PINP øker ved graviditet, spesielt i tredje trimester, hvor nivået kan øke 100% sammenlignet med før graviditeten (1). Konsentrasjonen øker ved bruk av antiepileptika, aromatasehemmere, ved inflammasjon, hypertyreose og Crohns sykdom (1,2). Under behandling med beinanabol terapi, som for eksempel PTH-analoger, er den initiale økningen av s-PINP positivt korrelert til forbedring av beinstrukturen under behandlingen. Eliminasjon skjer i hovedsak via lever. Konsentrasjonen kan øke ved leversykdom, samt ved primær biliær cirrhose (1). Lave verdier: Reduksjon av beinomsetningshastighet under behandling med antiresorptive medikamenter (for eksempel bisfosfonater, SERM og østrogen), der man kan forvente ca. 50 % fall i PINP etter 3- 6 måneder. Dette fallet uteblir hvis pasienten ikke tar medikamentet som foreskrevet, og/eller om det er problemer med absorpsjon fra tarmen. Konsentrasjonen faller også ved bruk av kalsiumtilskudd, glukokortikosteroider, heparin, tiazider og ved hypotyreose (1,2).

Analysemetode

Immunologisk metode: PINP fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Streptavidin-dekkete mikropartikler binder seg til biotin og fastholder PINP med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av PINP i prøven. Analyseinstrument: Roche cobas 8000. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Hannon R, Eastell R. Preanalytical variability of biochemical markers of bone turnover. Osteoporos Int 2000;11 Suppl 6:S30-44. PMID: 11193238.
2. Naylor K, Eastell R. Bone turnover markers: use in osteoporosis. Nat Rev Rheumatol 2012; 8(7):379-89. PMID: 22664836.
Serum-

Progesteron

Indikasjoner

Bekrefte ovulasjon. Vurdering av funksjonen i corpus luteum. Det har ingen hensikt å rekvirere testen ved amenore eller oligomenore, fordi prøven må tas midt i lutealfasen.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap. Prøven tas 7 dager før ventet menstruasjon, dvs. dag 21 hos kvinner med syklus på 28 dager.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Kvinner
  Midtlutealfase: 14 - 89 nmol/L
Referansegrensene er oppgitt i pakningsvedlegg til analysemetoden. Grensene er 2,5 og 97,5 persentilene i en populasjon bestående av 50 friske kvinner.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Normale verdier: Bekrefter ovulatoriske sykler. Lave verdier: Anovulatoriske sykler, dårlig eller manglende funksjon i corpus luteum. Feilkilde: Falskt for høye verdier er påvist hos pasienter som har fått tilskudd av DHEA.

Analysemetode

Immunologisk metode: Progesteron fra prøven binder seg til monoklonale antistoffer som er merket med et akridiniumesterkompleks. Antistoff som ikke har bundet progesteron fra prøven, binder seg til et progesteronderivat som er festet på mikropartikler. Ubunde komponenter vaskes vekk. Mengden bundet akridiniumesterkompleks måles ved hjelp av kjemiluminescens. Signalstyrken er omvendt proporsjonal med progesteron-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Centaur XPT. Den 28.06.2016 byttet vi metode fra Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

Prolaktin

PRL

Indikasjoner

Utredning av gonadesvikt, spesielt ved samtidig galaktore. Utredning av galaktore, oligo- eller amenore, infertilitet og impotens. Mistanke om tumores i hypothalamus eller hypofyse, og kontroll etter behandling av slike.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap. På grunn av betydelig døgnvariasjon bør prøven taes om formiddagen etter at pasienten har vært våken og oppegående i minst 3 timer. Det er best at pasienten er fastende ved prøvetaking, fordi proteininntak kan øke prolaktinnivået.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Kvinner
  63 - 533 mIE/L

Menn
  61 - 314 mIE/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:     (menn)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):  (menn)
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Hyperprolaktinemi er fysiologisk under graviditet, laktasjon og stress (for eksempel ved kirurgiske inngrep). De vanligste ikke-fysiologiske årsaker til hyperprolaktinemi er prolaktinproduserende hypofysesvulster, polycystisk ovarialsyndrom, primær hypotyreose og nyresvikt. Dessuten kan man se høye verdier ved bruk av medikamenter, blant annet neuroleptika, selektive serotoninreopptakshemmere, trisykliske antidepressiva (sjelden), metoklopramid, verapamil, metyldopa, østrogener (i høye doser), opiater, omeprazol og H2-reseptoranatagonister. Høye verdier kan også skyldes forekomst av polymere former, for eksempel "big-big"-prolaktin, som antas å ha liten eller ingen biologisk aktivitet. Hvis s-prolaktin er over øvre referansegrense, vil laboratoriet behandle prøven med polyetylenglykol (PEG) og sentrifugere for å fjerne eventuelle polymere former før ny analyse. Litt vanlig prolaktin (monomerer) fjernes også, slik at veiledende referanseområde for PEG-behandlet serum er 69 - 378 mIE/L for kvinner, og 66 - 256 mIE/L for menn. Hvis s-prolaktin er over øvre referansegrense, rapporteres prøvesvar fra både ubehandlet og PEG-behandlet serum, med sine respektive referansegrenser. Lave verdier: Kan sees etter hypofyseinfarkt. Lave verdier har i seg selv ikke klinisk betydning.

Analysemetode

Immunologisk metode: Prolaktin fra prøven bindes mellom to antistoffer, det ene er polyklonalt og merket med en akridiniumester, mens det andre er monoklonalt og sitter fast på paramagnetiske partikler i en fast fase. Ubunde komponenter vaskes vekk. Mengden bundet akridiniumester måles ved hjelp av kjemiluminescensteknologi. Signalstyrken er direkte proporsjonal med konsentrasjonen av prolaktin i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Centaur XPT. Den 13.06.2016 byttet vi metode fra Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

Prostataspesifikt antigen

PSA, total

Indikasjoner

Kontroll av pasienter med kjent cancer prostatae. Diagnostikk ved klinisk mistanke om cancer prostatae hvis behandling er aktuelt. Utredning av pasienter med påviste skjelettmetastaser av ukjent opphav.

Prøvetaking

0.5 mL serum. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Menn
  <40 år:   < 1,4 µg/L
  40-50 år: < 2,0 µg/L
  50-60 år: < 3,1 µg/L
  60-70 år: < 4,1 µg/L
  >70 år:   < 4,4 µg/L
Grensene er 95-persentiler blant 244 friske menn i Nederland og Tyskland.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Kontroll: Hvis pasienten behandles med TURP (transurethral reseksjon av prostata) og/eller antiandrogen terapi, er oftest stigende/synkende verdi av s-PSA et uttrykk for økende/minkende mengde cancervev. Men antiandrogen terapi vil hos noen pasienter medføre relativt lav s-PSA (stundom under 4 µg/L) selv ved utbredt sykdom. Hvis pasienten behandles med radikal prostatektomi, vil påvisbare mengder PSA i serum 3 uker etter inngrepet tyde på gjenværende cancervev. Diagnostikk: Hos pasienter med påviste skjelettmetastaser av ukjent opphav, vil en tydelig forhøyet s-PSA indikere cancer prostatae som årsak til metastasene. Måler man s-PSA hos pasient med prostatisme og knuter i prostata, vil selvsagt sannsynligheten for cancer øke med økende pretest sannsynlighet og økende verdi av s-PSA. Ved hvilken grenseverdi posttest sannsynlighet for cancer begynner å bli større enn pretest sannsynlighet, vil avhenge av hvilket sykdomsspekter man ser. Trolig vil grensen ligge i området 10 - 20 µg/L. Feilkilder: Høye verdier kan forekomme etter inngrep: Prostatapalpasjon (sjelden av betydning), prostatamassasje, biopsi av prostata, cystoskopi, kateterisering av urinblære, TURP.

Analysemetode

Immunologisk metode. PSA fra prøven bindes av to ulike antistoffer. Det ene antistoffet er polyklonalt og merket med en akridiniumester og det andre er monoklonalt og festet til paramagnetiske partikler. Etter at ubundne komponenter er vasket vekk, måles mengden av bundet akridiniumester ved hjelp av kjemiluminescensteknologi. Signalstyrken er proporsjonal med total konsentrasjon av PSA i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Centaur XPT. Resultatene er faktorisert til å gi resultater i samme nivå som Roche Cobas. Den 13.12.2016 byttet vi metode fra Roche Cobas. For enkeltpasienter kan bytte av metode medføre noe endring i s-PSA. Ved konsentrasjoner lavere enn 1 µg/L kan endringen forventes å være < 0.1 µg/L og ved konsentrasjoner lavere enn 10 µg/L kan endringen forventes å være < 0.5 µg/L. For høyere nivåer av PSA kan forskjellene være større. Dersom det for oppfølgingen av enkelte pasienter er viktig å vite om en endring kan skyldes bytte av metode, så kan laboratoriet kontaktes for eventuelt å få analysert prøven også med tidligere benyttet metode. Analysemetoden er akkreditert.
Plasma- og serum-

Protein, total

Indikasjoner

Ingen spesifikke. Kan kanskje være til en viss hjelp i vurdering av hydreringsgrad. Hjelpeparameter ved s-proteinelektroforese.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for serum i gelrør og for avpipettert serum.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Serum
0-1 år: 	48 - 73 g/L
1-6 år: 	61 - 74 g/L
6-9 år: 	65 - 77 g/L
9-18 år: 	68 - 80 g/L
>18 år:		62 - 78 g/L
Referansegrensene for barn er hentet fra en kanadisk populasjon (CALIPER) og representerer 2,5- og 97,5-persentilen hos 909 friske barn og ungdommer i alderen 0-18 år (1). Nyfødte < 14 dager kan normalt ha litt høyere verdier, opp mot 83 g/L (2). Verdier i plasma kan være noe høyere enn i serum, siden serum ikke inneholder fibrinogen. Referansegrensene for voksne er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av s-protein, total i en referansepopulasjon bestående av 2862 tilsynelatende friske, nordiske personer (3).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Dehydrering og enkelte tilfeller av paraproteinemi. Lave verdier: Overhydrering, uttalt malnutrisjon, malabsorpsjon, massiv proteinuri, proteintapende tarmlidelser, brannskader, levercellesvikt, hypogammaglobulinemi, "light chain disease".

Analysemetode

Divalente kobberioner reagerer i en alkalisk løsning med peptidbindinger i proteiner fra prøven, og danner et karakteristisk fiolett biuretkompleks. Absorbansøkningen måles fotometrisk og er proporsjonal med totalproteinkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Tahmasebi H, Higgins V, Woroch A, Asgari S, Adeli K. Pediatric reference intervals for clinical chemistry assays on Siemens ADVIA XPT/1800 and Dimension EXL in the CALIPER cohort of healthy children and adolescents, Clin Chim Acta. 2019 Mar;490:88-97. PubMed PMID: 30550936. 2. Higgins V, Chan MK, Nieuwesteeg M, Hoffman BR, Bromberg IL, Gornall D, Randell E, Adeli K. Transference of CALIPER Pediatric Reference Intervals to Biochemical Assays on the Roche cobas 6000 and the Roche Modular P, Clin Biochem. 2016 Jan;49(1-2):139-49. PubMed PMID: 26297116. 3. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
Spinalvæske-

Protein, total

Indikasjoner

Mistanke om forstyrrelse i blod-hjernebarriere, men vurdering basert på albumin i spinalvæske og plasma er bedre.

Prøvetaking

0,5 mL spinalvæske uten blodtilblanding.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

1 mnd-12 år: 0,20 - 0,31 g/L
>12 år:      0,15 - 0,50 g/L
Referanseområdene er beheftet med usikkerhet. For barn under 1 måneds alder er det i litteratur angitt øvre referansegrense omtrent 3 ganger voksenverdi, høyest for de yngste barna. Konsentrasjonen av protein i spinalvæske øker med alderen. Hos personer over 50 år kan vi regne at øvre referansegrense er omtrent 0,50 g/L + (alder-50) x 0,01 g/L.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier sees ved blod-hjernebarriereskade (infeksjon, tumor, traume og cerebrovaskulære sykdommer) eller avløpshinder (spinale tumores, inflammatoriske sykdommer i ryggmargen eller nerverøtter). Feilkilde: Blodtilblanding ved spinalpunksjon, se under tolking av Celletelling i spinalvæske.

Analysemetode

Proteiner i prøven bindes til et pyrogallol rød-molybdat-kompleks i surt miljø. Absorbansøkningen måles fotometrisk, og er proporsjonal med proteinkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemsitry XPT. Den 13.5.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Ny metode gir noe lavere resultater enn tidligere metode. Analysemetoden er akkreditert.
Urin-

Protein, total

Indikasjoner

Utredning og kontroll av tilstander med proteinuri. Hjelpeparameter ved u-proteinelektroforese.

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin. Oppgi døgndiurese!
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

< 0,15 g/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:     (konsentrasjon)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):  (konsentrasjon)
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Prerenal proteinuri, med verdier fra 0,2-2 g/døgn: Hjertesvikt, nyrevenetrombose, nyrevenekompresjon, myelomatose, feber, ortostatisk proteinuri. Renal proteinuri, med verdier fra 0,3-20 g/døgn: Glomerulonefritt, preeklampsi, bindevevssykdommer, nyreamyloidose, myelomnyre. Tubulære proteinurier har oftest verdier i området 0,2-2 g/døgn, og forekommer ved kronisk pyelonefritt, tungmetallforgiftninger, galaktosemi, tyrosinemi, cystinose, Wilsons sykdom og cystenyre. Postrenal proteinuri, med verdier fra 0,3-1 g/døgn: Urinvegsinfeksjoner.

Analysemetode

Se spinalvæske-protein, total. Analysemetoden er akkreditert.
Urin-

Protein / kreatinin - ratio

Indikasjoner

Vurdering av proteinuri uten samling av urin.

Prøvetaking

2 mL av tilfeldig latt urin er nok til begge målinger.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Voksne
  < 15 mg/mmol kreatinin

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallet for analytisk variasjon er en variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Prerenal proteinuri: Hjertesvikt, nyrevenetrombose, nyrevenekompresjon, myelomatose, feber, ortostatisk proteinuri. Renal proteinuri: Glomerulonefritt, preeklampsi, bindevevssykdommer, nyreamyloidose, myelomnyre, kronisk pyelonefritt, tungmetallforgiftninger, galaktosemi, tyrosinemi, cystinose, Wilsons sykdom, cystenyre. Postrenal proteinuri: Urinvegsinfeksjoner.

Analysemetode

Se spinalvæske-protein, total og p/s-kreatinin. Analysemetodene er akkrediterte.
Plasma-

Protein C

Indikasjoner

Mistanke om medfødt protein C-mangel: Venøs trombose før 50 års-alder, residiverende venøse tromboser, venøse tromboser med uvanlig lokalisasjon, hudnekroser under warfarinbehandling, økt hyppighet av venøse tromboser i slekten. Kan også være aktuelt ved residiverende alvorlige svangerskapskomplikasjoner som residiverende spontanaborter og alvorlig preeklampsi.

Prøvetaking

2 mL citratplasma. Citratblod sentrifugeres ved 2000 g i 20 minutter. La det stå igjen 1 cm plasma over blodlegemene før avpipettering. Etter avpipettering er plasma holdbart 7 dager i romtemperatur og 3 mnd. i fryser. Når prøven tas sammen med Protein S må man følge samme prøvebehandling som for Protein S, og den må sendes frosset til laboratoriet. Prøven bør ikke tas i det akutte forløpet av en trombotisk sykdom. Marevanbehandling bør være avsluttet 3 uker før prøvetaking. Østrogenbehandling (for eksempel p-piller) bør være avsluttet 2 måneder før prøvetaking. Likeså bør det ha gått 2 måneder etter et svangerskap.
Forventet svartid
Analysen utføres 2 dager per måned.

Referanseområde

70 - 130 %

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Lave verdier: Arvelig protein C-mangel: Homozygot protein C-mangel er en meget alvorlig tilstand med tromboseringer kort tid etter fødsel. Heterozygot protein C-mangel er av to typer, en med nedsatt både konsentrasjon og aktivitet, og en med nedsatt aktivitet men normal konsentrasjon. Vår metode måler aktivitet av protein C. Ervervet protein C-mangel: Behandling med warfarin (Marevan), redusert leverfunksjon, akutt trombose, disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC), og noen pasienter med monoklonal komponent av type IgG. Høye verdier: Ingen klinisk betydning, men protein C-konsentrasjonen kan øke ved graviditet og/eller østrogenbehandling og teoretisk maskere en mulig medfødt lav konsentrasjon.

Analysemetode

Protein C fra prøven aktiveres av en slangegift og spalter et kromogent substrat slik at paranitroanilin frigjøres. Dannelseshastigheten av paranitroanilin måles fotometrisk ved 405 nm og er direkte proporsjonal med protein C-aktiviteten i prøven. Analysemetode: Protein C HemosIL®. Analyseinstrument: ACL Top 750 LAS. Den 5.10.2015 ble metoden endret fra STA- STACHROM® Protein C på STA-R Evolution. Analysemetoden er akkreditert.
Plasma-

Protein S, fritt

Indikasjoner

Mistanke om medfødt protein S-mangel: Venøs trombose før 50 års-alder, arteriell trombose før 30 års-alder, residiverende venøse tromboser, venøse tromboser med uvanlig lokalisasjon, hudnekroser under warfarinbehandling, økt hyppighet av venøse tromboser i slekten. Kan også være aktuelt ved residiverende alvorlige svangerskapskomplikasjoner som residiverende spontanaborter og alvorlig preeklampsi.

Prøvetaking

2 mL citratplasma. Citratblod sentrifugeres innen 30 minutter etter prøvetaking ved 2000 g i 20 minutter. Plasma avpipetteres umiddelbart etter sentrifugering. La det stå igjen 1 cm plasma over blodlegemene. Holdbarhet 8 timer i romtemperatur. Plasma sendes frosset til laboratoriet. Prøven bør ikke tas i det akutte forløpet av en trombotisk sykdom. Marevanbehandling bør være avsluttet 3 uker før prøvetaking. Østrogenbehandling (for eksempel p-piller) bør være avsluttet 2 måneder før prøvetaking. Likeså bør det ha gått 2 måneder etter et svangerskap.
Forventet svartid
Analysen utføres 2 dager per måned.

Referanseområde

Kvinner som ikke bruker p-piller
  > 65 %

Kvinner som bruker p-piller
  > 41 %

Menn
  > 89 %
Grunnlaget for referanseområdene er prøver fra 268 blodgivere ved St. Olavs Hospital, hvorav 149 kvinner (56 p-pillebrukere) og 119 menn.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Lave verdier: Arvelig protein S-mangel: Homozygot protein S-mangel er en meget alvorlig tilstand med tromboseringer kort tid etter fødsel. Heterozygot protein S-mangel er av to typer, en med nedsatt konsentrasjon og aktivitet, en med normal konsentrasjon, men nedsatt aktivitet (svært sjelden tilstand). Vår metode måler konsentrasjon av fritt protein S. Ervervet protein S-mangel: Behandling med warfarin (Marevan), akutte inflammasjoner, graviditet, østrogenbehandling og p-pillebruk (eget referanseområde).
Høye verdier: Ingen klinisk betydning.

Analysemetode

Fritt protein S fra prøven bindes til latex-mikropartikler med C4b-bindende protein (C4BP) på overflaten. Deretter bindes protein S til latex-mikropartikler med monoklonale antistoffer mot protein S på overflaten. Dette medfører agglutinasjon av mikropartiklene og turbiditet i reaksjonsløsningen. Turbiditeten måles fotometrisk og er proporsjonal med konsentrasjonen av fritt protein S i prøven. Analysemetode: Free Protein S HemosIL®. Analyseinstrument: ACL Top 750 LAS. Den 5.10.2015 ble metoden endret fra LIATEST® FREE PROTEIN S på STA-R Evolution, som gav litt høyere verdier i lave nivåer. Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

Proteinelektroforese

Elektroforese av serumproteiner, Prot elfo

Indikasjoner

Mistanke om myelomatose og Waldenstrøms sykdom. Kontroll av pasienter med kjent forekomst av monoklonale komponenter bestående av intakt immunglobulin. Undersøkelsen er dårlig egnet til å påvise non-sekretorisk myelomatose og lett-kjede-myelomatose, hvor kvantitering av frie, lette immunglogulinkjeder i serum er en bedre undersøkelse. Lett-kjede-myelomatose kan også påvises med urin-proteinelektroforese.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 10 døgn i kjøleskap. Hvis pasienten skal ha infusjon med røntgenkontrastmiddel samme dag, bør prøven tas før infusjonen. Hvis det ikke er mulig, bør man vente med prøvetaking til minst ett døgn etter infusjonen hos pasienter med normal nyrefunksjon og helst en uke hos pasienter med redusert nyrefunksjon.
Forventet svartid
Analysen utføres 3 dager per uke.

Referanseområde

Monoklonal komponent ikke påvist
Eventuelle homogene fraksjoner hvis natur ikke er kjent fra før, typebestemmes med immunsubtraksjon eller immunfiksering, se under Analysemetode. Monoklonale komponenter kvantiteres spektrofotometrisk, og konsentrasjonen rapporteres eventuelt som svar på analyse med navn som indikerer hvilken immunglobulintype den monoklonale komponenten er.

Tolking

Monoklonal komponent (M-komponent) i serum er et relativt vanlig funn hos eldre, og sees hos omtrent 3 % av personer over 70 år. De fleste av disse har såkalt «M-komponent av usikker betydning» ("monoclonal gammopathy of undetermined significance", forkortet MGUS), med relativt lav konsentrasjon av M-komponent, ofte under 15 g/L. Risikoen for at tilstanden skal utvikle seg til en malign sykdom er liten. I løpet av 10 år er risikoen i prosent tilnærmet lik M-komponentens konsentrasjon i g/L. Således vil en person med MGUS og M-komponent på 15 g/L ha ca. 15 % risiko for å utvikle myelomatose eller annen lymfoproliferativ sykdom i løpet av 10 år. Bortsett fra MGUS sees M-komponent i serum hyppigst hos pasienter med myelomatose eller Waldenstrøms makroglobulinemi. Andre og mer sjeldne årsaker til M-komponent i serum er lettkjede-myelomatose, solitært myelom, nonsekretorisk myelomatose, "smoldering myeloma", primær amyloidose, "light chain deposition disease", "heavy-chain disease", kronisk lymfatisk leukemi og malignt lymfom. Grundig klinisk undersøkelse kombinert med andre laboratorieundersøkelser må avgjøre hvilken tilstand som har forårsaket M-komponenten.

Analysemetode

Proteinene separeres ved hjelp av elektroforese i et tynt glassrør, såkalt kapillærelektroforese. Etter påsetting av prøven i den ene enden av glassrøret blir et elektrisk felt med høy spenning påsatt og proteinene i prøven sendes gjennom glassrøret med en hastighet som vesentlig bestemmes av deres elektriske ladning. Ulike proteiner har gjerne ulik elektrisk ladning og bruker derfor ulik tid fram til utgangen av glassrøret, der de kvantiteres spektrofotometrisk. Resultatet blir framstilt som en elektroforesekurve der man ser de velkjente fraksjonene albumin, alfa1, alfa2, beta1, beta2 og gamma. Eventuelle unormalt forekommende fraksjoner undersøkes videre med immunsubtraksjon for å se om de kan være M-komponenter. Da gjøres kapillærelektroforese av delprøver med hver sin tilsetning av antistoff mot ulike immunglobulinkjeder. M-komponenten felles ut og forsvinner fra elektroforesekurven hvis delprøven har vært tilsatt antistoff mot en av de aktuelle kjedetypene. I vanskelige tilfeller undersøkes også prøven med immunfiksering, for mer sikkert å bekrefte eller utelukke forekomst av M-komponenter i lav konsentrasjon. Ved kapillærelektroforese kan vi med rimelig god presisjon kvantitere M-komponenter i konsentrasjon ned mot 0,5 g/L, hvis de er atskilt fra de normalt forekommende fraksjonene. Analyseinstrument: Sebia Capillarys 2. Analysemetoden er akkreditert.
Urin-

Proteinelektroforese

Elektroforese av urinproteiner, Pro.elfo

Indikasjoner

Mistanke om Bence Jones proteinuri (monoklonale, frie, lette immunglobulinkjeder). Brukes for å stille diagnosen "light chain disease". Kvantitering av frie, lette immunglobulinkjeder i serum er et bra alternativ til urin-proteinelektroforese ved mistanke om "light chain disease". Til kontroll av pasienter med slik tilstand anbefales urin-proteinelektroforese, fordi det er dårlig sammenheng mellom konsentrasjon av frie kappa-og lambdakjeder i serum og deres utskillelse i urin, og fordi den kliniske erfaring er basert på urinutskillelse. Utredning av proteinuri av ukjent årsak (denne indikasjonen må oppgies på rekvisisjonen og det må avkrysses for "Spørsmål til laboratorielege" på papirrekvisisjonen eller rekvireres analysen "Medisinsk vurdering" i RoS).

Prøvetaking

Dersom det er ønskelig å kvantifisere Bence Jones proteinuri som mengde per døgn, trenger laboratoriet 10 mL av en godt blandet døgnurin. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap. Husk å oppgi døgndiurese! Alternativt kan analysen utføres i natturin eller spoturin, men dette kan gi et dårligere resultat fordi protein-utskillelsen varierer gjennom døgnet.
Forventet svartid
Analysen utføres 1-2 dager per uke.

Referanseområde

Monoklonal komponent ikke påvist
Eventuelle homogene fraksjoner hvis natur ikke er kjent fra før, typebestemmes med immunfiksering. Monoklonale komponenter kvantiteres spektrofotometrisk.

Tolking

Påvises Bence Jones proteinuri ved myelomatose, er konsentrasjonen gjerne over 60 mg/L. Ca. 25 % av pasienter med MUB (M-komponent av Usikker Betydning) har Bence Jones proteinuri, men i så fall mindre enn 60 mg/L. Ved utredning av proteinuri uten kjent årsak, vil et elektroforesemønster med overveiende albumin og transferrin tyde på selektiv glomerulær proteinuri. Et mer serumlikt mønster med flere høymolekylære proteiner tyder på nonselektiv glomerulær proteinuri, mens et mønster med relativt lite albumin og flere kraftige globulinbånd tyder på tubulær proteinuri.

Analysemetode

Proteinene separeres ved hjelp av elektroforese i agarosegel eller kapillærelektroforese, basert på at proteinene har forskjellig elektrisk ladning og størrelse. Valg av metode vil variere avhengig av klinisk problemstilling (diagnostikk eller kontroll). Nye komponenter vil typebestemmes med immunfiksering eller immuntyping, og kvantiteres spektrofotometrisk. Se eventuelt omtale av s-proteinelektroforese.
Blod-

Protrombin (F2) (koagulasjonsfaktor II), gentest

Gen: F2

Sekvensvariant:
g.25313G>A (c-*97G>A); rs1799963; OMIM 176930.0009

Indikasjoner

Økt trombosetendens, f.eks. venøs trombose før 50 års-alder, residiverende venøse tromboser, venøse tromboser med uvanlig lokalisasjon (f.eks. idiopatisk trombose av cerebralvene eller idiopatisk trombose av vena porta) eller økt hyppighet av venøse tromboser i slekten dersom resultatet får behandlingsmessige konsekvenser for pasienten.
Bioteknologiloven setter særlige krav til samtykke og genetisk veiledning ved genetiske presymptomatiske og prediktive undersøkelser samt ved kartlegging av bærertilstand for arvelige sykdommer. Se her for mer informasjon.

Rutinemessig utføres det samtidig genetisk analyse av Faktor5 Leiden.

Prøvetaking

Materiale: 1 mL EDTA-fullblod (minimum 0,2 mL). Oppbevaring: Kjøleskap, men tåler flere døgn i romtemperatur. Forsendelse: Ordinær postforsendelse.
Forventet svartid
Inntil 2 ukers svartid må påregnes, men i perioder med få prøver og ferieavvikling kan det gå inntil 4 uker før prøven besvares. Ta kontakt med analyseseksjonen (telefon 725 73157) hvis det haster.

Tolking

Påvist homozygoti for protrombingenmutasjon (g.25313G>A) er assosiert med betydelig økt risiko for venøse tromber, mens heterozygoti ofte har liten klinisk betydning og gir 3-4 ganger økt risiko. Både ved hetero- og homozygoti er det antatt at tilleggsfaktorer er nødvendige for å utløse trombose. Samtidig tilstedeværelse av Faktor5 Leiden øker tromboserisikoen (1).

Analysemetode

Egenutviklet metode basert på (2). Realtime PCR med deteksjon ved hjelp av allel-spesifikke hybridiseringsprober og smeltepunktsanalyse på LightCycler 480 fra Roche. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Protrombingenmutasjon. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi. Oslo: Norsk selskap for medisinsk biokjemi, 2014. https://brukerhandboken.no/index.php?action=showtopic&topic=f1de9cbc1a9e17441066 (18.10.2018).
2. von Ahsen N, Schütz E, Armstrong VW, Oellerich M. Rapid detection of prothrombotic mutations of prothrombin (G20210A), factor V (G1691A), and methylenetetrahydrofolate reductase (C677T) by real-time fluorescence PCR with the LightCycler. Clin Chem 1999;45:694-6. PubMed PMID: 10222362.
Plasma-

PT-INR

Protrombintidtest utgitt som internasjonalt normalisert ratio

Indikasjoner

Kontroll av antikoagulasjonsbehandling med vitamin K-antagonister (warfarin). Utredning av blødningstilstander. Kan eventuelt benyttes som markør på levercellefunksjon.

Prøvetaking

0,5 mL citratplasma. Citrat-vakuumrør sendes usentrifugert til laboratoriet. Holdbarhet 48 timer i romtemperatur.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Normalområde
  0,9 - 1,2
Referanseområdet er basert på analyse av prøver fra 120 blodgivere, hvorav 51 kvinner, ved eget laboratorium i 2015.
  
Terapiområde
  2,0 - 3,0 (noe høyere ved enkelte indikasjoner)

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Antikoagulasjonsbehandling med vitamin K-antagonister, vitamin K-mangel (malabsorpsjon, parenteral ernæring, langvarig antibiotikabehandling), levercirrhose og annen levercellesvikt, intravaskulær koagulasjon, samt arvelig nedsatt funksjon av koagulasjonsfaktor II, VII eller X. PT-INR kan øke ved høye konsentrasjoner/overdosering av dabigatran, rivaroksaban og apiksaban. Heparin i terapeutiske doser gir ikke høye verdier med vår analysemetode. Lave verdier: Ingen klinisk betydning.

Varsling

Resultater > 4,5 vil bli forsøkt varslet til rekvirent.

Analysemetode

PT-INR er forholdet mellom koagulasjonstiden i pasientprøven og et normalplasma, etter tilsetting av vevstromboplastin. Forholdet er standardisert til WHOs reagens. PT-INR er følsom for koagulasjonsfaktorene II (protrombin), VII og X. Fortynnet plasma inkuberes i en kuvette og tilsettes tromboplastinreagenset, som inneholder både vevstromboplastin (fra kaninhjerne) og adsorbert, bovint plasma som kilde for koagulasjonsfaktor V og fibrinogen. Dannelse av koagel detekteres optisk ved 671 nm og koagulasjonstiden (PT) omregnes til INR ved hjelp av formelen INR = (PTpasient / PTnormal)ISI, hvor ISI er International Sensitivity Index for metoden. Analysemetode: STA-SPA+ PT-INR. Analyseinstrument: ACL Top 750 LAS. Analysemetoden er akkreditert.
Plasma-

Renin

Indikasjoner

Utredning av hypertoni, spesielt ved samtidig hypokalemi hos pasienter som ikke bruker diuretika. Utredning av binyrebarksykdommer. Sammen med aldosteron for å skille mellom primær og sekundær hyperaldosteronisme (se aldosteron/renin-ratio). Deteksjon av reninproduserende tumores.

Prøvetaking

1 mL EDTA-plasma. Prøven taes, sentrifugeres og avpipetteres ved romtemperatur. Må ikke avkjøles. EDTA-plasma kan oppbevares inntil 4 timer i romtemperatur, men må deretter fryses (rask nedfrysing!) og sendes frosset på tørris til laboratoriet.
Pasienten bør enten ha vært i oppreist stilling eller ha vært liggende i minst én time før prøvetaking. Antihypertensiva, steroider, østrogener og diuretika bør seponeres minst 2 uker før prøvetaking. Informasjon om medikamenter og andre faktorer som påvirker p-renin finner du også i Nasjonal Veileder i Endokrinologi.
Forventet svartid
Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

Liggende før prøvetaking
  20-40 år: 3,6 - 20,1 ng/L
  40-60 år: 1,1 - 20,2 ng/L
  
Oppegående før prøvetaking
  20-40 år: 5,1 - 38,7 ng/L
  40-60 år: 1,8 - 59,4 ng/L
Referansegrenser er basert på analyse av prøver tatt fastende fra 125 tilsynelatende friske personer som hadde vært henholdsvis oppegående eller ligget i en time før prøvetaking. Litt lavere verdier kan forventes hos personer eldre enn 60 år. P-renin viser døgnrytme, med høyeste verdier mellom kl 24 og kl 08, og laveste verdier sent ettermiddag/tidlig kveld.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Samtidig lav aldosteronkonsentrasjon: Binyrebarkinsuffisiens. Samtidig høy aldosteronkonsentrasjon: Hypovolemi, salttapende nefritt, nyrearteriestenose, uttalt parenkymatøs nyresykdom, polyarteritis nodosa, malign hypertensjon, reninproduserende tumores, graviditet. Lave verdier og samtidig høy aldosteronkonsentrasjon: Primær hyperaldosteronisme. Se egen analyseomtale for tolking av aldosteron/renin-ratio i screening for primær hyperaldosteronisme. Lave verdier og samtidig lav aldosteronkonsentrasjon: Hypervolemi, pseudohyperaldosteronisme (økning av andre steroidhormoner med mineralkortikoid effekt). Feilkilder: Hvis prøven oppbevares ved kjøleskapstemperatur, omdannes prorenin i prøven til renin og prøvesvaret blir falskt for høyt. Bruk av betablokkere og ikke-steroide antiinflammatoriske midler vil redusere p-renin, mens bruk av diuretika vil øke p-renin.

Analysemetode

Immunradiometrisk analyse (IRMA), der renin fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoff. Det ene er festet på veggen i polystyrenrør, og gjenkjenner renin i både aktiv og inaktiv form. Det andre er merket med 125Jod og gjenkjenner bare renin i aktiv form. Etter tømming og vasking av rørene måles gjenværende radioaktivitet ved hjelp av en gammateller. Telletallet er proporsjonalt med konsentrasjonen av aktivt renin i prøven. Reagenser: Renin III Generation fra CIS bio.
Blod-

Retikulocytter

Indikasjoner

Vurdering av erytropoietisk aktivitet i forbindelse med utredning og behandlingskontroll av anemier. Kontroll etter beinmargstransplantasjon. Kontroll av pasienter som får cytostatika. Kontroll av erytropoietinbehandling.

Prøvetaking

1 mL EDTA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0,5-1,5 mL). Holdbarhet: 72 timer i romtemperatur og 96 timer ved 4°C.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Alder         Prosent       Partikkelkonsentrasjon
-----------   -----------   ----------------------
0-1 uke       1,0 - 4,9 %   0,04 - 0,33 x 1012/L
1 uke-16 år   0,5 - 1,7 %   0,02 - 0,09 x 1012/L
>16 år        0,7 - 2,0 %   0,03 - 0,11 x 1012/L
Referanseområde oppgitt i prosent gjelder ved normal b-erytrocytter. Hvis pasienten har anemi og b-retikulocytter er oppgitt i prosent, bør prøvesvaret korrigeres før det sammenliknes med referanseområdet: Korrigert b-retikulocytter (%) = observert b-retikulocytter (%) x (b-hematokrit/0,45). B-retikulocytter oppgitt som partikkelkonsentrasjon skal ikke korrigeres for anemi.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Økt erytropoiese, f.eks. ved anemi pga. blødning eller hemolyse og som normal respons på behandling av mangelanemier. Litt høye verdier sees også ved beinmargsinfiltrasjon og idiopatisk myelofibrose, uten at det tyder på økt erytropoiese. Normale verdier ved påtagelig anemi tyder på produksjonssvikt som årsak til anemien, f. eks. mangelanemier eller skade av beinmarg. Normale retikulocytt-tall utelukker ikke en kraftig økt ineffektiv erytropoiese, med hemolyse i beinmarg.

Analysemetode

Retikulocytter fra prøven identifiseres og telles ved hjelp av flowcytometere som har kontroll med prøvevolumet. Prøven tilsettes fluorescerende fargestoff, som bindes til RNA og DNA i cellene. I flowcella måles lateral fluorescensintensitet som uttrykk for mengde RNA/DNA og lysspredning som uttrykk for cellestørrelse. Disse to målingene brukes til å skille mellom retikulocytter og andre celletyper. Analyseinstrument: Sysmex XN. Analysemetoden er akkreditert.
Blod-

Retikulocytt-hemoglobin

RetHb

Indikasjoner

Vurdere respons på jernbehandling. Vurdere om transfunderte pasienter har normal hemoglobinsyntese (retikulocyttene er pasientens egne). Eventuelt til diagnostikk av funksjonell jernmangel (suboptimal erytropoiese på grunn av inadekvat jerntilgang i beinmargen) hos hemodialysepasienter, spesielt ved behandling med erytropoietin (EPO). Eventuelt som hjelpeparameter til diagnostikk av jernmangel.

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0.5-1,5 mL). Holdbarhet: 72 timer ved romtempereatur, 96 timer ved kjøleskapstemperatur (4-8 °C.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

30,3 - 35,7 pg

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Lave verdier tyder på jernmangel, absolutt eller funksjonell, men lave verdier sees også hos pasienter med thalassemi. Ved uttalt jernmangel sees verdier i området 15-31 pg, mens pasienter med anemi som er sekundær til kronisk sykdom har verdier i området 21-35 pg (1). Verdiene endres 2-4 dager etter at en jernmangel er oppstått eller korrigert. Den diagnostiske nøyaktigheten er betydelig redusert hos pasienter med høy MCV, for eksempel ved vitamin B-12- og/eller folat-mangel (2).

Analysemetode

Retikulocytter fra prøven identifiseres og telles ved hjelp av flowcytometere som har kontroll med prøvevolumet. Prøven tilsettes fluorescerende fargestoff, som bindes til RNA og DNA i cellene. I flowcella måles lateral fluorescensintensitet som uttrykk for mengde RNA/DNA og lysspredning som uttrykk for cellestørrelse. Disse to målingene brukes til å skille mellom retikulocytter og andre celletyper. Hemoglobininnhold i retikulocyttene beregnes fra måling av lysspredning innen en viss sektor (såkalt "forward scatter"). Analyseinstrument: Sysmex XN.

Referanser

1. Canals C, Remacha AF, Sardá MP, Piazuelo JM, Royo MT, Romero MA. Clinical utility of the new Sysmex XE 2100 parameter - reticulocyte hemoglobin equivalent - in the diagnosis of anemia. Haematologica 2005;90:1133-4. PubMed PMID: 16079114.
2. Mast AE, Blinder MA, Dietzen DJ. Reticulocyte hemoglobin content. Am J Hematol 2008;83:307-10. PubMed PMID: 18027835.
Serum-

Retinolbindende protein

RBP

Indikasjoner

Mistanke om vitamin A-mangel. Utredning av malabsorpsjon. Vurdering av ernæringsstatus.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres 3 dager per uke.

Referanseområde

0,03 - 0,06 g/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Nyresvikt. Lave verdier: Vitamin A-mangel, langvarig faste og/eller sult, malabsorpsjon, leversykdommer, inflammasjoner.

Analysemetode

Immunologisk metode: RBP fra prøven danner uløselige komplekser med et spesifikt antistoff. Mengde kompleks måles nefelometrisk, ved å måle hvor mye spredt lys (i en viss vinkel) som kommer ut fra reaksjonsblandingen når den belyses ved 840 nm. Analyseinstrument: Dade-Behring Nephelometer ProSpec (BN ProSpec). Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

S100

S100B

Indikasjoner

Utredning av traumatisk hodeskade hos voksne (1).

Prøvetaking

1 mL serum. Prøven må tas innen 6 timer etter traumet. Plasmaprøver kan ikke benyttes. Holdbarhet: 8 timer ved romtemperatur (15-25 °C), 2 dager i kjøleskap (2-8 °C), 3 måneder ved -20 °C.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

< 0,10 µg/L
Referansegrensen er oppgitt av reagensleverandøren og er 95-persentilen i fordelingen av resultater hos 206 antatt friske voksne.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallet er variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Ved S100 < 0,10 µg/L hos voksne pasienter med traumatisk hodeskade klassifisert som lett i henhold til Head Injury Severity Scale og med lav risiko for intrakraniell skade, reduseres sannsynligheten for intrakraniell skade som kan sees på CT og behovet for nevrokirurgisk intervensjon betydelig (1).
Høye verdier kan foruten hos pasienter med traumatisk hjerneskade også sees ved malignt melanom og en rekke andre maligne sykdommer, hjerneslag, nevrodegenerative tilstander, ekstrakranielle skader, leversykdom, nyresykdom, infeksiøse og inflammatoriske lidelser.

Analysemetode

Immunologisk metode: S100 fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder S100 med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet rutheniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av S100 i prøven. Analyseinstrument: Roche cobas 8000.

Referanser

1. Unden J, Ingebrigtsen T, Romner B. Scandinavian guidelines for initial management of minimal, mild and moderate head injuries in adults: an evidence and consensus-based update. BMC Med. 2013;11:50. PubMed PMID: 23432764.
Plasma- og serum-

Salisylsyre

Salicylat, "Acetylsalisylsyre", "Albyl E", "Aspirin", "Dispril", "Globoid", “Asasantin Retard”, “Diprasorin”, “Paralen”

Indikasjoner

Intoksikasjonsutredning.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 7 dager i romtemperatur, 2 uker i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon: 
Tallet er variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

S-salisylat korrelerer til en viss grad med toksisiteten, men må alltid ses i sammenheng med tidsforløpet, pasientens alder, pH og kliniske tilstand. Det kan ta inntil 8-10 timer før salisylat kan påvises i serum etter store inntak av enterotabletter, og inntil 60 timer før s-salisylat når maksimalt nivå. S-salisylat tas hver 4. time, eller oftere hvis pasientens kliniske tilstand eller behandlingen tilsier det. S-salisylat følges til konsentrasjonen er synkende og pasienten er i klinisk bedring. Hos asymptomatiske pasienter bør s-salisylat følges i minst 12 timer. Fallende serumkonsentrasjon hos en acidotisk pasient er ikke nødvendigvis et tegn på bedring, men kan være et uttrykk for en økt distribusjon ut i vev, noe som kan føre til økt toksisitet. Barn er mer følsomme enn voksne, og vil kunne få symptomer ved lavere serumkonsentrasjoner (1).

Toksisitet og serumkonsentrasjoner – salisylat (1):
AlvorlighetsgradSerumkonsentrasjon voksneSerumkonsentrasjon barn
Lett forgiftning1,5-3,5 mmol/l< 2,5 mmol/l
Moderat forgiftning3,5-4,5 mmol/l2,5-3,5 mmol/l
Alvorlig forgiftning4,5-6,0 mmol/l3,5-5,0 mmol/l
Svært alvorlig forgiftning> 6,0 mmol/l> 5,0 mmol/l

Feilkilder: Behandling med sulfasalazin (Salazopyrin) kan forstyrre målingen og gjøre analyseresultatet upålitelig.

Varsling

Resultater > 1,4 mmol/L vil bli forsøkt varslet til rekvirent.

Analysemetode

Salicylat fra prøven blir enzymatisk omdannet til katekol samtidig som NADH oksyderes til NAD+. Reaksjonen registreres fotometrisk ved 340 nm. Absorpsjonsfallet ved den bølgelengden er proporsjonalt med salicylatkonsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 20.04.2016 byttet vi metode fra Cobas Integra 400 plus. Den nye metoden gir i gjennomsnitt ca 15% høyere serumkonsentrasjoner sammenlignet med tidligere metode. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Salisylater - behandlingsanbefaling ved forgiftning (Helsebiblioteket)
Serum-

Seksualhormonbindende globulin

SHBG

Indikasjoner

Vurdering av konsentrasjonen av fritt testosteron og/eller konsentrasjonen av biotilgjengelig testosteron.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 6 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres 5 dager per uke (hverdager).

Referanseområde

Kvinner
  20 – 151 nmol/L

Menn
  13 –  72 nmol/L
Referansepopulasjonen er blodgivere ved St. Olavs Hospital, undersøkt i 2010. Populasjonen bestod av 69 kvinner (uten bruk av p-piller eller hormontilskudd) og 119 menn. Referansegrensene er omregnet til dagens analysemetode ved hjelp av metodesammenligning.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Mannlig hypogonadisme, graviditet, østrogenpåvirkning, levercirrhose, hypertyreose, behandling med antiepileptika. Lave verdier: Økt androgen påvirkning hos kvinner, polycystisk ovariesyndrom, fedme, hypotyreose, proteintapende tilstander, malabsorpsjon, behandling med anabole steroider, kortikosteroider eller testosteron. Se ellers under tolking av s-testosteron.

Analysemetode

Immunologisk metode: SHBG fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et akridiniumesterkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder SHBG med akridiniumesterkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet akridiniumesterkompleks måles ved hjelp av kjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av SHBG i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Centaur XPT. Den 28.06.2016 byttet vi metode fra Roche Modular E. Den 22.3.2017 ble metoden restandardisert og dette medførte lavere SHBG-verdier (ca. 70% av tidligere nivå). Analysemetoden er akkreditert.
Blod-

Senkningsreaksjon

SR

Indikasjoner

Kontroll av inflammatoriske tilstander som arteritis temporalis, polymyalgia rheumatica og reumatoid artritt. Kontroll av Hodgkins sykdom. Diagnostikk ved mistanke om arteritis temporalis og polymyalgia rheumatica. SR har ingen dokumentert nytteverdi som screeningtest for sykdom hos asymptomatiske personer. Som generell inflammasjonsmarkør anbefales CRP.

Prøvetaking

Minst 3 mL K2EDTA-blod. Laboratoriet ønsker eget rør til analyse av SR. Holdbarhet er 4 timer i romtemperatur. Analysen utføres ikke i tilsendte prøver.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Kvinner
  0-15 år:  ≤ 10 mm/time
  15-45 år: ≤ 14 mm/time
  >45 år:   ≤ 24 mm/time

Menn
  0-15 år:  ≤ 10 mm/time
  15-45 år: ≤  7 mm/time
  >45 år:   ≤ 17 mm/time
Referansegrensene for voksne representerer 97,5 persentiler i fordeling av SR hos til sammen 120 antatt friske blodgivere i alderen 19-75 år. Prøvene ble samlet inn ved St. Olavs Hospital i 2018. Referansegrensene for barn er hentet fra Nasjonal veileder i pediatri, publisert mai 2018.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

SR er en uspesifikk markør som øker ved mange inflammatoriske og andre tilstander. Eksempelvis gir anemi økt SR, men sjeldent verdier over 30 mm/time. SR anses å ha en viss nytteverdi til kontroll av tilstander som for eksempel arteritis temporalis, polymyalgia rheumatica, rheumatoid artritt, systemisk lupus erythematosus, Hodgkins lymfom og visse langvarige eller kroniske infeksjoner. Svært høye verdier, over 70-100 mm/time, kan trekke i retning av mer alvorlig sykdom eller flere samtidige sykdomstilstander. Endringer av SR skjer relativt langsomt. Selv ved kraftig, vedvarende stimulering vil det ta flere døgn før maksimumsverdien nåes, og normaliseringen tar oftest uker. Dette er i motsetning til CRP, der slike forandringer gjerne tar 1-2 døgn. Således kan samtidig målt høy verdi av CRP og lav verdi av SR indikere at en sykdomsprosess har vært av kort varighet. Lav konsentrasjon av fibrinogen vil kunne gi lavere SR. Systemisk bruk av glukokortikoider reduserer SR. Gravide og brukere av p-piller har noe høyere SR-verdier (1,2). Feilkilder: Hyperlipidemi, dekstrantilførsel og erytrocyttagglutininer kan øke SR.

Analysemetode

SR er sedimenteringshastigheten til erytrocytter i plasma. Prøve tas i K2EDTA-rør og i instrumentet blandes blodet med bufret citratløsning i forholdet 4 til 1. Høyden på erytrocyttsøylen avleses etter henstand i 60 minutter i romtemperatur. Variasjoner i romtemperatur påvirker senkningsanalysen og resultatet korrigeres derfor til verdi avlest ved 18 grader, slik at analysesvaret direkte kan sammenliknes med resultater som fås ved bruk av Westergrens referansemetode. Analyseinstrument: Starrsed TL fra Mechatronics.

Referanser

1. Grubb A, Hansson L-O. Plasmaproteiner, inflammation och amyloidos. I: Nilsson-Ehle P, Söderlund MB, Theodorsson E, red. Laurells klinisk kemi i praktisk medicin. Lund: Studentlitteratur, 2012:137-9.
2. Senkningsreaksjon. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi. Oslo: Norsk selskap for medisinsk biokjemi, 2014. https://brukerhandboken.no/index.php?action=showtopic&topic=c6d5ac5c42c532ad98dd (31.10.2018).
Blod-

Sezaryceller

Indikasjoner

Påvisning av Sezaryceller ved mistanke om Sezarysyndrom. Følge behandlingseffekt på sykdommen.

Prøvetaking

Blodutstryk fra ferskt (< 4 timer) EDTA-blod (lilla topp).

Referanseområde

Negativ, ingen Sezaryceller

Tolking

Sezaryceller opptrer ved en type T-cellelymfom med hudaffeksjon. Preparatet vurderes av hematolog.
Serum-

Sink

Indikasjoner

Mistanke om sinkmangel, mest aktuelt ved dårlig sårtilheling og tegn til acrodermatitis enteropathica. Kontroll av sinkstatus ved malabsorpsjon, langvarig parenteral ernæring og under behandling med penicillamin.

Prøvetaking

1 mL serum fritt for hemolyse og blodlegemer. Ved vanskelig prøvetaking (for eksempel av små barn) er 600 µL tilstrekkelig. Blodprøven tas enklest på vanlig serum-rør med gel (5 mL) fra Vacuette. Serumrøret sentrifugeres innen én time etter prøvetaking og sendes uåpnet til laboratoriet. Serumrør fra BD Vacutainer kan ikke brukes og vil bli avvist ved laboratoriet. Glass til spormetallanalyse bør tas først dersom det er mulig. Ingen pasientforberedelse er nødvendig. Alternativt prøvetakingsrør: K2EDTA med eller uten gel fra Vacuette eller BD Vacutainer. Dersom prøven tas på K2EDTA-rør med eller uten gel, må materialet pipetteres over i et nytt K2EDTA-rør før sending. Plasma i EDTA-rør uten gel må avpipetteres innen én time etter prøvetaking. Sørg for å ha nyvaskede hender uten støv fra engangshansker. Plasma kan helles over i nytt rør uten å få med blodlegemer, eventuelt kan det brukes en støvfri og helt ren pipette (for eksempel glasspipette). Holdbarhet: 2 uker i både kjøleskap- og romtemperatur.
Forventet svartid
Analysen utføres 1 dag per uke.

Referanseområde

11,2 - 19,0 µmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Sinkforgiftning, noen tilfeller av porfyri. Lave verdier: Sinkmangel, enten som følge av redusert tilførsel, malabsorpsjon eller økt tap (f.eks. brannskader og økt renalt tap ved dårlig regulert diabetes mellitus). Omkring 70 % av sink er i plasma bundet til albumin, og s-sink følger s-albumin, med redusert konsentrasjon ved alle inflammasjoner. Mistanke om sinkmangel øker hvis s-sink har falt relativt mer enn s-albumin.

Analysemetode

Etter felling av serumproteinene med trikloreddiksyre, måles sinkkonsentrasjonen med atomabsorpsjonsspektrofotometri med flammeteknikk. Den tilførte varmeenergien reduserer grunnstoffene i prøven til atomær tilstand i en atomsky. Gjennom atomskyen sendes en monokromatisk lysstråle med en bølgelengde spesifikk for grunnstoffet som skal analyseres. De aktuelle atomene absorberer energi fra lysstrålen. Absorpsjonen er proporsjonal med konsentrasjonen av elementet i prøven. Analyseinstrument: PerkinElmer AAnalyst 800 Atomic Absorption Spectrometer. Analysemetoden er akkreditert.
Spinalvæske-

Spektrum

Indikasjoner

Eventuelt ved spørsmål om tidspunkt for intrakraniell blødning.

Prøvetaking

1,0 mL spinalvæske. Spinalvæsken skal sentrifugeres og avpipetteres innen en time etter prøvetaking, for å unngå hemolyse in vitro. Sentrifugert og avpipettert spinalvæske oppbevares i kjøleskap inntil analyse. Prøven bør beskyttes mot lys.
Forventet svartid
Analysen utføres som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Ingen tegn til oksyhemoglobin eller bilirubin

Tolking

Ved spektrofotometri analyseres spinalvæskens absorpsjon av lys ved ulike bølgelengder. Ved fersk intrakraniell blødning sees en oksyhemoglobintopp ved 415 nm. Dette kan sees 2-4 timer etter blødning, med maksimum etter 24-36 timer. Oksyhemoglobinet omdannes så til bilirubin som stiger langsomt, og holder seg forhøyet i 2-3 uker, også etter at oksyhemoglobinet er forsvunnet.

Analysemetode

Se under Tolkning. Analyseinstrument: Shimadzu UV-1700 PharmaSpec.
Urin-

Stiksundersøkelse

Urinstiks

Ved stiksundersøkelse i urin gjøres rutinemessig undersøkelse av Albumin, Blod, Glukose, Leukocytter, Nitritt og pH. Analyse av Ketoner, Bilirubin og Urobilinogen må rekvireres individuelt ved behov.
Se omtalen av de enkelte analysene for informasjon om indikasjoner, prøvetaking, referanseområder, tolking og analysemetoder.

Prøvetaking

10 mL nylatt og velblandet urin. Prøven bør generelt analyseres så raskt som mulig og eventuelt lagres kjølig dersom den ikke kan analyseres innen 2 timer etter prøvetaking. Prøver eldre enn 8 timer blir ikke analysert. Analysen utføres ikke i tilsendte prøver. Se også omtalen av de enkelte analysene.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.
Blod-

Syre/basestatus

Blodgass

Indikasjoner

Diagnostikk og kontroll av syre/base-forstyrrelser. Vurdering av respirasjonsstatus.

Prøvetaking

Arteriell prøve tatt i spesialsprøyte av plast tilsatt heparin må benyttes hvis man ønsker å vurdere alle parametre, inkludert pO2 og O2-metning. Luft må fjernes umiddelbart og en tettsittende hette settes på etter at prøven er tatt. Prøven vendes straks opp og ned 5 ganger og rulles deretter mellom håndflatene. Prøven bør analyseres innen 10 minutter. Dersom rask analyse ikke er mulig kan prøven vanligvis lagres i romtemperatur i inntil 30 minutter uten at resultatene påvirkes vesentlig, men hos enkelte pasienter kan store endringer inntreffe raskt.
Arterialisert kapillærblod kan eventuelt benyttes til å vurdere pH, pCO2 og base excess. Prøvetakingen håndteres av personell ved Avdeling for medisinsk biokjemi.
Venøs blodgass kan brukes til å monitorere metabolske syre-base forstyrrelser når pasienten er godt sirkulert og respiratoriske syre/base-forstyrrelser er utelukket. Venøs prøve må tas uten lufttilgang (helt fullt glass, ikke ta av korken). Bruk Li-heparinrør uten gel. Prøven må bringes til laboratoriet umiddelbart. Analysér helst prøven innen 10 minutter, men dersom dette ikke er mulig, kan prøven lagres i romtemperatur i maksimalt 30 minutter. Prøven kan sendes i rørpost til kvinne-barn-laboratoriet på rørpostnummer 311. Det må gis beskjed til kvinne-barn-laboratoriet på tlf 76769 før sending.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Arteriell blodgass  
------------------
pH: 7,38 - 7,46  

pCO2: 4,3 - 6,0 kPa  
   
pO2:  
  Ved fødsel:      1,1 -  3,2 kPa  
  5-10 minutter:   4,4 - 10,0 kPa  
  30 minutter:     4,1 - 11,3 kPa  
  1 time:          7,3 - 10,6 kPa  
  1 døgn:          7,2 - 12,6 kPa  
  2 døgn - 60 år: 11,0 - 14,4 kPa  
  61-70 år:             >10,6 kPa  
  71-80 år:              >9,3 kPa  
  81-90 år:              >8,0 kPa  
  >90 år:                >6,7 kPa  
   
O2-metning: 95 - 98 %  

Base excess (BE): -3 - 3 mmol/L  

Akt. bikarbonat: 21 - 27 mmol/L  

Venøs blodgass  
--------------
pH: 7,31 – 7,42    

pCO2: 5,3 – 7,9 kPa  

Base excess (ECV): -1,0 – 5,4 mmol/L  

Bikarbonat: 24 – 31 mmol/L  
Referansegrensene for pH, pCO2 og aktuell bikarbonat i arterielle prøver er 2,5 og 97,5 persentilene i fordelingen av verdier målt i arterieblod fra 182 tilsynelatende friske referansepersoner i alderen 20-76 år, med en overvekt av personer i 20-årsalderen (1). Referansegrensene for verdier i venøse prøver er 2,5- og 97,5-persentiler fra 131 friske blodgivere i alderen 18-70 år(2).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon pH:                       
Intraindividuell biologisk variasjon pH:      
Totalvariasjon (analytisk og biologisk) pH:   

Analytisk variasjon pCO2:                     
Intraindividuell biologisk variasjon pCO2:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk) pCO2: 

Analytisk variasjon pO2:                      
Intraindividuell biologisk variasjon pO2:     
Totalvariasjon (analytisk og biologisk) pO2:  
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking


Respiratoriske acidoser: pH er lav, pCO2 er høy. BE er normal ved akutte tilstander, og opp til 15 mmol/L når nyrene har fått tid til maksimal kompensasjon etter 5-6 døgn. pO2 er litt lav ved hypoventilasjon, lavere ved ventilasjons/perfusjons-forstyrrelser.
Respiratoriske alkaloser: pH er høy, pCO2 er lav. BE er normal ved akutte tilstander, og ned mot -10 til -15 mmol/L i maksimalt kompenserte tilfeller. pO2 er normal hvis årsaken er primær hyperventilasjon, men redusert hvis årsaken er høyre-til-venstre shunter, lungesykdommer med diffusjonshinder eller ved noen former for ventilasjons/perfusjons-forstyrrelser.
Metabolske acidoser: pH er lav, pCO2 er normal initialt, men lav, ned mot 1-2 kPa, i maksimalt kompenserte tilfeller etter 12-24 timer. BE er lav, pO2 er normal. Årsaker: Primært bikarbonat-tap med normalt anion-gap, som ved diare og renal tubulær acidose av proximal type. Økt produksjon eller tilførsel av ikke-flyktig syre, ofte med økt anion-gap, som ved ketoacidose og laktacidose. Redusert hydrogenion-utskillelse, med økt anion-gap ved redusert syreanion-utskillelse, som ved nyresvikt, eller med normalt anion-gap som ved renal tubulær acidose av distal type og ved hypoaldosteronisme.
Metabolske alkaloser: pH er høy, pCO2 kan ofte være høy, opp mot 8 kPa. BE er høy, pO2 er normal. Årsaker: Tap av syre, som ved oppkast eller drenasje fra ventrikkel, diuretikabruk, hyperaldosteronisme. Uforsiktig tilførsel av bikarbonat, som ved feilbehandling av acidoser, selvmedikasjon og svær citrattilførsel ved massive blodtransfusjoner (citrat blir omdannet til bikarbonat).

Varsling

pH-resultater < 7,20 (< 7,30 i prøver fra polikliniske barn) og pH-resultater > 7,60 vil bli forsøkt varslet til rekvirent. Det samme gjelder BE-resultater < -10 mmol/L i prøver fra polikliniske barn.

Analysemetode

pH og pCO2 måles ved hjelp av potensiometri, der instrumentet registrer endringer i spenning mellom referanseelektroder og elektroder som er følsomme for pH og pCO2. pO2 måles ved hjelp av amperiometri, der instrumentet registrerer endringer i strømstyrke mellom to elektroder påtvunget en konstant spenning, hvorav den ene er følsom for pO2. Alle de andre variablene i syre/base-status er beregenet på grunnlag av en eller flere av disse tre målte verdiene. Analyseinstrument: Radiometer 90 Flex Bloodgas Analyzer.

Referanser

1. Klæstrup E, Trydal T, Pedersen JF, Larsen JM, Lundbye-Christensen S, Kristensen SR. Reference intervals and age and gender dependency for arterial blood gases and electrolytes in adults. Clin Chem Lab Med 2011;49:1495-500. PubMed PMID: 21619466.
2. Amundsen S, Åsberg A. Referansegrenser for blodgassanalyser og elektrolytter i venøst blod fra friske voksne. Bioingeniøren 2017;9:22-25.
Serum-

Testosteron, totalt, fritt og biotilgjengelig

Indikasjoner

Mistanke om lav androgenproduksjon hos menn. Mistanke om økt androgenproduksjon hos kvinner. Mistanke om pubertas praecox og pubertas tarda.

Prøvetaking

1,0 mL serum. Holdbarhet: 3 uker i kjøleskap, 2 uker i romtemperatur. Menn under utredning for lav androgenproduksjon bør ta prøven om morgenen etter å ha fastet 12-14 timer (1, 2). Ved ønske om beregning av fritt og/eller biotilgjengelig testosteron må dette påføres rekvisisjonen. S-albumin og s-SHBG må i så fall rekvireres samtidig.
Forventet svartid
Testosteronanalysen utføres daglig mandag til torsdag, og noen dagers svartid må påregnes.

Referanseområde

Totalt testosteron

Jenter
  1-6 måneder:  0,03 -  0,17 nmol/L
  6-12 måneder: 0,07 -  0,17 nmol/L
  1-6 år:       0,07 -  0,35 nmol/L
  6-10 år:      0,07 -  0,35 nmol/L
  10-12 år:     0,17 -  0,87 nmol/L
  12-15 år:     0,35 -  1,39 nmol/L
  15-18 år:     0,17 -  1,39 nmol/L

Gutter
  1-6 måneder:  0,03 -  6,14 nmol/L
  6-12 måneder: 0,07 -  0,24 nmol/L
  1-6 år:       0,07 -  0,87 nmol/L
  6-10 år:      0,10 -  1,04 nmol/L
  10-12 år:     0,17 -  1,73 nmol/L
  12-15 år:     0,35 - 19,83 nmol/L
  15-18 år:     7,63 - 27,74 nmol/L

Kvinner
                0,34 -  1,40 nmol/L

Menn
                6,73 - 31,88 nmol/L
Referansegrensene for voksne er basert på analyse av serum fra 237 blodgivere i alderen 19-69 år, tatt mellom klokken 08.00 og 14.00 hos ikke-fastende individer. Referansegrensene for barn er hentet fra litteratur (3) og beheftet med en viss usikkerhet.
				
Fritt og biotilgjengelig testosteron 

Kjønn     Fritt testosteron      Biotilgjengelig testosteron
-------   --------------------   ---------------------------
Kvinner   0,002 - 0,020 nmol/L   0,04 - 0,51 nmol/L  
Menn      0,168 - 0,607 nmol/L   4,14 - 15,2 nmol/L  
Referanseområdene er basert på samme populasjon som over, med bruk av våre målemetoder for testosteron, SHBG og albumin, og ved hjelp av denne kalkulatoren. Kalkulatoren gir ikke pålitelige resultater i situasjoner der SHBGs bindingskapasitet for testosteron er endret, som hos gravide og menn som får behandling som gir høye nivå av dihydrotestosteron (for eksempel peroral testosteronbehandling).

Analytisk og biologisk variasjon (totalt testosteron)

Analytisk variasjon:                      

Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.
For menn sees det en betydelig døgnvariasjon i s-testosteron, hvor høyeste nivå er om morgenen, og laveste om ettermiddagen. Fallet i konsentrasjon fra morgen til ettermiddag kan være over 40% (1).

Tolking

Høye verdier: Hormonproduserende svulster i binyrer, testikler og ovarier, PCOS, adrenogenitalt syndrom, pubertas praecox, hos enkelte med Cushings syndrom, primær og sekundær binyrebarksvikt hos kvinner. Behandling med cimetidin kan også gi forhøyede verdier.
Lave verdier: Primær og sekundær hypogonadisme, hypopituitarisme, Klinefelters syndrom, Downs syndrom, pubertas tarda. Lave verdier sees også ved nyresvikt, levercirrhose, hemokromatose, alkoholmisbruk, svær fedme, type 2 diabetes, malnutrisjon, alvorlige sykdomstilstander, behandling med ketokonazol, spironolakton, østrogener, kortikosteroider og opioider. Inntil 30% lavere verdier av s-testosteron kan sees etter matinntak (2, 4).

Hos menn faller serumkonsentrasjonen gradvis fra 30-40 års alderen, men med store individuelle forskjeller. For menn er fastende morgen-nivå av s-testosteron under 8 nmol/L forenlig med testosteronmangel, mens nivåer over 12 nmol/L tyder på normal produksjon. Ved nivåer i gråsonen 8-12 nmol/L anbefales det at en gjentar måling av s-testosteron sammen med SHBG og estimering av fritt og/eller biotilgjengelig testosteron (5).

Resultater hos kvinner over 2 ganger øvre referansegrense bør utredes mht. testosteronproduserende ovarial- eller binyrebarktumor (7).

I noen tilfeller kan det være ønskelig å estimere konsentrasjonen av fritt testosteron og/eller konsentrasjonen av biotilgjengelig testosteron (fritt + albuminbundet testosteron) for bedre å få et inntrykk av den kliniske situasjon (6).

Analysemetode

Etter væske/væske-ekstraksjon analyseres testosteron med høytrykksvæskekromatografi (HPLC) og detekteres masseselektivt med massetall 289,3. Som intern standard brukes deuterert testosteron som detekteres med massetall 292,2. Kvantitering utføres ved hjelp av en 11-punkts standardkurve med responsratio som funksjon av mengderatio mellom analytt og intern standard. Analyseinstrument: Agilent 1290 høytrykksvæskekromatograf med Agilent 6410 Triple Quad LC/MS-MS detektor. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Diver MJ, Imtiaz KE, Ahmad AM, Vora JP, Fraser WD. Diurnal rhythms of serum total, free and bioavailable testosterone and of SHBG in middle-aged men compared with those in young men. Clin Endocrinol 2003;58:710-7. PubMed PMID: 12780747.
2. Lehtihet M, Arver S, Bartuseviciene I, Pousette A. S-testosterone decrease after a mixed meal in healthy men independent of SHBG and gonadotrophin levels. Andrologia 2012;44:405-10. PubMed PMID: 22524522.
3. Soldin SJ and Hicks JM, eds, Pediatric Reference Ranges, Washington, DC: AACC Press, 2007: 182.
4. Katcher HI, Kunselman AR, Dmitrovic R, Demers LM, Gnatuk CL, Kris-Etherton PM, Legro RS. Comparison of hormonal and metabolic markers after a high-fat, Western meal versus a low-fat, high-fiber meal in women with polycystic ovary syndrome. Fertil Steril 2009;91:1175-82. PubMed PMID: 18331737.
5. Arver S, Lehtihet M. Current guidelines for the diagnosis of testosterone deficiency. Front Horm Res 2009;37:5-20. PubMed PMID: 19011285.
6. Vermeulen A, Verdonck L, Kaufman JM. A critical evaluation of simple methods for the estimation of free testosterone in serum. J Clin Endocrinol Metab 1999;84:3666-72. PubMed PMID: 10523012.
7. Veileder i gynekologi 2015.
Plasma- og serum-

Tobramycin

"Nebcina"

Indikasjoner

Serumkonsentrasjonen av aminoglykosider monitoreres rutinemessig for å unngå nefrotoksiske og ototoksiske komplikasjoner, men også for å sikre tilstrekkelig høye konsentrasjoner for optimal antibiotisk effekt. Hvis nyrefunksjonen er normal er det ingen grunn til serum-konsentrasjonsmålinger dersom behandlingstiden er kortere enn 3 dager (1). Ved stabil nyrefunksjon kan serumkonsentrasjon og s-kreatinin måles 2 ganger ukentlig. Økt monitorering er nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon, myelomatose, massiv ascites, avvikende serumkonsentrasjoner av legemidlet eller samtidig behandling med andre nefrotoksiske legemidler (vankomycin, amfotericin B, ciklosporin m.fl.) (1). Første prøve tas vanligvis etter tredje (før fjerde) dose. Unntaket er ved alvorlig sepsis/septisk sjokk, da skal det alltid tas en prøve allerede før dose nummer to og serumkonsentrasjon vurderes før man eventuelt gir dose nummer to. Det skal da tas både «8-timers prøve» (for å sikre at høy nok dose er gitt) og «0-prøve» (for å hindre akkumulering og nefrotoksisitet) (1).

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 8 timer i romtemperatur, 3 dager i kjøleskap. Ved normal nyrefunksjon tas bunnkonsentrasjon ("0-prøve") før fjerde dose, men ved dosering én gang i døgnet er det svært liten forskjell på en konsentrasjon som måles 6 - 8 timer før og en som måles umiddelbart før neste dose. Det anbefales derfor å innarbeide i rutinen at «0-prøven» tas under "morgenrunden" slik at man kan justere døgndosen samme dag, ved behov, hvis denne også gis til en fast tid på dagen (for eksempel kl. 12 eller 14) (1). Noen ganger kan det også være aktuelt å ta en prøve 8 timer etter infusjonen (8-timers-prøve). Ved dosering 3 ganger daglig tas både 0-prøve og en prøve 1 time etter påbegynt infusjon, det vil si 30 minutter etter avsluttet infusjon ("1-times prøve") (1).
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Veiledende terapeutisk område


«1-times-prøve» og «8-timers-prøve» regnes fra påbegynt infusjon

Dosering     Minimumsverdi   Maksimumsverdi    Verdi etter 8 timer
             (0-prøve)       (1-times-prøve)  (8-timers-prøve)
----------   -------------   ---------------   -------------------
1 per døgn   < 0,5 mg/L      Ikke aktuelt      1,5 - 4,0 mg/L
3 per døgn   < 2,0 mg/L      6 - 12 mg/L       Ikke aktuelt

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon: 
Tallet er variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Ved dosering en gang per døgn skal minimumskonsentrasjonen være mindre enn 0,5 mg/L, men ved alvorlige infeksjoner kan minimumskonsentrasjoner i området 0,5-1,0 mg/L aksepteres initialt. Hvis konsentrasjonen er høyere enn anbefalt i 0-prøven, reduseres dosen, og det kan være aktuelt å øke doseintervallet fra 24 timer til 36 timer eller mer. Dosering tre ganger per døgn er kun aktuelt ved endokarditt. Se tabellen over for anbefalte konsentrasjoner ved dosering tre ganger per døgn.

Analysemetode

Immunologisk metode: Analysen er basert på konkurransen om antistoff-bindingsseter mellom tobramycin i prøven og enzymmerket tobramycin. Ved binding til antistoffet avtar enzymaktiviteten. Aktivt enzym omdanner oksidert NAD til NADH, hvilket gir en absorbansendring som måles spektrofotometrisk. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 20.04.2016 byttet vi metode fra Cobas Integra 400 plus. Den nye metoden gir i gjennomsnitt ca 10% lavere serumkonsentrasjoner sammenlignet med tidligere metode. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Dosering og konsentrasjonsmåling av aminoglykosider. I: Antibiotika i sykehus. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Oslo: Helsedirektoratet, 2017. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=dosering-og-konsentrasjonsmaling-av-10572 [20.10.2017].
Plasma- og serum-

Transferrin

Indikasjoner

Mistanke om hemokromatose. Rekvireres sammen med s-jern. I hovedsak brukes s-transferrin til beregning av s-jernbindingskapasitet/TIBC og s-transferrinmetning. Spesifikk indikasjon for transferrin er begrenset til mistanke om hypotransferrinemi, som er en svært sjelden genetisk tilstand med bare noe få rapporterte kasus i litteraturen.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 8 døgn i kjøleskap for avpipettert serum. Hvis det samtidig er rekvirert s-jern, bør prøven taes om morgenen, og pasienten må ikke ha tatt jerntabletter siste døgn.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

0-9 uker:    1,2 – 2,4 g/L 
9 uker-1 år: 1,2 – 3,5 g/L
1-18 år:     2,4 – 3,7 g/L
>18 år:      1,9 - 3,3 g/L
Konsentrasjonen er litt høyere i serum enn i plasma. Referanseområdene for barn representerer 2,5- og 97,5-persentilene i fordelingen av s-transferrin i 1170 multietniske friske barn i alderen 0-18 år, omregnet til nivået for vår metode (1). Referansegrensene for voksne er 2,5-persentilen for plasma-verdier og 97,5-persentilen for serum-verdier i fordelingene av p/s-transferrin i en referansepopulasjon bestående av 804 tilsynelatende friske, voksne nordiske personer (2).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Jernmangel og østrogenpåvirkning (f.eks. p-pillebruk og graviditet). Ved jernmangel er som regel s-transferrinmetning under 15 %. Lave verdier: Inflammasjoner, underernæring og nefrotisk syndrom. Ved hereditær hemokromatose er s-transferrin lav eller normal, men s-transferrinmetning er som regel over 50 % hos kvinner og 55 % hos menn.

Omregningsfaktor for s-transferrin fra g/L til µmol/L: (g/L) x 12,5 = (µmol/L)
Beregning av s-jernbindingskapasitet: s-jernbindingskapasitet (TIBC) = s-transferrin (g/L) x 25,1, eller s-transferrin (µmol/L) x 2
Beregning av s-transferrinmetning: s-transferrinmetning (%) = 100 % x s-jern (µmol/L) / s-TIBC (µmol/L)

Analysemetode

Immunologisk metode: Transferrin fra prøven bindes til spesifikke antistoffer og danner antigen-antistoffkomplekser, som gir en blakket (turbid) løsning. Turbiditeten måles ved 596 nm og er proporsjonal med transferrin-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 07.09.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Higgins V, Chan MK, Nieuwesteeg M, Hoffman BR, Bromberg IL, Gornall D, Randell E, Adeli K. Transference of CALIPER pediatric reference intervals to biochemical assays on the Roche cobas 6000 and the Roche Modular P. Clin Biochem 2016;49:139-49. PubMed PMID: 26297116.
2. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
Plasma- og serum-

Triglyserider

Indikasjoner

Utredning av hyperlipoproteinemi, spesielt ved kjent hyperkolesterolemi der man overveier å gi behandling. Utredning ved residiverende pancreatitter. Kontroll av intralipidbehandling.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet av serum: 7 døgn i kjøleskap. Vanligvis er ikke-fastende prøve tilstrekkelig ved initial kartlegging av lipidstatus og kardiovaskulær risiko. Fastende prøve foretrekkes ved utredning av påvist hypertriglyseridemi, ved kontroll av pankreatitt med hypertriglyseridemi og ved medikamentell behandling som kan gi betydelig hypertriglyseridemi. Dersom konsentrasjonen er >4.0 mmol/L i prøve tatt ikke-fastende bør det tas fastende prøve for vurdering av kardiovaskulær risiko (5). For å vurdere fastende s-triglyserider må pasienten ha fastet 12-14 timer og ikke brukt alkohol de siste 24 timene.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

0-14 dager:  0,98 - 3,21 mmol/L
2 uker-1 år: 0,61 - 3,20 mmol/L
1-18 år:     0,36 - 2,19 mmol/L
>18 år:      0,45 - 2,60 mmol/L
Referansegrensene for barn i alderen 0-1 år er fra det kanadiske CALIPER-prosjektet hvor prøver ikke ble tatt fastende og hvor man ikke fant etniske forskjeller mht. s-triglyserid (1), mens grensene for barn i alderen 1-18 år er fra en nordisk populasjon bestående av 1987 friske svenske og danske barn, hvor prøvene ikke ble tatt fastende (2). Referansegrensene representerer 2,5- og 97,5-persentilene i disse populasjonene. Referansegrensene for voksne er 2,5- og 97,5-persentilene i fordelingene av p/s-triglyserider i prøver tatt fastende av 1907 tilsynelatende friske, nordiske personer (3).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Primære hyperlipoproteinemier (familiær hypertriglyseridemi og familiær kombinert hyperlipemi, samt de sjeldne tilstandene familiær lipoprotein lipase mangel og familiær apolipoprotein CII mangel), og sekundære hyperlipoproteinemier som ved diabetes mellitus, hypothyreose, nefrotisk syndrom, nyresvikt, pancreas- og leverlidelser, og ved alkoholmisbruk. Se også omtale av s-apolipoprotein B. Konsentrasjon <1.7 mmol/L i fastende prøve er gunstig m.h.t. kardiovaskulær risiko. Høyere verdier, spesielt hvis >2.3 mmol/L, kan være grunnlag for intervensjon hos pasienter som basert på andre faktorer har en høy kariovaskulær risiko (4). Konsentrasjon >10 mmol/L er forbundet med økt risiko for akutt pankreatitt.
Kontroll av intralipidbehandling: Triglyseridnivået under pågående infusjon hos voksne bør ikke overskride 2-3 mmol/l og være normalt fire timer etter avsluttet infusjon.
Feilkilder: Høy konsentrasjon av fritt glycerol i serum gir falskt for høy verdi av s-triglycerider. Dette kan sees hos kritisk syke pasienter, enkelte pasienter som får total parenteral ernæring, ved noen leversykdommer, enkelte pasienter med diabetes, noen pasienter som får store doser nitroglycerin, ved medfødt glycerolkinasemangel (sjelden tilstand), og kan sees etter kraftig fysisk arbeid.

Analysemetode

Triglycerider fra prøven hydrolyseres til glycerol og fettsyrer ved hjelp av lipase. I en påfølgende reaksjon omdannes glycerol til glycerol-3-fosfat, som igjen oksideres til dihydroksyacetonfosfat med dannelse av hydrogenperoksid. Med peroksidase som katalysator reagerer hydrogenperoksid med 4-aminofenazon og 4-klorofenol, slik at det dannes et rødfarget kompleks. Fargeintensiteten som måles ved 505 nm er proporsjonal med triglycerid-konsentrasjonen i prøven.
Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 21.09.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Higgins V, Chan MK, Nieuwesteeg M, Hoffman BR, Bromberg IL, Gornall D, Randell E, Adeli K. Transference of CALIPER pediatric reference intervals to biochemical assays on the Roche cobas 6000 and the Roche Modular P. Clin Biochem 2016;49:139-49. PubMed PMID: 26297116.
2. Ridefelt P, Hilsted L, Juul A, Hellberg D, Rustad P. Pediatric reference intervals for general clinical chemistry components - merging of studies from Denmark and Sweden. Scand J Clin Lab Invest. 2018. PubMed PMID: 29806781.
3. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64(4):271-84. PubMed PMID: 15223694.
4. Catapano AL, Graham I, De Backer G, Wiklund O, Chapman MJ et al. 2016 ESC/EAS Guidelines for the Management of Dyslipidaemias: The Task Force for the Management of Dyslipidaemias of the European Society of Cardiology (ESC) and European Atherosclerosis Society (EAS). Eur Heart J 2016. PubMed PMID: 27567407.
Serum-

Trijodtyronin, fritt

FT3, fritt T3

Indikasjoner

Mistanke om hypertyreose, spesielt T3-toksikose. Kontroll ved behandling med liotyronin (syntetisk T3).

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

1 mnd-2 år: 5,1 – 8,0 pmol/L
2-13 år:    5,1 – 7,4 pmol/L
13-20 år:   4,7 – 7,2 pmol/L
>20 år:     3,5 - 6,5 pmol/L
Referansegrensene er oppgitt i pakningsvedlegget fra reagensprodusenten. Grensene representerer 2,5- og 97,5-percentilene hos tilsynelatende friske individer (72 barn i alderen 1 mnd-2 år, 190 i alderen 2-13 år, 129 i alderen 13-20 år og 594 over 20 år).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Hypertyreose.
Lave verdier: Hypotyreose (lite sensitiv parameter), "low T3 syndrome".
Feilkilder: Behandling med bl.a. heparin og furosemid kan gi upålitelige resultater.

Analysemetode

Immunologisk metode: Fritt T3 fra prøven konkurrerer med en T3-analog, som er kovalant bundet til paramagnetiske partikler i en fast fase, om å binde seg til en begrenset mengde akridiniumester-merket monoklonalt anti-T3-antistoff. Ubunde komponenter vaskes vekk. Mengden bundet akridiniumester måles ved hjelp av kjemiluminescensteknologi. Signalstyrken er omvendt proporsjonal med konsentrasjonen av fritt T3 i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Centaur XPT. Den 13.06.2016 byttet vi metode fra Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.
Blod-

Trombocytter

Blodplater

Indikasjoner

Utredning av blødningstilstander. Utredning og kontroll av myeloproliferative tilstander. Mistanke om disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC). Kontroll ved cytostatikabehandling.

Prøvetaking

2 mL EDTA-blod eller EDTA-blod tatt på mikrotainer-rør (0,5-1,5 mL). Holdbarhet: 96 timer i rom- eller kjøleskapstemperatur. Alternativt kan citratblod (SR-rør) benyttes etter avtale med laboratoriet.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

0-15 døgn:          236 – 481 x 109/L
15-30 dager:        253 – 506 x 109/L
30-60 dager:        269 – 608 x 109/L
2-6 måneder:        304 – 619 x 109/L
6 måneder – 2 år:   229 – 497 x 109/L
2-6 år:             228 – 435 x 109/L
6-12 år:            204 – 406 x 109/L
12-19 år:           179 – 363 x 109/L
> 19 år:            164 – 370 x 109/L
Referansegrensene for barn er hentet fra Haukeland universitetssjukehus. Referansegrensene for voksne er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingen av b-trombocytter blant 267 blodgivere undersøkt ved St. Olavs Hospital i 2015.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Trombocytose, med verdier i området 400-1000 x 109/L: Etter traumer, splenektomi, hos enkelte pasienter med jernmangel, kroniske inflammasjoner. Trombocytemi, med verdier i området 1000-1500 x 109/L (stundom enda høyere): Myeloproliferative syndromer, f.eks. primær polycytemi, kronisk myelogen leukemi og essensiell trombocytemi. Trombocytopeni: Redusert produksjon (aplastisk anemi, akutt leukemi, myelomatose, cytostatikabehandling, toksisk beinmargsdepresjon), redusert trombocyttlevetid (idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP), lupus erythematosus disseminatus, trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP) og DIC), og endret fordeling av trombocyttene (splenomegali). Ved normal trombocyttfunksjon er det liten fare for blødning hvis antall trombocytter er over 50 x 109/L. Feilkilder: Falskt lave verdier sees ved in vitro trombocyttaggregering (som regel forårsaket av antistoffer aktive i nærvær av EDTA). Denne pseudotrombocytopeni bør mistenkes hvis det er misforhold mellom b-trombocytter og blødningstendens, og avsløres lett ved å granske et blodutstryk, evt. kontrolltelling i citratblod. Laboratoriet har rutiner som fanger opp de fleste av disse tilfellene.

Varsling

Resultater < 50 x 109/L vil bli forsøkt varslet til rekvirent. Resultater > 1000 x 109/L vil bli forsøkt varslet til rekvirent hvis laboratoriepersonell, på grunnlag av tidligere resultater, mener at det aktuelle resultatet er uventet.

Analysemetode

Trombocytter fra prøven identifiseres og telles ved hjelp av flowcytometere som har kontroll med prøvevolumet. Instrumentene registrerer elektriske impulser hvis størrelse er avhengig av volumet på partiklene som passerer flowcella. Unntaket er Siemens Bayer ADVIA 120, som måler volum og tetthet ved hjelp av lysspredning i to forskjellige vinkler etter at trombocyttene er "sfæret" (gjort kuleformede). Partikler innenfor visse volumgrenser, og eventuelt visse tetthetsgrenser, regnes som trombocytter. GEC Abbott CELL-DYN 4000 kan dessuten identifisere trombocyttene ved hjelp av fluorescerende antistoffer mot overflateantigener. Analyseinstrument: Sysmex XN, GEC Abbott CELL-DYN 4000, Siemens Bayer ADVIA 120, ABX Micros 60. Analysemetoden er akkreditert.
Analysepakke

Trombofili, arvelig

Faktor5 Leiden, protrombin-mutasjon (G20210A), antitrombin, protein C og protein S

Indikasjoner

Som hovedregel skal utredning av trombofili bare rekvireres dersom resultatet får behandlingsmessige konsekvenser for pasienten. Det er som regel ikke indisert dersom pasienten ikke selv har hatt venøs tromboembolisme. Det kan likevel være aktuelt med utredning dersom det er påvist homozygot faktor5 Leiden, kombinert heterozygot faktor5 Leiden og protrombin-mutasjon, protein C- eller protein S-mangel i familien. Hos gravide kan det være aktuelt dersom minst en førstegradsslektning har hatt venøs tromboembolisme i svangerskap eller i lavrisikosituasjon (for eksempel ved bruk av p-piller). Det er ikke indikasjon for utredning av arvelig trombosetendens som generell testing før oppstart med p-piller eller hormonsubstitusjon. Sterk familieanamnese på trombose (minst en førstegradsslektning med trombose før fylte 50 år) er i seg selv en grunn til å vurdere alternativ prevensjon, uavhengig av trombofilistatus. Bioteknologiloven setter særlige krav til samtykke og genetisk veiledning ved genetiske presymptomatiske og prediktive undersøkelser samt ved kartlegging av bærertilstand for arvelige sykdommer. Se her for mer informasjon.

Prøvetaking

Analysene er mest pålitelige etter avsluttet antikoagulasjonsbehandling. Det bør gå minst 5 dager etter avsluttet heparinbehandling, helst 1 uke etter avsluttet behandling med de «nye» perorale antikoagulantia og 3 uker etter avsluttet warfarinbehandling. En kan også rekvirere pakken før oppstart av antikoagulasjon. I så fall bør resultatene kontrolleres etter avsluttet behandling siden de funksjonelle biokjemiske markørene påvirkes av den akutte tilstanden.
Det trengs 1 rør med 3 mL EDTA-blod (lilla kork) og 2 rør med 1-2 mL avpipettert citratplasma (ta 2 rør citratblod, lys blå kork, ikke delvolum). Se prøvetaking under enkeltanalysene faktor5 Leiden, protrombin-mutasjon (G20210A), antitrombin, protein C og protein S.

Tolking

Ved påvisning av flere defekter samtidig vil risiko for tromboembolisk sykdom øke betraktelig. Se tolkning under enkeltanalysene faktor5 Leiden, protrombin-mutasjon (G20210A), antitrombin, protein C og protein S.

Analysemetode

Se analysemetode for enkeltanalysene.
Analysepakke

Trombofili, ervervet

Faktor5 Leiden, protrombin-mutasjon (G20210A), antitrombin, protein C, protein S, lupusantikoagulant, anti-cardiolipin IgG og IgM, samt anti-β2-glykoprotein IgG og IgM

Indikasjoner

Som hovedregel skal utredning av trombofili skal bare rekvireres dersom resultatet får behandlingsmessige konsekvenser for pasienten. Utredning kan være aktuelt ved venøs trombose før 50 års-alder, residiverende venøse tromboser eller venøse tromboser med uvanlig lokalisasjon (som for eksempel cerebral venøs sinus, mesenterialvene eller retinalvene). Det kan også være aktuelt ved gjennomgått venøs tromboembolisme hvor minst en førstegradsslektning har hatt uprovosert eller residiverende venøs tromboembolisme (uavhengig av alder) og hos gravide som tidligere har hatt trombose i en lavrisikosituasjon, samt ved gjentatte spontanaborter.

Prøvetaking

Analysene er mest pålitelige etter avsluttet antikoagulasjonsbehandling. Det bør gå minst 5 dager etter avsluttet heparinbehandling, helst 1 uke etter avsluttet behandling med de «nye» perorale antikoagulantia og 3 uker etter avsluttet warfarinbehandling. En kan også rekvirere pakken før oppstart av antikoagulasjon. I så fall bør resultatene kontrolleres etter avsluttet behandling siden de funksjonelle biokjemiske markørene påvirkes av den akutte tilstanden.
Det trengs 1 rør med 3 mL EDTA-blod (lilla kork), 4 rør med 1-2 mL avpipettert citratplasma (ta 5 rør citratblod, lys blå kork, ikke delvolum) og 1 serum gelrør (rød kork med gul ring). Se prøvetaking under enkeltanalysene faktor5-Leiden, protrombin-mutasjon (G20210A), antitrombin, protein C og protein S, lupusantikoagulant, anti-cardiolipin IgG og IgM, samt anti-β2-glykoprotein IgG og IgM.

Tolking

Ved påvisning av flere defekter samtidig vil risiko for tromboembolisk sykdom øke betraktelig. Se tolkning under enkeltanalysene faktor5 Leiden, protrombin-mutasjon (G20210A), antitrombin, protein C og protein S, lupusantikoagulant, anti-cardiolipin IgG og IgM, samt anti-β2-glykoprotein IgG og IgM.

Analysemetode

Se analysemetode for enkeltanalysene.
Serum-

Troponin T, hjertespesifikk

cTnT

Indikasjoner

Diagnostikk av akutt hjerteinfarkt.

Prøvetaking

0,5 mL heparinplasma eller serum. Holdbarhet av serum: 4 døgn i kjøleskap. I samme sykdomsepisode for samme pasient bør det brukes samme prøvemateriale til alle prøver (ikke veksle mellom plasma og serum). Det bør tas prøve ved innkomst og 3-6 timer senere. Minimum observasjonstid i sykehus bør være 6 timer og ved uklare funn kan det være behov for lengre observasjon og ytterligere målinger. Rekvirenter utenfor sykehuset må på rekvisisjonen oppgi telefonnummer for varsling av patologisk resultat, eventuelt angi at det ikke er nødvendig med telefonisk varsling av resultatet.
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

≤ 14 ng/L
Grensen tilsvarer 99-persentilen i en normal populasjon.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder. Intraindividuell biologisk variasjon varierer med klinisk situasjon og tidsrom mellom prøvene (3).

Tolking

Høye verdier: Myokardskade, som kan skyldes ischemi, myokarditt, kardiomyopati, takyarytmi, medikamenter, invasive prosedyrer og traumer i hjertet m.m. Etter hjerteinfarkt sees økning av cTnT hos halvparten av pasientene etter 3 timer, hos nesten alle etter 12 timer og normalisering i løpet av 7-14 døgn etter smertedebut. I følge Nasjonale anbefalinger for tolkning av troponinresultater ved diagnostikk av akutt hjerteinfarkt, datert 28. mai 2013, skal det foreligge minst ett s-cTnT-resultat over 14 ng/L for at diagnosen skal kunne stilles på grunnlag av s-cTnT som myokardmarkør. Dessuten må det foreligge en signifikant stigning fra den initiale verdi: Minst 50% stigning hvis initial s-cTnT er under eller lik 14 ng/L, og minst 20% stigning hvis initial s-cTnT er høyere enn 14 ng/L. For prosedyrerelaterte hjerteinfarkt i tilknytning til PCI eller bypass-kirurgi gjelder spesielle grenser for troponinstigning, henholdsvis 5x og 10x over 99 persentilen, se (1) for nærmere informasjon. Feilkilder: Hemolyse kan gi falskt for lave verdier. I heparinplasma vil målt konsentrasjon kunne være i gjennomsnitt ca 15% lavere enn i serum, men for enkeltpasienter kan forskjellene være større (2). Biotin i doser > 5mg/dag kan påvirke resultatet, og man bør ikke ta prøver tidligere enn 8 timer etter inntak av biotin.

Varsling

Resultater > 30 ng/L vil bli forsøkt varslet til rekvirenter utenfor sykehuset.

Analysemetode

Immunologisk metode: cTnT fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer, det ene merket med biotin og det andre med et rutheniumkompleks. Det tilsettes streptavidin-dekkete mikropartikler som binder seg til biotin og fastholder cTnT med rutheniumkomplekset, mens ubundne komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av cTnT i prøven. Analyseinstrument: Roche cobas 8000. Den 22.6.2009 ble en modifisert metode tatt i bruk og måleenheten endret fra mikrogram/L. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Thygesen K, Alpert JS, Jaffe AS, Simoons ML, Chaitman BR, White HD; Joint ESC/ACCF/AHA/WHF Task Force for the Universal Definition of Myocardial. Third universal definition of myocardial infarction. Eur Heart J 2012;33:2551-67. PubMed PMID: 22922414.
2. Gerhardt W, Nordin G, Herbert AK, Burzell BL, Isaksson A et al. Troponin T and I assays show decreased concentrations in heparin plasma compared with serum: lower recoveries in early than in late phases of myocardial injury. Clin Chem 2000; 46: 817-21. PubMed PMID: 10839770.
3. Alquezar-Arbe A, Sionis A, Ordonez-Llanos J. Cardiac troponins: 25 years on the stage and still improving their clinical value. Crit Rev Clin Lab Sci 2017: 1-21. PubMed PMID: 29226754.
Serum-

Thyreoideastimulerende hormon

TSH

Indikasjoner

Diagnostikk og kontroll av hypo- og hypertyreose.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet av serum: 7 døgn i kjøleskap. Hos pasienter som bruker tyroksin bør prøve til behandlingskontroll tas medikamentfastende om morgenen.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

1-11 måneder: 0,89 - 7,00 mIE/L
1-5 år:       0,78 – 6.66 mIE/L
6-10 år:      0,68 - 6,00 mIE/L
11-15 år:     0,56 - 5,44 mIE/L
16-20 år:     0,56 - 4,89 mIE/L
>20 år:       0,24 - 3,78 mIE/L

Gravide
  1. trimester: 0,30 - 4,12 mIE/L
  2. trimester: 0,32 – 3,68 mIE/L
  3. trimester: 0,19 - 2,83 mIE/L
Referansegrensene for voksne (>20 år) er 2,5- og 97,5-persentilene i fordelingen av s-TSH hos 516 friske kvinner og menn (1). Referansegrensene er opprinnelig funnet med bruk av Roche Elecsys-metoden og er av oss justert til bruk for måleverdier med Siemens Centaur-metoden.
Referansegrenser for personer som er 20 år eller yngre, er omregnet fra de referansegrensene som brukes av Hormonlaboratoriet, Oslo universitetssykehus, etter metodesammenlikning. Barn under 1 måned, spesielt barn som er 3 døgn eller yngre, kan normalt ha høyere verdier enn eldre barn.
Referansegrensene for gravide er 2,5- og 97,5-persentilene i fordelingen av s-TSH hos 418, 369 og 170 friske gravide fra Tyskland i henholdsvis 1., 2. og 3. trimester (1). Referansegrensene er opprinnelig funnet med bruk av Roche Elecsys-metoden og er av oss justert til bruk for måleverdier med Siemens Centaur-metoden.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Primær hypotyreose (i så fall er s-fritt T4 som regel lav) og sekundær hypertyreose (TSH-produserende hypofysetumor, sjelden; i så fall er s-fritt T4 høy). Behandling med dopaminantagonister, f.eks. metoklopramid ("Afipran") kan gi høye s-TSH-verdier. Etter vellykket behandling av hypotyreose der s-TSH har vært høy, kan det gå noen uker før s-TSH igjen er i referanseområdet. Lave verdier: Primær hypertyreose (i så fall er s-fritt T4 som regel høy), sekundær (hypofysær) og tertiær (hypothalamisk) hypotyreose (i så fall er s-fritt T4 som regel lav). Lave s-TSH-verdier kan sees ved en rekke sykdommer og skader, uten at funnet kan tilskrives sykdom i thyreoidea. Behandling med glukokortikoider, l-dopa og dopamin kan gi lave s-TSH-verdier. Etter vellykket behandling av hypertyreose der produksjonen av TSH har vært undertrykket, kan det gå 3-4 måneder før s-TSH igjen er i referanseområdet.

Analysemetode

Immunologisk metode: TSH fra prøven bindes mellom to monoklonale antistoffer. Det ene antistoffet er merket med en akridiniumester og det andre sitter fast på paramagnetiske partikler i en fast fase. Etter at ubundne komponenter er vasket vekk, måles mengden av bundet akridiniumester ved hjelp av kjemiluminescensteknologi. Signalstyrken er proporsjonal med konsentrasjonen av TSH i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Centaur XPT. Den 23.05.2016 byttet vi metode fra Roche Modular E. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Reference Intervals for Children and Adults. Elecsys Thyroid Tests. Roche 2007.
Serum-

Tyroksin, fritt

FT4, fritt T4

Indikasjoner

Diagnostikk og kontroll av hypo- og hypertyreose.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet av serum: 7 døgn i kjøleskap. Hos pasienter som bruker tyroksin bør prøve til behandlingskontroll tas medikamentfastende om morgenen.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

13,5 - 21,2 pmol/L

Gravide
  1. trimester: 14,1 - 20,5 pmol/L
  2. trimester: 12,0 - 18,2 pmol/L
  3. trimester: 10,9 - 17,1 pmol/L
De generelle referansegrensene er 2,5- og 97,5-persentilene i fordelingen av s-fritt T4 hos 801 friske kvinner og menn (1). Referansegrensene for gravide er 2,5- og 97,5-persentilene i fordelingen av s-fritt T4 hos 418, 369 og 169 friske gravide fra Tyskland i henholdsvis 1., 2. og 3. trimester (1). Referansegrensene er opprinnelig funnet med bruk av Roche Elecsys-metoden og er av oss justert til bruk for måleverdier med Siemens Centaur-metoden.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Hypertyreose og resistens mot thyreoideahormoner (meget sjelden).
Lave verdier: Hypotyreose og ved alvorlig generell sykdom hos eutyreot pasient. Se ellers omtale av TSH.
Feilkilder: Behandling med bl.a. heparin, furosemid og enkelte antiepileptika kan gi upålitelige resultater.

Varsling

Resultater > 50 pmol/L vil bli forsøkt varslet til rekvirent hvis laboratoriepersonell, på grunnlag av tidligere resultater, mener at det aktuelle resultatet er uventet.

Analysemetode

Immunologisk metode: Fritt T4 fra prøven konkurrerer med akridiniumester-merket T4 om en begrenset mengde av polyklonalt anti-T4-antistoff. Dette antistoffet er bundet til biotin, og defor fester det seg til avidin på paramagnetiske partikler i en fast fase. Ubunde komponenter vaskes vekk. Mengden bundet akridiniumester måles ved hjelp av kjemiluminescensteknologi. Signalstyrken er omvendt proporsjonal med konsentrasjonen av fritt T4 i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Centaur XPT. Den 17.10.2019 ble metoden restandardisert, noe som medførte litt høyere resultater. Referanseområdene ble justert tilsvarende. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Reference Intervals for Children and Adults. Elecsys Thyroid Tests. Roche 2007.
Plasma- og serum-

Urat

Urinsyre

Indikasjoner

Mistanke om urinsyregikt. Kontroll av s-urat ved cytostatikabehandling. Kan evtentuelt være til hjelp ved kontroll av preeklampsi.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller Li-heparinplasma. Holdbarhet: 5 døgn i kjøleskap for ikke avpipettert serum i gelrør, og 7 døgn i kjøleskap for avpipettert serum. Dersom pasienten behandles med rasburikase (Fasturtec®), gjelder spesielle forholdsregler ved prøvetaking. I slike tilfeller må det tas et eget heparinrør kun til urat, fordi det ikke kan utføres andre analyser på dette prøvematerialet. Blodet oppsamles i et på forhånd nedkjølt heparinrør som senkes i is/vannbad og deretter umiddelbart sentrifugeres i en på forhånd nedkjølt kjølesentrifuge (+4°C). Det avpipetterte plasma må oppbevares i is/vannbad før det analyseres innen 4 timer etter prøvetaking.Denne prøvebehandlingen anbefaler vi at man følger tom. 96 timer etter at siste dose av medikamentet er gitt (tilsvarende 5 x T ½).
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Referanseområde

Barn
  0-14 dager:      165 - 718 µmol/L
  2 uker-12 mnd:   100 - 364 µmol/L
  1-10 år:         140 - 320 µmol/L
  Jenter 10-13 år: 140 - 340 µmol/L
  Gutter 10-13 år: 140 - 360 µmol/L
  Jenter 13-19 år: 140 - 340 µmol/L
  Gutter 13-19 år: 190 - 460 µmol/L

Kvinner
  <50 år:          155 - 350 µmol/L
  >=50 år:         155 - 400 µmol/L

Menn
                   230 - 480 µmol/L
Referansegrensene for barn i alderen 0-12 mnd. er fra det kanadiske CALIPER-prosjektet (1), mens grensene for barn i alderen 1-18 år er fra en nordisk populasjon bestående av 1987 friske svenske og danske barn (2). Referansegrensene representerer 2,5- og 97,5-persentilene i disse populasjonene. Referansegrensene for voksne er 2,5- og 97,5-persentiler i fordelingene av p/s-urat i en referansepopulasjon bestående av 3660 tilsynelatende friske, nordiske personer (3).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Økt produksjon: Stort vevshenfall, høyt inntak av puriner, økt purinsyntese, økt nukleinsyremetabolisme (psoriasis, myeloproliferative sykdommer, sekundær polycytemi, karsinomatose, kronisk hemolytisk anemi, cytostatikabehandling, alkoholmisbruk). Redusert utskillelse i nyrene: kronisk nyresvikt, legemidler (thiazider, salicylat i lave doser), blyforgiftning, ketoacidose, laktacidose, preeklampsi, hyperkalsemi. Lave verdier: Redusert produksjon: xantinuri (mangel på xantinoksydase), behandling med allopurinol (hemmer xantinoksydase), alvorlig leverskade. Økt utskillelse i nyrene: Wilsons sykdom, Fanconi-syndrom. Lave verdier kan også sees ved ulcerøs kolitt. Feilkilder: Dersom pasienten behandles med rasburikase (Fasturtec®) og prøven ikke håndteres riktig (se over), vil urat nedbrytes i prøverøret og den målte verdien blir lavere enn pasientens reelle verdi.

Analysemetode

Urat fra prøven oksyderes ved hjelp av uricase til allantoin, med dannelse av hydrogenperoksid. Med peroksidase som katalysator reagerer hydrogenperoksid med N-ethyl-N-(2-hydroxy-3-sulfopropyl)-3-methylaniline og 4-aminofenazon, slik at det dannes et farget kompleks. Fargeintensiteten som måles ved 545 nm er proporsjonal med urat-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia chemistry XPT. Den 15.09.2016 byttet vi metode fra Roche Modular P. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Higgins V, Chan MK, Nieuwesteeg M, Hoffman BR, Bromberg IL, Gornall D, Randell E, Adeli K. Transference of CALIPER Pediatric Reference Intervals to Biochemical Assays on the Roche cobas 6000 and the Roche Modular P, Clin Biochem 2016;49:139-49. PubMed PMID: 26297116.
2. Ridefelt P, Hilsted L, Juul A, Hellberg D, Rustad P. Pediatric reference intervals for general clinical chemistry components - merging of studies from Denmark and Sweden. Scand J Clin Lab Invest 2018;78:365-72. PubMed PMID: 29806781.
3. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004;64:271-84. PubMed PMID: 15223694.
Urin-

Urat

Urinsyre

Indikasjoner

Eventuelt ved utredning av hypo- og hyperurikemi.

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin, som samles på beholder tilsatt 20 g (1 spiseskje) natriumbikarbonat. Oppgi døgndiurese!
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

1,50 - 4,50 mmol/døgn (kostavhengig)

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:     (konsentrasjon)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):  (konsentrasjon)
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Økt produksjon av urat, og ved redusert reabsorpsjon av urat i proximale tubuli (bruk av urikosurika). Lave verdier: Xantinuri (mangel på xantinoksydase) og ved behandling med allopurinol.

Analysemetode

Se p/s-urat. Analysemetoden er akkreditert.
Urin-

Urobilinogen, stiks

Indikasjoner

Ingen gode. Tidligere var dette en mye brukt leverfunksjonstest.

Prøvetaking

10 mL nylatt og velblandet urin. Hvis prøven ikke kan analyseres innen 2 timer, skal den lagres kjølig. Holdbarhet fra vannlating til undersøkelse er 4 timer. Prøven må beskyttes mot lys.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Negativ

Tolking

Positiv test sees hvis u-urobilinogen er minst 11-15 µmol/L. Dette indikerer økt urobilinogenkonsentrasjon i plasma, som kan skyldes levercelleskade eller økt nedbrytning av hemoglobin. Feilkilder: Gammel prøve og lyseksponering kan gi falskt negativt resultat.

Analysemetode

Urobilinogen i prøven reagerer med et stabilt diazoniumsalt og gir en rødlig farge på testfeltet. Reaksjonen avleses reflektrometrisk ved 555 nm. Analyseinstrument: Roche Urisys 1800.
Urin-

Vanillinmandelsyre

VMA, 4-Hydroksy-3-metoksymandelsyre (HMM)

Indikasjoner

Hos barn: Mistanke om nevroblastom eller andre tumores utgått fra nevroektodermalt vev. Undersøkelsen er også verdifull for å måle terapirespons. Hos voksne: Mistanke om feokromocytom eller andre tumores utgått fra nevroektodermalt vev. Ved mistanke om feokromocytom er det som regel tilstrekkelig å bestemme katekolaminer i urin eller døgnurin, ikke metabolitter, og den beste testen er metanefriner i plasma.

Prøvetaking

Barn: Tilfeldig urinprøve ("spot-urin"). Laboratoriet trenger minst 2 mL urin til analysen. Dersom urinen skal sendes, må den surgjøres. Det gjøres ved å tilsette 50 % eddiksyre dråpevis til pH ca. 4.
Voksne: Surgjort døgnurin. Urin samles i 24 timer på beholder som er tilsatt 25 mL 50 % eddiksyre. Slik beholder kan fås fra Avdeling for medisinsk biokjemi. Urinen oppbevares kaldt under samlingen. For analyse trenger laboratoriet 5 mL velblandet døgnurin der døgndiuresen er oppgitt på rekvisisjonen.
Kaffeinholdige drikker og bananer bør ikke inntas det siste døgnet før urinsamlingen starter og inntil samlingen er avsluttet. En rekke medikamenter influerer på katekolaminomsetningen, se under Tolking. Om mulig bør disse legemidlene unngås de siste 2 døgn før urinsamlingen starter og i samleperioden.
Forventet svartid
Analysen utføres 2-3 dager per måned.

Referanseområde

Barn
  <0,9 år:     < 14   µmol/mmol kreatinin
  1,0-2,9 år:  < 11   µmol/mmol kreatinin
  3,0-4,9 år:  < 10,5 µmol/mmol kreatinin
  5,0-7,9 år:  < 10   µmol/mmol kreatinin
  8,0-10,9 år:  < 7,5 µmol/mmol kreatinin
  >10,9 år:     < 7   µmol/mmol kreatinin
  Grensene gjelder for random urinprøve tatt på dagtid

Voksne
  9 - 34 µmol/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:     (konsentrasjon)
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):  (konsentrasjon)
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

VMA er den kvantitativt viktigste metabolitten av noradrenalin og adrenalin. Høye verdier sees ved feokromocytom, nevroblastom, ganglionevrom, feokromoblastom og sympatogoniom, samt ved fysisk og psykisk stress og etter inntak av en rekke medikamenter. Lave verdier har ingen klinisk betydning. Feilkilder: Legemidler som innvirker på metabolismen til katekolaminer: Økt nivå av katekolaminer i urin ved bruk av alfa- og beta-blokkere, nikotin, kaffein, nitroglycerin, akutt administrering av kalsium­antagonister og teofyllin, samt bruk av katekolaminholdige medikamenter som nesedråper, bronkodilatorer og hostestillende midler. Redusert nivå av katekolaminer i urin ved bruk av alfa2-sympatomimetika, kronisk bruk av kalsiumantagonister og ACE-hemmere. Bruk av metyldopa og MAO-hemmere gir økt konsentrasjon av katekolaminer i urin, men redusert konsentrasjon av VMA. Bruk av fentiaziner, trisykliske antidepressiva og levodopa gir økning eller reduksjon av ulike metabolitter i katekolaminomsetningen.

Analysemetode

VMA, HVA og 5-HIAA ekstraheres fra bufret urin med fastfase-ekstraksjonskolonne, og separeres og kvantiteres med høytrykksvæskekromatografi (HPLC). Separasjonen utføres på en reversfasekolonne og forbindelsene detekteres elektrokjemisk. Kvantiteringen utføres ved hjelp av en kalibrator med kjent konsentrasjon og interne standarder. Analyseinstrument: Agilent 1100 høytrykks væskekromatograf med ChemStation programvare og reagenskit fra CHROMSYSTEMS Instrument & Chemicals.
Plasma- og serum-

Vankomycin

"Vancocin", "Vancomycin"

Indikasjoner

Konsentrasjonsmålinger bør gjøres ved redusert nyrefunksjon og samtidig bruk av aminoglykosider, cicklosporin og amfotericin, ved hemofiltrasjon/dialyse og ved alvorlige infeksjoner der lave konsentrasjoner må unngås.

Prøvetaking

0,5 mL serum eller heparinplasma. Holdbarhet: 24 timer i romtemperatur, 3 dager i kjøleskap. Det anbefales en prøve tatt som minimumskonsentrasjon (0-prøve) i serum, rett før administrasjon av neste dose. Første prøve tas etter 3. eller 4. dose (1).
Forventet svartid
Analysen kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

Veiledende terapeutisk område

Minimumsverdi
(0-prøve)    
-------------
15 - 20 mg/L  

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon: 
Tallet er variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Bunnverdi av serumkonsentrasjonen er effektivitetsparameter, og må ved alvorligere infeksjoner være minst 10 mg/L, helst 15 mg/L. Dette kan oppnås ved å dele døgndosen i x 3 istedenfor x 2. Minimumskonsentrasjonen bør være i området 15-20 mg/L (=15-20 μg/mL). Dette kan være vanskelig å forene med maksimal døgndose. Ved nedsatt nyrefunksjon økes doseintervallet (1).

Analysemetode

Immunologisk metode: Analysen er basert på konkurransen om antistoff-bindingsseter mellom vankomycin i prøven og enzymmerket vankomycin. Ved å binde til antistoffet, avtar enzymaktivitet. Aktivt enzym omdanner oksidert NAD til NADH, hvilket gir en absorbansendring som måles spektrofotometrisk. Analyseinstrument: Siemens Advia Chemistry XPT. Den 20.04.2016 byttet vi metode fra Cobas Integra 400 plus. Den nye metoden gir i gjennomsnitt 15-20% lavere serumkonsentrasjoner sammenlignet med tidligere metode. Terapiområdet er uendret.
Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Dosering og konsentrasjonsmåling av glykopeptider (vankomycin og teikoplanin). I: Antibiotika i sykehus. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Oslo: Helsedirektoratet, 2017. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=dosering-og-konsentrasjonsmaling-av-10573 [20.10.2017].
Serum-

Veksthormon

Human growth hormone, hGH

Indikasjoner

Mistenkt forstyrrelse i hypofyse-hypothalamus området (hyper- hypofunksjon). Dvergvekst hos barn, gigantisme, akromegali. Kontroll av behandling med veksthormon.

Prøvetaking

1 mL serum. Alternativt materiale: Heparinplasma. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap. Prøven taes fastende om morgenen etter minimum 30 minutters hvile. Unngå fysisk aktivitet før og under prøvetakingen.
Forventet svartid
Analysen utføres 5 dager per uke (hverdager).

Referanseområde

Kvinner
  < 8,0 µg/L

Menn
  < 3,0 µg/L
Analysen er kalibrert i forhold til WHO NIBSC 2nd IS 98/574, slik at 3,0 mIE/L svarer til 1 µg/L.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

hGH utskilles i "spikes". En enkelt prøve er oftest av liten verdi. Spontane sekresjonstopper med konsentrasjoner over øvre referansegrense forekommer hyppig, spesielt under søvn. Høye verdier er mer utpreget hos kvinner og barn enn hos menn. Høye verdier: Hypofysetumor, øket utskillelse av GH-RH, ektopisk produksjon av hGH eller GH-RH (sjeldent). Nyresvikt, leversvikt, diabetes mellitus, hypoglykemi, stress, underernæring og anorexia nervosa kan oppvise forhøyede konsentrasjoner. Laron-dverger har defekte reseptorer for hGH og kan ha forhøyet konsentrasjon av hGH i serum. Lave verdier: Nedsatt utskillelse av GH-RH fra hypothalamus, nedsatt produksjon av hGH, dannelse av biologisk inaktivt hormon. Lav utskillelse kan også observeres ved adrenokortikal hyperfunksjon.

Analysemetode

Immunologisk metode: Veksthormon fra prøven bindes til immobliserbare kuler dekket med monoklonalt anti-veksthormon-antistoff. Det tilsettes enzymmerket polyklonalt anti-veksthormon-antistoff, slik at man får et kompleks av kuler, veksthormon og enzym. Etter inkubering vaskes ubundne komponenter bort. I det siste analysetrinnet reagerer enzymdelen av komplekset med et substrat og danner et stoff som gir kjemiluminescens. Lysintensiteten er proporsjonal med konsentrasjonen av veksthormon i prøven. Analyseinstrument: Siemens DPC Immulite 2000. Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

Vitamin A

Retinol

Indikasjoner

Mistanke om vitamin A-mangel. Utredning av malabsorpsjon. Dette er en arbeidskrevende analyse og indikasjonen må oppgis på rekvisisjonen.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: EDTA-plasma. Prøven må beskyttes mot lys. Serum eller EDTA-plasma må avpipetteres før det sendes. Holdbarhet: 2 døgn i romtemperatur, kan eventuelt sendes frosset.
Forventet svartid
Analysen utføres 2 dager per måned.

Referanseområde

Barn
  0-12 måneder: 0,3 - 1,9 µmol/L
  1-11 år:      1,0 - 1,6 µmol/L
  11-16 år:     0,9 - 1,9 µmol/L
  16-18 år:     1,0 - 2,6 µmol/L
  
Kvinner
                1,1 - 2,9 µmol/L

Menn
                1,5 - 3,2 µmol/L
Referanseområdet for barn er hentet fra CALIPER-prosjektet, og er basert på blodprøver fra 342 friske, multietniske kanadiske barn (1). Prøvene ble ikke tatt fastende, og det ble ikke funnet etniske forskjeller i konsentrasjonen av vitamin A. Referanseområdet for voksne er basert på analyse av blodprøver fra 127 friske blodgivere ved St. Olavs hospital, 50 kvinner og 77 menn.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Konsentrasjonen av retinol i serum er ikke et veldig godt uttrykk for vitamin A-status, dels fordi s-retinol opprettholdes inntil leverens vitamin A-reserver er nesten tomme og dels fordi retinol i plasma er bundet til retinolbindende protein som påvirkes av en rekke faktorer, blant annet nyrefunksjon og inflammasjon. Høye verdier: Nyresvikt, samt langvarig for stort inntak av vitamin A. De fleste (men ikke alle) med vitamin A-forgiftning har verdier over 3,5 µmol/L. Lave verdier: Vitamin A-mangel som følge av for lite inntak eller for dårlig absorpsjon (fettmalabsorpsjon), leversykdommer, inflammasjoner.
Risiko for klinisk mangeltilstand

Alder       Høy risiko      Middels risiko       Lav risiko
---------   -------------   ------------------   --------------
0-5 mnd     < 0,35 µmol/L   0,35 - 0,66 µmol/L   >= 0,70 µmol/L
0,5-17 år   < 0,70 µmol/L   0,70 - 1,01 µmol/L   >= 1,05 µmol/L
Voksne      < 0,35 µmol/L   0,35 - 0,66 µmol/L   >= 0,70 µmol/L

Analysemetode

Proteinene i prøvematerialet felles, og vitaminene separeres med høytrykksvæskekromatografi (HPLC). Separasjonen utføres på en reversfasekolonne, og forbindelsene detekteres fotometrisk. Kvantiteringen utføres ved hjelp av en kalibrator med kjent konsentrasjon og intern standard. Analyseinstrument: Agilent 1100 høytrykksvæskekromatograf med ChemStation programvare og reagenskit fra RECIPE Chemicals. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Raizman JE, Cohen AH, Teodoro-Morrison T, Wan B, Khun-Chen M, Wilkenson C, Bevilaqua V, Adeli K. Pediatric reference value distributions for vitamins A and E in the CALIPER cohort and establishment of age-stratified reference intervals. Clin Biochem 2014;47:812-5. PubMed PMID: 24726493.
Blod-

Vitamin B1

Tiamindifosfat

Indikasjoner

Eventuelt ved mistanke om vitamin B1-mangel, spesielt ved neuropatier og encefalopatier av ukjent årsak hos eldre eller hos alkoholikere. En bedre test er tiaminutskillelse i urin etter tiaminbelastning.

Prøvetaking

1 mL EDTA-blod. Prøven settes på is, og den må beskyttes mot lys da vitamin B1 er lyssensitiv. Glasset fryses så raskt som mulig som fullblod (uten separering). Blodet er holdbart i 12 timer ved 2-8°C og beskyttet mot lys. For lengre oppbevaring må det fryses ved -20°C og beskyttes mot lys. Ved forsendelse skal prøven være frosset og beskyttet mot lys.
Forventet svartid
Analysen utføres 2 dager per måned.

Referanseområde

122 - 223 nmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Ingen klinisk betydning. Lave verdier: Konsentrasjoner under ca 70 nmol/L tyder på vitamin B1-mangel, beriberi.

Analysemetode

Thiamindifosfat fra prøven derivatiseres til en fluorescerende forbindelse, separeres og kvantiteres med høytrykksvæskekromatografi (HPLC). Separasjonen utføres på en reversfasekolonne, og forbindelsen detekteres fluorimetrisk. Kvantiteringen utføres ved hjelp av en kalibrator med kjent konsentrasjon. Analyseinstrument: Agilent 1100 høytrykks væskekromatograf med ChemStation programvare og reagenskit fra RECIPE Chemicals + Instruments GmbH.
Blod-

Vitamin B2

Flavinadenindinukleotid, FAD

Indikasjoner

Vurdering av vitamin B2-ernæringsstatus ved mistanke om riboflavinmangel: Såre slimhinner i svelg, munn, nese og øye, fotofobi og dermatitt.

Prøvetaking

1 mL EDTA-blod. Prøven settes på is, og den må beskyttes mot lys da vitamin B2 er lyssensitiv. Glasset fryses så raskt som mulig som fullblod (uten separering). Hvis glasset ikke kan fryses med en gang, er prøven holdbar i 1 dag ved 2-8 °C og beskyttet mot lys. For lengre oppbevaring må den fryses ved -20 °C og beskyttes mot lys. Prøvene er holdbare ved -20 °C i inntil 3 måneder. Ved forsendelse skal prøven være frosset og beskyttet mot lys.
Forventet svartid
Analysen utføres 2 dager per måned.

Referanseområde

264 - 448 nmol/L
Referansegrensene representerer 2,5- og 97,5-persentilene i fordelingen av resultater hos 123 antatt friske blodgivere ved St. Olavs Hospital, undersøkt i 2013. Denne referansepopulasjonen bestod av 49 kvinner i alderen 20-70 (median 38) år og 74 menn i alderen 20-67 (median 45) år.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Uttrykket vitamin B2 refererer til riboflavin og koenzymene flavinmononuleotid (FMN) og flavinadenindinukleotid (FAD). Det finnes ingen ideelle metoder for å vurdere vitamin-B2-status, men man kan måle riboflavin, FMN og FAD i plasma, erytrocytter og fullblod, eller man kan måle enzymaktivitet av FAD-avhengig glutationreduktase i erytrocytter. Vi måler konsentrasjonen av FAD i fullblod. Sammenhengen mellom reell vitamin B2-status og de ulike biokjemiske testene for vitamin B2-status er ikke godt klarlagt. Hos pasienter med kliniske funn som er forenlige med vitamin B2-mangel, vil lave verdier av b-FAD øke sannsynligheten for reell vitamin B2-mangel. Vi kan imidlertid ikke angi en sikker vitamin B2-mangelgrense for b-FAD. Forgiftning med vitamin B2 har aldri vært beskrevet.

Analysemetode

Proteinene i prøvematerialet felles, hvorpå FAD separeres og kvantiteres med høytrykksvæskekromatografi (HPLC). Separasjonen utføres på en reversfasekolonne og forbindelsen detekteres fluorimetrisk. Kvantiteringen utføres ved hjelp av en kalibrator med kjent konsentrasjon. Analyseinstrument: Agilent 1100 høytrykksvæskekromatograf med ChemStation programvare og reagenskit fra RECIPE Chemicals + Instruments GmbH. Analysemetoden er akkreditert.
Plasma-

Vitamin B6

Pyridoksal-5-fosfat

Indikasjoner

Vurdering av vitamin B6-ernæringsstatus, bl.a. hos pasienter med høy s-homocystein av ukjent årsak. Polyneuropatier og CNS-symptomer av ukjent årsak, spesielt hos eldre.

Prøvetaking

0,5 mL EDTA-plasma. Prøven må straks settes på is. Sentrifugeres i kjølesentrifuge. Etter sentrifugering må plasma avpipetteres og fryses straks ved -20°C. Hele tiden må prøven beskyttes mot lys. Holdbarhet 1 døgn ved 4°C og minst 30 dager ved -20°C. Ved forsendelse skal prøven være frosset og beskyttet mot lys.
Forventet svartid
Analysen utføres 2 dager per måned.

Referanseområde

27,4 – 273,0 nmol/L

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Vitamin B6 er en fellesbetegnelse for pyridoksin, pyridoksal og pyridoksamin. Hver av disse 3 forbindelsene kan være bundet til en fosforsyrerest. I plasma er pyridoksal-5-fosfat den kvantitativt dominerende vitamin B6-formen, og den som måles når kvantitering av vitamin B6 er rekvirert. Høye verdier: Det er ikke klart hva som representerer en toksisk konsentrasjon. Nerveskader er sett ved inntak av mer enn 1000 mg/døgn, men ikke ved inntak av mindre enn 500 mg/døgn. Inntak av mindre enn 100 mg/døgn regnes som sikkert for voksne. Det antatte døgnbehovet er 1-2 mg for friske voksne. Lave verdier: Konsentrasjoner under ca. 20 nmol/L regnes som uttrykk for vitamin B6-mangel, og kan være forårsaket av for lavt inntak i kosten, malabsorpsjon eller som følge av langvarig medikamentell behandling, bl.a. med isoniazid, penicillamin, hydralazin eller levodopa.

Analysemetode

Etter felling av proteiner, separeres Pyridoxal-5-fosfat fra prøven kromatografisk i en reversfasekolonne på HPLC, for deretter å derivatiseres til en fluorescerende forbindelse ved bruk av ”post-column”-derivatisering. Kvantiteringen utføres ved hjelp av en kalibrator med kjent konsentrasjon. Analyseinstrument: Agilent 1100 høytrykks væskekromatograf med ChemStation programvare og reagenskit fra RECIPE Chemicals + Instruments GmbH. Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

Vitamin B12

Kobalamin

Indikasjoner

Utredning av anemi. Mistanke om kobalaminmangel som årsak til nevrologiske eller psykiske plager (ved kobalaminmangel kan nevrologiske symptomer debutere før anemien).

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres daglig.

Referanseområde

Kvinner
  0-1 år:   150 - 1100 pmol/L
  2-3 år:   150 -  900 pmol/L
  4-6 år:   150 - 1050 pmol/L
  7-9 år:   150 -  850 pmol/L
  10-12 år: 150 -  750 pmol/L
  13-18 år: 150 -  600 pmol/L
  >18 år:   186 -  645 pmol/L

Menn
  0-1 år:   150 -  900 pmol/L
  2-3 år:   150 -  900 pmol/L
  4-6 år:   150 -  800 pmol/L
  7-9 år:   150 -  850 pmol/L
  10-12 år: 150 -  800 pmol/L
  13-18 år: 150 -  650 pmol/L
  >18 år:   186 -  645 pmol/L
Referanseområdet for voksne representerer 2,5- og 97,5-persentilene i en populasjon bestående av 249 antatt friske blodgivere i alderen 18-74 år. Prøvene ble samlet inn ved St. Olavs Hospital høsten 2013. Referanseverdiene for barn er beheftet med betydelig usikkerhet.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier: Behandling med vitamin B12, flere kreftformer og ved levercelleskade.
Lave verdier: Klart for lave verdier, under 100 pmol/L tyder på kobalaminmangel, som følge av redusert inntak eller redusert absorpsjon. Litt lave verdier, 100-250 pmol/L, representerer en overgangssone, der sannsynlighet for kobalaminmangel er liten, men ikke null. Denne pasientgruppen kan ha nytte av å få målt s-metylmalonsyre. Østrogenbehandling kan gi lave verdier, og måling av vitamin B12 hos p-pille-brukere anbefales derfor ikke, med mindre det foreligger kliniske symptomer og/eller laboratoriefunn forenelig med B12-mangel. Vi anbefaler da at en også får målt s-metylmalonsyre og eventuelt s-homocystein.

Analysemetode

Etter frigjøring fra bindeproteiner konkurrerer kobalamin fra prøven med kobalamin merket med akridiniumester om binding til intrinsisk faktor som er kovalent koblet til paramagnetiske partikler i en fast fase. Ubunde komponenter vaskes vekk. Mengden bundet akridiniumester måles ved hjelp av kjemiluminescensteknologi. Signalstyrken er omvendt proporsjonal med konsentrasjonen av kobalamin i prøven. Analyseinstrument: Siemens Advia Centaur XPT. Analysemetoden er akkreditert.
Serum-

Vitamin D (25-OH-Kalsidiol)

Kalsidiol, kalsiferol, vitamin D3, vitamin D2

Indikasjoner

Mistanke om vitamin D-mangel.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Holdbarhet 7 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres på hverdager.

Referanseområde

35 - 117 nmol/L
Referansegrensene er 2,5- og 97,5-persentilene i fordelingen av vitamin D i en gruppe blodgivere ved St. Olavs Hospital, bestående av 118 kvinner og 125 menn i alderen 19 til 75 år. Prøvene ble tatt i november 2013. Referanseområdet dekker over årstidsvariasjoner. I Norge er gjennomsnittlig konsentrasjon funnet å være ca. 10 nmol/L høyere i tidsrommet august-september enn i tidsrommet oktober-januar (1).

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:    
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Konsentrasjonen av 25-OH-vitamin D i serum er et godt uttrykk for vitamin D-status, men å tolke analyseresultatet i forhold til referanseområdet gir ikke det riktige inntrykk av pasientens tilstand, fordi mange personer i referansepopulasjonen ikke har optimal vitamin D-status. Rakitt og osteomalaci opptrer sjelden ved konsentrasjoner over ca. 30 nmol/L, men en rekke av de andre gunstige effektene av vitamin D inntrer først ved høyere verdier (2). Følgende skjema kan brukes til tolking av konsentrasjonen:
s-25-OH-vitamin D   Tilstand
-----------------   --------------------
Under 30 nmol/L     Uttalt mangel
30 -  50 nmol/L     Mangel
50 -  75 nmol/L     Mulig mangel
75 - 150 nmol/L     Ønsket konsentrasjon
Over 375 nmol/L     Intoksikasjon
Unntaket er pasienter med kroniske, granulomatøse tilstander og noen pasienter med lymfom, som kan utvikle hyperkalsemi ved s-25-OH-vitamin D over 75 nmol/L. Hos slike pasienter bør konsentrasjonen være i området 50 - 75 nmol/L (2).

Årsaker til vitamin D-mangel er mange, men de fleste ellers friske personer har rett og slett for lite soleksponering og/eller for lite inntak av vitamin D. De viktigste kostkildene til vitamin D er tran, fet fisk og margarin tilsatt vitamin D. Andre årsaker til mangel er fettmalabsorpsjon (vitamin D absorberes med fett), bruk av visse legemidler (for eksempel glukokortikoider og noen antiepileptika), nefrotisk syndrom (tap av D-vitamin i urinen) og nyresvikt (redusert syntese av det aktive hormonet 1,25-(OH)2-vitamin D). Forgiftning forekommer meget sjelden.
Feilkilder: se Analysemetode nedenfor.

Analysemetode

Analysemetoden måler konsentrasjonen av både vitamin D3 (25-OH-Kalsidiol) og vitamin D2 (25-OH-Kalsiferol), og det er summen av disse som rapporteres. Dersom vitamin D2 påvises i målbar konsentrasjon blir dette angitt som en kommentar til resultatet. Prøver som inneholder betydelige mengder av vitamin D epi-former kan få falskt for høyt resultat. Siden epi-former forekommer hyppigst i prøver fra små barn blir alle prøver fra personer yngre enn ett år analysert med en alternativ metode, hvor konsentrasjonen av eventuelle epi-formene ikke måles med.
Etter proteinfelling, filtrering og fjerning av fosfolipider analyseres Vitamin D3 (25-OH-Kalsidiol) og Vitamin D2 (25-OH-Kalsiferol) med ultra performance liquid chromatography (UPLC) og detekteres med tandem massespektrometri (MSMS). Massene som måles er m/z 395,3 > 269,1 for Vitamin D2 og m/z 383,3 > 257,2 for Vitamin D3. Som intern standard benyttes deuteriummerkede analoger for begge analytter. Kvantifisering utføres ved bruk av 4-punkts standardkurve med responsratio som funksjon av mengderatio mellom analytt og intern standard. Analyseinstrument: Acquity UPLC® I Class med Xevo TQS MSMS (Waters). Den 1.6.2017 byttet vi metode fra Siemens Advia Centaur XPT, som sammenlignet med ny metode kunne gi ±30 nmol/L forskjellig resultat for den enkelte pasient. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Meyer HE, Falch JA, Søgaard AJ, Haug E. Vitamin D deficiency and secondary hyperparathyroidism and the association with bone mineral density in persons with Pakistani and Norwegian background living in Oslo, Norway, The Oslo Health Study. Bone 2004;35:412-7. PubMed PMID: 15268891.
2. Holick MF. Vitamin D deficiency. N Engl J Med 2007;357:266-81. PubMed PMID: 17634462.
Serum-

Vitamin E

Alfa-tokoferol

Indikasjoner

Malabsorpsjon og a-beta-lipoproteinemi. Familiær spinocerebellar skade med progressiv ataxi og areflexi. Pasienter med langvarig parenteral ernæring. Kontroll ved behandling med E-vitaminer. Dette er en arbeidskrevende analyse og indikasjonen må oppgis på rekvisisjonen.

Prøvetaking

0,5 mL serum. Alternativt materiale: EDTA-plasma. Serum eller EDTA-plasma må avpipetteres før det sendes. Holdbarhet: 2 døgn i romtemperatur, kan eventuelt sendes frosset.
Forventet svartid
Analysen utføres 2 dager per måned.

Referanseområde

Barn
  0-12 måneder:  5   - 50   µmol/L
  1-18 år:      14,5 - 33   µmol/L

Voksne
                14,9 - 44,3 µmol/L 
Referanseområdet for barn er hentet fra CALIPER-prosjektet, og er basert på blodprøver fra 342 friske, multietniske kanadiske barn (1). Prøvene ble ikke tatt fastende, og det ble ikke funnet etniske forskjeller i konsentrasjonen av vitamin E. Referanseområdet for voksne er basert på analyse av blodprøver fra 127 friske blodgivere ved St. Olavs hospital, 50 kvinner og 77 menn.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Lave verdier: Mangel på vitamin E, hypokolesterolemi. Konsentrasjonen av vitamin E i serum er relatert til lipoproteinmengden. Er brøken alfa-tokoferol (µmol/L) : kolesterol (mmol/L) > 2,2 tyder det på at pasienten ikke har vitamin E-mangel, selv om s-alfa-tokoferol er under referanseområdet.

Analysemetode

Se s-vitamin A. Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Raizman JE, Cohen AH, Teodoro-Morrison T, Wan B, Khun-Chen M, Wilkenson C, Bevilaqua V, Adeli K. Pediatric reference value distributions for vitamins A and E in the CALIPER cohort and establishment of age-stratified reference intervals. Clin Biochem 2014;47:812-5. PubMed PMID: 24726493.
Plasma-

von Willebrand-faktor

von Willebrand-faktor konsentrasjon og aktivitet

Indikasjoner

Utredning av blødningstendens. Monitorering av pasienter med kjent von Willebrands sykdom.

Prøvetaking

Blodprøve skal taes når pasienten er i hvile og ikke utsatt for stress. Det bør eventuelt også analyseres koagulasjonsfaktor VIII og ABO-typing. 2 citratrør (blå kork, ikke delvolum) tappes med minst mulig stase. Unngå skumdannelse. Blodet blandes godt, og prøven sentrifugeres eller bringes til laboratoriet snarest. Plasma er holdbart 4 timer i romtemperatur og 2 uker ved -20°C. Unngå oppbevaring i kjøleskap eller annen nedkjøling av prøven før frysing.
Forventet svartid
Analysen utføres ved behov, men inntil 2 ukers svartid må påregnes.

Referanseområde

von Willebrand-faktor konsentrasjon:
  Personer med blodtype O:             ≥ 42 %
  Personer med blodtype A, B eller AB: ≥ 66 %
von Willebrand-faktor aktivitet:
  Personer med blodtype O:             ≥ 40 %
  Personer med blodtype A, B eller AB: ≥ 49 %
Referanseområdene er oppgitt av reagensleverandøren og basert på henholdsvis 252 og 266 blodgivere, hvorav ca halvparten hadde blodtype O.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:
  konsentrasjon: 
  aktivitet:     
Intraindividuell biologisk variasjon:
  konsentrasjon: 
  aktivitet:     
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
  konsentrasjon: 
  aktivitet:     
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Lave verdier: Arvelig eller ervervet mangel på von Willebrand-faktor. Ved utredning av blødningstendens bør resultater for von Willebrand-faktor aktivitet og konsentrasjon samt koagulasjonsfaktor VIII og eventuelt opplysninger om ABO-blodtype tolkes sammen. Ved genetisk betinget mangel på von Willebrand-faktor (von Willebrands sykdom) sees ofte verdier lavere enn 30-50%, men dette kan forekomme også hos friske personer. De ulike typene av von Willebrands sykdom kan til en viss grad skilles fra hverandre ved å vurdere forholdet mellom von Willebrand-faktor aktivitet og konsentrasjon, samt faktor VIII. Generelt vil aktivitet og konsentrasjon, eventuelt også faktor VIII, være redusert i omtrent like stor grad ved type 1. Dersom von Willebrand-faktor aktivitet er redusert relativt mye sammenlignet med konsentrasjon, så tyder det på type 2. Svært lav konsentrasjon og aktivitet sees ved type 3. Differensialdiagnostikk av ulike varianter av type 2 krever tilleggsundersøkelser.
Ervervet mangel (von Willebrands syndrom) kan forekomme sekundært til bl.a. kardiovaskulær sykdom, lymfoproliferativ sykdom, monoklonal gammopati og systemisk lupus erythematosus.
Høye verdier: Akuttfasereaksjon, stress, fysisk aktivitet, graviditet, østrogentilførsel kan gi økte verdier og er normalt hos nyfødte, noe som kan vanskeliggjøre tolking av resultatene.

Analysemetode

von Willebrand-faktor i prøven bindes til latex-mikropartikler som er dekket med antistoffer mot von Willebrand-faktor. Dette gir agglutinasjon av mikropartiklene og turbiditet i reaksjonsløsningen. Ved måling av konsentrasjon benyttes polyklonale kaninantistoffer. Ved måling av aktivitet benyttes monoklonale museantistoffer mot trombocyttbindende sete på von Willebrand-faktor (glykoprotein 1b-reseptor). Turbiditeten i reaksjonsblandingen er proporsjonal med konsentrasjonen/aktiviteten av von Willebrand-faktor i prøven og måles fotometrisk. Analyseinstrument: ACL Top 550.
Serum-

Østradiol

Ø2

Indikasjoner

Mistanke om sviktende gonadefunksjon. Kontroll av ovulasjonsstimulering i forbindelse med assistert fertilisering. Utredning av gynekomasti og feminisering hos menn.

Prøvetaking

1 mL serum. Holdbarhet: 7 døgn i kjøleskap.
Forventet svartid
Analysen utføres på hverdager.

Referanseområde

Kvinner  
  15 dager-1 år:        < 92 pmol/L  
  1-9 år:               < 33 pmol/L  
  9-11 år:             < 183 pmol/L  
  11-12 år:            < 366 pmol/L  
  12-14 år:            < 675 pmol/L  
  Follikelfase:    50 -  850 pmol/L  
  Ovulasjonsfase: 150 - 1460 pmol/L  
  Lutealfase:      80 - 1250 pmol/L  
  Postmenopausalt:      < 37 pmol/L  
   
  Tanner I:             < 73 pmol/L  
  Tanner II:            < 97 pmol/L  
  Tanner III:          < 335 pmol/L  
  Tanner IV:       46 -  551 pmol/L  
  Tanner V:        68 -  816 pmol/L  
   
Menn  
  15 dager-1 år:        < 92 pmol/L  
  1-11 år:              < 43 pmol/L  
  11-13 år:             < 96 pmol/L  
  13-15 år:            < 103 pmol/L  
  15-19 år:            < 145 pmol/L  
  >19 år:          37 -  147 pmol/L  
   
  Tanner I:             < 67 pmol/L  
  Tanner II:            < 65 pmol/L  
  Tanner III:           < 75 pmol/L  
  Tanner IV:           < 131 pmol/L  
  Tanner V:        62 -  129 pmol/L  
Rapporterte resultater markeres ikke med flagg ("H" eller "L") i henhold til referansegrensene.
Generelt er referanseområdene beheftet med betydelig usikkerhet. For premenopausale kvinner er grensene basert på undersøkelser gjort med en immunologiske metode fra Roche Diagnostics, hvor ca. 150 kvinner inngikk i hver gruppe. For postmenopausale kvinner og menn er grensene hentet fra Mayo Clinic i USA, som benytter en lignende analysemetode som oss. For barn er grensene basert på analysering med en immunologisk metode av prøver fra barn i Canada (1,2) og omregnet til nivået for vår metode.

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon:                     
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):
Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Tolking

Høye verdier:
Hos kvinner: Graviditet. Østrogenproduserende svulster (sjeldne), samt ved behandling med gonadotropiner hvis gonadefunksjonen er intakt.
Hos menn: Stor leverskade og ved østrogenproduserende svulster (sjeldne).
Lave verdier:
Hos kvinner: Amenoré på grunn av hypofysær, hypothalamisk eller ovariell insuffisiens. Hormonell prevensjon: Ved P-pillebruk sees meget lave verdier, og ved generell gestagen prevensjon sees lett nedsatte verdier.
Feilkilder: Behandling med fulvestrant ("Faslodex") kan medføre falskt for høye måleverdier når østradiol er målt med immunologisk metode (se Analysemetode).

Analysemetode

Etter væske/væske-ekstraksjon analyseres østradiol med høytrykksvæskekromatografi (HPLC) og detekteres masseselektivt med massetall 271,2. Som intern standard brukes deuterert østradiol som detekteres med massetall 274,2. Kvantitering utføres ved hjelp av en 10-punkts standardkurve med responsratio som funksjon av mengderatio mellom analytt og intern standard. Analyseinstrument: Agilent 1290 høytrykksvæskekromatograf med Agilent 6490 Triple Quad LC/MS-MS detektor. Den 12.02.2018 byttet vi metode fra Roche Cobas 8000, som i gjennomsnitt måler i samme nivå.
Ved behov for øyeblikkelig hjelp kan analysen "Østradiol ØH" rekvireres. Analysen utføres da med en immunologisk metode hvor østradiol fra prøven og østradiol merket med et rutheniumkompleks konkurrerer om binding til biotinmerkede antistoffer som festes til streptavidin på immobiliserbare mikropartikler. Ubunde komponenter vaskes vekk. Mengden bundet ruteniumkompleks måles ved hjelp av elektrokjemiluminescens. Signalstyrken er omvendt proporsjonal med østradiol-konsentrasjonen i prøven. Analyseinstrument: Roche cobas 8000 med reagenset "Estradiol III". Analysemetoden er akkreditert.

Referanser

1. Adeli K, Higgins V, Trajcevski K, White-Al Habeeb N. The Canadian laboratory initiative on pediatric reference intervals: A CALIPER white paper. Crit Rev Clin Lab Sci 2017;54:358-413. PMID: 29017389.
2. Konforte D, Shea JL, Kyriakopoulou L, Colantonio D, Cohen AH, Shaw J, Bailey D, Chan MK, Armbruster D, Adeli K. Complex biological pattern of fertility hormones in children and adolescents: a study of healthy children from the CALIPER cohort and establishment of pediatric reference intervals. Clin Chem 2013;59:1215-27. PMID: 23637248.